Cally av Ruth Lillegraven

Som sikkert flere av dere har fått med dere så er Ruth Lillegraven ute med hele tre utgivelser denne høsten, og jeg har lest alle tre. I to av utgivelsene har hun beveget seg på ukjent farvann uten at det ser ut til at hun har hatt noen som helst problemer med akkurat det. Alt er mitt er en krimbok og en skulle nesten tro at hun ikke hadde skrevet annet for så bra var det. Jeg kan si det samme når det gjelder Cally for her debuterer hun nemlig som dramatiker. Cally er et skuespill som hadde urpremiere 8.mars og hvor Ingeborg Sundrehagen Raustøl som spilte hovedrollen Cally ble nominert til Heddaprisen for beste kvinnelige skuespiller/ hovedrolle. Etter det jeg kan se går stykket ennå og har siste forestilling på lørdag om jeg ikke tar skammelig feil. Eia var vi der sier jeg bare!

CallyCally er som sagt et skuespill basert på Cally Monrad(1879-1950) sitt liv og virke.
Det er kanskje mange som ikke har hørt om henne før, det hadde ikke jeg heller før jeg googlet hvem skuespillet «Cally» handlet om. Hun var altså den første kvinnelige og hittil eneste teatersjef ved Det Norske Teateret,og det ble hun i en tid hvor Norge var okkupert av tyskerne.
Noen portrett av henne er derimot ikke å finne på veggen slik det gjør med de andre tidligere teatersjefene og det har sin helt naturlige forklaring for i 1940 meldte nemlig Cally Monrad seg inn i NS, Nasjonal Samling – ja, hun var nazist og ble ansatt av dem da den tidligere sjefen ved teateret flyktet til Sverige. Dette teaterstykke skal prøve å finne svar på hvordan Cally endte opp som hun gjorde og ikke minst finne ut av hvem denne Cally egentlig var.

Det er selvfølgelig mer ved henne enn at hun var nazist må vite, hun var nemlig en norsk skuespiller,operasangerinne og forfatter før hun fikk stillingen ved teateret som 63-åring. Hun var venn med Bjørn Bjørnson, sønnen til Bjørnstjerne.. og hun var etter hvert nær venn med Vidkun Quisling.
Hun ble gift og skilt hele fire ganger og fikk fire barn hvor tre av dem fikk vokse opp. Ikke lenge etter at hun fikk sitt første barn fikk hun behov for å reise utenlands, hun ville synge, studere sang i Dresden. Hun nevnte at hun hadde en slange inne i hodet sitt som hvisket til henne, sa den het Petju. Hun gav ut en okkult roman(Norges første) ved samme navn, den ligger på nasjonalbiblioteket og kan leses her. Jeg undrer meg på om den kan være om henne selv, hun har i hvert fall kalt hovedpersonen Ragnhild opp etter seg selv for hennes egentlige navn er Ragnhild Caroline Monrad. Kritikerne som også kommer til ordet i denne forestillingen mener i hvert fall det og syntes ikke noe særlig om den og mente hun burde holde det for seg selv.

Jeg undrer meg  på om hun eventuelt kan ha slitt med et eller annet psykisk den godeste Cally, både med tanke på denne slangen hun har i hodet sitt men så står det også et sted i forbindelse med ekteskap nummer tre som hun betegner som sitt aller første skikkelige ekteskap at hun kjenner en ro, at hun selv er annerledes og at hun har brutt med Petjus makt for aller første gang, og at de svarte hendene er borte og at hun ikke lenger engster seg. Det kan selvfølgelig være i forhold til en tidligere ektemann som hun ikke hadde det godt hos, men jeg undret meg på om dette kan være et mørke inne i henne selv.

Skuespillet spiller seg over 16 scener og tar for seg perioden 1899-1942 men sveiper også innom fødselsåret 1879 og året 1891 når hun er 12 år gammel og sitter inne i lysthuset og dikter mens faren som er prest tror hun leser bibelhistorie. Skuespillet er også en blanding av fiksjon og virkelighet.

Vi får også en scene hvor hun treffer Quisling for første gang, og enkelte scener var veldig dramatiske så jeg kan forestille meg at dette er et skuespill med til tider ganske så kjapt tempo.

I tillegg til romanen Petju gav hun ut seks diktsamlinger. Hun var særlig kjent som romansesangerinne og hun ble i sin tid behandlet som nåtidens popstjerner, og hun hadde kanskje ikke den fineste stemmen her i verden og flere kritikere sa at hun «pustet» feil når hun sang. Bildet under er fra «La boheme» og er lånt fra Oslo museum sine nettsider.

TM.T02708 Cally Monrad

Jeg blir alltid så revet med av bøker som er basert på personer som har levd før, og selv om jeg ikke kan være enig med Cally i mange av henes valg her i livet så levner det ingen tvil om at jeg syntes hun virket som en fascinerende dame som jeg har lyst til å vite mye mer om.

I dette stykket for vi se en god del av hvem Cally Monrad var, og det er ikke tvil om at hun var en rastløs kvinne som ikke brydde seg om å være hjemme med mann og barn. Hun ville ut i den store verden og til slutt var det heller ikke nok å være romansesanger for hun hadde en drøm om å bli operasangerinne, noe hun også ble. Hun var litt «all over the place» med en fot i flere leire og det var med vekslende hell hvor vellykket det ble.

Cally Monrad ble fascinert av nazismen i løpet av de to periodene hvor hun bodde i Berlin og etter krigen ble hun arrestert på grunn av dette medlemskapet.  Hun  sa til sitt forsvar den gang at hun ikke ante at Norge var i krig, ikke at jeg har opplevd krig selv men en kan jo undre seg hvordan det kunne gå henne hus forbi. Helseårsaker gjorde at hun senere ble benådet.

Når Lillegraven gjorde research til dette stykket leste hun blant annet Bodil Stenseth sin bok, Sangerinnen: Cally Monrads liv og kunst, som også kan leses på Nasjonalbiblioteket ved å trykke på linken. Nå kan ikke jeg all verden om skuespill og teater men i mine øyne og utifra det jeg kunne lese av manuset så må dette til tider være et ganske så sterkt og til tider medrivende stykke. Opplever også manuset som nøytralt og med det mener jeg at Lillegraven verken har malt et rosenrødt bilde av Cally men heller ikke svartmalt henne, derimot kan det virke som hun har gitt henne troverdighet og gitt oss et bilde av Cally slik hun(kanskje) var med sine mange nyanser som menneske. Cally Monrad opplevde mye motgang i livet sitt med sine mange ødelagte ekteskap, men hun hadde også finansielle problemer og ble flere ganger kastet ut av hjemmet sitt, men samtidig har hun som alle andre mennesker sine feil og mangler hun også. Jeg skrev lenger oppe at jeg tolket flere hendelser som ble beksrevet i stykke som at hun slet med noe psykisk og dette blir beskrevet på Wikipedia for hun var flere ganger innlagt for depresjon,hysteri og andre psykiske problemer.

Igjen blir jeg imponert over det Lillegraven klarer å skape, og jeg skulle ønske at jeg hadde hatt anledning til å reise til Oslo for å se stykket «live». De av dere som måtte befinne dere i Oslo så vil jeg anbefale dere å få med dere siste forestilling kommende lørdag.

Her er et lite utdrag av den aller siste scenen og som passer godt til den tiden vi er i nå og ikke minst så viser den Lillegravens fine poesi. Dette er en scene hvor jeg kan tenke meg at hun er på vei hjem fra en av innleggelsene sine.

Cally
Det har allerie blitt haust. Eg gler meg over dei vakre trea med dei gydlne blada på. Kvart blad er eit lite kunstverk, står her og lyser. Eg elskar hausten. Hausten er den vakraste årstida. Det meinar eg. Sjølv om eg,når vinteren kjem, pleier å tykkje vinteren er vakrast. Og når våren kjem,elskar eg han. Ah. Gata mi. Ullevålsvegen. Fortau. Og tre. Og så elskar eg sommaren. Det er så mykje å elske. Så mykje å omfamne. Livet…. Blada, dei er gule no,som reinaste gull,snart er dei brune, og så fell dei av, og så kjem det nye, grøne blad, og så blir dei gule att, og sånn går det, år ut og år inn. Eitt med naturen,det har eg vore altfor lite. Eg skal vere det no.

S.55

 

Denne lille boken  på snaue 60 sider og som rommer et teaterstykke på litt over 1 time har gjort veldig inntrykk på meg. Jeg har rukket å bli fascinert av en person jeg inntil nylig ikke visste eksisterte en gang og jeg skal definitivt lese meg enda mer opp på mennesket Cally Monrad. Og til dere som heller ikke får anledning til å se stykket «live» så vil jeg anbefale å lese dette manuset i stedet for det gir et godt bilde av personen Cally og denne kunsten som drev henne til enhver tid. Under finner dere et intervju med Ingeborg Sundrehagen Raustøl  og en liten smakebit av Cally Monrads stemme.

 

Anbefales!


Forlag: Tiden
Tittel:Cally
Forfatter:Ruth Lillegraven
Format:Heftet
Sideantall: 57
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

Ruth Lillegraven Tiden
Foto: Paul Audestad

Ruth Lillegraven er født i 1978 og er en norsk forfatter. Hun debuterte som forfatter med diktsamlingen Store stygge dikt i 2005. Hun har deretter skrevet flere barnebøker, samt romanen Mellom oss(2011), diktsamlingen Urd (2013) som hun mottok både Brageprisen og Bokbloggerprisen for. Diktsamlingen  Manilahallen  kom ut i 2014, og i 2016 gav hun ut diktsamlingen Sigd. Nå i høst gir hun ut ikke mindre enn tre bøker for i tillegg til denne så har hun gitt ut barneboken Skogen den grøne  og krimboken Alt er mitt.

 

HILSEN BEATHE

Skam sesong 1:Eva av Julie Andem

ITS NOT ALL ABOUT SKAM WEB SERIES,IT`S  ALSO ABOUT THE BOOKS.

Det er blitt en trend å gi ut manus i bokform, tidligere i år leste jeg «Thelma» og jeg ble litt overrasket over hvor lite detaljert manus egentlig er. Uansett er det veldig interessant å lese bøker på denne måten.
Dere som følger bloggen min og har gjort det en stund kan ikke ha unngått å få med seg at jeg er en ihuga Skam-fan,eller for å si det på en annen måte- de som ikke fikk det med seg under samlesingen av Um sakne springe blome i fjor med diverse skam memes må ha lagt under en stein i hele april 2017. Uansett gikk det ikke mange minuttene fra jeg fikk nyss om bøkene til jeg hadde sendt mail til forlaget for disse MÅTTE jeg bare få med meg.

skam bok.jpegFørste boken i serien handler selvfølgelig om sesong 1 og Eva, min favorittsesong etter den legendariske tredje sesongen.

Eva Kviig Mohn går i første klasse ved Hartvig Nissens skole i Oslo. Hun bor sammen med moren sin som har en jobb som gjør at hun reiser mye. Faren bor igjen i Bergen og har fått ny familie der.

Hun er sammen med Jonas og har ingen venninner når sesongen starter og er dermed kun med Jonas og kameraten hans Isak.

I høstferien reiser Jonas, Isak og Eva på hyttetur og Elias dukker opp(med weed) og hytteturen blir på ingen måte som Eva hadde sett for seg. Hun innser at tiden er inne for å skaffe seg nye venninner. Noe hun også gjør.

Vilde,Chris og Noora har hun møtt såvidt før, men i forbindelse med en russebuss de skal ha sammen blir de også kjent med Sana(den kuleste jenten i hele Skamuniverset).

I store deler  av denne sesongen blir vi mer kjent med Eva og jentegjengen hun er med, men for det aller meste handler den om Eva og Jonas sitt turbulente kjæresteforhold. Vi får også vite hvorfor hun ikke er venner med Ingrid og Sara.
Det blir flere ganger antydet at Isak kan være homofil og siste scene i sesongen antyder også dette.( Lite ante vi den gang hva vi hadde i vente ♥) Og for de som følger Andem på insta så er det heller ingen hemmelighet at boken inneholder en scene hvor Jonas og Isak  kysser slik hun ser for seg at det kunne foregått.

Dette er sesong 1 i hovedtrekk og lesing av dette råmanuset var som å se sesongen på nytt(noe jeg også har gjort). Etter endt lesing syntes jeg at Jonas sine issues angående Eva kom mye tydeligere frem og jeg forstår mer hvor han kommer fra.

Vi får en scene som jeg ikke ante jeg savnet før jeg leste manuset, og det er en scene som går over flere sider hvor Eva og Sana snakket sammen på telefonen. Jeg kommer ikke på en eneste gang hvor de to jentene har snakket sammen verken på telefon eller face to face uten at andre var tilstede, det er egentlig litt synd.

Det var helt herlig å lese Andems kommentarer underveis i lesingen og jeg har lagt ved et lite eksempel.

kommentar fra julie ok.jpg

Jeg har med vilje ikke skrevet så veldig mye om hva sesongen handler om for ikke å spoile for mye til de av dere som mot formodning ikke har sett serien ennå men tenker å gjøre det, noe jeg håper dere vil for ellers går dere glipp av noe stort.

So what`s the fuzz about? tenker du kanskje…er ikke dette «bare» en serie for ungdom…det kan umulig være så bra liksom..? Vel,ja, det er en serie for ungdom og de unge selv var faktisk med å bestemte hva serien skulle hete i sin tid. For kanskje det nettopp er mye skam forbundet med mye av det de unge nødvendigvis må gå gjennom. Mange voksne har også trykket serien til sitt bryst og skulle ønske de hadde en slik serie når de var i tenårene. Og,JA,den kan være så bra fordi det er Julie Andem som står bak og hun er et geni rett og slett, intet mindre. Her er intet overlatt til tilfeldighetene må vite.

Serien tar blant annet opp tema som vennskap, seksualitet, religion, voldtekt, for å nevne noe. Og flere av de kvinnelige karakterene er feminister.

Skal ikke rippe opp i hvor mange ganger jeg har sett denne sesongen, men det er «noen ganger» for å si det sånn. Likevel var det utrolig kjekt å lese manuset og ikke minst lest Andems kommentarer og sett noen av tankekartene hennes. Det var også utrolig kjekt å lese noen av de scenene som ikke kom med i serien.

Jeg kan ikke skrive om sesong 1 uten å henvise til referatet fra foredraget om Ibsens dramaturgi i Skam hvor det blant annet ble nevnt at Skams Eva er tettere opp mot Ibsens Nora enn det Andems Noora var i sesong 2. Men det betyr ikke at det ikke finnes et spor av Ibsens Nora i Skams Noora. Referatet jeg henviser til inneholder noen spoilers fra de andre sesongene.

Siden jeg ikke har laget særlig med skam memes siden samlesingen av Um sakne i fjor..

 

MEMES SKAMBOK 1.jpg

Ja,nettopp sånn føles det! Men guri så kjekt det er!

One down -three to go!

skambøkene.jpg

Under et slikt bilde på instagram var det en tekst som lød: Burn all other books.These are the only ones now. Vel, som bokelsker og bokblogger vil jeg ikke anbefale det, men manuset til Skamserien er et «must» for svorne Skamfans der ute og de er det mange av. Ikke at jeg skal drive med salg her men dette må jo være en perfekt gave så måte!

 

Anbefales varmt og inderlig!

 


Forlag:Armada
Forfatter:Julie Andem
Format:Innbundet
Sideantall:205
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

Forfatter

JulieAndem9_foto Daniel Nilsen McStay
Foto: Daniel Nilsen McStay

Julie Andem er født i 1982 og er en norsk manusforfatter,regissør og TV-produsent. Før Skam jobbet hun med serier som Sara, Mia og Jenter. Sammen med Mari Magnus vant hun Gullruten i 2016 for årets inovasjon for Skam, det året vant serien hele 5 priser på Gullruten, Gullruten 2017 for beste manus-Skam, og Gullruten 2017 for beste regi –Skam. Samt at hun var nominert for beste manus Tv-drama for Gullruten 2018.

 

HILSEN BEATHE

 

tankekart

Fire på Storytel – fritt etter hukommelsen

I september fant jeg ut at det var på tide med et nytt prøveabonnement på Storytel, bestilt av sønnen min denne gangen siden jeg har brukt opp mitt for lenge siden 😉
Jeg får det jo egentlig ikke til med lydbøker og dette er noe jeg har prøvd flere ganger mer eller mindre uten hell men når jeg i juli og august lyttet til Tante Ulrikkes vei var det noe som løsnet og jeg øynet et håp om at jeg skulle få til dette jeg også.

 

alt jeg vil er å kysse degJeg begynte med en lettlest ungdomsbok, Alt jeg vil er å kysse deg av Charlotte Glaser Munch og handler om 14 år gamle Sara som sammen med familien flyttet tilbake igjen til østlandet etter mange år oppe i Tromsø. Sara trives ikke så veldig godt, hun har ikke så mange venner og hun savner bestevenninnen sin i nord. Vennskapet deres tåler ikke de lange avstandenene så det eneste lyspunktet for henne er de gangene hun sitter barnevakt for naboens lille sønn, Ivar. I en periode er hun og naboen Mia, den lille guttens mor nærmest for venninner å regne. Mia betegner Sara som den lillesøsteren hun aldri fikk. Ekteskapet mellom Mia og Adam tar slutt og siden Mia flytter ut skal Sara forholde seg til Adam i stedet. Det går ikke lang tid før hun blir forelsket i ham, hun er da nesten 15 og han 29. Yes, dette er en eldre mann og ung kvinne historie, men det blir aldri ekkelt på noe som helst måte selv om det skjer noe som slett ikke skulle skjedd.Vi ser det naturligvis fra Sara sin side og tildels kjenner jeg meg igjen, det hendte rett som det var at jeg svermet for en lærer eller to når jeg gikk på skolen.

Boken gir et fint innblikk i  Saras liv og jeg vil tro at det finnes mange som henne der ute og klart det er spennende å forelske seg, ikke minst når den andre parten er litt eldre. Boken slutter  på en fornuftig måte som er til det beste for de involverte parter, når det er sagt så syntes jeg at det ble brukt altfor lang tid før man kom til det boken egentlig skulle handle om,nemlig at hun forelsket seg i naboen og når det endelig skjedde så var hele over nærmest før det hadde begynt og det fremstod litt tafatt etter min mening. Jeg ville hatt noe mer av det litt vanskelige boken tok opp, eller boken tok jo opp flere tema som angikk Sara ( og andre på hennes alder) men jeg tenker helst på hennes forhold til Adam burde kanskje vært litt mer utbrodert. Jeg må bare få understreke at dette er ingen Lolita-fortelling (sier jeg som bare har lest OM boken).

 

Helt grei bok!

 

 

hvem drepte birgitte tengsTrue crime serien,Hvem drepte Birgitte Tengs? gikk på tv for noen uker siden og jeg satt som klistret til skjermen hver eneste episode. Kom på at jeg ikke hadde lest boken med samme navn som kom ut for et par år siden og når jeg fant den på Storytel var det bare å få lastet den ned med det samme.

Jeg hadde selvfølgelig hørt om denne saken men aldri egentlig satt meg så veldig inn i den,før nå. Både i boken og i serien kommer det frem at politiet gjorde et veldig slett arbeid den gangen dette skjedde. Vi får et veldig godt innblikk i hvordan de behandlet fetteren hennes som til slutt tilstod drapet på henne og jeg må si at jeg ble rystet over behandlingen han fikk av politiet. Vi får også vite at det fantes flere observasjoner og annet som ikke ble sjekket ut av politiet fordi de nærmest hadde bestemt seg for at det var fetteren som hadde gjort den grusomme handlingen. Jeg ble sjokkert over hvor lett de bare la lokk på ting og ikke brydde seg om å finne sannheten.
Bjørn Olav Jahr har gjort et solid stykke arbeid med denne dokumentaren. I boken får man mer detaljer om enkelte ting mens man i serien får se intervjuer med de som var sentrale under etterforskningen i 1995 og utover. Jeg krympet meg nærmest i sofaen når jeg så hvordan de kunne sitte der og flire av sin egen dårlig utførte jobb, jeg hadde vært flau hadde jeg vært dem. Arrogant til tusen og det selv når de må vite med seg selv at de slett ikke hadde gjort jobben sin den gangen.
Jeg får vondt av fetteren sin far som har måtte betale en høy pris for det som har skjedd og det er beundringsverdig å se hvordan han har stått på for sønnen sin i alle disse årene.
Jeg får også vondt av faren til Birgitte som er overbevist om at det er fetteren som står bak, dette til tross for at mange ting tyder på at det ikke kan ha vært ham. Jeg forstår at i mangel på gjerningsmann så har han behov for å legge skylden på noen, at noen må ta ansvar, men samtidig fremstår han noe «trangsynt» og vil ikke høre snakk om at det kan være noen andre som har gjort det. Det må være grusomt å miste sitt eneste barn på den måten som de gjorde, jeg har ingen forutsetning for å vite hvor jævlig det må være. Men det må være i deres interesse at rette mannen blir tatt for dette.

Jeg håper inderlig at Cold case finner ut av hvem som drepte henne, at familiene på begge sider som er totalt splittet som følge av dette, endelig kan få fred. At bygden kan legge dette bak seg etter alle disse årene. Dette har ødelagt flere familier og et helt samfunn er berørt av dette.

Dette ble en omtale av både serie og bok, sånn ble det når jeg hørte og så dem samtidig.

 

Begge deler anbefales på det aller sterkeste!

 

norsk litteraturhistorieKnut Nærum husker jeg best fra nrk-serien Nytt på nytt, men jeg har fått med meg at han har skrevet flere bøker. Den ene er Norsk litteraturhistorie -Fritt etter hukommelsen.
Jeg digger jo humoren hans og det får vi en god del av i denne boken.  Nærum kan sin litteraturhistorie og han åpner boken sin slik: Dette er en bok for deg som kan litt. Altfor mange litteraturhistorier forutsetter at leseren kan norsk litteratur på rams. Denne litteraturhistorien er for deg som mener å ha vært borti Ibsen på videregående. Du som lot deg verve inn i Bokklubben Nye Bøker av søsteren din for at hun skulle få det blå koppesettet som vervepremie. Du som gjerne skulle ha lest mer, men ikke helt vet hvordan du skal begynne.»

Sitatet har jeg stjelt av Marianne siden prøveperioden forlengst er over og lydboken long gone. Men dette er et eksempel på humoren hans for deg som ikke har sett «nytt på nytt».

Denne må jeg nesten gå til innkjøp av, og da helst på lydbok for å høre forfatteren selv lese er et «must» med denne for da får du humoren servert rett fra forfatterens munn.
Og jeg må si at det virket som han kunne sin litteraturhistorie tross alt.

 

Anbefales!

 

den gamle mannen og havetHar hatt mitt aller første møte med Ernest Hemingway men det blir ikke det siste, for jeg ble veldig nysgjerrig på både forfatteren og forfatterskapet. Den gamle mannen og havet er en fortelling om den eldre kubanske fiskeren Santiago som i lengre tid har slitt med fiskelykken. Det har gått hele 84 dager uten en eneste fisk, så ille er det at den unge hjelperen hans, Manolin, må ta seg jobb på en annen båt.  Store deler av boken går for seg  til havs når den eldre mannen legger ut på fisketur og får en stor fisk på kroken, hvorpå han må streve med denne alene i hele tre dager. Men før han kommer så langt får vi et innblikk i vennskapet det er mellom han og den unge Manolin.

Jeg fikk ganske fort et inntrykk av at det er mye mer mellom linjene her enn «bare» Santiagos kamp med fisken selv om den helt sikkert også kan leses som en ren fiskerhistorie. Jeg tenker den også gjenspeiler menneskers kamp mot naturkreftene, men også det uunngåelige- vi skal alle dø en gang, enten vi vil eller ikke. Vi kan kjempe mot så mye vi bare orker, men eldre blir vi uansett. Fikk tidlig en følelse av at den gamle mannen var litt forvirret. Han og den unge gutten hadde en intern spøk eller en lek, hvor de latet som de hadde fått mat og drikke servert av en lokal restaurant, leste i dagens avis- men jeg fikk ikke helt tak i om dette kunne være noe han hadde drømt om når han var der ute til havs alene,uten mat og drikke eller om dette var noe de hadde for  vane å gjøre.  Han snakker mye med seg selv og irettersetter seg selv når det går opp for ham at han begynner å rote. Det er fascinerende å lese om hans indre kamp såvel som den ytre kampen han hadde med denne strevsomme fisken som slett ikke gav seg så lett. Forfatteren skriver veldig detaljert om fiske, både utstyr og hvordan været var. Veldig fascinerende lesing.

Denne boken er jeg rett og slett nødt til å kjøpe for jeg tenker at man kan oppdage flere ting ved flere gjennomlesinger. Etter det jeg har forstått så hadde forfatteren det overhodet ikke noe godt når han skrev denne lille romanen, men den skulle altså ende opp med å bli en klassiker og bli den romanen som  gjorde at forfatteren  fikk nobelprisen i litteratur. I Kleppanrova sitt kommentarfelt er det en som skriver at den unge gutten i romanen faktisk er forfatteren og at boken er delvis basert på forfatterens eget vennskap med en eldre mann som lærte han mye om fiske når han var liten gutt. Jeg har prøv å finne ut av dette uten at jeg fant noe mer informasjon om det.

Boken kan også krysses av på 1001-listen!

 

Anbefales!

Fire lydbøker på 14 dager sier jeg meg fornøyd med så nå øyner jeg et lite håp om at jeg skal knekke lydbok-koden, det er veldig uvant å ikke notere underveis men jeg får gjøre som Knut Nærum og ta det fritt etter hukommelsen.

 

 

Alt er mitt av Ruth Lillegraven

Two down – one to go. Ja, den godeste Ruth Lillegraven kommer med hele tre utgivelser denne høsten og jeg har lest to av dem. Den tredje er på vei til meg om ikke så lenge, det er dramastykket Cally som gikk på teater tidligere i år og jeg er spent. Det er godt å tenke på at jeg har romanen hennes liggende på vent for etter dette er jeg stygt redd for at det kan drøye litt før neste utgivelse kommer uten at jeg egentlig vet noe som helst om dette. Med Alt er mitt beveger Lillegraven seg  over på ukjent farvann men jeg kan røpe såpass at det jeg skrev i innlegget om Skogen den grøne står fortsatt ved lag for hun behersker dette også.

alt-er-mittI Alt er mitt møter vi ekteparet Clara og Haavard. Clara er fra vestlandet,er ambisiøs til tusen og jobber i Justisdepartementet. Haavard er fra Oslos vestkant, jobber som barnelege ved Ullevål sykehus og store deler av fritiden bruker han på andre damer. Sammen har de tvillinggutter på fire år. Vi ser ganske tidlig at forholdet mellom dem ikke er helt som det skal være og ingen av dem gjør noe helhjertet forsøk på å gjøre situasjonen bedre, snarere tvert i mot.

Clara har engasjert seg i saker som har med vold og misbruk mot barn å gjøre og har lenge jobbet for et lovforslag som skal gjøre det enklere for involverte instanser å varsle i slike saker. I denne thrilleren får vi et godt innblikk  i hvordan det jobbes i kulissene i et departement og her vil jeg tro at Lillegraven har brukt sin egen erfaring fra Samferdselsdepartementet for i mine øyne virker dette troverdig.

Som barnelege ser Haavard mange tilfeller hvor barn blir skadet av sine egene foreldre eller andre voksne som skal passe dem, og er kanskje mer engasjert i dette enn det Clara er.  En dag kommer det inn en mann med et skadet barn på armen og Haavard blir noe mistenksom ettersom det ikke er første gangen de kommer med den lille gutten. Mer rekker han ikke å tenke før guttens far blir funnet skutt og drept på sykehusets bønnerom, det skulle være det første av flere drap på kort tid.

Alle de dumme, små løgnene mine filtrer seg sammen til en hard knute jeg ikke klarer å nøste opp i.
Det verste er at jeg ikke lenger husker hva som er sant eller usant, alt har rent sammen til et stort grums.

S.221

 

Det er for det aller meste Haavard og Clara som vekselvis fører ordet med hver sitt kapittel hvor Clara sine er skrevet nynorsk mens de andre er på bokmål. Dette fungerer veldig godt og jeg syntes jeg kan skimte litt av Lillegravens poetiske språk i de sekvensene som er skrevet på nynorsk. Av og til får noen av bikarakterene komme til orde, noe som passer fint inn og oppleves ikke som forstyrrende på noen måte.
I prologen får vi vite at noe skrekkelig har skjedd når Clara var liten og etter som boken skrider frem får vi mer og mer innblikk i hennes families historie og vi forstår hvorfor ting har blitt som de har og hvorfor hun engasjerer seg i barns rettigheter. Sekvensene med historien til Clara og broren hennes var veldig vond å lese om.

Det bygger seg tidlig opp en uhyggelig spenning som varer gjennom det meste av boken.  Dette er bare litt flisespikkeri fra min side men personlig syntes jeg at morderen ble pittelitt for tidlig avslørt for deler av handlingen fremstod litt forutsigbart og småtamt i en periode etter avsløringene. Når det er sagt så stemmer det ikke helt, bare delvis, fordi det skjer litt creepy ting nesten helt på tampen også selv om den mest intense spenningen er forløst.
Vi får også en liten dose med skikkelig vestlandsnatur og fossefall som illustert på coveret,noe som ikke er å forakte siden jeg selv er fra vestlandet.

Grepet med vekslende fortellerstemmer og forholdsvis korte kapitler gjorde boken rask å lese. Dette er en medrivende historie som er veldig godt fortalt og Lillegraven beviser at hun mestrer denne sjangeren også. Ikke alle spørsmål ble besvart i denne så kanskje det finnes et ørlite håp om at det kommer en fortsettelse?

Til tross for min lille «innvendig» lenger oppe må jeg bare si: Ruth, du slutter aldri å imponere!

 

Anbefales!

 

Tine har også lest boken!

 

 

 Bøker jeg har lest av Ruth Lillegraven:

Urd
Manilahallen
Sigd
Eg er eg er eg er
Å lytte til hakkespetter-Naturen som terapeut
Skogen den grøne

 


Forlag:Kagge
Tittel: Alt er mitt
Forfatter: Ruth Lillegraven
Format: Innbundet
Sideantall:368
Utgitt: 2018
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

Lillegraven, Ruth (c) Sturlason
Foto: Kagge.no

Ruth Lillegraven er født i 1978 og er en norsk forfatter. Hun debuterte som forfatter med diktsamlingen Store stygge dikt i 2005. Hun har deretter skrevet flere barnebøker, samt romanen Mellom oss(2011), diktsamlingen Urd (2013) som hun mottok både Brageprisen og Bokbloggerprisen for. Diktsamlingen  Manilahallen  kom ut i 2014, og i 2016 gav hun ut diktsamlingen Sigd. Nå i høst gir hun ut ikke mindre enn tre bøker for i tillegg til denne så har hun gitt ut barneboken Skogen den grøne. I tillegg kommer dramastykket Cally.

En bønn fra havet av Khaled Hosseini

en bønn fra havetForfatter Khaled Hosseini som blant annet står bak romaner som Drageløperen og Tusen strålende soler har mange lesere verden over og denne gangen har han i samarbeid med illustratøren Dan Williams satt fokus på flyktningekrisen i 2015, boken har han skrevet for å hedre den tre år gamle Alan Kurdi – det er vel ingen av oss som noengang kan glemme synet av den lille syriske gutten som ble funnet livløs på stranden i Tyrkia og som ble selve symbolet på flyktningkrisen.

En bønn fra havet er skrevet som en slags diktbok hvor en far snakker til sin lille sønn der han ligger og sover i sengen sin like før de skal ut på den heller farlige ferden over middelhavet.

Han minnes sin egen trygge barndom hvor han og brødrene tilbrakte somrene hjemme på gården hos besteforeldrene. Han minnes bestemorens matlaging og hvor trygt de hadde det der. Han skulle så gjerne ønske at sønnen hadde vært litt eldre den gangen han og moren tok ham med dit slik at han kunne huske hvordan det var. Den gangen muslimer og kristne kunne leve i fred og fordragelighet side om side og alt var idyll. Eller i hvertfall idyllisk i forhold til hvordan det er der nå.

bønn 1 ok.jpg

Kontrastene blir store til den barndommen sønnen kommer til å huske,med krig og elendighet og en heller mørklagt tilværelse. De ser ingen annen utvei enn å ta den farlige ferden over middelhavet i en gummibåt sammen med mange andre.

bønn 2 ok.jpg

Det er sterke skildringer her, det er det ingen tvil om. Det er hjerteskjærende å lese om farens bønn om at de må overleve ferden,lovnadene han gir sønnen som han ikke har noen forutsetninger for å kunne oppfylle, men som forelder gjør man det fordi ønsket om å beskytte barna sine står så sterkt.

De mange illustrasjonene taler sitt eget språk og er med på å forsterke teksten. Jeg leste boken flere ganger slik jeg pleier å gjøre med diktsamlinger, og innimellom stoppet det litt opp fordi deler av teksten var etter min mening dårlig oversatt. Eller kanskje det ikke har med oversettelsen å gjøre fordi jeg hørte på den engelske versjonen og den hørtes i grunnen ikke så mye bedre ut. Jeg er klar over at «sommere» ikke er direkte feil men det hadde vært bedre med «somre» der disse er brukt. Trodde først at det kunne ha noe med at det skulle passe bedre inn i diktet men kom til at det ikke kunne være det
heller.
Nå er det jo innholdet som er viktig akkurat her, men med små justeringer hadde teksten fungert noe bedre.

Forfatteren er utnevnt til goodwill-ambassadør for UNHCR – FNs høykomissær for flyktninger og alle inntektene for boken går dit. Og jeg syntes det er helt supert at han bruker navnet sitt til dette formålet. Og han kan være helt trygg, synet av den lille gutten kommer aldri til å glemmes.

Jeg ble ikke slått i bakken av denne boken selv om jeg ble berørt av den, og jeg tenker at den er et fint bidrag for å sette søkelyset på flyktningkrisen. Den kunne sikkert vært ideel å bruke til å gi informasjon om flyktninger til barn om ikke akkurat de aller minste.

 

Tine, Åslaug, Lese og reiselyst har også lest boken!

 


Forlag: Font
Original tittel: Sea prayer
Norsk tittel:En bønn fra havet
Forfatter: Khaled Hosseini
Oversetter: H.L.V.Siempre
Illustratør: Dan Williams
Format:Innbundet
Sideantall:42
Utgitt:2018
Min utgave:2018
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

Khaled
Foto: Fontforlag.no

Khaled Hosseini er født i 1965 og er en afghansk-amerikansk forfatter og lege. Han debuterte som forfatter i 2003 med romanen Drageløperen. Han har senere skrevet romanene Tusen strålende soler ( 2007) og Og fjellene ga gjenlyd( 2013) Han har høstet stor anerkjennelse for sitt arbeid.

Skogen den grøne av Ruth Lillegraven

Ruth Lillegraven har i tillegg til sine diktsamlinger for både voksne og barn også skrevet en sakprosabok, en roman og noen barnebøker. Dette er forfatterens andre diktbok for barn og jeg må si at det har en tendens til å komme noe godt ut av det som blir ført i Ruth sin penn uansett om det er for voksne eller for barn.

skogen den grøneSkogen den grøne er en diktsamling først og fremst for barn men som vi vet så kan barnebøker fint leses av voksne også.

Hvor deilig er det ikke å rusle en tur i skogen, og komme vekk fra kjas og mas som finnes overalt rundt oss. Jeg vil tro at også barn setter pris på en rolig stund uten støy og mas.

I denne diktsamlingen går en liten jente inn i skogen, vekk fra både lekser, foreldre og søsken. Vekk fra det som føles så trangt og inn i den store grønne skogen hvor også fantasien slippes løs. For hvor spennende er det ikke å gå inne i en skog med alt som finnes der som kan sette fantasien i sving?

Her får vi høre om stien som ligner en orm og om bjørketreet som minner om en jente som rister vann av håret. Det er bare fantasien som setter grenser når man blir disponert for en hel skog det bare er å forsyne seg av. Men vi får også høre om de ulike årstidene og livets sirkel i diktet om en død sau.

Dette diktet skildrer fint forskjellen på livet i den vanlige verden og det rolige livet som finnes inne i skogen.

SKILNADEN

ute i den
vanlege verda
er det så mange
tankar

dei svinger seg
som apekattar
i hovudet mitt

slår på
svarte og kvite
tangentar

her inne
kan eg sjølv
fange ei grein
og svinge meg

grein etter grein
tre etter tre

vidare og
vidare

S.14

De nydelige diktene til Lillegraven er kanskje først og fremst en hyllest til den vakre naturen vi har her i Norge, men de forteller også noe om hvor viktig det er for barn å få anledning til å nyte en stund i skogen og la fantasien løpe løpsk slik den gjorde på den lille jenten vi ble kjent med. Alle, både liten og stor har behov for å koble av og bare være til-vekk fra alle støyende elementer og hverdagens kjas og mas. I det moderne samfunnet skal alle være sånn på og være så tilgjengelige hele tiden, og jeg tenker at barn fra de er ganske små blir disponert for dette de også. Alle fortjener en liten pause og gå en tur i skogen, slik jeg fikk det med denne herlige diktboken.

Boken inneholder i tillegg til de fine diktene fire doble sider med fine og fargerike illustrasjoner som vist i bildet under her.

SKOGEN ILLU OK.jpg

Diktboken gir god anledning for barn å bli kjent med hvor vakker poesi er og samtidig lære om naturen og ikke minst miljøet,det tenker jeg er viktig i en barnebok.

Anbefales!

Randi har også lest og skrevet om boken, hennes omtale finner du her!


Forlag: Samlaget
Forfatter:Ruth Lillegraven
Illustratør:Mari Kanstad Johnsen
Format:Innbundet
Sideantall:62
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

Ruth_Lillegraven8-2 samlaget
Foto: Agnete Brun

Ruth Lillegraven er født i 1978 og er en norsk forfatter. Hun debuterte som forfatter med diktsamlingen Store stygge dikt i 2005. Hun har deretter skrevet flere barnebøker, samt romanen Mellom oss(2011), diktsamlingen Urd (2013) som hun mottok både Brageprisen og Bokbloggerprisen for. Diktsamlingen  Manilahallen  kom ut i 2014, og i 2016 gav hun ut diktsamlingen Sigd. Nå i høst gir hun ut ikke mindre enn tre bøker og hun debuterte som krimforfatter med den psykologiske thrilleren Alt er mitt. I tillegg kommer teaterstykket Cally.

 

Diktlesesirkel #5: Det gule bladet, den svarte pupillen av Katrine Heiberg

I den femte utgaven av diktlesesirkelen til Anita er kategorien en norsk diktsamling av året. Jeg har lest en del av de diktsamlinger som har kommet i år, men har enda flere på vent så det bød ikke på problemer å finne en bok som kunne passe. Valget falt på en debutant fra vestlandet.

det gule bladet I diktsamlingen Det gule bladet, den svarte pupillen møter vi en jeg-person som jeg går ut i fra er en ung kvinne og hun snakker om en ensomhet, et mørke som hun så gjerne skulle vært ute av men  det er  ikke så lett. Uansett hvor mørkt ting er så skinner det noe lyst gjennom likevel og hun kommer ikke utenom lyset som hun selv sier i aller første setning. Det er et veldig sterkt første dikt hvor vi allerede på andre siden for aller første gang får servert tittelen på samlingen.
hvor kommer denne viljen til liv fra
trangen til å skjønne og male
det gule bladet i det gule sollyset

den svarte pupillen i den svarte natta
hvor opprevet levende jeg skal bli

Dette er en person jeg forstår er alene med tankene sine og det kan virke som hun av og til er redd dem for hun kaller dem en epidemi. Jeg tolker det som om det har skjedd denne unge kvinnen noe, noe skikkelig vondt og her kjemper hun med nebb og klør  for å klare å stå i det mørke hun befinner seg i og hun føler seg til tider misforstått.

Dette er en diktsamling om en person som befinner seg helt på bunn og som er i en kamp med seg selv (og andre?) om å reise seg igjen, selv om det av og til kan virke som hun er i ferd med å gjøre slutt på det hele. Men jeg tror at hun innerst inne ikke ønsker å stå utenfor på den måten som hun gjør nå, men det er vanskelig å be om hjelp. Det er noe hun vegrer seg for å endre på, men samtidig er det kanskje nettopp en endring hun trenger. Det skinner gjennom tekstene at hun virkelig trenger hjelp.

tankene yngler i nattemørket
og vil viske ut enhver forskjell

går det for langt vil de lukke meg
skodde for skodde

frykten stenges inne
som en nattsvermer i en lampeskjerm

så blottlagte skal ikke
sinnets bevegelse være

jeg er nødt til å skille meg fra meg selv
for ikke å forgå

S.50

 Forfatteren har bachelor i litteraurvitenskap og er kritiker i Morgenbladet, og i tillegg er det ingen tvil om at hun  kan skrive for dette var helt supert. For en knallsterk debut!Når jeg var helt fersk i diktlesing sverget jeg veldig til disse diktsamlingene som var fortellende og som hadde en slags rød tråd. Den røde tråden finner jeg på en måte igjen her også men ellers er fortellingen veldig fragmentert. Noen sider er tettskrevne mens andre er på en liten linje, som oftest når man trenger en pustepause må vite.

Over her har jeg bare skrevet om noen av de inntrykkene jeg fikk av samlingen og det fine med å lese dikt er at jo flere ganger man leser dem jo flere ting legger man merke til for hver gang. Tårene satt aldri langt unna her for det var tydelig (for meg i det minste) at det hadde skjedd noe med denne unge kvinnen og at hun virkelig sliter.

Av og til er det så fint å kunne tolke ting selv og at ikke alt er gitt i et slags fasitsvar. Derfor håper jeg at flere av dere kommer til å lese denne for jeg er så spent på hvordan andre kommer til å tolke diktene. At de er sterke bærer det ingen tvil om, men kanskje andre finner ut andre ting ved denne unge kvinnen enn det jeg gjorde?

Coveret passet veldig godt til både tittelen og innholdet i boken. Det er for det meste svart med ensomheten og det å stå utenfor. Om det som mest sannsynlig har skjedd henne, men så er det noen lysglimt å spore likevel. Og kanskje et håp for fremtiden, tross alt? Eller symboliserer det gule bladet noe som er i ferd med å visne?

Anbefales!


Forlag:Kolon
Tittel: Det gule bladet, den svarte pupillen
Forfatter: Katrine Heiberg
Format:Heftet
Sideantall:56
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

Forfatter

HeibergKatrineSTOR
Foto: Kolonforlag.no

Katrine Heiberg er født i 1992 og er kritiker i Morgenbladet. Diktsamlingen Det gule bladet, den svarte pupillen er hennes debutbok.