Løgnhals av Anne Oterholm

TROVERDIG PORTRETT AV EN UNG MANN AV I DAG

I forrige roman ga forfatteren den kvinnelige hovedpersonen stemme gjennom en ung mann, det var et fortellergrep jeg aldri har sett verken før eller siden. Denne gangen har hun gitt stemme til den 24 år gamle Oliver.

løgnhalsOliver har arvet både leilighet og penger etter at moren døde. Like etter dødsfallet blir han kjæreste med Emma Sofie,en han aldri ville blitt kjæreste med om det ikke hadde vært for at moren døde, for han var ikke helt seg selv.

Når romanen starter er han på ferie i Villefranche mens ekskjæresten Emma Sofie som fremdeles bor sammen med ham leser til eksamen.

På ferien møter han Lucy som jobber i en klesbutikk. De avtaler en date dagen etter, Oliver har ingen planer om å ta ting rolig. Han tar tingene som de kommer og Lucy kunne egentlig vært en hvilken som helst dame.

Hjemme i Norge jobber Oliver i en databutikk. Han spiser fint lite og tar seg mer enn gjerne en øl, han gamer og ser på YouTube-videoer, han liker å betrakte andre mennesker og da særlig damer.

Det som slo meg når jeg hørte denne er at det er en del bøker om ensomhet om dagene og jeg kunne ikke la være å undre meg om det er slik at folk er mer ensomme nå enn det de var før? Når det gjelder Oliver fikk jeg fort en følelse av at han på en måte valgte folk vekk for jeg syntes det kom tydelig frem at han betydde mye for de folkene som var rundt ham men at de kanskje ikke betydde like mye for ham. Det virket ikke som han var interessert i å bli kjent med folkene han møter på sin vei.

Han mimret mye fra tiden da moren levde og vi fikk sekvenser hvor han tenkte tilbake på bestefaren sin. Kanskje han vegrer seg for å binde seg for mye følelsesmessig til folk  i redsel for at de skal forsvinne ut av livet hans.

Til å være 24 år syntes jeg ikke at han hadde en plan med hva han ville med livet sitt, og det kunne virke som han bare lot livet skje og tok ting som de kom. På grunnlag av dette virket han litt lite voksen i mine øyne, skjønt når er det på tide å ha staket ut sin egen fremtid? Det har vel ikke bare med alder men også om modenhet å gjøre.

Jeg fikk litt vondt av ham for han fremstår som mer sårbar og alene enn det han vil ha oss til å tro. Skjønt når en tenker på tittelen på romanen,Løgnhals, så sier noe meg at vi kanskje ikke kan stole helt på alt han forteller oss heller. Han fremstår som en person ingenting går innpå og at han tar lett på ting som har med arbeid, forhold og livet ellers. Men samtidig pipler det opp en sårbarhet så jeg tror at han er mer plaget av denne ensomheten enn han gir uttrykk for.

Har hørt denne som lydbok og derfor blir det en noe kortere omtale denne gangen for jeg noterer ikke når jeg hører lydbok, samtidig lurer jeg på om jeg ville ha lest denne på papir også for å være sikker på at jeg fikk med meg det boken handlet om.

Det er ingen tvil om at Oterholm har sin egen litterære stemme og de bøkene jeg har lest av henne til nå innbyr så absolutt til samtale.  Jeg må også berømme henne som godt voksen kvinne å gi et så troverdig bilde av en ensom ung mann, det er det ikke alle som hadde klart.

 


Forlag: Lydbokforlaget
Tittel:Løgnhals
Forfatter:Anne Oterholm
Format:Lydbok
Spilletid: 5:05
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

 

Oterholm-Anne
Foto: Pernille Marie Walvik

Anne Oterholm er født i 1964 og er en norsk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 1995 med Ikke noe annet enn det du vil. I perioden 2005- 2012 var hun leder i Den norsk forfatterforening. Det sies om Oterholms romaner at de er kompromissløse undersøkelser av det tilsynelatende, av ambivalens og usikkerhet, og av driftene og redslene som skramler under overflaten. Løgnhals er hennes åttende roman.

 

HILSEN BEATHE

 

 

 

 

Nå solen med en finger av Alexander Bertin Øyhovden

STERK OG TANKEVEKKENDE DIKTSAMLING OM ENSOMHET

 

Siste bok ut i 2018 ble diktsamlingen Nå solen med en finger og ble min 30 diktsamling av fjoråret. Jeg er spent på om jeg får lest like mange diktsamlinger i år.

nå solen med en fingerDiktsamlingen strekker seg over 69 sider og er delt inn i seks bolker hvor av den siste ikke har navn på diktene slik alle de andre har. Jeg har ikke klart å fnne ut av grunnen for dette. Men det er ikke sikkert at det spiller noen rolle heller.

Diktene begynner relativt rolig men samtidig er det noe sårt over mange av diktene selv i begynnelsen og det er tydelig at protagonisten sliter med et aller annet jeg ikke får helt tak i med det samme og det er heller ikke relevant da hvorfor han skulle slite.
I andre del får vi vite at han har mistet en elsket bror og det blir ekstra sterkt. Mange av diktene fremover handler om tilbakeblikk til den gang broren fremdeles var i live og mange av diktene tar for seg dette veldige tapet hans. Det er sårt å lese om savnet hans etter broren. Jeg har lyst til å dele et av de virkelig sterke diktene hvor også angsten hans kommer frem og hvordan han jobber med seg selv for livet skal tross alt gå videre.

Overlevelsesstrategi

du ville ikke ha mer tid
så jeg måtte legge deg i jorden
visstnok for å bli
en mer grunnleggende form
for energi

angsten skulle spise nysgjerrigheten
og avsløre min egentlige form:
et kjøttfnugg i en smøstorm
som klamret seg
til sin egen bevegelse

da mørket festet seg under neglene
gjorde jeg som universet
jeg vokste meg større
og forsøkte å fylle tomheten
med meg selv

 

S.35

Samlingen består av tilsammen 50 dikt og veldig mange av dem opplevdes som veldig sterke mens andre kanskje ikke gjorde like godt inntrykk på meg. Noen av dem var også fulle av håp for fremtiden til tross for at det fantes mange tunge stunder i denne mannens liv for han har en rekke sammenbrudd gjennom disse diktene. Jeg har lyst til å dele et dikt til slik at dere får mer feelingen med hvordan han skriver, den godeste Alexander Bertin Øyhovden.

arv

de du mister
forsvinner aldri helt

de bor i drømmene
som tolker de eldste inskripsjonene
i kroppens hulrom

får deg til å undre
om det er de som er grunnen til
at du knipser med tærne i søvne
og tygger i arrvevet på innsiden av kinnene

eller at du forlater atmosfæren
hver gang du savner

 

S.50

 

Det er en viss sammenheng mellom diktene og det går en slags rød tråd gjennom samlingen selv om det ikke er en direkte fortellende historie å finne her.

Det handler mye om livet og om hvor brutalt det av og til kan være, og ikke minst hvordan man reiser seg igjen om det er slik at man møter motgang på veien, og hvem gjør vel ikke det?

Aller sterkest var de diktene som omhandlet denne broren som ikke er her lenger og den beskrivelsen av savnet og tapet av denne var til å ta og føle på. Men også mange av de andre diktene fikk jeg sansen for.

Dette er en samling ganske så tilgjengelige dikt uten at de er spesielt enkle av den grunn. Forfatteren bruker også et meget billedlig språk jeg likte godt. Det ryktes om at forfatteren er i gang med et nytt skriveprosjekt, en roman denne gang. Jeg ser frem til flere prosjekt ført i pennen til Øyhovden for det må sies at dette var en svært lovende debut.

 


Forlag: Tiden
Tittel: Nå solen med en finger
Forfatter: Alexander Bertin Øyhovden
Format:Innbundet
Sideantall: 69
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

Forfatter

Bertin+til+katalog+Paal+Audestad
Foto: Paal Audestad

Alexander Bertin Øyhovden er født i 1984. Diktsamlingen Nå solen med en finger er hans debutbok.

 

HILSEN BEATHE

Skam sesong 2: Noora & sesong 3: Isak av Julie Andem

De har kommet på løpende bånd denne høsten,Skam-bøkene, som er manuset til den populære tv-serien som hadde sin siste episode i slutten av juni 2017. Jeg skrev om Eva fra sesong 1 i dette innlegget og nå er det Noora  og Isak sin tur.

 

skam nooraSesong 2 handler om Noora som er favorittkarakteren til Julie Andem skal jeg tro på «rykter» som gikk for et par år siden. Men det kan godt være at hun er det, jeg vil tro hun er den karakteren som har fått mest tid på skjermen i de sesongene hvor hun var bikarakter. Hun er også den som fikk flest episoder i sin sesong, feministen Noora med rød leppestift.

Noora Amalie Sætre som skolens største rundbrenner William faller for i slutten av sesong 1 og hvem kan glemme #williammåsvare som gikk som en farsott i sosiale medier våren 2016. Det var omtrent på den tiden at jeg for alvor «oppdaget» Skam og lite ante jeg den gang hvor hektet jeg skulle bli noen måneder senere.

Det går mye i russebuss og «vanlig» tenåringsstoff i denne sesongen også. Vilde,Sana,Chris,Eva og Noora er kanskje den kuleste jentegjengen EVER. Men sesongen tar også opp både spiseforstyrrelser og ikke minst så kommer ikke Noora utenom at hun faktisk blir hodestups forelsket i William til tross for at hun har kjempet mot dette lenge.

Viktige tema som seksuelle overgrep er også et tema som blir tatt opp, og måten Noora håndterte situasjonen i etterkant fikk faktisk mye ros av kripos.

Noora har hele tiden fremstått som den som har kontroll og hun er hele tiden politisk korrekt,men i løpet av sesongen må også hun vise at hun er sårbar og at hun har feil hun som alle andre.

Personlig er ikke Noora min favoritt selv om jeg syntes hun har mange kule kommentarer både i sin egen sesong men også i den første. Nå banner jeg sikkert i kirken men den kjærlighetshistorien mellom henne og William tror jeg ikke helt på, jeg føler at det er noe som skurrer der. Og derfor har jeg ikke heiet noe særlig på dem underveis heller.
Men jeg kan ikke snakke om sesong 2 uten å ta med det fine samholdet det er i jentegjengen og ikke minst den legendariske 17.mai -talen som William skrev ferdig for Noora. Den er vel verd å få med seg.
Det er også litt av Ibsens Nora i Skam Noora og det er ingen tilfeldighet at hun og William leste nettopp «Et dukkehjem» sammen i den siste episoden av sesongen. Men som jeg har sagt så er Eva enda nærmere Ibsens Nora enn det Noora er.

Dette manuset inneholder i likhet med det første scener som aldri ble spilt inn eller av grunner ble utelatt og  jeg må si at det var veldig synd at ikke de mange scenene med Isak og Eskild ble spilt inn eller vist på tv. Alle som har sett sesong 2 husker at Noora klaget over at det bodde noen i kjellerboden deres, og det kom vel frem i en av de siste scenene i sesong 2 at det var Isak. Her får man også scner når Isak og Eskild ble kjent på Insta og møttes på en gaybar hvor Isak ble dårlig. Vi vet jo fra sesong 3 at han ikke ville bo hjemme med sin psykisk syke mor etter at både faren og søsteren stakk fra dem.

Disse scenene i tillegg til påskespesialen var kanskje det aller beste!

Som svoren Skam-fan er disse bøkene gull verd å få med seg for det er så kult å lese Julie Andems kommentarer og se hva hun har tenkt i de ulike scenene.

Det kom noen bloopers like før jul og her er link til sesong 2.

 

https://tv.nrk.no/serie/skam/sesong/5/episode/2/avspiller

 

skam sesong 2:Noora skrevet av Julie Andem,240 sider, utgitt 2018,leseeks

 

SÅ ER DET ENDELIG TID FOR MIN FAVORITTSESONG, SESONG 3 OG ♥♥♥ALT ER LOVE ♥♥♥

 

skam isak.jpegSesong 3 handler om Isak og hans issues i forhold til sin egen sekualitet hvor han selv også har fordommer mot det å være homofil. Dette har det vært hintet om helt siden sesong 1 hvor han i en periode hadde «en ting» for kameraten Jonas. Du vet, han som var sammen med Eva.

Sesong 3 var den mest intense sesongen EVER og da tenker jeg ikke bare på gode skuespillerprestasjoner men det var også den sesongen hvor det for det aller meste var fokus på hovedpersonen uten innblanding av andre karakterer sine issues slik det var i de andre sesongene. Men så bar Isak sesongen sin så fint alene, og delvis sammen med Even selvfølgelig.

Dette manuset starter med aller første skoledag hvor Even ( Isaks utkårede) skal begynne på Nissen og treffer på Sana ute i skolegården og ikke minst får vi scenen hvor han ser Isak for aller første gang og faller pladask selv om han egentlig er sammen med Sonja. Jeg skjønner jo hvorfor man ikke fikk den scenen med i sesong 3 for da hadde det kommet frem at Even og Sana kjente hverandre og det var litt hysj hysj til litt ut i sesong 4… men fy fa…… det hadde vært kult altså!

Det var også mange sider med Noora og William som jeg er sjeleglad for ikke kom med på skjermen for jeg syntes hun fikk nok plass slik som det var.

Det var også en scene mellom Even og Isak hvor Sonja er samtaleemne, denne kunne godt å ha vært med /spilt inn.

Utrolig kjekt å lese disse og det var som å gjenoppleve sesongen på nytt og det er like bra nå som det var høsten 2016 hvor jeg ikke fikk ordnet noenting til jul før siste episode av sesongen var over 16 desember. Men altså hvem kan glemme den fantastiske kjærlighetshistorien mellom disse to guttene? De falt pladask for hverandre første gang de så hverandre men så trakk Even seg unna i den fantastiske garderobescenen hvor Isak nettopp hadde sagt at livet hans var bedre uten psykiske syke folk rundt seg. Han tenkte på moren sin som var syk og som plagde han med meldinger døgnet rundt. Even som er bipolar tok jo dette til seg og holdt seg unna selv om han var opp etter ørene forelsket i Isak.

Årets tv-øyeblikk dette året gikk til den legendariske scenen hvor Isak stormet ut av kirken til tonene fra Nils Bech etter en sms han hadde fått av Even og han løper gjennom byen for å treffe sin elskede. Dette er scener jeg aldri glemmer, for et fantatisk skuespill det var av disse to guttene.

Sesong 3 ble ikke overraskende den sesongen som gjorde hele Skam-universet kjent over hele verden og i etterkant av serien har jeg fulgt flere Youtubere som har sett og elsket serien på lik linje med mange her hjemme også. Even og Isak eller EVAK ble også kåret til årets tv-par av et magasin borte i USA og jeg var blant dem som satt døgnet rundt og stemte i flere uker for å sikre dem seieren!

Evak må være et av de mest fantastiske tv-parene som noen gang har vært og det er både fordi skuepillerne hadde en fantastisk kjemi og ikke minst så spilte de veldig godt, men ikke minst så skyldes det Julie Andems fantastiske prestasjoner ved skrivebordet. Den damen kan dette med å skrive og «se» ting som fungerer bra.

Grunnen til at Skam har blitt så populært er måten det er laget på og da tenker jeg både på måten de publiserer korte og lenge klipp som samles sammen til en episode hver uke, men også at karakterene er der folk flest er, på sosiale medier og man kan følge dem som man følger vennene sine. Men det har også med å gjøre at det er filmet som det skulle vært en dokumentar, alt er tonet ned og hvert eneste antrekk har en spesiell betydning. Spesielt syntes jeg dette gjorde seg gjeldende i sesong 3.

Jeg legger ved link til bloopersene fra sesong 3 her, men sant og si så ble jeg litt skuffet over disse. Jeg hadde forventet mer utelatte scener og ikke så mye back stage som jeg ikke interesserer meg så mye for.

Men jeg kan da ikke snakke om Skam og sesong 3 uten å ha med en aldri så liten collage av EVAK!

EVAK BEG.jpg

 

Bloopers til sesong 3

https://tv.nrk.no/serie/skam/sesong/5/episode/3/avspiller

 

Da gjenstår det bare å få lest manuset til sesong 4 som er den sesongen jeg likte minst, men det betyr ikke at den ikke hadde sekvenser som jeg likte godt. Jeg må få med meg den også siden jeg har lest de andre.

Og har du ikke sett serien ennå så har du faktisk gått glipp av noe. Serien er ikke bare en tvserie for ungdommer, den har faktisk hjulpet mange over hele verden og det skal man slett ikke kimse av. Jeg skal på ingen måte rippe opp i hvor mange ganger jeg har sett sesong 3 men det er ikke få og vi skriver tre siffer…..!

 

 

Three down-one to go!

skambøkene.jpg

Skam sesong 3:Isak skrevet av Julie Andem, 176 sider, utgitt 2018, leseeks

 

Forfatter

JulieAndem9_foto Daniel Nilsen McStay
Foto: Daniel Nilsen McStay

Julie Andem er født i 1982 og er en norsk manusforfatter,regissør og TV-produsent. Før Skam jobbet hun med serier som SaraMia og Jenter. Sammen med Mari Magnus vant hun Gullruten i 2016 for årets inovasjon for Skam, det året vant serien hele 5 priser på Gullruten, Gullruten 2017 for beste manus-Skam, og Gullruten 2017 for beste regi –Skam. Samt at hun var nominert for beste manus Tv-drama for Gullruten 2018. Hun fikk også Peer Gynt-prisen i 2017 for Skam.

 

HILSEN BEATHE

 

Agathe av Anne Cathrine Bomann

 STOR ROMAN I EN LITEN INNPAKNING

De har det med å dukke opp med jevne mellomrom disse søte små bøkene med sine nydelige omslag i fine farger og relativt få sidetall som etter å ha lest dem viser seg å være en aldri så liten perle som sitter igjen selv lenge etter at siste ord er lest. For av og til er det slik at en bok varer lenger enn den tiden man brukte på å lese den. Debutboken Agathe er en slik.

agatheHandlingen i denne lille perlen er lagt til en by i Frankrike i mellomkrigstiden og protagonisten er den snart 72 år gamle psykiateren som forblir navnløs gjennom hele fortellingen. Når romanen begynner har han såvidt startet på nedtellingen til bursdagen sin som er dagen han har bestemt seg for å pensjonere seg. Det skulle bli 22 uker og nøyaktig 800 samtaler igjen til pensjonisttilværelsen. Han regnet til og med med at det kunne komme noen avbestillinger underveis, noe som betydde at det kunne bli enda færre samtaler. Og han noterer sirlig ned hvor mange som enhver tid gjenstår.

Vi følger ham  på veien til og fra arbeidet og gjennom dagligdagse gjøremål hjemme og vi blir snart vitne til at det er en ensom psykiater vi har med å gjøre. Det er tydelig at han har vært så opptatt av yrket sitt at han ikke har tatt seg tid til å bygge seg et nettverk med venner og kjente utenfor kontoret sitt. Han tar seg ikke tid til å lage middag en gang og brødskiver med ost er omtrent det eneste han spiser. Av og til går han en omvei for å gå forbi en kafè som tjener som en kulisse for en bestemt fantasi han har, han var vitne til at et middelaldrende par en gang gav hverandre kjærtegn i full offentlighet og vår kjære psykiater drømmer om at han en gang skal sitte der med en kjæreste.
Dette gjør selvfølgelig sitt at jeg får en dyp sympati for denne eldre mannen.

En dag forteller legesekretæren hans,Madame Surruge,som har vært ansatt hos ham i over 30 år at hun har tatt inn en ny pasient. En ung tysk kvinne som hadde oppsøkt kontoret og nærmest krevd at hun måtte få time hos ham. Han var selvfølgelig strengt imot dette uten at han kunne gjøre noe med det og slik gikk det til at den unge Agathe  Zimmermann kom inn i livet hans..

Etter at Agathe som er suicidal og driver med selvskading kom inn i livet hans endrer noe seg for den eldre mannen. Det er ikke bare det faktum at sekretæren hans går bort og sykemelder seg, noe som skaper kaos på legekontoret når han selv må utføre disse oppgavene. Det blir også et kaos inne i ham også som blir enda mer synlig for leseren når det sakte men sikkert går opp for ham at han har brukt hele livet sitt til å hjelpe andre uten at det har streifet ham at han har glemt å ta vare på seg selv oppe i det hele og han har ingen anelse om hvordan han skal fungere sammen med andre folk som ikke er pasienten hans.

Han blir meget fascinert av den unge Agathe og det virker som han våkner litt opp i hennes selskap,kanskje hun hjelper ham like mye som han hjelper henne? Samtidig er det sårt å lese om når det går opp for ham at han slett ikke vet hvem han er som person uten yrket sitt, og hva skal han ta seg til den dagen han ikke lenger har jobben sin å gå til for han har ingen andre interesser…….så hva er det han egentlig teller ned til?

Flere av sekvensene i romanen viser denne meget sårbare siden ved vår kjære protagonist og særlig godt kommer det frem når han er på hjemmebesøk hos en eldre mann som ligger for døden…..(…..)….«Jeg vet faktisk ikke helt hvordan jeg kan hjelpe dem, Thomas»,sa jeg. «Jeg har aldri elsket noen.» Ordene tok meg på senga, men Thomas svarte bare:»Nei, så heldig er det ikke alle som er. De ville kanskje hatt lettere for å dø.» «Kanskje»,vedgikk jeg,»men vanskeligere for å leve.» Latteren hans var stein som falt på stein. «Det kan De ha rett i», fikk han fram mens latteren gikk over i hoste,»et liv uten kjærlighet er det ikke noe større ved.» (s.92)

 

For en skjønn roman dette var! Det er nesten som jeg mistenker at dette slett ikke er debutboken til forfatteren for det kan virke som hun ikke har gjort annet enn å skrive bøker i hele sitt liv. Store tema som ensomhet,kjærlighet, alderdom og død er noe av det Bomann tar opp i sin debutroman og det gjør hun på en helt utmerket måte.
Ikke vet jeg hvordan det er å være en eldre mann men måten hun har fremstilt ham på fremstår meget troverdig på meg og at forfatteren som jobber som psykolog har erfaring innen psykriati kommer godt frem i boken syntes jeg.

Hun har et godt og til tider meget poetisk språk og det var en ren fryd å lese. I beskrivelsene av de dagligdagse hendelsene kunne hun minne meg litt om Helle Helle uten noe mer sammenligning forøvrig.

Det lå også en anelse lun humor og lurte like under overflaten og da særlig i de sekvensene hvor de litt såre hendelsene skjedde og det syntes jeg var et smart trekk for selv om det er store og såre tema hun tar opp så blir det aldri tungt å lese av den grunn.
Med forholdsvis korte kapitler og stor skrift gikk denne boken forrykende fort å lese, men samtidig var det så godt å være der at jeg måtte roe ned lesetempoet flere ganger. Nå leser jeg ikke noe spesielt fort men denne leste jeg ekstra sakte fordi jeg ikke ville at den skulle ta slutt.

Dette er en lavmælt og rolig roman hvor vi blir godt kjent med hovedpersonen og noen av de folkene som er rundt ham. Jeg tror også at mange kan kjenne seg igjen i noen av de tankene han gjorde seg og ensomhet er noe mange har kjent på og det er uten tvil sårt å lese om. Han fremstod kanskje noe kjedelig til å begynne med men jeg følte jeg kom fort innunder huden på ham og tok meg i å bli glad i denne gamle mannen.

Når dette er debutboken så kan man bare glede seg til fortsettelsen. Forfatteren har gitt ut en fagbok i år, da er hun forhåpentligvis klar for en ny roman om ikke så altfor lenge.

 

En stillferdig og rolig roman som anbefales på det varmeste!


Forlag:Gloria
Original tittel: Agathe
Norsk tittel:Agathe
Forfatter: Anne Cathrine Bomann
Oversetter: Hedda Vormeland
Format:Innbundet
Sideantall:156
Utgitt:2017
Min utgave: 2019
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

anne_cathrine_bomann.jpg
Foto:arnoldbusck.dk

Anne Cathrine Bomann er født i 1983 og er en dansk psykolog og forfatter. Hun er utdannet psykolog fra Københavns Universitet i 2011 og deretter autorisert av psykologstyret. Hun har erfaring fra både sosial- og sykehuspsykiatrien og er for tiden ansatt i København, hvor hun arbeider med utredning av komplekse sosiale og psykiske vanskeligheter hos sårbare unge.  Hun debuterte i 2017 med romanen Agathe og i 2018 kom sakprosaboken En ud af hundrede ut i Danmark.

 

HILSEN BEATHE

Min mor sidder fast på en pind av Helle Helle

For noen år siden hadde jeg et «Helle Helle»-prosjekt her på bloggen hvor jeg tok for meg alle bøkene til den danske forfatteren som jeg etter hvert har begynt å kalle min danske heltinne. For halvannen uke siden la jeg ut et bilde av bøkene hennes i en julekalender jeg var med i på instagram og i kommentarfeltet der kom jeg til å nevne at jeg har lest alle bøkene hennes,med unntak av barneboken hun har skrevet. Jeg tenkte ikke noe mer over dette og under en uke senere lå det en pakke i postkassen hvor avsenderen var ingen ringere enn HELLE HELLE,altså selveste HELLE HELLE! Hva er oddsen liksom?
Jeg ble helt skjelven og veien opp fra postkassen ble plutselig veeeeeeeldig laaaaaang….
Inne i pakken lå den barneboken jeg ikke hadde lest, et nett med sitat fra den nyeste boken hennes «de»,som kommer ut på norsk om få uker og som jeg har skrevet om her. Og ikke minst lå det et kort med hvor hun takket meg for mine skriverier om bøkene hennes og hun hadde fått med seg at jeg ikke hadde lest barneboken hun hadde skrevet og hun syntes at det måtte jeg få sjansen til!

Jeg la bok,nett og kort tilbake i pakken og la det på rommet mitt for det var nesten som jeg ikke turte å tro at dette var sant og jeg var livredd for å ødelegge noe. Det ble nesten en litt høytidlig stemning i går når jeg tok mot til meg og fant frem boken igjen.

Føler meg nesten litt inhabil her nå men selvfølgelig skal jeg uttale meg om denne på lik linje med en hvilken som helst annen bok og forfatter. Jeg skal i hvert fall prøve å si noe «fornuftig».

gave fra Helle HelleBarneboken Min mor sidder fast på en pind er en rikt illustrert billedbok med 20 ulike rim og regler fordelt over 36 sider.

Ved første øyekast kan de kanskje virke noe banale skal jeg være ærlig, men siden disse var satt opp som dikt ble det til at jeg leste gjennom denne flere ganger som det seg hør og bør når en leser dikt.
Med denne boken viser imidlertid Helle Helle at hun fikser å skrive for barn også og ikke minst at hun er en kunstner med ord, akkurat det visste jeg jo fra før.

 

Det første rimet i samlingen lyder slik som dette:

Har noen set min mester-moster? 
Hun bor i et skur,hendes hoved går tur.
Hun kan ikke sy, når hun er syg.
Når hun ikke er syg, er hun sur.
Hun skurer og skurer sit skur.

Og  illustrasjonen er nesten litt grotesk som viser Mosters hode som er ute og går.

første rim hh bok

På noen av sidene står det få ord mens andre ganger er det mye mer tekst, og enkelte utdrag er nesten som små romaner i seg selv. Jeg likte dette veldig godt, og som jeg tolket som en fin måte å fortelle barn at det er en fin ting å dele med andre, ikke være så egoistisk. Mulig jeg overtolket det litt men shitt au 😀 men artig at de alle sammen hadde navn som lignet på ordet de selv uttaler, som om navnet deres forteller oss noe om disse barna eller så er det rett og slett bare fordi det skal rime.

fint dikt eller regle hh

Noen av reglene har et alvor bak seg og noen er ganske så triste egentlig, som dette.

Fies mor har sat huset på skinner.
Ruderne klirrer og dørene binder.
Fias far er en prik, der forsvinder.
Alle vægge er fulde af minder.

 

Noen ganger blir teksten mildt sagt forvirrende, da var det fint å ha en illustrasjon å støtte seg til, og kanskje det var et par danske ord jeg slett ikke forstod også? Men det aller meste forstod jeg og jeg likte godt at det lå et lite alvor bak i flere av tekstene selv om de fremstod som veldig lekne  og banale ved første øyekast. At Helle Helle kan skrive visste jeg jo, og jeg syntes det er kjekt når forfattere prøver seg i ulike sjangere, og jeg syntes hun behersker kunsten med å skrive for barn på en fin måte. Tekstene som ikke gav meg så veldig mye velger jeg denne gangen å skrive på kontoen over «ordene på dansk jeg ikke helt forstod».

Illustrasjonene er fargerrike og fine, noen ganger er de nesten litt absurde men aller mest er de bare gøyale. Jeg vil også tro at illustrasjonene var til god hjelp for manglende tekstforståelse for de aller minste barna også, slik de var det for meg!

Jeg ser allerede frem til neste Helle Helle bok men i mellomtiden skal jeg kose meg med de to siste utgivelsene hennes på norsk,de og Hvis du vil som var mitt aller første møte med forfatteren.

 

signert gave fra Helle Helle


Forlag: Høst & søn/Rosinante & Co
Tittel: Min mor sidder fast på en pind
Forfatter: Helle Helle
Illustratør: Lars Nørgård
Format: Innbundet
Sideantall: 36
Utgitt:2003
Min utgave: 2011
Kilde: Gave tilsendt fra forfatteren

 

Forfatter

Helle helle

Helle Helle er født i 1965 og er en dansk forfatter. Hun debuterte i 1987 under navnet Helle Krogh Hansen med en novelle som het Et blommetræ i en dansk avis. Etter hvert tok hun oldemorens etternavn Helle og det var under navnet Helle Helle hun ga ut sin aller første roman Eksempler på liv i 1993. Siden den gang har hun skrevet en rekke noveller og romaner, og vært nominert til og vunnet en rekke priser for sitt arbeide.

 

 

HILSEN BEATHE

Diktlesesirkel#6:Digte av Sigbjørn Obstfelder

I novemberutgaven av diktlesesirkelen til Anita skulle vi lese en klassiker og jeg holdt nesten på å skrive om Haldis Moren Vesaas for å slå to fluer i en smekk, for henne skulle jeg ha skrevet om tilbake i mai. Dog kunne det muligens kvalifisert som juks med ett slikt «to i ett» innlegg og derfor falt valget på Sigbjørn Obstfelder i stedet, mest fordi et av hans mest kjente dikt(Regn) ble nevnt i en roman jeg leste for litt siden(Så mye hadde jeg). Akkurat det valget var jeg veldig glad for at jeg tok, for jeg ble veldig nysgjerrig på denne forfatteren og livet hans. Når det gjelder Haldis Moren Vesaas så skal jeg prøve å få skrevet ferdig det innlegget også, men rart med det, det som skulle vært gjort for lenge siden er vanskelig å ta fatt på selv om det er et fantastisk forfatterskap det også.

Selv om jeg har lest en del diktsamlinger de siste årene så har jeg for det aller meste konsentert meg om nyere utgivelser og er på ingen måte kjent med disse gamle klassikerne og etter å ha googlet  Sigbjørn Obstfelder  litt rundt omkring så må jeg si at det frister å bli litt bedre kjent med disse gamle traverne. Skjønt gammel kan en ikke akkurat si at Obstfelder ble, han døde nemlig av tuberkulose når han var 34 år,  faktisk på samme dag som hans eneste barn ble født.

Obstfelder gav ut tilsammen fire bøker mens han levde og et par har kommet posthunt og debutantboken Digte er den eneste diktsamlingen blant dem, han skrev med andre ord bøker i ulike sjangere i tillegg til noen dikt han skrev under navnet Sigbjørn Bukseslider. Det er definitivt lyrikken som satte Obstfelder på kartet for han blir nemlig  regnet som en av de første lyrikerne som virkelig fikk grepet om modernismen, sammen med blant annet Knut Hamsun.

  Sigbjørn Obstfelder oppholdt seg to år i USA og under dette oppholdet ble han ved en anledning innlagt på sykehus fordi han var så nedstemt. Når han kom hjem til Norge igjen gav han ut Digte som vakte enorm oppsikt den gangen den kom ut.

Diktene hans ble gjerne sett på som litteraturens svar på Edvard Munchs malerier.  For eksempel kan diktet «Jeg ser» sammenlignes med maleriet som heter angst og det er derfor passet det fint å legge ved bildet i innlegget.

Jeg ser

Jeg ser paa den hvide himmel,
jeg ser paa de graablaa skyer,
jeg ser paa den blodige sol.

Dette er altsaa verden.
Dette er altsaa klodernes hjem.

En regndraabe!

Jeg ser paa de høje huse,
jeg ser paa de tusende vinduer,
jeg ser paa det fjerne kirketaarn.

Dette er altsaa jorden.
Dette er altsaa menneskenes hjem.

De graablaa skyer samler sig. solen blev borte.

Jeg ser paa de velklædte herrer,
jeg ser paa de smilende damer,
jeg ser paa de ludende heste.

Hvor de graablaa skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser….
Jeg er vist kommet paa en feil klode!
Her er saa underligt…

 

angst munch.jpg

Som man ser av diktet så er det en fremmedfølelse der og den berømte setningen Jeg er vist kommet paa en feil klode!Her er saa underligt… viser dette veldig tydelig. Denne følelsen av fremmedhet i samfunnet er visst ganske så typisk for tekstene hans.

Diktet som fikk meg til å velge nettopp Obstfelder passer veldig godt å ta med siden jeg er fra Bergen.

Regn

En er en, og to er to –
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Sikk, sakk,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag.
Regn, regn, regn, regn,
øsende regn,
pøsende regn,
regn, regn, regn, regn,
deilig og vått,
deilig og rått!
En er en, og to er to –
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Sikk, sakk,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag.

Jeg likte veldig godt dette diktet som er en vakker hyllest til regnet!

Siden det lakker og lir mot jul så passer det fint å avslutte med diktet som heter Julaften selv om diktet er ganske så trist.

Julaften

Julaften!
Julaften med julelys i vinduerne,
bugnende juletrær i storstuerne,
julesang ud gjennemm dørsprækkerne!

Jeg vanked alene i gaderne
og lytted til barnesangene.
Jeg satte mig ned på trapperne
og tænkte på min døde mor.


Og jeg gik ud på markerne –
ud – blandt stjernerne.
Min skygge gled hen over skyggerne
af dødningearmede trær.

Jeg fandt et lig mellem sneglimtene,
snejulelysene,
et lig, som endnu bævrede,
en stakkels frostdød spurv.


Og jeg gik bort til mit tagkammer
og satte lyset i min flaske.

Jeg satte lyset i min flaske
og la bibelen på min kiste.

Jeg knæled ned ved min kiste
og blæste støvet af min bibel.

Jeg folded hænder over min bibel
og gråt.

 

Etter å ha lest denne diktsamlingen fikk jeg mer lyst enn noen gang til å lære enda mer om diktanalyse slik at jeg kan «se» enda mer av det som står mellom linjene. Det er ikke vanskelig å se at mange av diktene er preget av ensomhet,angst og det fakta at han hadde liten tro på et fellesskap i det moderne samfunnet i sin tid. Til og med hans beskrivelser av forelskelse blir til noe mørkt og truende på en måte. Kanskje diktene hans også var preget av at han av og til hadde et mørkt sinn, og at familiesituasjonen var litt trist, moren døde når han var 14 og familien var i en periode i en økonomisk ruin.
Sigbjørn Obstfelder har vært en stor inspirasjon for lyrikere som kom til senere selv om han ikke gav ut så mange bøker, samlet sett.

Digte inneholder 33 dikt og av sitatene ser dere at språket er gammelt, det var likevel ikke så veldig vanskelig eller tungt å lese. Denne samlingen og det jeg har funnet ut om forfatteren har gjort meg veldig nysgjerrig på Sigbjørn Obstfelder som person og forfatterskapet, såpass at jeg lastet ned biografien om ham men jeg vet ikke om jeg kommer gjennom de 700 sidene før lånetiden går ut så jeg vurderer å skaffe meg papirutgaven i stedet. Tenker at 2019 kan være et godt år for meg å gå litt tilbake i tid og ta for meg av de store dikterne og forfatterne som bare venter på å bli lest.

Boken anbefales og jeg ser virkelig frem til å lese mer av Obstfelder!

 

Digte av Sigbjørn Obstfelder, utgitt 1893, 56 sider, lånt på ebokbib.

 

Dette var siste utgave av diktlesesirkelen i år men håper jeg at du har planer om å fortsette med sirkelen også i 2019,Anita. Alle kan ikke abdisere samtidig, det beliter jeg meg ikke på som vi sier her i Bergen.

Sigbjørn Obstfelder ble født  21.november 1866 i Stavanger og døde 29.juli 1900 i København. Han gav ut det satiriske verket Heimskringlam i 1889 men det er Digte som kom i 1893 som regnes som debutboken.

 

 

 

HILSEN BEATHE

Ren Poesi Julehefte-Når nettene blir litt for lange av Ellen Wisløff(red.)

 MED SKRÅBLIKK PÅ JULEFEIRINGEN

De to siste årene har det ikke vært noen julekalender på bloggen og merker at jeg allerede savner det allerede for det var en egen kos å lese gjennom ulike julehefter og bøker på jakt etter sitater jeg kunne fylle kalenderluken med. Så jeg må tenke ut noe til neste år igjen tenker jeg.

For noen uker siden dukket det overraskende opp et julehefte i postkassen, utsiden var en fryd for øyet og etter hvert oppdaget jeg at det samme gjaldt for innholdet også.

Liker egentlig ikke å legge ved forlagets omtale av en bok, men i dette tilfelle gjør jeg et lite unntak siden dette ikke blir en bokomtale i vanlig forstand.

REN POESI JULEHEFTEForlaget skriver dette om juleheftet:

Ren poesis julehefte – Når nettene blir litt for lange – er et litt annerledes julehefte. Alt er ikke svart her, men alt er sannelig ikke hvitt heller. Her er tekster med et skråblikk på julefeiringa, dikt og prosa som oser av utenforskap, stress, ensomhet og melankoli. 
Et julehefte for dem som kjenner at det strammer seg i magen når jula nærmer seg. Av ulike grunner. 
I Ren poesis julehefte (Når nettene blir litt for lange) kan du lese gamle og nye tekster, se på gamle og nye bilder, lese dikt og noveller av blant andre Gro Dahle, Sumaya Jirde Ali, Johan Harstad, Ruth Lillegraven, Synne Lea, Kolbein Falkeid, Trygve Skaug, Herbjørg Wassmo, Cezinando, Kristian Bergquist, Sarah Zahid og Helge Torvund. I juleheftet finner du også en lyrisk julekalender og noen helt spesielle til-og-fra-lapper.

Heftet  er meget innholdsrik og inneholder både sangtekster,dikt, noveller og har til og med en julekalender for deg(og meg) som ikke har julekalender dette året heller.
Tenker hele tiden at jeg skal sende med barna penger slik at de kan kjøpe og lage en kalender til meg men desember kommer for fort på hvert eneste bidige år.

Julekalenderen du finner her er skrevet av Kristian Bergquist,en forfatter jeg har lest det meste av og siden det er 9 desember i dag passer det fint å legge ved dagens «luke».

luke 9 julehefte ok

Vel, det er nok ikke alle man kunne gitt denne «diktkalenderen» til for å si det sånn, men jeg liker tekstene hans.

Det finnes også dikt av Sarah Zahid som ikke er publisert før, omtrent halvparten av tekstene i dette heftet er ikke publisert tidligere mens resten har vært gitt ut ved tidligere anledninger. Har du ikke lest diktboken hennes,La oss aldri glemme hvor godt det kan være å leve, som kom ut tidligere i år så anbefales den.
Særlig godt likte jeg teksten av Herbjørg Wassmo som handler om dagens tiggere og jomfru Maria, den gav oss litt å tenke på. Til den teksten var det et nydelig og nostalgisk bilde jeg bare måtte få med her.

nostalgi julehefte ok

Det var også en novelle som het «Myk pakke» som plutselig bare ble kjempetrist og det var nesten som tårene spratt frem her. Men dessverre så er det slik at det er mange som sitter ensomme og kanskje man kjenner litt ekstra på det nettopp i julen hvor de aller fleste er sammen med sine kjære.

Nå er det ingen vits for meg å fortelle så mye om dette heftet for det må jo være et og annet igjen til de av dere som ennå ikke har lest i det, eller lest det ferdig. Egentlig burde jeg jo spart litt på dette slik at jeg kunne lese litt utover i desember men det klarte jeg ikke denne gangen – det ble for fristende å bare lese det ferdig.

Siden jeg skal på konsert med  nettopp Ruth Lillegraven så passer det kanskje å avslutte med den teksten som hefte begynte med, nemlig en tekst av Lillegraven.

jul,lillegraven ok

Jul blir det uansett om en har fått gjort alt en hadde planer om eller ikke. Selv har jeg resten av julegavene igjen å kjøpe samt å få julemiddagen i hus og det er fint arbeid for neste uke tenker jeg.

Heftet er (nesten) kjemisk fritt for typiske julemotiver som nisser, julenek og mistletoe men noen julemotiv har da klart å sneket seg inn likevel, og det ble jeg egentlig litt glad for. Samtidig er det litt befriende at ikke alt er på stell for de vi møter i disse tekstene, en god og etterlengtet motvekt til alt det «perfekte» man omgir seg med på både facebook og instagram i disse førjulstider.
Men jeg tenker at førjulstiden og selve julen kan være en fin tid for å tenke på alle de der ute som ikke har det så godt som det vi har det, og kanskje det kan være en tid til å senke skuldrene og bare nyte livet og for en stakket stund ikke hige etter noe mer enn bare det å være til og si seg fornøyd med det man faktisk har (fått til). For en stakket stund i det minste.

Har du ikke vært av de heldige som har mottatt denne som en førjulsgave fra forlaget så er jeg sikker på at den er å finne i mang en bokhandle nå før jul.(Bare et lite snev av kjøpepress der på slutten-ingen er perfekte 😉 )

 

Anita har lest og skrevet om julehefte også, innlegget hennes finner du her.

 

Ren Poesi Julehefte-redaktør Ellen Wisløff, 80 sider, Aschehoug forlag 2018.

Jeg har oppdaget en «ny» a capella gruppe og har fått sangene deres på hjernen for tiden.