Lyder jeg ikke kan høre av Eirin Gundersen

RØRENDE OG STERKT OM SØSKENKJÆRLIGHET

 

Det var for temmelig nøyaktig en måned siden jeg fikk nyss i at forfatteren skulle komme med sin tredje bok, sin tredje diktsamling og siden jeg har god erfaring med diktene hennes fra før av så fikk denne hoppe galant over lesekøen når den kom inn dørene i går, gårsdagen og dagen i dag ble tilbragt sammen med den unge kvinnen som er hovedperson i Gundersen sin nyeste diktbok.

lyder jeg ikke kan høreLyder jeg ikke kan høre handler om denne ungen kvinnen jeg såvidt har vært inne på,jeg-personen i diktsamlingen og hun har en eldre bror som sliter psykisk og deler av denne samlingen handler om nettopp dette. Diktet helt fremst i boken bærer et slags løfte om at hun skal være der for ham, at hun skal hjelpe ham slik han hjalp henne når hun var liten. En gang var det han som tok seg av meg, trillet vogna under trærne så jeg skulle se at de fantes.

Men som vi skal få erfare så er det ikke alltid like enkelt å hjelpe en som er psykisk syk og noen ganger er det ikke annet å gjøre enn å være der og være vitne til at de forsvinner for en, forsvinner inn i et veldig mørke…

Gjennom denne diktsamlingen som er delt i tre deler får vi blant annet hennes minner om tiden da de var små, da hun bodde hjemme og ikke minst tiden før broren ble syk.

Vi får ta del i hennes observasjoner av den broren hun er så glad i men som forsvinner mer og mer inn i et veldig mørke. Sterke er de diktene som beskriver hans oppførsel, frustrasjon og raseri men like sterkt står de delene av diktene hvor vi får ta del i den hjelpesløsheten hun føler fordi hun ikke kan forhindre det som skjer med ham, hun kan bare være vitne til det som skjer.

 

Broren min gjemmer seg så ingen skal se ham:
han vil ikke lenger ut- noen brødre er stillere enn andre.

Han holder seg inn mot veggene, klemmer seg sammen
tett inntil treverket

som dypvannsfisk mot mudderet på havbunnen,
som rur mot gamle skipsvrak.

s.17

 

Dette er bare et av mange sterke dikt beskriver hennes iaktakelse av sin elskede bror.

Hun tenker på sitt eget liv, hverdagen hun har med kjæresten hvor de lager middag og spiser sammen, samværet med kolleger og venner, og ikke minst tenker hun på hvordan broren ikke har disse tingene, dette livet som hun og de fleste andre har. Fordi han er syk.

Hun savner den friske broren sin, det er tydelig.

Del to av samlingen er preget av dikt om hvordan hans sykdom preger henne og hennes liv. Det er klart at man som pårørende blir påvirket av at en av våre nærmeste ikke har det bra. Flere av diktene viser søsterens forvirring over det som skjer med broren, kanskje har hun dårlig samvitttighet fordi hun er frisk mens han ikke er det. Disse sekvensene er såre. Men de viser også hvor påvirket livet hennes blir og akkurat dette er godt fortalt i det diktet jeg har sitert under her.

Jeg husker de krasse setningene,de knuste tallerknene,
bitene av en vinter du ønsket å dø.
Du må ikke gå rundt og tenke på dette, sier foreldrene våre,
det tilhører fortiden.

Men den følger etter meg når jeg drar herfra,
blir med til byen, låser seg inn i leiligheten, finner seg til rette.

Den går ved siden av meg på vei til bussen om morgenen,
strekker fram hånda og hilser på alle jeg treffer.

Den prikker meg på skulderen når jeg legger planer,
fletter seg inn i dagene, sovner og våkner.

s.53

 

Siste del av denne samlingen er for det meste viet til jeg-personens forhold til sin farmor, hun og kjæresten besøker henne og hører henne fortelle historier. Noen av disse sekvensene var veldig såre for farmoren snakket om en søster som hadde mistet barnet sitt men som selv lenge etter han var borte trillet ham i vognen opp og ned gatene. Farmoren er vokst opp på gården men jeg fikk ikke helt taket i om det var samme sted som jenten hadde vokst opp, men det er godt mulig.

Farmoren husker ikke alt like godt lenger, det gjør heller ikke broren. Jeg-personen er redd for å miste minnene og derfor går hun hardt inn for å huske dem, kanskje hun er redd for at det samme skal skje med henne? Kanskje farmorens søster slet med noe av det broren hennes gjør, ligger det til familien? Dette er kanskje noe jeg-personen tenker på og er redd for.

Tilhørighet tenker jeg er et av temaene i denne samlingen, og i tillegg handler det om naturen rundt oss, havet, skogholtet og åkrene. Mange av setningene var så nydelige at jeg stoppet opp og dvelte ved dem flere ganger.

Forfatteren har et veldig godt språk og diktene fremstår tilgjengelige. Noen ganger står diktene oppstilt som vist i sitatene over mens andre ganger er det mye tekst på siden og  fremstår nærmest som små noveller.

Samlingen består av en hel rekke både sterke og hjerteskjærende dikt, og det var plent umulig å ikke bli berørt av disse. Like mye som det handler om sorgen og fortvilelsen over brorens sykdom så er det også en vandring langs memory lane, om hvordan ta vare på minnene våre, historien vår. Den som gjør oss til den vi er, på godt og vondt.

 

ANBEFALES!

 

Her er link til omtale av de andre bøkene hennes, Du er menneske nå og Alt som ikke er tjoret fast.

 


Forlag:Gyldendal
Tittel:Lyder jeg ikke kan høre
Forfatter:Eirin Gundersen
Format:Innbundet
Sideantall: 83
Utgitt:2019
Kilde:Leseeks

Forfatter

gundersen-eirin_foto-julie-pike
Foto: Julie Pike

 Eirin Gundersen er født i 1990 og er en norsk forfatter. Hun har gått på forfatterstudiet ved Høyskolen i Bø samt ved universitetet i Tromsø. Hun debuterte som forfatter i 2015 med diktsamlingen Du er menneske nå, hennes andre diktbok Alt som ikke har blitt tjoret fast ble utgitt i 2017. Lyder jeg ikke kan høre er forfatterens tredje bok.

 

 

HILSEN BEATHE

Diktlesesirkel:Ein mann å halda i av Arne Hjeltnes

Anita på bloggen Artemisias verden er i gang med en ny runde av diktlesesirkelen og kategorien for januar var å finne en diktsamling som inneholdt humor og glede. Jeg leitet  i hyllene mine og fant ingen jeg ikke hadde lest som kunne passe og dermed lastet jeg ned ebokbib som jeg lenge har slitt med. Der fant jeg noen som jeg  «bladde» litt i og valget falt til slutt på denne av Arne Hjeltnes som jeg først og fremst forbinder med  tv og da helst tv-serien «Gutta på tur» som gikk på tv2 i sin tid. Det er jeg glad for fordi dette er en litt annen humor enn Edel som jeg syntes har lett for å bli litt klein og teit.

ein mann å holde iEin mann å halde i er en samling bruksdikt for både hverdag og fest. Noen av diktene i samlingen er nye mens andre har vært utgitt i andre samlinger før. Hjeltnes har etter det jeg forstår skrevet dikt hele livet og det var ikke fritt for at det var med hans stemme og vossadialekt jeg leste denne samlingen.

Nå var det ikke så mange av diktene som var hysterisk morsomme selv om de blir betegnet som nettopp det.

Mange av diktene handler om små og store gleder sett fra en manns perspektiv hvor en i det ene diktet drømmer om å finne seg en dame å ta med opp på hotellrommet når han er på et seminar.
Eller som han i diktet under her som har opplevd mye, kanskje mer enn folk flest men likevel faller han (nesten) for fristelsen til å lyve på seg et ligg. Så litt morsomme er jo disse diktene.

 

 

Globetrotter

Eg har reist over verda,
sett Afrikas sol,
har høyrt sirissane syngja
og hatt meg på Gol.
Eg har kjøpt dokker med bunad
og flasker med gin,
eg har ete delar av dyr,
som likna på min.
Eg har fått te av pygmear,
gått i keisarens hage,
og sett kva som er
i en sebra sin mage.
Eg har sigla på havet,
sett faraos stol,
men eg har vel eigentleg
aldri hatt meg på Gol.

s.81

 

Mange av de diktene jeg like aller best i samlingen var veldig lange og derfor lite egnet til å ta med i innlegget her, blant annet et om Oddvar Brå eller disse 50-årsdags «talene» han holder til en kamerat eller noe ,de var fine og litt morsomme. Et annet jeg likte var det som het Nynorskens feriereiser.

Eg tok ein sumartur
til kroatiske trakter,
og ferja ut til øya Hvar
møtte Sylfest Lomheim
på ei taverna,
ein slags bar,
han nikka og sa:
Fint,her på Kvar.

s.9

Her finnes det dikt som både er til ettertanke og noen er mer dype sannheter, så det er en lett blanding av morsomheter, fjas og annet i denne samlingen men jeg la vekt på de som var mest morsomme og ikke for lange.

Jeg ble overrasket over at han hadde skrevet såpass mange samlingen som han har gjort og det skulle ikke forundre meg om jeg plukket opp en ny samling fra ham ved en senere anledning også.

Diktene er høyst tilgjengelige og noen fremstår som små visdomsord. Aller mest fikk jeg sansen for de litt lune og fine diktene som kanskje ikke er så «morsomme» men som handler om livet og gleder man har.

Kategorien humor og glede ble overraskende nok litt vanskelig å finne passende bøker til, men jeg er glad jeg falt ned på denne til slutt, det ble et riktig valg for meg!

 

 


Forlag: Kagge
Tittel:Ein mann å halde i
Forfatter: Arne Hjeltnes
Format:Ebok
Sideantall:129
Utgitt:2015
Kilde:Lånt på eBokBib

 

Forfatter

arne hjeltnes 71 copy
Foto: CP-Wesenberg/Kolonihaven.no

Arne Hjeltnes er født i 1963 og er en norsk nærlingslivsmann,tv-personlighet, programleder og forfatter. Han har gitt ut en rekke bøker deriblant flere diktsamlinger, den aller første i 1993.

 

 

HILSEN BEATHE

Hullet han krøp ut av av Vidar Sundstøl

STERK ROMAN OM ET LIV I KRISE

Til tross for at dette er forfatterens niende utgivelse har jeg ikke somlet meg til å lese noe av ham før nå. Egentlig skulle jeg lese en litt lettere bok innimellom to andre litt tyngre bøker jeg holdt på med, men helt slik gikk det ikke for dette ble alt annet enn en lettlest affære.

hullet han krøp ut av

Hullet han krøp ut av handler om å komme i en dyp personlig krise og selv om romanen er på snaue 100 sider skrevet i et kortprosaformat så rommer den så utrolig mye.

Den navnløse forfatteren som er romanens jeg-person har begynt å snakke høyt med seg selv, han har sluttet å skrive,han sover knapt og ser ofte seg selv på utsiden som om han står utenfor å titter inn på sitt eget liv og seg selv som om han skulle vært en annen.

Rammet av hyppige panikkangst-anfall oppsøker han lege og psykolog for å få bukt med problemet. Men problemene stopper ikke der heller for ekteskapet er også inne i en krisetilstand, han og konen har ikke den samme nærheten som de hadde før.

Sønnen deres sliter også med sitt, språket hans svekkes  og han ser ikke ut til å takle verden rundt seg. Han oppfører seg utagerende mot de andre elevene og skolen mener han trenger mer oppfølging og profesjonell hjelp. Sønnens problemer skaper ekstra utfordringer for dette ekteparet.

Han kaller konen kvinnen og sønnen går for gutten, og han snakker om seg selv i tredje person. Mulig for å illustrere at han til tider føler seg som en annen enn den han er og at dette skaper en avstand til hans egen familie.
Tankene hans får ofte tilbake til perioden  mellom 2003-2005 hvor han oppholdt seg i Alexandria for å skrive på sin aller første bok som kom ut i 2005. Dette er en tid han lengter tilbake til fordi dette er en tid lenge før alt dette andre som forstyrrer ham skjedde.

Det er ikke vanskelig å forstå at vi har med en hovedperson å gjøre som er i en dyp personlig krise og det er flere sekvenser i romanen som viser dette. Blant annet en episode hvor han  sitter og venter på sønnen som er på svømming og når han et ørlite øyeblikk ikke får øye på ham så han tenker worst case scenario med det samme.

Dessuten må jeg holde øye med gutten,i tilfelle han rammes av en albue eller et kne fra en av de fire tenåringsguttene som har en vill, hormondrevet brytekamp gående i vannet. I verste fall kan han drukne hvis de havnet oppå ham;blikket mitt jager derfor hit og dit blant de badende, men jeg er nødt til å innse at jeg har mistet ham av syne…..(…..)….Tenk om han er slått bevisstløs ved et uhell;de store guttene behøver ikke ha merket det engang. Akkurat nå ligger han kanskje på bunnen, i ferd med å pådra seg uopprettelig hjerneskade.

S.54

Denne romanen følger ikke et vanlig handlingsmønster men er heller noe fragmentert i formen,det er små bruddstykkker eller øyeblikksbilder som hele tiden driver fortellingen fremover. Jeg syntes den måten å utforme romanen på passer godt sammen med det som skjer for selv om jeg selv ikke har hatt de samme utfordringene som romanens personer så er det heller ikke vanskelig å forstå at verden ser gjerne litt småkaotisk og rotere ut for det er slik personen har det innvendig akkurat nå.

Når jeg leste fikk jeg litt Tung Tids Tale-vibber der et øyeblikk, med tanke på at de har utfordringer med sønnen sin som plutselig opplever tilbakeslag i utviklingen. Men dette er aldri i sentrum av fortellingen og vi får nødvendigvis ikke vite hvordan det går med noen av dem. Uten noe mer sammenligning forøvrig så har romanens hovedperson flere ting tilfelles med forfatteren selv. Blant annet så har forfatteren vært i Egypt og i byen Alexandria, faktisk heter den ene boken hans «I Alexandria», og han debuterte som forfatter samme året som romanens hovedperson.

Sundstøl har et godt språk og har gjennom denne fragmenterte romanen gitt oss et sterkt portrett av hvordan en dyp personlig krise kan forholde seg. Slik fortellingen er lagt opp så får man ikke noen klare svar på hvordan dette ender til slutt, men i stedet har forfatteren invitert oss til å trekke våre egne konklusjoner. For meg kunne det virke som han nådde helt bunnen bokstavelig talt og jeg er høyst usikker på om det fantes et håp om at ting skulle endre seg, men det kan godt være.
Jeg fikk fort medlidenhet med denne karen for det var tydelig at han var ensom med sine utfordringer og slik jeg så det ikke møtte særlig forståelse hos ektefellen heller. Samtidig kan det godt være at hun slet med sitt hun også og egentlig hadde nok med det, hva vet jeg? Kanskje det ble tøft for henne med en ektemann som virket å miste forstanden samtidig som sønnen hadde sine utfordringer.
Har lest en del romaner den siste tiden som tar for seg ensomhet, det kan virke som det er noe i tiden nå, etter det jeg kan se så handler flere romaner som kommer denne våren om nettopp dette. Vel, det er kanskje naturlig for jeg vil tro at det finnes mange der ute som kan kjenne på den følelsen i større eller mindre grad.

Etter endt lesing må jeg si at jeg ble nysgjerrig på resten av dette forfatterskapet selv om han for det aller meste har skrevet krim og at det nødvendigvis ikke er skrevet på samme måte. En noe spesiell leseopplevelse ble dette definitivt og ikke minst var det sterk lesing. Boken kommer litt senere denne måneden og jeg håper at flere kommer til å lese den for jeg er mildt sagt nysgjerrig på hvordan andre «leser» denne.


Forlag:Tiden
Tittel:Hullet han krøp ut av
Forfatter:Vidar Sundstøl
Format:Innbundet
Sideantall:100
Utgitt:2019
Kilde:Leseeks

Forfatter

vidar+sundstøl
Foto:Paal Audestad

Vidar Sundstøl er født i 1963 og er en norsk forfatter. Han debuterte som forfatter i 2005 med kortromanen Kommandolinjer. Hans internasjonale gjennombrudd kom med romanen  Drømmenes land (2008) som er første bok i Minnesota-trilogien.

HILSEN BEATHE

 

1001-lesesirkel: Glassklokken av Sylvia Plath

Elida har blåst i gang en ny 1001-lesesirkel nå fra nyttår,en lesesirkel jeg tror har vært savnet av mange. Gjennom året skal vi lese bøker innenfor ulike kategorier og kategorien for januar er å lese en bok på under 250 sider og jeg valgte meg Glassklokken av Sylvia Plath som er på 202 sider og jeg må si at jeg gruet meg litt på forhånd for jeg har nemlig lest den før uten at jeg klarte å skrive om den i etterkant. Men denne gangen skal jeg klare å skrive ned noen ord.

Glassklokken_productimageGlassklokken eller The Bell Jar som den heter på originalspråket ble først utgitt under navnet Victoria Lucas enten noen måneder før eller etter Plaths død. Noen steder står det før mens andre steder, blant annet på baksiden av den utgaven jeg har står det etter, så hva som stemmer her vet jeg faktisk ikke. Egentlig spiller det jo ingen rolle.

Glassklokken handler om den unge Esther Greenwood som nitten år gammel vinner en konkurranse gjennom et moteblad hvor man enten skulle skrive en artikkel, en novelle eller et dikt og som premie skal hun tilbringe en måned i New York sammen med elleve jevnaldrene jenter hvor alt de måtte ønske seg var inkludert. For en ung jente fra en liten småby kunne dette fort bli overveldene.

Som unge jenter flest på den alderen var hun ikke interessert i et tradisjonelt liv hvor det viktigste var å skaffe seg en mann, bli gift og få barn. Og nettopp dette med kjønnsforskjeller var noe hun var veldig opptatt av, hvorfor det ble forventet ulike ting  av kvinner og menn.

Den første halvdelen av boken tar for seg den tiden Esther er i New York hvor hun blant annet er kjæreste med Buddy Willard som blir innlagt på sanatorium for tuberkulose.

Det kommer ganske tydelig frem at Esther ikke trives så godt i New York og med den livsstilen som leves blant de andre unge jentene. Det som skulle være en opplevelse for livet blir det heller en tung tid for Esther. Når det nærmer seg hjemreise til Boston melder hun seg på et skrivekurs som skal gå om sommeren, et kurs hun ser på som et eneste stort lyspunkt i en heller grå tilværelse hjemme hos moren som hun slett ikke har et så godt forhold til.

Andre halvdel av boken tar for seg tiden etter at hun har kommet hjem igjen til Boston, hvor hun nærmest umiddelbart får beskjed av moren om at hun ikke har kommet inn på det skrivekurset og hun ser sin nærmeste fremtid smuldre og løse seg opp like foran henne. Hun taklet ikke avslaget og tilbragte mesteparten av tiden på rommet sitt. Fortrinnsvis i sengen med dynen trukket godt opp over hodet.
Hun går inn i en dyp depresjon og ser ikke noen mening med noe som helst i det hele tatt,verken når det gjelder kjærlighetsliv eller karriere. Hun prøver flere ganger å ta sitt eget liv og får elektrosjokkbehandling og blir etter hvert innlagt på psykriatisk avdeling.

Plath bruker blant annet metaforer for å beskrive noen av tankene sine og det var særlig denne med fikentreet jeg bet meg merke i.

Jeg så livet mitt grene seg ut foran meg som det grønne fikentreet i novellen.
Fra enden av hver gren hang en fantastisk framtid og blunket som en stor rød fiken. En fiken var en mann og et lykkelig hjem og barn, og en annen fiken var en berømt lyriker, og en annen fiken var en briljant universitetslektor….(…….)….Jeg så meg selv sitte der hvor stammen delte seg på fikentreet, i ferd med å sulte i hjel, bare fordi jeg ikke kunne bestemme meg for hvilken av fikenene jeg skulle velge. Jeg ville ha hver eneste èn av dem, men å velge èn betydde å miste alle de andre, og mens jeg satt der, ute av stand til å bestemme meg, begynte fikene å skrumpe inn og bli svarte,og så falt de ned på bakken ved føttene mine èn etter èn.

S.66

Det er kanskje ikke alltid like enkelt å bestemme seg hvor hvilken vei man vil ta, i hvert fall ikke om man ikke finner noen man vil ligne på.

Stillheten gjorde meg nedtrykt. Det var ikke stillhetens stillhet. Det var min egen stillhet.

 

Dette må være noe av det aller beste jeg har lest på veldig lenge, for hjelpe meg for en roman. Det skal sies at det slett ikke er en enkel bok å lese for av og til fikk jeg nesten pusteproblemer som om jeg selv skulle sitte under en glassklokke på lik linje med Esther. I følge henne kan det å lide av alvorlig depresjon minne nettopp om det å være fanget i en glassklokke hvor man ganske snart får problemer med å puste.
Det var ikke mange sidene jeg klarte å lese ad gangen for det var så utrolig mye å forholde seg til hele tiden. Tankene til Esther som fløy hit og dit,alt dette mørke som hang rundt henne hele tiden og som nærmest ble overført til leseren(les meg) noe som gjorde det veldig tungt å lese. Men av og til er det bare så verd det for dette ble en leseoplevelse jeg ikke ville vært foruten. Ikke for noe. Selv om det svidde som bare pokker.

Jeg kjenner ikke så veldig godt til Sylvia Plath men noe har jeg plukket opp på veien og det er tydelig at denne romanen er kraftig inspirert av forfatterens eget liv. Plath slet i likhet med Esther med dype depresjoner og begge har flere selvmordsforsøk bak seg, og der hvor hovedpersonen i romanen overlever og klarer seg tilsynelatende bra ved bokens slutt så gikk det ikke like bra for forfatteren for hun klarte til slutt å gjøre ende på livet sitt. Flere av karakterene i romanen er basert på personer i Plaths omgangskrets og familie, ikke minst moren hennes som hun ikke hadde noe godt forhold til. Og tapet av faren er noe Sylvia aldri kom over, det gjorde heller ikke Esther i romanen.

I mine øyne blir det gitt et realtistisk og troverdig bilde av hvordan alvorlig depresjon kan forholde seg. Mørke og motstridene tanker som kanskje ikke gir mening for leseren i første omgang men som gjør det for den det gjelder og som er midt i det.
Romanens tema er blant annet dette med å finne sin plass i verden, om det å bli godtatt for den man er, det handler også om ensomhet og det handler naturlig nok om kampen mot mental sykdom.

Dette er så mørkt og så sterkt, og jeg vet at denne kommer til å sitte lenge i, det gjorde den sist jeg leste den også. Jeg kan bare håpe at jeg har klart å ytt romanen det minste snev av rettferdighet i mitt spede forsøk på å formidle noe av min leseopplevelse med denne.
Til deg som ikke har lest, det er bare å kvinne seg opp og lese.

 

ANBEFALES STERKT!

 

1001 books


Forlag: Gyldendal
Original tittel: The Bell Jar
Norsk tittel:Glassklokken
Forfatter:Sylvia Plath
Oversetter: Mona Lange
Format:Pocket
Sideantall:201
Utgitt:1963
Min utgave:2014 (Første gang oversatt til norsk i 1974)
Kilde: Kjøpt

 

Forfatter

sylviaplath2

Sylvia Plath ( 1932-1963) var en amerikansk forfatter og poet. Kanskje aller mest kjent var hun for diktene sine, og ikke minst romanen Glassklokken men hun skrev flere prosabøker og barnebøker hvor av de aller fleste ble gitt ut etter hennes død.

 

 

HILSEN BEATHE

Hotell Montebello av Rebecca Wexelsen

LUNT OG SÅRT OM ALVORLIG SYKDOM

Høsten 2017 debuterte forfatter Rebecca Wexelsen med diktsamlingen Så faller jeg, en nydelig diktsamling jeg likte så godt at jeg nominerte den til bokbloggerprisen  samme året. Nå er forfatteren ute med den «vanskelige» andreboken og jeg vet ikke helt om det er riktig å si at fallhøyden er stor for dette er en helt ny bok i en helt annen sjanger enn den forrige og det er kanskje ikke riktig å «sammenligne» to ulike bøker på den måten. Men siden jeg falt sånn for den forrige ble det i hvert fall med en viss forventning og spenning jeg satte i gang å lese og jeg kan røpe såpass at jeg ble ikke skuffet.

 

hotell montebello Hotell Montebello handler om den unge kvinnelige studenten Nina som får beskjed om at hun er alvorlig syk og blir innlagt på sykehus. Bokens tittel henviser altså til pasienthotellet Montebello som forøvrig ligger i samme bygg som strålebygget på Radiumhospitalet som er Ninas hjem i denne romanen.

Allerede før innleggelsen får vi som lesere vite at Nina lyver for legene for å kunne bli boende på sykehuset i stedet for å fortsette studentlivet og kun komme til sykehuset for behandling.
Hun finner det ikke engang naturlig å gi beskjed til sine nærmeste om at hun faktisk er innlagt for kreft.

Vi får ta del i hennes tilværelse på dette pasienthotellet hvor hun blir kjent med flere av dem som bor der og vi får ta del i deres historie også. Vi blir også litt kjent med to av dem som jobber der,miljøarbeideren eller skal jeg si vaffelstekeren Ivar som har mistet moren sin i kreft og likeverdsmenneske Berit som i sin tid hadde en godartet svulst.

Nå tenker du kanskje at dette er en roman som består av mye sykdom og elendighet, og det er tildels riktig for det er et så alvorlig tema som kreft som blir belyst her. Men det blir aldri tungt eller trist å lese, eller litt trist blir det jo men ikke på grunn av sykdommen disse menneskene har. Det triste er hvor mange ensomme mennsker som finnes der ute som bare lengter etter at noen skal ta vare på dem og noen er villige til å strekke seg veldig langt for å få denne omsorgen fra andre. Om ikke mer enn for en stakket stund.

Når du er frisk, er det ingen som passer på deg; det forventes at du skal passe på deg selv. Du skal prestere og være morsom og sosial. Du skal tjene penger og ta eksamener og forelske deg i den rette og låne mens renten er lav og spise riktig, men ikke for mye, og trene riktig, men ikke for mye. Du skal feste og aldri gå glipp av noe, og drikke, men ikke for mye.
Ingen veier deg og sjekker blodverdiene dine og spør om du er trøtt eller uthvilt eller redd eller likegyldig. Når du er frisk, er det ingen som spør deg om noe som helst. Du er ikke i trygge hender.
Du kunne like gjerne ikke eksistert.

S.141

Nå har jeg sitert det som står på bokens bakside men nettopp disse linjene fanger opp selve essensen i det romanen handler om og derfor var det naturlig å ta det med her.

I løpet av disse relativt få sidene tar Nina oss ved flere anledninger tilbake til barndommen og da særlig til minner hun har om faren. Han som senere stakk av med en kjæreste som kun er få år eldre enn henne selv. I disse tilbakeblikkene virker det som de hadde god kontakt mens telefonsamtalene som foregår i nåtid er mer av det overfladiske slaget. Forholdet hennes til moren og søsteren  som selv er lege er heller ikke av det gode slaget, og det kan virke som de ikke godtar henne for den hun er. Dette blir ikke sagt direkte men er mer en følelse jeg satt igjen med etter endt lesing.

Det er veldig sårt å lese om mennesker som er ensomme og som har lyst å bli sett som den de er, med eller uten sykdom. Mennesker trenger mennesker, sånn er det bare.

Jeg har i den senere tid lest flere romaner om unge mennesker som er ensomme, enten fordi de skyver andre fra seg eller fordi de av ulike grunner ikke passer inn i «normen». Og jeg undrer meg på hvorfor det er slik og er det sånn at det finnes flere ensomme mennesker der ute nå enn det gjorde før og hva er det som gjør det?

Vel,det er ikke sikkert at vi får svarene her, men det som er helt sikkert er at denne forfatteren skriver godt og hun behandler såre og alvorlige tema på en utmerket måte. Hun tar nemlig i bruk en god del humor eller skal jeg si galgenhumor som gjør det noe enklere å lese om disse temaene. Jeg måtte trekke på smilebåndet flere ganger, og det var det befriende å kunne gjøre.

Jeg forstår hvorfor Nina gjorde som hun gjorde, selv om det er ganske så drøyt. Men det viser bare hvor desperat man kan bli etter oppmerksomhet og ikke minst hvor viktig det er «å bli sett», med eller uten sykdom. Og her viser forfatteren også hvor lett det er å forsvinne fra omgivelsene selv i en tid hvor de aller fleste unge er aktive på sosiale medier. Det blir  litt sånn «ute av syne ute av sinn» og det er sårt.

Jeg fikk umiddelbart sansen for Nina og flere av de andre bikarakterene vi møter på og hvem kunne trodd at det fantes mange morsomme episoder å spore på en avdeling for alvorlig syke folk. Men det gjør det i hvert fall i Wexelsens univers. Hun viser oss også at det går fint an å skrive en småhumoristisk roman om noe så alvorlig som kreft.

Det er vel ikke lenger noen hemmelighet at jeg falt også for denne boken som ble slukt på noen timer og jeg ser allerede frem til neste prosjekt fra denne kanten, no pressure altså!

 

Anbefales!

 


Forlag:Tiden
Tittel:Hotell Montebello
Forfatter:Rebecca Wexelsen
Format:Innbundet
Sideantall:190
Utgitt:2019
Kilde:Leseeks

Forfatter

rebecca+viola+wexelsen+foto+paal+audestad
Foto: Paal Audestad

Rebecca Wexselsen er født i 1986 og har bakgrunn fra språk-og litteraturstudier. Hun jobber til daglig som tekstforfatter.  Hun debuterte som forfatter i 2017 med diktsamlingen Så faller du.

 

 

HILSEN BEATHE

Coffin road av Peter May

NY VELSKREVET PAGETURNER MED HANDLING FRA HEBRIDENE

I fjor fikk Peter May meg til å binge-lese Lewis-trilogien og jeg som «aldri» leser krim ble helt hektet på serien og leste den nærmest i et eneste stort jafs.  Denne brukte jeg noe lenger tid å komme inn i men etter de femti første sidene ble boken nærmest umulig å legge fra seg.

coffin roadI Coffin road møter vi aller først en noe forvirret mann som blir skylt opp på stranden i Luskentyre på øyen Harris på Hebridene. Han blør fra et sår i hodet og husker ingenting om hvordan han har kommet seg dit eller hva som skjedde med ham. Han husker heller ikke hvem han er og på veien opp til huset sitt møter han på en eldre kvinne som senere viser seg å være eieren av huset han leier, og hun kaller ham Mr. Maclean. Neal Maclean.

Han prøver nærmest umiddelbart å finne ut av hvem han er og hva han gjør der,men finner ikke mange ledetråder som kan fortelle ham noe om dette. Det eneste han finner er et kart hvor det er merket av en sti som blir kalt «Coffin Road».

Det kommer et par på besøk til ham, ekteparet Jon og Sally Harrison som også er innflyttere  i likhet med ham og som leier et hus like i nærheten. Det blir snart klart at Neal og Sally har et forhold. Neal bestemmer seg for å ta Sally med når han skal utforske kartet over denne kisteveien men han forteller ikke med det samme at han ikke aner hvem han er. Jon og Sally kan forresten fortelle at han er forfatter og reiser ofte ut til Flannan-øyene også kjent som de syv jegerne for å gjøre research til boken han holder på med. Han skal skrive om forsvinningsmysteriet som fant sted på fyret Eilean Mòr på Flannan-øyene i år 1900 hvor tre fyrvoktere forsvant sporløst.

Neal bestemmer seg for å forfølge sporet om Flannan-øyene og reiser ut for å se på fyret og finner til sin forskrekkelse et lik i det lille kapellet som er på øyen. Og han skjønner ganske raskt at han faktisk kan ha hatt noe med dette drapet å gjøre… Og når liket etter hvert blir oppdaget er det naturlig nok kriminalbetjent George Gunn som blir satt på saken.

I mellomtiden sitter den 17 år gamle Karen Fleming på rommet sitt i Edinburgh og hører musikk på full guffe. Hun er en ensom jente som gjør opprør og blir til en person hun egentlig ikke ønsker å være men som i sin lengsel etter faren som valgte å forlate denne verden to år tidligere gjør hun ting hun i utgangspunktet hater. Hun kan ikke fatte at faren valgte å forlate henne og moren på den måten han gjorde. Når moren lar den nye kjæresten sin flytte inn bestemmer Karen seg for å finne ut mer om faren…

Jeg blir grepet av en følelse av at det haster, at jeg desperat trenger å få vite hvem jeg er og hva jeg har gjort. Etter at jeg kom tilbake til huset, har jeg revet det fra hverandre, uten tanke på hva eieren måtte mene om det. Jeg bryr meg ikke lenger.

S.73

Gjennom resten av boken blir vi relativt godt kjent med både Neal som blir fortalt i første person og Karen som blir fortalt i tredje. Jeg syntes forfatteren har vært flink og gitt begge hovedkarakterene godt med kjøtt på beina og begge fremstår som troverdige. Neal med sitt hukommelsestap men som gjennom sin søken etter å finne ut hvem han er stadig finner at han kan mye om ulike ting som dukker opp uten at han husker hvorfor han kan det, og Karen som sliter med tapet av sin kjære far.
Jeg syntes at begges historie fremstod som noe sårbar og Karen kom innunder huden på meg nærmest umiddelbart.
Og selv om vi som lesere slett ikke kunne vite om Neal var en kaldblodig morder eller ikke så tok jeg meg i å heie på ham, det er tydelig at forfatteren vil at vi skal like ham.

Med fordel kunne kanskje kriminalbetjenten George Gunn fått litt mer plass enn det han gjorde, skjønt så lenge dette ikke er en ny serie hvor han skal være hovedperson så er det vel innafor, vi har møtt han tidligere såvidt det er.

Denne var litt mer krim enn Lewis-troligien som hadde mye oppvekst i tillegg, men jeg likte speningsnivået i denne veldig godt. Det eneste er at jeg etter cirka halve boken så for meg hvordan deler av dette hang sammen, og akkurat det ble litt «kjedelig» men heldigvis kom det vendinger som jeg slett ikke så for meg på forhånd og det ble en nervepirrende affære likevel.
Det meste var godt komponert selv om jeg hadde ørsmå «innvendinger» og boken er absolutt på høyde med Lewis-trologien.

At både fortid og samtid var flettet sammen som bakteppe for historien var heller intet minus, og her får vi et meget godt eksempel på hvor viktig det er å ta vare på naturen og ikke minst bienes betydning for å redde artene. Sånn sett kan denne delvis sees på som en politisk krimbok også,det er skremmende å se hvordan en mulighet til å tjene store penger kan få noen til å se vekk i fra det som egentlig betyr aller mest.

De mange beskrivelsene av landskap og miljø på Hebridene bergtar meg hver eneste gang og det er så jeg får lyst til å booke en tur dit med det samme. At forfatteren har jobbet med tv-produksjon kommer også tydelig frem i teksten for det blir aldri vanskelig å se for seg det han beskriver. Språket hans er som alltid helt fantastisk slik at det blir en ren fryd å lese. Som alltid når jeg leser bøker som har elementer av faktiske hendelser eller virkelighet i seg så googler jeg i etterkant for det er så utrolig spennende å drive sin egen lille «etterforskning».

 

eilean-mor-island-lighthouse
Foto:pinterest
Man kan se et liten svart prikk bak fyrtårnet mot den åpne sletten i forkant og det er kapellet som ligger på øyen.

ANBEFALES!


Forlag:Goliat
Original tittel: Coffin road
Norsk tittel:Coffin road
Forfatter:Peter May
Oversetter: Ragnhild Aasland Sekne
Format:Innbundet
Sideantall:320
Utgitt:2016
Min utgave:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

peter-may
Foto: Vincent Loisin

Peter May er født i 1951 og er en skotsk forfatter og tv-manusforfatter. Han debuterte som forfatter i 1978 med romanen The Reporter som senere ble en tv-serie på BBC. Etter dette begynte han å skrive for tv. I tillegg har han skrevet en rekke romaner. Forfatteren har vunnet en rekke priser for blant annet Lewis- trilogien som jeg leste i fjor.

 

HILSEN BEATHE

Sauesanketanker av Torgeir Rebolledo Pedersen

JORDNÆRT OG TANKEVEKKENDE OM LIVET!

For tre år siden hadde jeg mitt aller første møte med forfatteren gjennom diktsamlingen Åstedsblomster. En diktsamling som gjorde veldig inntrykk på meg. I Sauesanketanker blir vi med når en mann blar tilbake på livet og hvordan ting en gang var.

sauesanketanker.jpegNaturskildringene er mange i denne diktsamlingen som er delt inn i tre deler fordelt på snaue nitti sider. Ikke vet jeg hva en sauesanker tenker på men skal vi tro på Pedersen så må det være noe alà det som han beskriver i sin nyeste diktsamling.

En mann tenker tilbake på livet sitt og gjør seg tanker om dette. Det er ikke bare sauer som blir gjett, vi mennesker er vel også ute og gjeter på vår måte, som hun han forteller om i diktet Jegerhjerte og som sendte ham slike typiske treromogkjøkkenblikk(jeg digget det ordet) et blikk som rommer håp om en tosom kjærlighet.

Det handler mye om mellommenneskelige relasjoner i disse diktene men det er også triste ting som skjer. Her får man høre litt om hva krig og uroligheter kan gjøre med oss mennesker. Om noen unge menn som er heldig og kommer tilbake til sine kjære mens andre blir liggende igjen i skyttergravene. Slik vi får høre om i diktet Stand in for et sted.

Kanskje aller sterkest inntrykk gjorde diktene som beskrev tapet av en elsket sønn i diktene Uransakelige er Guds veier og Stand in for en sønn og jeg har lyst til å dele et sitat fra sistnevnte dikt.

Håper sommeren tar slutt
spenner trekkfuglene for og drar
melankoli
som stand in for mani
et slags nærvær
som stand in for et fravær
for en død sønn

Speiler himler
i hver pytt
en himmel her som stand in
for en sønn

 

S.45

Det er tøft å lese teksten hvor han får budskapet om at sønnen er død og han blir vekket midt på natten og disse sekundene hvor han har et ørlite håp om at presten har gått på feil dør for det kan jo ikke være hans sønn som har gått bort? Det er hjerteskjærende lesing.

I siste del av samlingen tar han blant annet for seg hva som kan skje med jorden om vi ikke tar bedre vare på den. I noen dikt ser han negativt på fremtiden mens i andre er han full av håp og tro på en (bedre) fremtid og han avslutter diktsamlingen med disse ordene

Jeg tror på ungdommen
mest på ungdommen som
strekker seg
mot bedre vitende
jeg tror på stenglene
jeg tror på rosens tendens til torner
jeg tror på tistlenes tendens til tistler
jeg tror på ungdommen
på den hekter jeg meg
som en borre

S.84

Det var mange av diktene som gjorde inntrykk på meg også denne gangen, selv om ikke absolutt alle «ga» meg noe. Det er mye å kjenne seg igjen i her for han tar for det meste for seg mellommenneskelige relasjoner på godt og vondt. Jeg likte at han kommer med det jeg tolker som «et stikk» til miljøpolitikken. Han deler mye natur og dyreliv med oss i denne samlingen men det aller meste kan naturlig nok overføres til oss mennesker også.

Livet består av både godt og vondt, og begge deler er med på å gjøre oss til den vi er. Og kanskje nettopp derfor er det viktig å ta vare på det man har av minner om det livet man har levd. Tross alt.

Etter to forsøk hvor det har vært stang inn på begge så kunne jeg definitivt tenke meg å ta for meg mer av dette forfatterskapet en gang.

ANBEFALES!

 


Forlag:Oktober
Tittel:Sauesanketanker
Forfatter:Torgeir Rebolledo Pedersen
Format:Innbundet
Sideantall:84
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

Forfatter

Torgeir Renolledo Pedersen August 2008
Foto: Inger Marie Grini

Torgeir Rebolledo Pedersen er født i 1949 og er utdannet arkitekt. Han debuterte som forfatter i 1983 med diktsamlingen Tidr. Han har siden skrevet en hel rekke diktsamlinger og drama, og han har mottatt ulike priser for arbeidet sitt. I 2005 ble han Norgesmester i slampoesi.

 

HILSEN BEATHE