Hadde jeg vinger av Margaret Skjelbred

HJERTEVARM OG SKJØR

Har kun lest noen dikt av forfatteren og ingen av romanene hennes. Denne novellesamlingen har hun gitt ut i forbindelse med 70-årsdagen sin i forrige uke.

hadde jeg vinger

Hadde jeg vinger inneholder 17 noveller fordelt på snaue 160 sider så det gir ikke mange sidene på hver novelle selv om noen selvfølgelig var noe lengre enn andre igjen.

Når jeg skriver om noveller pleier jeg å skrive noen ord om alle men det har jeg ingen planer om denne gangen, da er jeg redd omtalen hadde fått flere ord enn selve boken.

Jeg tolket det dithen at handlingen i et par av novellene er lagt (tett) opp til nåtid mens de fleste er lagt til 1950 -1960 tallet, i hvertfall går jeg ut i fra det. Blant annet fordi noen gikk på en såkalt framhaldsskole som var et skoletilbud i perioden 1946- 1969, samt at de i den ene novellen så filmen «Ni liv» og den kom ut i 1957.

Samlingen begynner med Snøkrystaller som handler om ekteparet som sitter på sykehustrappen og minnes et barn de har mistet. De tenker tilbake på deres aller første møte og som vi skal se så er ikke minnene deres samstemte hele tiden. De minnes også at det som nå snødde den gangen de skulle til sykehuset for å få henne og de var redd for ikke å rekke frem i tide.

Anki handler om lesbisk kjærlighet og kirken, ikke alltid en god match det. Anki er morens kjæreste og jeg-personens stemor. Moren er organist i en kirke men ikke alle er begeistret for hennes valg av partner. Novellen tar blant annet for seg tiden før de flytter til et nytt sted og den viser forholdet mellom jeg-personen og stemoren.

Ikke gå handler om en mor som ligger for døden og trygler datteren om å bli der for hun er livredd for at hun skal forlate henne. Før var det datteren som lå i sengen og tryglet moren om å bli værende der når hun skulle legge seg. Nå er rollene byttet om.

Gutten er en sterk og sår novelle om denne gutten som reiser alene med toget etter å ha feiret jul med faren og hans nye familie. Med seg på turen får han noen penger i tilfelle moren har glemt å handle inn mat.

Han sitter mot kjøreretningen og ser landskapet virvle baklens forbi mens ryggen hans nærmer seg moren i rasende fart. Han kan allerede høre stemmen hennes, mørk av bittert hat under den likegyldige tonen:
-Var Ho der,da?
Denne gangen vi han skrike til henne:
-Ho heter ikke Ho! Ho heter Grethe og ho bor der. Du veit at ho bor der! De veit at ho snart skal få en baby!
Men han kommer ikke til å gjøre det. Han kommer til å unngå det spørrende blikket, som så ofte minner ham om en trist hundevalp, og han kommer til fingre med glidelåsen på jakka, dra den opp og ned,opp og ned,enda han vet at det irriterer henne, og si litt svevende, ut i lufta mens de går hjemover fra stasjonen- for hun tør sikkert gå ut og møte ham – at ja,jo,nei, ikke så mye.

S.65

 

Samlingen slutter med den kjempetriste novellen Intransitiv hvor jeg-personen betrakter en av guttene i klassen, han som alltid står rett opp og ned i et hjørne av skolegården i hvert eneste friminutt,tilsammen et helt barneliv, men som på slutten av skoledagen sitter urolig på stolen i timen. En hendelse i klasserommet førte til hjertesorg blant elevene.

Dette var en kjempefin novellesamling hvor de aller fleste historiene berørte meg på en eller annen måte. Men ikke alle like mye. Mistenker også at vi treffer igjen noen av de samme personene i flere av novellene uten at dette kommer veldig tydelig frem, men mitt inntrykk er at noen hang litt mer sammen.

Mange av novellene var både nydelig og skjør på samme tid, og mange av dem var triste.
Til tross for at det er relativt korte noveller føler jeg at vi blir godt kjent med personene vi blir introdusert for jeg tar meg i å bry meg om dem nærmest umiddelbart. Det er som små innblikk i livene til disse menneskene, og tar del i gleder men kanskje aller mest sorger? Det er ikke alle det går fint med og noen av novellene hadde en meget dramatisk avslutning.

Det var vondt men samtidig godt å bli med litt tilbake i tid og oppleve for en liten stund hvordan det var å leve i Norge på denne tiden. Det jeg la merke til med disse novellene var at fedrene ikke var så mye til stede, men igjen var dette en tid hvor mange mødre tross alt var hjemmeværende og da var det kanskje naturlig. I noen av novellene var mor alene med barnet også, og noen evnet kanskje ikke å ta seg av barnet slik de burde. I denne novellesamlingen har forfatteren gitt en stemme til de mest sårbare blant oss, og det gjør hun med sitt gode og tidvise poetiske språk.

 

ANBEFALES!

 


Forlag: Tiden
Tittel:Hadde jeg vinger
Forfatter:Margaret Skjelbred
Format:Innbundet
Sideantall:159
Utgitt:2019
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

margaret+skjelbred
Foto: Tiden.no

Margaret Skjelbred er født i 1949 og er en norsk forfatter. Hun er utdannet sykepleier men har i de siste  30 år vært forfatter på heltid. Hun debuterte som forfatter i 1983 med diktsamlingen Det er aleine du er. Etter det har hun skrevet en rekke romaner og diktsamlinger og har mottatt en rekke priser for sitt arbeide, blant annet Amalie Skram -prisen.

 

HILSEN BEATHE

16 kommentarer om “Hadde jeg vinger av Margaret Skjelbred

  1. Det ser ut som vi har tolket Skjelbred sin novellesamling ganske så likt. Har boken liggende foran meg, ferdig lest, men et kaotisk hode som har lest videre med krim og roman gjør det vanskelig å skrive godt om boken.

    Liker

  2. Jeg er veldig glad for å kunne følge med på hva som skjer i norsk litteratur hos både deg og flere andre. Ser jeg havner mer og mer tilbake til engelske bøker, det er der jeg egentlig kommer fra. Leste meg veldig lei norsk i forfjor og ifjor, så nå er det pur lystlesing her for å holde trykket en stund. Har likevel notert meg denne. Høres veldig fin ut, og så skal jeg bli flinkere til å lese novellesamlinger. Er blitt så «flink» til å lese dikt etterhvert (fra 0, så det skulle ikke så mye til) og nå er det novellesamlinger som står for tur. Gjerne norske i starten, før jeg tar for meg en av novellesamlingene til Atwood igjen. Jeg kommer ikke unna henne. Hun har aldeles forført meg 🙂 Fin omtale, Beathe.

    Liker

    1. Takk for det, Marianne! 🙂
      Nå måtte jeg inn å telle, jeg har lest seks norske bøker anno 2019 og det er seks mer enn jeg hadde planer om. Jeg skal jo egentlig ikke lese så mye norske bøker fordi jeg skal konsentrere meg om det jeg har i hyllene, og ha fokus på 1001 blant annet, og noen engelske har jeg også liggende som skulle vært lest. Jeg har i flere år vært bevisst på å lese både dikt og noveller men jeg er ikke noen «ekspert» på områdene. Atwood er en av de jeg skal lese mer av også, jeg har kun lest 3 stk av henne så et godt stykke til jeg tar deg igjen.
      Jeg liker å lese dikt og har selvfølgelig blitt litt mer vant med det, når jeg knakk koden ble det straks noe enklere, men jeg kunne tenke meg å lære og analysere dikt på en skikkelig måte.

      Viktig å lese det man vil og ikke bare av (selvpålagt) plikt!

      Liker

  3. Dette er vel milevis utenfor komfortsona mi, men uten å si noe om planlagt lesing, eller hvor god omtalen din var, er det en ting som står fram med denne boka. Den er fantastisk fin å se på. Omslaget. Størrelsen. Strukturen. (Blir livredd når Ellikken skriver – knust og øm – .)

    Liker

    1. Ja,ikke sant? Helt nydelig. Jeg ble nok ikke like sønderknust som det jeg mistenker Eli ble her, men berørt ble jeg over de fleste historiene. Men nåhar jeg jo nettopp hørt Stridsberg sin og den var et par hakk mer heavy så kanskje jeg var litt bedre rustet akkurat nå. Har du boken?

      Liker

    2. Hmm, litt usikker på hvor dette svaret havner, men prøver.
      Har Skjelbred sin, men ikke Stridsberg, dvs, den ligger jo på storytel, og jeg kan hente e-eks, men har ikke bestemt meg helt for format ennå. Det frister med svensk lydbok, men har lest mine andre Stridsberg på norsk… vingler..

      Liker

      1. Stridsberg fungerte veldig fint på (norsk)lyd, men siden jeg ikke kjenner forfatteren fra før så leser jeg gjennom papirutgaven sånn just in case (Håper den dukker opp i morgen) Du kan jo prøve på svensk lyd og fungerer det ikke kan du jo bytte format.

        Liker

    3. hjertelig latter Bare knust der og da, jeg samlet raskt opp hjertedelene og leste videre. Så om ditt hjerte ikke blir like ømt og knust som mitt fra novelle til novelle, er jeg ganske sikker du vil bli glad i novellesamlingen.

      Liker

  4. Heisann! Jeg har lest en god del av henne, både dikt og romaner. I sin tid hadde hun et aldri så lite favoritt-stempel, og ut fra det du skriver, trur jeg denne er «i samme gate» som det hun har skrevet tidligere. Gleder meg til å lese!

    Liker

  5. Jeg har akkurat lest boken men ikke rukket å skrive om den. Jeg elsket den, og kanskje aller mest novellen om Anki. Den skildret så godt et liv i få ord. Margaret er i familie med mannen min, slik at bøkene hennes nærmest har vært obligatorisk lesning. Det er flere av dem jeg virkelig liker, så jeg ble glad hun ga ut denne novellesamlingen nå. Det var en stund siden sist bok. Du skriver så vakkert om novellene og forfatteren at hadde jeg ikke allerede lest en så hadde jeg begynt på den nå 🙂

    Liker

    1. Tusen takk for fine ord, Astrid Terese! 🙂
      Ja,dette var en fin samling! 🙂 Så artig at mannen din er i familie med henne, da blir det vel obligatorisk å lese.Har flere av romanene hennes liggende, blant annet Andrea D som jeg ser frem til å ta fatt på.
      Likte Anki veldig godt jeg også og kjekt å lese om den tiden hun hadde lagt hendelsene til, skjønt dette skjer jo i våre dager også.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.