NOEN AV HØSTENS BØKER

Bokhøsten er i gang og forlagene har allerede begynt på sine bokturnèer og fra neste uke braker det løs her i Bergen også. En del bøker har kommet i hus allerede og noen er til og med lest og blogget om.  Det er ikke måte på hva en får gjort når en egentlig skulle lest 13 bookerbøker før den 20 denne måneden. Jeg har sendt ønskeliste til flere forlag og noen av dem har flere fristelser enn noen bokblogger noen gang har hatt godt av fordi man har ikke mulighet til å komme gjennom alt man måtte ønske å lese uansett hvor mange fristende bøker de gir ut.

Med skam å melde så har jeg ikke lest et eneste kløyva ord av Vigdis Hjorth ennå, uansett så kommer hun med en ny bok i høst. Lærerinnens sang heter den og stikkord for denne romanen er kunsthøyskolen og selvforståelse.
Speaking about Skam, det ble oppstandelse i flere leire når det ble klart av dronningen, altså Julie Andem gir ut fire bøker og JA, det er Skam-manuset.

skam bokDen første handler selvfølgelig om Eva og boken inneholder manuset akkurat slik det ble skrevet, samt Julies kommentarer og tankekart. Scener som aldri ble spilt inn og replikker som ble klippet bort.

Boken er på vei hjem til meg og dukker den opp i dag så vet dere hva jeg skal gjøre denne helgen liksom. Dette blir jo en god anledning til å binge serien på nytt etter hvert som manusene kommer. De kan lage så mange serier de bare vil, jeg kommer visst aldri til å slutte å snakke om Skam.

Men høsten handler ikke bare om Skam, det handler også om ungdommen og den første boken til Linn Skåber, Til ungdommen,  hvor hun har intervjuet en rekke ungdommer og ut i fra svarene hun fikk har hun laget noen fiktive monologer. Nevnte jeg at Lisa Aisato har illustrert boken?

til ungdommen

Den 5. oktober skal jeg på litteraturhuset for å høre Sheila Heti snakke om boken sin Morskap, den handler om kunst, kropp og kvinneliv, og spørsmålet om man vil ha barn eller ikke-dette er spørmål protagonisten stiller seg i romanen.
Selv om jeg ikke ble superbegeistret for Vær snill med dyrene så har jeg blitt nysgjerrig på Monica Isakstuens nye bok Rase, den følger visst i fotsporene til tidligere nevnte bok, og utforsker blant annet et ukontrollert sinne mot det være seg mann eller barn, eller andre man måtte elske.
Ida Hegazi Høyer har en unik stemme og i år kommer hun ut med en ny roman, Ene-skissen og handler om tre kvinner som bor sammen og det fungerer helt fint, helt til en fjerde kvinne gjør sin entrè. Jeg venter i spenning.

Det hender jeg kjøper engelske bøker som ikke blir lest sånn umiddelbart, det vil si at de blir liggende helt til det kommer norske versjoner. Jeg skylder på Booktuberne for det er de som ofte frister, de og bookerfolka. Anyways, Gail Honeyman sin roman Eleanor Oliphant har det bare bra er et eksempel på en slik bok. Det hender at jeg har rukket å lest en engelsk bok før den norske utgaven kommer, som Navnenes hus av Colm Toibìn. Den er som flere bøker i det siste en slags gjenfortelling av historien om Kong Agamemnon, men siden jeg har pratet om denne boken et par ganger så utdyper jeg ikke noe mer.

alt-er-mittEn av mine norske favoritter Ruth Lillegraven gir ut hele tre bøker denne høsten! Det kommer en ny diktbok for barn, Skogen for den grøne, og hun kommer med sin aller første krimbok, Alt er mitt,sist men ikke minst så kommer Cally som gikk på teateret i vår. Stykket handler om Cally Monrad som var en stor kulturpersonlighet her i Norge i begynnelsen av 1900-tallet, hun var lyriker og ga blant annet ut norges første okkulte roman, Petju. Og nå kommer altså skuespillet ut i bokform og alle Lillegraven-hjerter gleder seg!
Gunnhild Øyehaug kommer også med en ny roman i høst, Presens maskin heter den og handler om et mor-og datterforhold.
Gro Hoftun kommer ut med sin fjerde roman og den heter Svensken.Protagonisten er en svenske som jobber i Oslo og boken handler om å være på utsiden og om den norske fasaden og da tenker jeg ikke nødvendigvis bare på den bygningsfasaden som Jens og hans kollegaer balanserer på stillas foran.

Debutanter er alltid spennende og i høst kommer det flere som jeg har bitt meg merke i, blant annet Tora Sanden Døskeland som gir ut boken Behold meg, dette er en diktsamling og handler om en jeg-person som ønsker å komme tett på nesten alt, både natur og andre mennesker. Hun er en av de som skal være med på debutanttrippen jeg skal på i neste uke hvor de skal snakke om grensetilstander og hvordan de tematiserer en grensetilstand i bøkene sine.
En annen debutant jeg gjerne skulle lest er Prableen Kaur med romanen Ferdig med ting som blant annet handler om intimitet og et indre mørke.

Nevnte lenger oppe at noen forlag har så vanvittig mange bøker jeg kunne tenke meg å lese og fra Oktober forlag kan jeg nevne i fleng,Det er også vatn av Inger Bråtveit, Du er ny av Mikkel Bugge, Singularitet av Marita Fossum, Å hate gud av Jenny Hval, Forvandlinga av Kathrine Nedrefjord,Mens jeg husker det av Kristine Næss, Bok om sorg(Fortellingen om Nils i skogen) av Maria Navarro Skaranger og Doris av Tina Åmodt.

Per Schreiner skriver herlige og litt absurde bøker, den nye som kommer i høst har fått tittelen Dagen før halv tre. Forlagets omtale:

Han skal kjøpe brød.

Samboeren hans er på jobb.

Brødet er utsolgt.

Han vandrer gjennom parken.

Han tenker over livet sitt.

Han møter en gammel venn.

De snakker om den gangen de kjente hverandre.

Han går hjem.

Kanskje hans beste tid er over.

Klokken er halv tre.

Og nå kom jeg på at jeg ikke har skrevet om boken hans fra i fjor.

dukken Ismail Kadare har jeg ikke lest noe som helst av men jeg har lest endel omtaler av bøkene hans og de har gjort meg nysjerrig.  I høst kommer han med romanen Dukken- portrett av en mor og forlaget beskriver boken på denne måten: Dukken er en delikat utformet historie om hjem, familie, kreative aspirasjoner og personlig og politisk frihet. Ismail Kadare bruker kunsten – fra japansk masketeater til russisk lyrikk – som verktøy for å oppnå en bedre forståelse av «mysteriet mor».

 

Det har blitt en del krim på meg i år, jeg tror ikke jeg har lest så mye krim noen gang som det jeg har gjort i år. Høsten bringer med seg enda flere og noen av dem er allerede på plass i hyllen. Men jeg venter fremdeles spent på William Shaw og Salt Lane som er andre bok i serien om politimannen William South.
Dere krimfolk der ute har sikkert full oversikt over når favoritten deres kommer med ny bok så mer krim blir det ikke snakket om fra min side.

Det kommer ut mange flere bøker enn de jeg har tatt med i dette innlegget, jeg har kun tatt med et lite utdrag av de som jeg syntes virket interessante og som jeg ikke allerede har fått tilsendt. Helt avslutningsvis så vil jeg bare nevne at debutboken til Margaret Atwood,Den spiselige kvinnen kommer i oktober.

Jeg har pr nå lest 49 norske bøker anno 2018, 24 romaner og 25 i åpen klasse, ganske så jevnt med andre ord og  jeg har egentlig et solid grunnlag med tanke på bokbloggerprisen til neste år- men jeg kommer nok helt sikkert til å lese noen flere i løpet av høsten. Målet mitt er derimot å lese litt mindre av de helt nye bøkene og mer av en eldre årgang, men har jeg riktig fokus fremover så skal jeg i hvert fall få kommet i gang med det lesemålet.

Oppdatert: Skamboken glimtet med sitt fravær men det betyr bare at jeg har god anledning til å lese ferdig påbegynte bøker i løpet av helgen! 😉

 

 

HILSEN BEATHE

 

 

The man booker prize 2018: Dette er langlisten

MBP 2018 longlist.jpg

 

Her er de 13 bøkene på årets langliste:

 

Belinda Bauer (UK)                      Snap (Bantam Press)

Anna Burns (UK)                          Milkman (Faber & Faber)

Nick Drnaso (USA)                       Sabrina (Granta Books)

Esi Edugyan (Canada)                 Washington Black (Serpent’s Tail)

Guy Gunaratne (UK)                    In Our Mad And Furious City (Tinder Press)

Daisy Johnson (UK)                     Everything Under (Jonathan Cape)

Rachel Kushner (USA)                The Mars Room (Jonathan Cape)

Sophie Mackintosh (UK)              The Water Cure (Hamish Hamilton)

Michael Ondaatje (Canada)         Warlight (Jonathan Cape)

Richard Powers (USA)                 The Overstory (Willian Heinemann)

Robin Robertson (UK)                  The Long Take (Picador)

Sally Rooney (Ireland)                  Normal People (Faber & Faber)

Donal Ryan (Ireland)                    From A Low And Quiet Sea (Doubleday Ireland)

 

Denne gangen fikk jeg bare en av «mine» med, Warlight. Ellers så slår det meg at det var veldig liten geografisk spredning denne gangen, de har holdt seg i Storbritania, Usa og Irland. Ved en sniktitt på Ann Helens innlegg fra i går kveld ser jeg at to av bøkene ennå ikke utgitt,Washington Black og Normal People. Jeg håper at nomineringen gjør at det blir en fortgang i utgivelsene, jeg er særlig nysgjerrig på Washington Black.

Snap av Belinda Bauer er en krimbok så den prioriterer jeg ikke sånn med det samme.  Jeg har allerede lastet ned In our mad an furios city på Kindle og kommer til å starte med den. Så har jeg bestilt The water cure,The long take som er skrevet som en diktbok om jeg har fortstått det riktig, samt Everything under, Milkman,From a low and quiet sea, Sabrina og Warlight.

Jeg har satt meg på venteliste på biblioteket på The overstory og The mars room.

Da skulle alle bøkene være nevnt og det er første gang jeg har kjøpt åtte av bøkene på listen så kjapt, jeg har tydeligvis høye ambisjoner om å rekke gjennom hele langlisten denne gangen. Det skal være en førstegang for alt tydeligvis.

Tror dette kan bli en spennende liste og jeg gleder meg veldig til å ta fatt på lesingen.

Har du lest noen av bøkene, eller har du planer om å gå gjennom årets liste, i såfall hvilken bok planlegger du å starte med?

 

Kortlisten blir lagt ut 20.september!

 

Andre om årets langliste:
Elida
Ann Helen
Marianne

 

MBP-Longlist-FullStack 2

HILSEN BEATHE

The Nobel Women

the nobel women collage OK.jpg

Nobelprisen i litteratur ble utdelt for første gang i 1901 og på de 117 årene som har gått siden den gang har bare 14 kvinner fått den jeve prisen. Nå skal det sies at prisen ikke har vært utgitt hvert eneste år, men jeg tviler på at det hadde vært så mange flere kvinner på den listen likevel og det er veldig synd. Forfattere som for eksempel Margaret Atwood burde kanskje vært på listen der. Nå er det visst ikke hundre prosent sikkert at prisen blir delt ut neste år heller, jeg håper den blir det selvfølgelig og om vi må vente helt til 2020 så håper jeg at de kårer tre vinnere siden det da har gått tre år siden forrige prisutdeling.

Jeg følger en del booktubere og det er fra en av dem jeg har blitt kraftig inspirert til å lage meg et lite leseprosjekt. JEPP,et nytt leseprosjekt! Hun spurte her om dagen om noen kunne tenke seg å være med på en read-along hvor man hver måned fremover skal lese en bok fra hver av de 14 kvinnene som har vunnet nobelprisen i litteratur. Men i stedet for å bli med der tenkte jeg å kjøre mitt eget løp og lese noe av den forfatteren jeg vil hver måned. Prisen deles ut i oktober 2019, det er 15 måneder til og det skulle være akkurat tid for å få gjennomført dette.

Dette er de fjorten kvinnene som har vunnet nobelprisen i litteratur:

 

Selma Lagerlöf (1858-1940)- svensk fikk prisen i 1909 og var den første kvinne noen gang til å vinne prisen. Her har jeg planer  lese Keisaren av Portugalia

Grazia Deledda(1871-1936)-Italiensk fikk prisen i 1926 og flere av romanene hennes er å finne på biblioteket om enn det kan se dårlig ut med tanke om å kjøpe bøkene hennes. Kanskje et antikvariat.

Sigrid Undset(1882-1949)-Norsk  fikk prisen i 1928. Her har jeg flere bøker av henne men ikke Kristin lavransdatter men kanskje den skal få vente og så begynner jeg heller på en annen bok av henne og derfor begynner jeg med Jenny.

Pearl Buck(1892-1973)-Amerikansk fikk prisen i 1938, noen av bøkene hennes er oversatt til norsk så her er det bare å lete til man finner noe av interesse. Handlingene i bøkene hennes er visst ofte lagt til Kina og levevilkår, motsetninger.

Gabriela Mistral(1889-1957)-Chilensk fikk prisen i 1945 og av henne har jeg sett meg ut en diktsamling som jeg har lyst til å lese.

Nelly Sachs(1891-1970)-Tysk fikk prisen i 1966 og hun skrev dikt og veldig ofte fra Holocaust. Her har jeg en diktsamling som jeg har planer om å lese.

Nadine Gordimer(1923-2014)- fra Sør-afrika fikk prisen i 1991, her har jeg en novellesamling (Beethoven var en sekstendedel svart) som jeg faktisk har lest flere ganger men ennå ikke skrevet om så det er godt mulig at det blir den.

Toni Morrison født i 1931, en amerikansk forfatter som fikk prisen i 1993. Her har jeg flere bøker liggende på vent.

Wislawa Szymborska( 1923-2012)- polsk fikk prisen i 1996. Hun har skrevet en rekke diktsamlinger og flere av dem er oversatt til norsk.

Elfride Jelinek født i 1946, en østerrisk forfatter som fikk prisen i 2004. Her har jeg tenkt til å lese en av hennes mest kjente romaner, Pianolærerinnen som også er å finne på 1001-listen, og den skal være filmatisert.

Doris Lessing(1919-2013)-Iransk fikk prisen i 2007. Her har jeg flere bøker av henne liggende på vent så det er bare å velge. Foreløpig har jeg kun lest en bok av henne, Det synger i gresset, en bok jeg likte veldig godt.

Herta Müller født i 1953, fra Romania og hun fikk prisen i 2009. Her har jeg en roman av forfatteren liggende,Reven var alt dengang jeger, og tenker at jeg leser den.

Alice Munro født i 1931, en Canadisk forfatter som fikk prisen i 2013. Hun skriver noveller og jeg har lest en del av dem, men ser så absolutt frem til å lese mer av henne.

Svetlana Aleksijevitsj født i 1948,er en Ukrainsk forfatter og journalist som fikk prisen i 2015. Hun skriver dokumentariske bøker, og jeg kommer til å lese en av de to jeg har liggende av henne.

Jeg har bøker fra åtte av disse forfatterne, det betyr at jeg må skaffe meg bøker fra seks av dem. Men heldigvis er sikkert de fleste å finne på biblioteket.

Edit: Både Lagerlöf,Undset, Gordimer, Morrison, Jelinek, Lessing og Munro har alle bøker på 1001-listen så her kan man slå flere fluer i èn smekk.

Om noen av dere har lest bøker fra noen av disse forfatterne som dere likte veldig godt så gi gjerne tips til meg i kommentarfeltet.
Har laget en egen fane øverst hvor jeg kommer til å linke til de ulike omtalene så fort de foreligger om noen har lyst til å følge med på prosjektet, eller så er det bare til å joine om du skulle føle for det.

 

HILSEN BEATHE

 

Møte med Sara Omar- forfatteren bak Dødevaskeren

sara omar og hilde sandvik

Har gledet meg til dette arrangementet i flere uker og i dag var dagen endelig kommet.  Dansk-kurdiske Sara Omar i samtale med Hilde Sandvik på litteraturhuset her i Bergen tidligere i kveld.

Lastet ned et leseeks på Kindle for noen dager siden men sannheten er at jeg ikke hadde kommet så langt, for jeg har rett og slett ikke hatt tid til å lese noe særlig verken i dag eller i går og dette er sterk kost- det merket jeg allerede på begynnelsen av boken, så jeg orker ikke lese så veldig mye av gangen.

Først leste Omar litt fra det første kapittel i boken og deretter tente Hilde Sandvik et lys, mens Omar fortalte om hvorfor hun syntes det er viktig å tenne lys. Her fikk jeg selvfølgelig ikke med meg alt for jeg holdt på å ta bilder( tror jeg må ha fotograf med meg neste gang 😉 ) men det var noe med å finne lyset inni seg. Hun fortalte  at hun alltid ber folk om å tenne lys, der hvor lys kan tennes og at hun skriver dette i bøkene når hun signerer.

 

sara omar leser

Intervjuer Hilde Sandvik innleder med å si at dette er den sterkeste og kanskje den sinteste teksten hun har lest på veldig lang tid.

Sara Omar forteller om en barndom hvor liv og død var et daglig tema, og ikke sjelden gikk de forbi døde og lemlestede kropper. Av og til var det mennesker de kjente, og holdningen ble etter hvert : Åja, nå har det skjedd med henne, eller lignende. For meg som har vokst opp i trygge Norge var dette helt surrealistisk å høre på. Jeg fikk helt frysninger og  forfatteren  selv var tydelig beveget.

Hun forteller at Frmesk er en venninne av henne, og hun har mistet stemmen sin og derfor har hun gitt henne en stemme på nytt gjennom denne boken. Sandvik påpeker at Frmesk er født på samme årstall som forfatteren og hun har den samme hvite flekken med hår på hodet som henne, det er tydelig hva hun hinter om. Omar ser ned en liten stund før hun sier at det er en venninne, eller det kan være henne. For meg som leser har det ingen betydning om dette er basert på hennes egne opplevelser eller om noen hun kjenner.

Deretter  forteller hun har opplevd så mye grusomt i oppveksten at hun hjemsøkes av traumer og vonde minner. Hun har flere ganger vært innlagt på sykehus fordi hun har prøvd å ta sitt eget liv. Men så har hun tenkt at da vinner de, de som i undertrykkerne. De som syntes det er helt okei å undertrykke kvinner.

Hun forteller om dødevaskerne som hun har sett på nært hold og vet hvordan de arbeider. Dødevaskerne er de som vasker rene de «æreløse» kvinnene før de skal begraves, og Omar ser på dem som heltinner mens de på en måte også er ofre.

I denne kulturen er det helt okei for en mann  å pløye jorden ovenfor kjæresten sin aka det er lov å voldta henne.
Om en kvinne sier nei til å ha sex med mannen og det begynner å regne sier de at det er englene som gråter, hvorpå Sandvik er snau og sier at det er derfor det regner så mye her i Bergen,og hele salen brøt ut i latter.

Sara Omar kaller boken sin en misil, som vi alle vet er et våpen, og blir spurt om hvem hun har lyst til å treffe med den, og da svarer hun igjen undertrykkerne.
Sandvik spurte også, av ren nysgjerrighet hvordan det kunne ha seg at så mange kvinner stemmer på Erdogan enda han er for at man skal fortsette undertrykkelsen av kvinner.
Til det svarte Omar at de rett og slett var uvitende og redd.

Boken hennes har skapt kraftig debatt og etter utgivelsen i Danmark måtte hun ha politibeskyttelse. Hun blir spurt om det er verd det og til det svarer Omar ja, for om bare èn eneste jente kom bort til henne og sa at hun var verd noe, at moren hennes hadde sagt det til henne og at faren var enig med moren, ja, da er det verd det.Og hun var villig til å gå i døden for den lille jenten.

Avslutningsvis får hun spørsmål om hun kan si noen ord om ære og skam. Hvorpå Omar sier at ordet  skam burde vært utslettes fordi hun mener at det er ordet som gir mennene makt om kvinnen hans tror på ham.

Ære,en kvinne skal bære hele sin families ære på sin kropp, eller det er vel helst det hun har mellom beina. Menn kaller ofte kvinner for æreløse om de ikke har på «skjerfet», å bli kalt æreløs er noe de aller fleste kvinnene frykter. Så det hele koker ned til pikk og fitte for å sitere forfatterens ord.

Hun vil være med å reformere islam og hun mener bestemt at det går an, og det trengs i aller høyeste grad.

Hun har skrevet Dødevaskeren som sitt forsvar for menneskerettighetene, og så det som sitt ansvar å kjempe for dem som  ikke kan kjempe selv.

Det var en engasjert og til tider beveget forfatter som besøkte litteraturhuset i kveld. Det er tydelig at det er viktig for henne å nå ut til folk, at vi skal vite om hvordan ting er og ikke minst, hvordan kan man bidra til å opplyse kvinner som fremdeles lever i undertrykkelse. For min del ble det et meget sterkt møte og jeg fikk mye å tenke på når jeg reiste hjem. Jeg grugleder meg til å lese videre i boken.
Boken skulle komme til meg i posten fra forlaget men på grunn av forsinkelser( posten er jo ikke akkurat kjapp lenger) så kjøpte jeg med meg et eksemplar og fikk en liten signatur. Jeg tok ikke med absolutt alt som ble sagt i kveld, fordi det er fint å ha med noe når jeg skal skrive omtale på boken senere.

 

 

 

 

HILSEN BEATHE

 

 

 

Møte med Ariel Levy på litteraturhuset

al3

The New yorker-skribenten og forfatteren Ariel Levy er i Norge i forbindelse med lanseringen av hennes nyeste bok The Rules Do Not Apply eller Når reglene ikke gjelder som den heter på norsk. Levy var i samtale med Kari Jegerstedt på Boksalongen på litteraturhuset her i Bergen.

Boken handler om forfatterens egne erfaringer når hun for fem – seks år siden var i Mongolia i forbindelse med jobb. Hun var gravid i 20 uke og alene på hotellrommet  aborterte hun og fødte sønnen sin. Han levde i 10 minutter før han døde i armene hennes.

I etterkant av dette så mister hun også konen som hun hadde vært utro mot og hjemmet sitt. Hun pratet litt om ekskonens alkoholproblem og om hennes egen utroskap. De hadde gjort en avtale om at hun skulle slutte å være utro mens konen skulle slutte å drikke. Ingenting av dette skjedde..

Hun forteller en sterk historie og det var tildels triste ting som ble tatt opp, men tro ikke at dette ble en alvorlig og trist time hvor alle satt med tårer i øynene.
Neida, Ariel Levy var en livlig, morsom og engasjert person med en god porsjon ironi. Som da hun ble spurt om dette med #metoo. Hun var naturlig nok med i debatten men hadde selv ikke opplevd å bli seksuelt trakassert på jobb og det var ingen flørting på kontoret, hvorpå hun sier at the office is så dry(noe hun påpekte flere ganger) og folk snakker bare om sex på en akademisk og kjedelig måte!

al4 boks ok
Foto:Boksalongen

Hun snakket ikke så veldig mye om selve boken, noe jeg satte pris på fordi jeg ikke har lest boken ennå,men mer generelt om ting som skjer i livet og om sannhet, at din sannhet ikke nødvendigvis er en annens sannhet. Hun syntes det var litt morsomt at vi  mennesker og da særlig vi som lever i frie samfunn har den illusjonen at vi har så mye kontroll  mens sannheten er jo at vi aldri vet når livet kan ta slutt, så hvor mye kontroll har vi egentlig? Hun hadde mange interessante tanker om mye og det var tydelig at dette var en person med veldig mye på hjertet og det var en fryd å sitte og høre på henne. Den tilmålte timen gikk radig unna og vi ble sittende litt på overtid også.

 

al2

Hun leste flere ganger fra boken og her siterer hun Virginia Woolf som også var bifil.
Virginia Woolf skrev at «å vise seg frem,som ikke er det samme som sex, nødvendigvis, og heller ikke helt som å være forelsket, er en av de største gledene, en av de fremste nødvendighetene, i livet. Først da tar all anstrengelse slutt. Man slutter å være ærlig, man slutter å være smart. Man bruser opp til en absurd og herlig sprudlende tilstand som sodavann eller champagne, og gjennom denne ser man verden med et islett av alle regnbuens farger. s. 101

Hun nevnte flere ganger  i en noe spøkefull tone at hun ofte kom med sleivete kommentarer om akademikere fordi hun ikke likte dem noe særlig men ettersom Kari Jegerstedt er akademiker så vurderer hun å endre mening noe, og flere steder i boken er det visst noe hentydninger til nettopp dette, blir spennende om jeg plukker dette opp når jeg leser boken. Hun hadde egentlig tenkt å utdanne seg den veien hun også men valgte å bli journalist fordi hun det var en drøm hun hadde hatt siden hun var liten.

Når man snakket om det å være mor, eller de forventningene man hadde til hvordan livet skulle bli så fortalte hun at bestemoren på 96 hatet å være mor og ville egentlig aldri bli det, hun har fem barn og de får til stadighet høre det. Men det var kanskje litt mer sånn før at man fikk fremtiden staket ut for seg og de fleste gjorde som det ble forventet av en.

Hun fortalte at hun aldri kunne si til noen av de selvfølgelig måtte få barn, fordi hun vet ikke noe om den andre personen og hvor hun eventuelt er i livet sitt. Om hun har råd( dere i Norge har alltid råd) osv…

Hun ble behandlet av en dr. John Gasson i Mongolia, og etter at hun hadde reist tilbake til Usa fortsatte de å ha kontakt, blant annet fordi hun måtte spørre om medisinske ting i forbindelse med det som hadde skjedd. Hun lakk melk, produserte mye melk til et barn som ikke var der, som om hun dryppet av morskap. Hvorpå han svarte følgende: The milk letdown reflex after a miscarriage is one of nature’s least kind tricks.  Det var utrolig fint sagt så ikke rart at hun smeltet. Det oppstod et nært vennskap og når de møttes igjen ble det vennskapet til noe mer, og i dag er de gift.

Jeg velger å ikke referere så mye av det hun sa om selve handlingen i boken, det vil jeg ha tilgode til jeg skal skrive om den. Etter arrangementet var ferdig ble det boksalg med signering og jeg sikret meg selvfølgelig et eksemplar.

 

al bok sign.jpg

Ariel Levy var en utrolig hyggelig dame og så engasjert som hun var, det var veldig kjekt å overvære dette og jeg ser frem til å lese hennes historie. Hun skrev noen essay om dette for en stund tilbake som hun vant en pris for. Hun har tidligere gitt ut sakprosaboken Feministsvin eller Female Chauvinist Pigs: Women and the Rise of Raunch Culture som den heter på originalspråket.

 

 

 

HILSEN BEATHE

 

 

Bok & kulturhjørnet #1

bok og kulturhjørnet ok

VELKOMMEN til min nye spalte, Bok & kulturhjørnet! Jeg har lenge hatt lyst til å gjøre noe annet på bloggen min enn kun å skrive omtaler av bøker jeg leser, både fordi det av og til dukker opp nyheter som jeg har lyst til å dele med mine lesere og fordi det er kjekt med litt variasjon på bloggen. Når jeg nevner nyheter så tenker jeg selvfølgelig på noe som har med bøker, film og andre kulturelle ting å gjøre – både her hjemme og ute i den store verden.

Jeg har hentet inspirasjon fra andre bloggere som for eksempel Kvardagsbiblioteket som har spalten Interessant i bokverden, og Julies bokbabbels spalte boknyheter. Men forhåpentligvis klarer jeg å skape min egen lille vri på deres allerede eksisterende spalte.

Om dette blir en ukentlig spalte gjenstår å se, det kommer jo an på hvor mye jeg selv har på hjertet eller hvor mye av interesse som skjer ute i den store verden som jeg føler for å dele.

  •   De fleste som har fulgt meg en stund  har fått med seg at jeg digger langrennsløperen Petter Northug, og det passet jo bra at han valgte akkurat i dag å komme med nyheten om at han skal skrive biografi, de fleste har vel fått med seg at trønderen ofte har mye på hjertet. Boken kommer til høsten og skal gis ut på Pilar forlag, som er et av Stordalens forlag. Jeg skal selvfølgelig lese boken og gleder meg allerede!
  • Det blir litt mer skisport for det er trist at også skiskytter Emil Hegle Svendsen annonserte at han gir seg som toppidrettsutøver,tidligere ble det kjent at både Ole Einar Bjørndalen og Marit Bjørgen har bestemt seg for å legge skiene på hyllen. Det blir et tomrom etter disse tre, men da er det kjekt å tenke på at det er yngre krefter som står klare til å ta over stafettpinnen. Det er ikke bekreftet ennå men etter all sannsynlighet blir Petter Northug å finne på sprintlandslaget fra neste sesong og jeg tror det kan gi mye motivasjon for ham å få trene med blant andre Johannes Høstflot Klæbo, jeg gleder meg allerede til VM neste år hvor de to (forhåpentligvis) går lagsprinten sammen. Mye å glede seg til neste sesong.
  • For et par år siden leste jeg boken «En vakker dag» av Colleen Hoover, en bok jeg falt pladask for selv om det var en såkalt feelgood. Hun laget musikk til boken sammen med Griffin Peterson, og både musikk og bok satt lenge i her hos meg. Jeg følger forfatteren inne på Goodreads og hun har til stor glede for meg (og alle andre som likte fortellingen) begynt på en oppfølger og du kan faktisk lese flere kapitler av den nye boken her om du vil. Jeg har ikke lest noe ennå for jeg har lyst til å vente på det ferdige resultatet. Forfatteren har skrevet en rekke bøker i sjangeren Young adult.
  • I fjor leste jeg boken «Bare du» av svenske Anna Ahlund, en ungdomsbok om homofil kjærlighet, en bok jeg også falt pladask for blant annet fordi det ikke var «en komme ut»-historie men en kjærlighetshistorie om John som ble forelsket i søsterens kjæreste.  I går kunne jeg lese på forfatterens insta-konto at boken skal bli film! YES!! Og ikke nok med det, hennes andre bok «Det ingen ser» kommer ut på norsk om en knapp måned og jeg fikk manus på mail for bare få minutter siden.
  • Vi holder oss i den «skeive» verden en liten stund til og selv om jeg har nevnt dette før så tåler det å bli sagt èn gang til, det skal det komme en oppfølger av Call me by your name- filmen som er basert på Andrè Acimans bok med samme navn. Nå har jeg ikke lest boken ennå,men som forfatteren sier i intervjuet under så er det mer som må skje mellom Elio og Olivier. Angrer på at jeg ikke så filmen flere ganger når den gikk på kino og jeg kan nesten ikke vente til den kommer på DVD og jeg ser allerede frem til neste film om disse to♥ Jeg er håpløs romantiker når det gjelder romantikk i bøker og filmer, men i det virkelige liv? Not so much….

  • Vet ikke om noen har sett den nye serien «Heimebane» med blant annet  tidligere fotballspiller John Carew og Ane Dahl Torp? Jeg var ikke tenkt til å se den men så skrev de i VG at dette var Skam for voksne og da blir jeg ikke vond å be altså, så jeg skal sette med ned å se første episode i kveld. Spent!
  • «Han heter ikke William» med selveste Skam-Thomas( Hayes) i en av hovedrollene begynte på tv3 forrige uke, jeg så første episode og vet ikke helt hva jeg syntes om den serien egentlig. Det er korte episoder så kanskje jeg skal gi det en liten sjanse til før jeg avskriver den helt.
  • Kristin Bortolotti er kanskje aller mest kjent som Charlotte i Hotel Cæsar, men hun har nettopp kommet ut med en barnebok som heter «Den magiske pappesken» og  hun ble inspirert av sønnens autisme når hun skrev boken. Den er på vei hjem til meg og jeg ser frem til å lese den selv om den har fått noe blandet tilbakemelding.
  • Dette skulle jeg egentlig ikke snakket så høyt om for det blir så skummelt å annonsere planer som kanskje ikke blir noe av likevel, men jeg vurderer å ta for meg forfatterskapet til Virginia Woolf, jeg prøvde meg på Bølgene for et par år siden men jeg gav opp før jeg var ferdig med forordet. Jeg kom over en video  hos australske Sophie Carlon  som jeg følger på Youtube og der fikk jeg litt råd på veien om hvordan jeg skal gå frem når  jeg skal lese bøkene hennes, altså Woolfs bøker ikke Carlons skjønt hun holder visstnok på å skrive bok hun også. Jeg har to biografier om henne så kanskje jeg rett og slett skulle begynt med de? Men mer om dette når( og om) jeg faktisk kommer i gang med prosjektet.

 

 

 

HILSEN BEATHE

 

Oppsummering# 3: mars 2018

Vi er litt over halvveis i påsken og med få timer igjen av mars 2018 så er det på tide med en aldri så liten oppsummering av måneden vi nå legger bak oss. Hva er lest og hva har blitt skrevet om den siste tiden?

 

BØKER LEST

  1. Svarthuset av Peter May – oversatt krim – Leseeks
  2. Om nettene brukar mor dråpeteljar av Svanhild Amdal Telnes – dikt – norsk 2018-Leseeks
  3. Moderne tapet av Eskil Kjos Fjell – roman-norsk 2018- Leseeks
  4. Soloppgang i Nord av Siri Amalie Oftestad – dikt-norsk 2018-Leseeks
  5. Jeg håper noen kan høre meg av Alice Oseman – oversatt ungdomsroman- Leseeks
  6. Alias Grace av Margaret Atwood – oversatt roman-1001bok -Kjøpt
  7. Kvinner i kamp av Marta Breen og Jenny Jordahl – sakprosa-norsk 2018- Leseeks
  8. Ild til oss av Kristian Bergquist- dikt-norsk 2015-Leseeks
  9. Superlangsom av Kristian Bergquist- dikt- Lånt på eBokBib
  10. Vak av Bendik Vada – dikt – norsk- Lånt på eBokBib
  11. Die, mye love av Ariana Harwicz – oversatt roman -MBI2018 – kjøpt Kindle
  12. Lewismannen av Peter May – oversatt krim – Leseeks
  13. Lewisbrikkene av Peter May- oversatt krim -Leseeks
  14. Lettiparken av Judith Hermann – oversatte noveller – Kjøpt
  15. I de beste sirkler av Lene Lauritsen Kjølner – krim- norsk 2018-Leseeks
  16. Går, gikk, har gått av Jenny Erpenbeck – oversatt roman- MBI2018-Kindle/Fått av Marianne
  17. Finna kyrkjedøra i meg av Per Helge Genberg – kortprosa- norsk 2018- Lånt på eBokBib
  18. Av meg er det mange av Veronika Erstad – Prosa- Norsk 2018 – Lånt på eBokBik
  19. Alt er barndom av Fredrik Hagen-Prosadikt-Norsk 2018-Lånt på eBokBib
  20. Mann,tiger av Eka Kurniawan, oversatt roman -MBI2016-Leseeks
  21. Det du ikke vet om Vilde av Nicolai Houm-Ungdomsroman-Norsk 2018-Lånt på eBokBib

 

4(!)krimbøker,5 romaner,6 diktsamlinger,2 ungdomsromaner,1 sakprosa,2 kortprosa,1 novellesamling. 11 Leseeks,6 lånt på eBokBib, 1 gave,3 kjøpt. 3 Manbooker bøker, 1 1001-bok, 4 norske anno 2018.

Har skrevet omtale på alle med unntak av Kjølner sin som ikke kommer ut før mot slutten av mai og som det mest sannsynlig er sperrefrist på. De to bookerbøkene, Erpenbeck og Kurniawan, kommer det omtale på de første dagene i april.

Det har vært en særdeles fin lesemåned og jeg kan ikke huske sist jeg har fått lest og ikke minst skrevet om så mange bøker. Inne på Goodreads ligger jeg hele 14 bøker foran «skjema».

Nå hadde det vært moro å ha fylt ut regnearket Marianne var så snill og sendte meg men det får jeg ha tilgode til neste oppsummering for jeg har ikke fylt ut alle bøkene ennå.

 

FRA BOK TIL FILM/ FILMER & TV-SERIER

 

Tidligere denne måneden begynte jeg såvidt på serien Alias Grace basert på boken til Margaret Atwood med samme navn og etter få minutter gikk det opp for meg at jeg ikke hadde lest boken, så da var det bare å sette i gang men siden jeg hadde fått med meg noen minutter av serien klarte jeg ikke å vente til boken var lest ferdig før jeg fortsatte med serien så jeg leste ca 100 sider av boken før jeg så første episode av tv-serien og slik fortsatte jeg til både boken og serien var ferdig – det kan absolutt anbefales! Boken har jeg skrevet om her!

 

 

For noen år siden leste jeg den selvbiografiske romanen Krystallslottet av Jeannette Walls, en roman bok gjorde veldig inntrykk på meg og i går kveld så jeg filmatiseringen av boken og den var veldig bra også. Litt skeptisk til at Woody Harrelson spilte faren men jeg ble positivt overrasket.

 

 

Denne filmen er ikke basert på en bok etter det jeg vet men den var bare så klein og morsom at jeg bare er nødt til å nevne den. Hello, my name is Doris handler om en kvinne i 60- årene som har bodd hjemme hos moren i alle år,når filmen begynner har moren nettopp gått bort og broren er veldig på om at de må selge huset hun alltid har bodd i. Den godeste Doris har en del problemer skal det vise seg for blant annet går hun hen å forelsker seg i en langt yngre kollega. Jeg måtte ved et par anledninger gå ut for jeg orket ikke å se hver eneste scene,jeg ble rett og slett flau på Doris sine vegne!

 

 

SER FREMOVER MOT APRIL

 

Om det har vært aktivt på lesefronten så har det vært rolig på andre områder, men den kommende måneden står det noen litterære arrangementer på agendaen så gjenstår det å se hvor mange av dem jeg faktisk får med meg.

Det begynner å våres ute selv om det er bra kaldt fremdeles, også i solen. Men jeg satser på et par lesestunder ute på altanen i løpet av påsken!

Om knappe to uker blir kortlisten til årets internasjonale Manbooker lagt ut og jeg har kun lest to bøker så langt. Jeg satser på å få lest i hvert fall to bøker til så får jeg se når kortlisten blir lagt ut hvor mange av bøkene som frister da.

Krysser fingrene for at den gode flyten i lesingen min holder seg en god stund fremover, det er mange bøker som ligger og venter og jeg vet at det kommer en del bøker nå til våren som jeg gleder meg til å lese.

En liten endring blir det her på bloggen fra i morgen av, jeg har bestemt meg for å ikke ha kommentarfelt lenger. Det betyr ikke at jeg ikke skal ha kontakt med andre bloggere, jeg skal fremdeles besøke andre blogger og legge igjen en lyd fra meg der og kanskje bli litt flinkere til nettopp det. Om noen skulle ha spørsmål til mine innlegg fremover så henviser jeg til bloggens facebookside. Dette er noe jeg har tenkt på lenge og jeg føler at nå er tiden for å teste det ut.

 

ØNSKER  ALLE EN RIKTIG FIN LESEMÅNED I APRIL OG EN FORTSATT GOD PÅSKE!

 

 

HILSEN BEATHE