Diktlesesirkel#6:Digte av Sigbjørn Obstfelder

I novemberutgaven av diktlesesirkelen til Anita skulle vi lese en klassiker og jeg holdt nesten på å skrive om Haldis Moren Vesaas for å slå to fluer i en smekk, for henne skulle jeg ha skrevet om tilbake i mai. Dog kunne det muligens kvalifisert som juks med ett slikt «to i ett» innlegg og derfor falt valget på Sigbjørn Obstfelder i stedet, mest fordi et av hans mest kjente dikt(Regn) ble nevnt i en roman jeg leste for litt siden(Så mye hadde jeg). Akkurat det valget var jeg veldig glad for at jeg tok, for jeg ble veldig nysgjerrig på denne forfatteren og livet hans. Når det gjelder Haldis Moren Vesaas så skal jeg prøve å få skrevet ferdig det innlegget også, men rart med det, det som skulle vært gjort for lenge siden er vanskelig å ta fatt på selv om det er et fantastisk forfatterskap det også.

Selv om jeg har lest en del diktsamlinger de siste årene så har jeg for det aller meste konsentert meg om nyere utgivelser og er på ingen måte kjent med disse gamle klassikerne og etter å ha googlet  Sigbjørn Obstfelder  litt rundt omkring så må jeg si at det frister å bli litt bedre kjent med disse gamle traverne. Skjønt gammel kan en ikke akkurat si at Obstfelder ble, han døde nemlig av tuberkulose når han var 34 år,  faktisk på samme dag som hans eneste barn ble født.

Obstfelder gav ut tilsammen fire bøker mens han levde og et par har kommet posthunt og debutantboken Digte er den eneste diktsamlingen blant dem, han skrev med andre ord bøker i ulike sjangere i tillegg til noen dikt han skrev under navnet Sigbjørn Bukseslider. Det er definitivt lyrikken som satte Obstfelder på kartet for han blir nemlig  regnet som en av de første lyrikerne som virkelig fikk grepet om modernismen, sammen med blant annet Knut Hamsun.

  Sigbjørn Obstfelder oppholdt seg to år i USA og under dette oppholdet ble han ved en anledning innlagt på sykehus fordi han var så nedstemt. Når han kom hjem til Norge igjen gav han ut Digte som vakte enorm oppsikt den gangen den kom ut.

Diktene hans ble gjerne sett på som litteraturens svar på Edvard Munchs malerier.  For eksempel kan diktet «Jeg ser» sammenlignes med maleriet som heter angst og det er derfor passet det fint å legge ved bildet i innlegget.

Jeg ser

Jeg ser paa den hvide himmel,
jeg ser paa de graablaa skyer,
jeg ser paa den blodige sol.

Dette er altsaa verden.
Dette er altsaa klodernes hjem.

En regndraabe!

Jeg ser paa de høje huse,
jeg ser paa de tusende vinduer,
jeg ser paa det fjerne kirketaarn.

Dette er altsaa jorden.
Dette er altsaa menneskenes hjem.

De graablaa skyer samler sig. solen blev borte.

Jeg ser paa de velklædte herrer,
jeg ser paa de smilende damer,
jeg ser paa de ludende heste.

Hvor de graablaa skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser….
Jeg er vist kommet paa en feil klode!
Her er saa underligt…

 

angst munch.jpg

Som man ser av diktet så er det en fremmedfølelse der og den berømte setningen Jeg er vist kommet paa en feil klode!Her er saa underligt… viser dette veldig tydelig. Denne følelsen av fremmedhet i samfunnet er visst ganske så typisk for tekstene hans.

Diktet som fikk meg til å velge nettopp Obstfelder passer veldig godt å ta med siden jeg er fra Bergen.

Regn

En er en, og to er to –
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Sikk, sakk,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag.
Regn, regn, regn, regn,
øsende regn,
pøsende regn,
regn, regn, regn, regn,
deilig og vått,
deilig og rått!
En er en, og to er to –
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Sikk, sakk,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag.

Jeg likte veldig godt dette diktet som er en vakker hyllest til regnet!

Siden det lakker og lir mot jul så passer det fint å avslutte med diktet som heter Julaften selv om diktet er ganske så trist.

Julaften

Julaften!
Julaften med julelys i vinduerne,
bugnende juletrær i storstuerne,
julesang ud gjennemm dørsprækkerne!

Jeg vanked alene i gaderne
og lytted til barnesangene.
Jeg satte mig ned på trapperne
og tænkte på min døde mor.


Og jeg gik ud på markerne –
ud – blandt stjernerne.
Min skygge gled hen over skyggerne
af dødningearmede trær.

Jeg fandt et lig mellem sneglimtene,
snejulelysene,
et lig, som endnu bævrede,
en stakkels frostdød spurv.


Og jeg gik bort til mit tagkammer
og satte lyset i min flaske.

Jeg satte lyset i min flaske
og la bibelen på min kiste.

Jeg knæled ned ved min kiste
og blæste støvet af min bibel.

Jeg folded hænder over min bibel
og gråt.

 

Etter å ha lest denne diktsamlingen fikk jeg mer lyst enn noen gang til å lære enda mer om diktanalyse slik at jeg kan «se» enda mer av det som står mellom linjene. Det er ikke vanskelig å se at mange av diktene er preget av ensomhet,angst og det fakta at han hadde liten tro på et fellesskap i det moderne samfunnet i sin tid. Til og med hans beskrivelser av forelskelse blir til noe mørkt og truende på en måte. Kanskje diktene hans også var preget av at han av og til hadde et mørkt sinn, og at familiesituasjonen var litt trist, moren døde når han var 14 og familien var i en periode i en økonomisk ruin.
Sigbjørn Obstfelder har vært en stor inspirasjon for lyrikere som kom til senere selv om han ikke gav ut så mange bøker, samlet sett.

Digte inneholder 33 dikt og av sitatene ser dere at språket er gammelt, det var likevel ikke så veldig vanskelig eller tungt å lese. Denne samlingen og det jeg har funnet ut om forfatteren har gjort meg veldig nysgjerrig på Sigbjørn Obstfelder som person og forfatterskapet, såpass at jeg lastet ned biografien om ham men jeg vet ikke om jeg kommer gjennom de 700 sidene før lånetiden går ut så jeg vurderer å skaffe meg papirutgaven i stedet. Tenker at 2019 kan være et godt år for meg å gå litt tilbake i tid og ta for meg av de store dikterne og forfatterne som bare venter på å bli lest.

Boken anbefales og jeg ser virkelig frem til å lese mer av Obstfelder!

 

Digte av Sigbjørn Obstfelder, utgitt 1893, 56 sider, lånt på ebokbib.

 

Dette var siste utgave av diktlesesirkelen i år men håper jeg at du har planer om å fortsette med sirkelen også i 2019,Anita. Alle kan ikke abdisere samtidig, det beliter jeg meg ikke på som vi sier her i Bergen.

Sigbjørn Obstfelder ble født  21.november 1866 i Stavanger og døde 29.juli 1900 i København. Han gav ut det satiriske verket Heimskringlam i 1889 men det er Digte som kom i 1893 som regnes som debutboken.

 

 

 

HILSEN BEATHE

Ren Poesi Julehefte-Når nettene blir litt for lange av Ellen Wisløff(red.)

 MED SKRÅBLIKK PÅ JULEFEIRINGEN

De to siste årene har det ikke vært noen julekalender på bloggen og merker at jeg allerede savner det allerede for det var en egen kos å lese gjennom ulike julehefter og bøker på jakt etter sitater jeg kunne fylle kalenderluken med. Så jeg må tenke ut noe til neste år igjen tenker jeg.

For noen uker siden dukket det overraskende opp et julehefte i postkassen, utsiden var en fryd for øyet og etter hvert oppdaget jeg at det samme gjaldt for innholdet også.

Liker egentlig ikke å legge ved forlagets omtale av en bok, men i dette tilfelle gjør jeg et lite unntak siden dette ikke blir en bokomtale i vanlig forstand.

REN POESI JULEHEFTEForlaget skriver dette om juleheftet:

Ren poesis julehefte – Når nettene blir litt for lange – er et litt annerledes julehefte. Alt er ikke svart her, men alt er sannelig ikke hvitt heller. Her er tekster med et skråblikk på julefeiringa, dikt og prosa som oser av utenforskap, stress, ensomhet og melankoli. 
Et julehefte for dem som kjenner at det strammer seg i magen når jula nærmer seg. Av ulike grunner. 
I Ren poesis julehefte (Når nettene blir litt for lange) kan du lese gamle og nye tekster, se på gamle og nye bilder, lese dikt og noveller av blant andre Gro Dahle, Sumaya Jirde Ali, Johan Harstad, Ruth Lillegraven, Synne Lea, Kolbein Falkeid, Trygve Skaug, Herbjørg Wassmo, Cezinando, Kristian Bergquist, Sarah Zahid og Helge Torvund. I juleheftet finner du også en lyrisk julekalender og noen helt spesielle til-og-fra-lapper.

Heftet  er meget innholdsrik og inneholder både sangtekster,dikt, noveller og har til og med en julekalender for deg(og meg) som ikke har julekalender dette året heller.
Tenker hele tiden at jeg skal sende med barna penger slik at de kan kjøpe og lage en kalender til meg men desember kommer for fort på hvert eneste bidige år.

Julekalenderen du finner her er skrevet av Kristian Bergquist,en forfatter jeg har lest det meste av og siden det er 9 desember i dag passer det fint å legge ved dagens «luke».

luke 9 julehefte ok

Vel, det er nok ikke alle man kunne gitt denne «diktkalenderen» til for å si det sånn, men jeg liker tekstene hans.

Det finnes også dikt av Sarah Zahid som ikke er publisert før, omtrent halvparten av tekstene i dette heftet er ikke publisert tidligere mens resten har vært gitt ut ved tidligere anledninger. Har du ikke lest diktboken hennes,La oss aldri glemme hvor godt det kan være å leve, som kom ut tidligere i år så anbefales den.
Særlig godt likte jeg teksten av Herbjørg Wassmo som handler om dagens tiggere og jomfru Maria, den gav oss litt å tenke på. Til den teksten var det et nydelig og nostalgisk bilde jeg bare måtte få med her.

nostalgi julehefte ok

Det var også en novelle som het «Myk pakke» som plutselig bare ble kjempetrist og det var nesten som tårene spratt frem her. Men dessverre så er det slik at det er mange som sitter ensomme og kanskje man kjenner litt ekstra på det nettopp i julen hvor de aller fleste er sammen med sine kjære.

Nå er det ingen vits for meg å fortelle så mye om dette heftet for det må jo være et og annet igjen til de av dere som ennå ikke har lest i det, eller lest det ferdig. Egentlig burde jeg jo spart litt på dette slik at jeg kunne lese litt utover i desember men det klarte jeg ikke denne gangen – det ble for fristende å bare lese det ferdig.

Siden jeg skal på konsert med  nettopp Ruth Lillegraven så passer det kanskje å avslutte med den teksten som hefte begynte med, nemlig en tekst av Lillegraven.

jul,lillegraven ok

Jul blir det uansett om en har fått gjort alt en hadde planer om eller ikke. Selv har jeg resten av julegavene igjen å kjøpe samt å få julemiddagen i hus og det er fint arbeid for neste uke tenker jeg.

Heftet er (nesten) kjemisk fritt for typiske julemotiver som nisser, julenek og mistletoe men noen julemotiv har da klart å sneket seg inn likevel, og det ble jeg egentlig litt glad for. Samtidig er det litt befriende at ikke alt er på stell for de vi møter i disse tekstene, en god og etterlengtet motvekt til alt det «perfekte» man omgir seg med på både facebook og instagram i disse førjulstider.
Men jeg tenker at førjulstiden og selve julen kan være en fin tid for å tenke på alle de der ute som ikke har det så godt som det vi har det, og kanskje det kan være en tid til å senke skuldrene og bare nyte livet og for en stakket stund ikke hige etter noe mer enn bare det å være til og si seg fornøyd med det man faktisk har (fått til). For en stakket stund i det minste.

Har du ikke vært av de heldige som har mottatt denne som en førjulsgave fra forlaget så er jeg sikker på at den er å finne i mang en bokhandle nå før jul.(Bare et lite snev av kjøpepress der på slutten-ingen er perfekte 😉 )

 

Anita har lest og skrevet om julehefte også, innlegget hennes finner du her.

 

Ren Poesi Julehefte-redaktør Ellen Wisløff, 80 sider, Aschehoug forlag 2018.

Jeg har oppdaget en «ny» a capella gruppe og har fått sangene deres på hjernen for tiden.

Adventstid av Sonia Anita Jensen

Vi er noen dager inn i årets adventstid og for mange betyr det travle tider både på jobb og hjemme for mye skal gjøres klart før sølvguttene synger julen inn om 20 dager. Boken Adventstid med undertittelen med aktiviteter i kalenderen inneholder mange tips til hvordan denne tiden kan bli noe annet enn et eneste stort kjøpepress. Ideen til denne boken fikk forfatteren av barnebarnas aktivitetskalender.

advendt bokVisste du forresten at det er Barbromesse i dag? I følge legenden skal den hellige sankta Barbara,jomfrumartyren av Lilleasia ha blitt drept på denne dagen på 300-tallet fordi hun hadde holdt seg skjult for sin egen far. Det sies også at solen forsvinner på denne dagen for så å komme tilbake på Lucia-dagen. Det var i gamle dager på tide å sjekke vintergarderoben og det som manglet måtte strikkes, lue,votter og sokker.
I boken anbefales det å kanskje rydde i sokkeskuffen, eventuelt parre sokker og sjekke dem for hull, og stoppe sokkene om det er behov det. Med skam å melde så er jeg veldig dårlig på akkurat dette, for det er år og dag siden jeg stoppet sokkene mine, de går rett i bosset om det er hull i dem.

Adventstiden er en tid for forventninger og de aller fleste kommer ikke helt unna juleforberedelsene. Dette innebærer for veldig mange disse berømmelige pakkekalenderne til barna og noen har til og med til de voksne også. Her «synder» jeg selv også. Jeg laget kalenderhus i tre når yngstemann på 19 var baby og disse kalenderne har de brukt hvert år siden den gang. Der får de alt fra tyggis,drops,flaxlodd til sokker og boxere. I år tok jeg en vri og fant «Quotes» på nettet som jeg printet ut og la inn i hver av de 72 pakkene, og det var koselig når eldstemann spurte etter et stort norgesglass fordi han ville samle på sitatene! 🙂  Så det var vel bevis på at ting slett ikke trenger å koste penger for at det skal bli godt mottatt.
Og i boken er det tips til gratis aktiviteter man kan gjøre sammen som familie i denne førjulstiden.

I boken finner man tips til ulike aktiviteter man kan gjøre i denne tiden og det er ulike aktiviteter for de som er veldig travle og de som har noe bedre tid. Her finner vi også mange julesangtekster og ikke minst ulike oppskrifter til julebakst.

Boken er delt inn i fire ulike kapitler og hver av dem er igjen delt inn to, en del for travle dager og en del for bedre tid. Kapitlene kan for eksempel hete Kosestunder i mørketiden eller Tradisjoner med lek og latter for å nevne noen. Og på slutten av hvert kapittel var det flere sider ledig for egne notater, helt supert!

Tips til julepynt finnes også, blant annet tips til hvordan vi kan pynte en gammel rot, og da passer det kanskje fint å finne frem et bilde jeg tok her om dagen av roten min som jeg skal prøve å få pyntet før jul.

adventstid ok

Julekort er noe som hører til  julen og ofte har jeg laget slike ferdigtrykte med bilde av barna når de var små. Kanskje ikke det mest personlige kortet man kan tenke seg men sånn ble det. Men de aller fineste julekortene man kan få er de som man ser at avsenderen har tatt seg god tid og vi får vite hvordan det har gått med personen og dens familie gjennom året som har gått, de er gull verd. Her får man tips til hvordan man skal lage julekort helt selv.

Nevnte lenger oppe at det var mange oppskrifter på julebakst i denne boken og den kuleste må være denne krukkekaken som må være den perfekte gaven å gi.

kakekrukke ok

Det er rett og slett ferdig blandet ingredienser til en kake og mottakeren må bare tilsette det våte og lage resten av kaken selv( og avsender må selvsagt huske å gi med oppskriften:-D ) helt genialt!

Neste uke skal jeg og seks andre damer her i borettslaget bake sammen, og hver tar med sin  doble kakedeig, og deretter deler vi alt helt likt og på den måten får vi syv sorter. Blir det vellykket kan det kanskje bli en ny tradisjon her hos oss.  Og her fikk jeg faktisk en idè til en gave og ta med 🙂

Jeg har kun tatt med en liten brøkdel av det som finnes i denne innholdsrike boken, men det jeg vil si er at den er veldig oversiktlig og fin, med mange forslag til ideer til ting man kan gjøre både inne og ute. Jeg fikk flere tips til ting jeg kan endre på til neste år, og får jeg tid skal jeg teste noe av det som står her i år også . Likte forresten veldig godt de sekvensene hvor vi får et lite innblikk i gammel historie! 🙂

Mangler du ideer eller vil bare drømme deg vekk i nydelige bilder, da er denne boken absolutt noe for deg! Og hva passer vel bedre til denne boken enn å legge med et bilde av noen engler (fant bare den ene) datteren min laget når hun gikk på barneskolen og som jeg gleder meg  til å sette frem hvert eneste år. Og når man snakker om pynt. Ofte finner man «designer» juletrær som jeg kaller dem hvor alt er helt perfekt dandert, perfekt for meg er en salig blanding av kjøpte kuler, annen juletrepynt og ikke minst ting barna mine har laget!

I boken er det rom for å lage litt nye juletradisjoner i tillegg til å ta vare på dem du har fra før. Husker godt at vi hadde adventsstund hver søndag i desember når jeg var liten hvor vi spiste julekaker og hadde varm sjokolade med krem, dette er en tradisjon jeg har ført videre når jeg selv fikk familie og er jeg spent på om mine tre barn fører den videre når de selv får familie en gang.

 

victoria engel

Boken anbefales!


Forlag: Solum Bokvennen
Tittel: Adventstid – med aktiviteter i kalenderen
Forfatter: Sonia Anita Jensen
Format: Innbundet
Sideantall:200
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

Sonia Anita Jensen i sneen-0460
Foto: Svend Aage Madsen

Sonia Anita Jensen har en mastergrad i journalistikk fra UiO, og har jobbet som kulturjournalist i Budstikka avis i mange år.

 

 

HILSEN BEATHE

 

Så mye hadde jeg av Trude Marstein

STOR ROMAN OM LEVD LIV.

 

Jeg hørte denne som lydbok for flere uker siden og gledet meg til hver gang jeg skulle ut på tur slik at jeg kunne høre hvordan det gikk med Monika som er hovedperson i denne romanen. Det ble som å gå på tur med en venninne og høre henne fortelle historien sin, på godt og vondt. Det var trist når de litt over 18 timene tok slutt og jeg ikke lenger «skulle gå tur med venninnen min». Heldigvis hadde jeg papirboken liggende og jeg tok fatt på den i forrige uke etter at Monika hadde kvernet rundt i hodet mitt et par uker.

Jeg kan ikke begripe at jeg ikke har lest noe av Marstein før men etter denne leseopplevelsen blir det garantert lest flere bøker for dette er veldig, veldig bra!

så mye hadde jeg.jpegI denne romanen  som heter Så mye hadde jeg følger vi som nevnt hovedpersonen Monika gjennom et helt liv, fra hun er 13 år i 1973 og frem til hun er 58 i 2018.

Vi møter henne for første gang sommeren før hun skal begynne på ungdomsskolen, noe hun gruer seg til men det er ingen som tar seg bryet med å spørre henne om dette, ikke de to eldre søstrene og ei heller foreldrene som kanskje skulle vært de nærmeste til å «se» henne. Denne sommeren er morens søster,Liv, på besøk hos dem i Fredrikstad sammen med fetteren Halvor.

Moren er plaget med migrene og sover mye,noe som gjør at Monika er mye overlatt til seg selv. Hun liker godt å snakke med tante Liv som kanskje er mer lik henne selv.

Vi møter Monika i ulike tidsperioder av livet hennes, blant annet når hun har flyttet til Oslo for å gå på skole og den første kjæresten hennes Frank dumper henne fordi han ikke vil binde seg. Allerede her får vi en følelse av at hun føler seg helt fortapt. At hun for en stakket stund hadde investert i noe hun gikk tapende ut av når han gjorde det slutt.

Kanskje det er derfor hun senere nærmest uten skrupler innleder et forhold til en professor ved universitet hun går på noen år senere, Roar, som er i livet hennes relativt lenge også når hun er i forhold til andre menn, som for eksempel Øystein som hun en periode bor sammen med. Roar er nesten 20 år eldre enn henne, og jeg reagerte på at han snakket en del om konen sin når de lå i sengen sammen etter sex, jeg tror ikke jeg hadde orket å ha det slik men det er vel det du får om du velger å være elskerinnen til en gift mann.

Min gode venninne Moinka som slett ikke var sikker på at hun noen gang orket å få barn får det når hun er 36 sammen med Geir som hun var lengst sammen med av alle mennene. I mange år levde hun et a4 liv sammen med mann og barn, men det måtte jo ta slutt en gang det også.

Det merkes ganske tidlig i boken at Monika ikke har et særlig godt forhold til foreldrene sine, og særlig merker man det i den kjølige tonen det er mellom henne og moren. Moren kommer stadig med stikk til henne eller blir fort såret av noe Monika sier eller gjør. Som når hun kommer på besøk og moren serverer eplekake,noe Monika aldri har likt noe særlig og moren bare sier at hun kunne da likt det i dag da. Så har vi faren som aller helst ville hatt en sønn når barn nummer tre kom og som ikke klarer å innlede et nært og godt forhold til den yngste datteren sin.
Det er ingen i familien som har noen som helst forventninger til henne og det kan virke som de ikke syntes hun er viktig nok, hun som velger et liv litt på utsiden av det som er normen. Men jeg tenker at det må bli opp til henne selv hvordan hun vil leve.

Monika er en rastløs sjel, det forstår jeg som leser veldig tidlig, og det er kanskje en av grunnene til at hun ikke ønsker å binde seg til en fast over lengre tid. Det kan virke som hun med vilje ødelegger fine forhold når det (etter hennes mening) har kommet langt nok, for drevet av et lidenskapelig begjær higer hun stadig etter noe som kan være bedre enn det hun har. Det kan virke som hun aldri blir helt fornøyd og er ikke en person som tar til takke med noe om det finnes noe bedre der ute. Jeg vet ikke helt om jeg hadde valgt den strategien der selv, men jeg tar meg likevel i å heie på Monika. Som jeg hadde heiet på en hvilken som helst venninne, man trenger ikke være enig for å være en støtte for noen.
Og siden vi følger henne over så lang tid som over 40 år så skjer det både oppturer men kanskje aller mest nedturer, og hun lever nok ikke et mye mer spennende liv enn det vi andre gjør selv om det er mange menn i livet hennes(No pun intended 😉 )  etter hvert men det er nettopp denne skildringen av et helt vanlig liv som gjør boken så bra etter min mening. Om det ikke bor en Monika i oss alle så vil jeg tro at de fleste av oss har møtt på en.

Jeg liker veldig godt hvordan forfatteren har lagt opp denne fortellingen for det er ikke  de store tingene som blir skildret, men et liv består da mest av små øyeblikk, det betyr ikke at de ikke er verd å snakke om, det er jo de i tillegg til de stpre øyeblikkene et liv består av.
Man får nødvendigvis ikke vite hele episoden av det som blir skildret eller får svar på noe ved den man måtte lure på, vi får vite det hun husker.
Jeg opplevde ikke boken som særlig fragmentert selv om man følger henne gjennom mesteparten av livet og man naturligvis får mange slike øyeblikksbilder fortalt av henne.

Forfatteren skildrer veldig godt forholdet mellom de tre søstrene, hvor de to eldste, Elise og Kristin har valgt meget tradisjonelle liv.  Og det er særlig i disse sekvensene man kan merke at Monika er satt litt på utsiden i den lille flokken, men samtidig kan det virke som hun vil ha en slags bekreftelse fra søstrene om at hun gjør de riktige tingene.

Kanskje aller best likte jeg forholdet hennes med Geir, det kan være fordi det er han hun fikk datteren, Maiken,sammen med. Hun hadde jo flere samboerskap så hun levde jo a4 liv innimellom hun også men hun hadde hele tiden dette rastløse over seg.
Likte veldig godt skildringene mellom Monika og Maiken når datteren vokste opp, Monika forble den minst voksne av dem og jeg som leser så Monika i noen andre lys enn det jeg hadde gjort i resten av romanen.

Jeg ser at flere anmeldere henviser til en barneregle som jeg ikke kan si at jeg husker noe særlig av men som har en del av romanens tittel i seg, Så mye hadde jeg, så mye gav jeg bort,så mye fikk jeg igjen. Og etter endt lesing gav tittelen på boken selvfølgelig mening for Monika gir lite til de rundt seg, og dermed får hun også lite tilbake fra dem. Jeg tror nok dette kommer av den avstanden resten av familien har hatt til henne hele tiden som gjenspeiler seg i måte hun er på. Derfor var det ekstra spennende å se hvordan hun kom til å vøre ovenfor sin egen datter når hun vokste opp, ville de ha den samme avstanden?

Jeg føler jeg bare babler i vei men jeg håper at jeg har klart å skrive en noenlunde omtale av denne likevel. Og som jeg sa innledningsvis så var det vemodig når de 18 timene var slutt og jeg ikke lenger skulle «gå tur med venninnen min», og det ble på samme måte etter at jeg hadde lest ferdig de litt over 430 sidene i papirboken. Monika kommer til å bli savnet og for de av dere som ennå ikke har lest boken, gjør det. Dette er en helt fantastisk bok og seiler opp som en av de aller beste romanene jeg har lest i år og jeg ble så fascinert over forfatterens evne for detaljer. Jeg skal definitivt lese mer av Marstein.

 

ANBEFALES PÅ DET ALLER STERKESTE!

 

 


Forlag:Gyldendal/ Lydbokforlaget
Tittel:Så mye hadde jeg
Forfatter:Trude Marstein
Format:Innbundet/lydbok
Sideantall/spilletid:432 sider / 18t 38 min
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

trude marstein
Foto: Rolf M .AAgaard

Trude Marstein er født i 1973 og er en norsk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 1998 med prosasamlingen Sterk sult, plutselig kvalme som hun fikk Tarjei Vesaas`debutantpris for og har siden skrevet seks romaner, en essaysamling og en barnebok. Hun har fått flere priser for sitt arbeide.

 

HILSEN BEATHE

OPPSUMMERING #10: NOVEMBER 2018

KALDE NOVEMBER

frost november

Der hvor jeg knapt så på tv i september og oktober tok jeg det kraftig i november som jeg skrev om i forrige innlegg og da i form av julefilmer og helst de av det romantiske slaget. Når det gjelder lesing følte jeg at det ikke ble lest så veldig mye denne måneden men det har blitt litt likevel og regner jeg med de to korte bøkene jeg skal lese ferdig i kveld så blir antallet 13. Og det er veldig bra med tanke på at skisesongen har begynt og at jeg har brukt mye tid på nedvasking av hus og diverse førjulssysler. Det er jeg nå ferdig med og kan gå desember i møte og vite at jeg skal bare kose meg hele måneden.

BØKER LEST

  1. Johannes & Morfar av Knut Georg Andresen- Biografi-norsk2018- Leseeks
  2. Tiden er ilden vi brenner i av Thomas Marco Blatt-roman-norsk2018-Leseeks
  3. Hvis av Tine Jarmila-Sir-dikt-norsk2018-Leseeks
  4. En dag i desember av Josie Silver-oversatt roman-Leseeks
  5. Bok om sorg (Fortellingen om Nils i skogen) av Maria Navarro Skaranger-roman-norsk2018-Leseeks
  6. Livet som var ment for deg av Kristin Harmel-oversatt roman – lydbok-Storytel
  7. Tre vegar til havet av Berit Bildøen -roman-norsk2018-Leseeks
  8. Jakob & Neikob og alle de andre av Kari Stai- barnebok-norsk2018-Leseeks
  9. Singularitet av Marita Fossum-roman-norsk2018-lydbok-Leseeks
  10. Jern & Metall av Levi Henriksen-noveller-norsk2018-lydbok-Leseeks
  11. Mjølketannmuseumet av Marit Kaldhol- noveller-norsk2018-Leseeks
  12. Når vi møtes igjen av Kristin Harmel-oversatt roman-lydbok-Storytel
  13. Så mye hadde jeg har Trude Marstein – roman-norsk2018-Leseeks

8 romaner,1 biografi,1 barnebok, 2 novellesamlinger, 1 diktbok,10 norske av året,11 leseeks og 2 storytel.

Av disse var Tiden vi brenner i den jeg likte minst og Så mye hadde jeg den jeg likte aller best selv om det var flere bøker som var «oppi der». Omtaler av bøkene jeg ikke har skrevet om ennå kommer så snart de er ferdig.

 

SER FREMOVER MOT DESEMBER

Det er en måned igjen av leseåret 2018 og jeg såvidt begynt å legge litt planer for lesingen til neste år men det kommer jeg tilbake til i et annet innlegg. Til forskjell fra tidligere år så kommer jeg ikke til å stresse med lesing til BBP nå i desember, jeg skal lese noe norsk men kommer til å prioritere andre bøker.

 

HA EN FIN FØRJULSTID!

 

HILSEN BEATHE

 

Bok & Kulturhjørnet# 8: Førjulskos!

bok-og-kulturhjc3b8rnet-ok.jpg

Jeg elsker julen og syntes det er veldig kjekt med juleforberedelser så lenge det blir gjort på en ikke-stressende-måte og i år ser det ut til at jeg skal få det til.

De siste ukene har det blitt lite lesing fordi jeg har vært opptatt med både nedvasking av hus og adventskalender, jepp, ungene får pakkekalender i år også selv om de er voksen. Men så lenge de vil ha og jeg syntes det er kos å lage så blir det pakkekalender her i huset.
De som har fulgt meg en stund har kanskje fått med seg at jeg har en guilty pleasure når det gjelder romantiske filmer, egentlig litt rart siden jeg ikke finnes romantisk i RL. Det jeg vil frem til er at jeg har sett alle  de romantiske julefilmene som ligger på netflix, noen av dem har jeg til og med sett 2 ganger. I tillegg har jeg sett de fleste av julefilmene som går på tv nå i november også.
Dette har tatt mye av lesetiden min og hadde det ikke vært for lydbøkene jeg har hørt de siste ukene hadde det blitt direkte stusselig med hensyn til lesingen. MEN apropos julefilmer….

  1. For dere som ikke har sett alle julefilmene som ligger på neflix så finnes det er liten «Quiz» her du kan ta som kan hjelpe deg med å velge «den rette» romatiske julefilmen!
  2. Trenger du tips til å pynte julekakene så finner du hele 41 dekorasjonstips om du trykker deg inn her!
  3. Ikke vet jeg om du har lagt leseplanen for neste år allerede men om du «mangler» et leseprosjekt kan du alltid melde deg på POPSUGAR reading challenge 2019 her.
  4. WEEEEE….Tante Ulrikkesvei av Zeshan Shakar har blitt teaterstykke med premiere i juni 2019. Eli og meg har allerede sikret oss billetter!!

 

Pakkekalender in tha making…og nå er 72 pakker klar til lørdag!

pakkekalender

I år blir det ingen julekalender her på bloggen men det betyr ikke at jeg ikke skal kose meg med både julebøker og diverse julehefter fremover likevel.

For et par uker siden fikk jeg tilsendt boken Advendtstid. Med aktiviterer i kalenderen av Sonia Anita Jensen og Ren Poesi-julehefte -Når nettene blir litt for lange og de ser jeg virkelig frem til å ta fatt på. I førstnevnte bok står det tips til hvordan man skal pynte en rot og dermed måtte jeg jo finne frem en rot jeg hadde liggende, og kanskje får jeg pyntet den med noe i løpet av desember.

 

adventstid ok

Jeg er såvidt i gang med julebaksten og morgendagen blir viet til litt mer bakst. Jeg lager ikke syv sorter men siden jeg går på lavkarbo og eldste sønnen må ha glutenfritt så blir det 2 til 3 versjoner av de samme kakene.

Og ikke minst så ser jeg frem til å få lese litt mer fremover, nå som det verste er unnagjort av førjulsstri!

 

Jeg har også hørt på noen fine julesanger av gruppen Pentatonix

 

 

ØNSKER DEG EN FIN FØRJULSTID!

 

HILSEN BEATHE

Jern & Metall av Levi Henriksen

Nydelige noveller om livet på godt og vondt.

Både tittelen og coveret på boken gav inntrykk at dette kunne være noveller om  noe så hardbarka som industriarbeidere og da gjerne på et mekanisk verksted eller noe i den dur. Men som man vet så skal man aldri skue hunden på hårene for helt slik var det ikke.

jern og metallSamlingen Jern & Metall er den første novellesamlingen forfatteren skriver på ni år og inneholder 11 ulike fortellinger som alle på en eller annen måte handler om det å bli eldre og om ensomhet.

Første novelle ut er Kunsten å finne eneren hvor Hjalmar Halvorsen er fortellerstemmen og den handler om ham og vennen Leon Berg. De to har spilt i samme band i over 35 år, hvor Leon var trommeslager og fikk sjansen på alle damene han ville, mens Hjalmar som var vokalist og låtskriver ikke hadde det fullt så enkelt på det området. Nå er Leon 65 år og dement og for å feire bursdagen hans holder han og Hjalmar konsert på gamlehjemmet. Hjalmar mener at det kan være terapeutisk for Leon,pleierne på hjemmet der Leon bor er ikke like sikker…

Livet målt i hundeår var en skjønn novelle, en fin kjærlighetshistorie om han(graveren) og Rebecca Bratteberg som var den nydeligste skapningen han noengang hadde sett. Han elsket henne i over 42 år og drømte om at han en gang skulle få anledning til å bli irritert på henne hver eneste dag. Eller å stå ved siden av henne på nasjonaldagen. Få sjansen til nettopp det. Men hun valgte å gifte seg med enn annen og han fikk bare lov til å være med henne i noen tilmålte øyeblikk. En helg hvert eneste år hvor de reiste til Stockholm eller de gangene hun troppet opp hos ham på Skogli. Hvordan kunne livet vært om de hadde blitt de to? Selv om han ikke fikk ha henne hos seg hele livet slik han egentlig ville så var han den siste som fikk kysset henne farvel. Denne novellen var litt vemodig og sår.

Sin brors vokter handler om tvillingbrødrene Andreas og Finn som er i førtiårene. Andreas har nettopp blitt enkemann etter at konen Martine døde, mens Finn for ikke så lenge siden ble far enda en gang, noe Andreas aldri ble. De er like av utseende disse to men det er det eneste de har felles. Andreas bor i et stort hus helt alene mens broren Finn har vært inn og ut av fengsel, og leier en campingvogn sammen med en kamerat som heter det samme som broren, han mente det kanskje brakte lykke. Det er julaften når brødrene treffes igjen for første gang på veldig lenge og Andreas gjør noe han kanskje ikke burde gjøre for broren, men jeg tror det var av ensomhet det ble gjort. Det er første julen uten sin kjære kone gjennom mange år og han følte vel at han ikke hadde noe som helst å tape. Dette var en veldig sår novelle og kanskje en av de jeg likte aller best i samlingen.

Hele veien hjem handler også om demens og handlingen er lagt til julaften. Bussjåføren som er fortellerstemmen forteller om den siste turen før han er ferdig for dagen. En kvinne ved navn Else kommer inn på bussen og gir ham en 500-lapp. Han gir den tilbake og sier at det er gratis på julaften.  Når de kommer hjem studerer hun et bryllupsbilde som henger i stuen  og hun beundrer bilde hvorpå han sier at folk sa at de så ut som filmstjerner når de var unge….

Jern & Metall  er tittelnovellen og kanskje den novellen som sjokkerte meg aller mest skjønt kanskje lå i kortene at det måtte gå nettopp slik. Jeg-personen er kollega med den noe eldre Esekiel og de jobber som jernbindere. De har jobbet sammen i mange år og det lyser lang vei gjennom hele novellen at Esekiel er en kar fortellerstemmen ser meget opp til. Når Esekiel bare var ni år gammel døde faren hans og etter det farte ikke livet så veldig bra med ham.

Plutselig i desember er det man trygt kan kalle selve julefortellingen i samlingen. Det kommer ikke nærmere enn det lille barn i Betlehem enn dette. En enkemann som jobber som ambulansesjåfør sier seg villig til å jobbe på julaften slik at de kollegaene som har familie og barn kan få være hjemme med dem. I løpet av vakten må han ta i mot et barn i en bil, det er en ung familie hvor foreldrene knapt kan være myndige, de er flyktninger, langt vekke hjemmefra.På lik linje med Josef og Maria.

 

Alltid oppe på ni handler om et ektepar hvor den ene parten mishandler den andre gjennom 20 år,og til en foradring er det denne gangen hun som mishandler ham. De fikk aldri barn, og han undrer seg på om ting hadde vært annerledes da? Men han kommer vel til at det ikke hadde gjort ting bedre.  Og spørmål om hvorfor man bare ikke drar om man er i et slikt forhold blir såvidt tatt opp, det er vel et naturlig spørsmål i en slik situasjon. Vel, etter 20 år velger han å dra…

 

Annie Proulx handler også om en enkemann slik som mange av novellene gjør. Denne gangen mimrer han tilbake på tiden han fikk sammen med sin kjære Evlynn. Den eneste datteren deres studerer for tiden i USA og det er kun han og katten Annie igjen, katten er forresten oppkalt etter forfatteren og journalisten Annie Proulx, hun skrev blant annet novellen Brokeback Mountain som er filmatisert, og der lærte jeg noe nytt for jeg trodde den var basert på en roman for filmen er jo over 2 timer lang. Det er ofte en sårbarhet i disse novellene.

Lik vann renner mot en foss er atter en novelle om en enkemann. Han ser tilbake på ekteskapet med sin elskede Fanny. Selv etter 40 års ekteskap elsket han å se henne kle av seg om kvelden og så på arret etter keisersnittene hennes som en rune over deres liv sammen.  Han var avhengig av henne.
Dette var en av de vakreste i hele samlingen!

Den første snøen blir aldri liggende er en novelle om en mann som opplever at samboeren Wenche er i ferd med visne henn,bli dement. Hun var enke når han traff henne og hun hadde barn fra før. Ikke alle barna hennes var fornøyd med hennes valg av mann, men sønnen hennes kom gjerne til ham når forholdene hans havarerte enn å gå til moren. Handlingen i denne er også lagt til julehøytiden.

 

Det siste toget ut av Dodge er en fortsettelse av den aller første novellen og sånn sett en perfekt avslutning på samlingen. Her får vi vite hvordan det gikk under konserten de holdt på gamlehjemmet. Denne novellen blir fortalt av Leon sin sønn,Richard som har kjælenavnet Ringo(noe han hatet selv).
Men aller først i novellen får vi ta del i Richards barndom og får vite hvordan livet hans var den gang sammen med faren. Han mistet moren sin når han bare var 3 år gammel.

 

For en nydelig og vakker novellesamling dette var! Selv om det ofte handler om ensomhet, sorg av tapet på en de elsket så var ikke dette en kjempetrist samling. Det er en fin samling om levd liv og slik sett fremstår den meget troverdig. Livet er ikke bare fryd og gammen, men heller ikke bare trist selv om ting av og til butter litt imot. Det er mye hverdagsliv og skildringer av helt vanlige mennesker. Det er mye sårhet å spore hos disse mennene som alle er alene i denne verden og det kan virke som de ikke har all verden med nettverk rundt seg heller.
Jeg har egentlig ingen favoritter for jeg syntes dette var en jevn samling og selv om det var et par tema som var gjennomgående i alle fortellingene så fremstod de ikke like av den grunn. Skal jeg nevne èn som kanskje stakk seg litt ut så må det være Lik vann renner mot en foss, veldig vakker og sår novelle!
Jeg har hørt denne som lydbok og det er noen dager siden jeg ble ferdig med samlingen og derfor hørte jeg den på nytt igjen i dag før jeg skulle skrive om den og det fungerte veldig fint. Selv om det er veldig rart og ikke notere underveis. Dene skal jeg skaffe meg på papir også for dette er noveller jeg kunne tenke meg å lese på nytt.

Jeg forstår ikke helt hvorfor jeg ikke har lest noe av ham før, men det skal det definitivt bli en forandring på nå for dette likte jeg veldig godt og har det adre han har skrevet bare vært i nærheten av dette så har jeg virkelig gått glipp av mye!

Jeg har lest mye norsk i år og det blir en vanskelig å velge bøker å nominere, denne kommer langt opp på listen  så om det finnes bokbloggere der ute som ikke har lest denne ennå, så anbefaler jeg at det gjøres i god tid før det skal nomineres.

 

 

Anbefales!

Kleppanrova har også lest og skrevet om denne novellesamlingen!

mona-og-levi
Foto: Beathe Solberg

Her er Levi Henriksen i samtale med Mona Riise under Gyldendals bokmøte høsten 2017.


Forlag:Lydbokforlaget
Tittel: Jern & Metall
Forfatter: Levi Henriksen
Format:Lydbok
Spilletid:3t 30min
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks på lyd

Forfatter

Henriksen-Levi_Foto-Rolf-M-Aagaard
Foto: Rolf.M.AAgaard

Levi Henriksen er født i 1964 og er en norsk forfatter, sanger og låtskriver. Han debuterte som forfatter i 2002 med novellesamlingen Feber og har siden skrevet en rekke romaner, noveller og dikt. Han fikk bokhandlerprisen i 2004 for romanen Snø vil falle over snø som har falt. Tidligere i år ble han tildelt Vidar Sandbeck-prisen for sitt forfatterskap.

 

HILSEN BEATHE