Hullet han krøp ut av av Vidar Sundstøl

STERK ROMAN OM ET LIV I KRISE

Til tross for at dette er forfatterens niende utgivelse har jeg ikke somlet meg til å lese noe av ham før nå. Egentlig skulle jeg lese en litt lettere bok innimellom to andre litt tyngre bøker jeg holdt på med, men helt slik gikk det ikke for dette ble alt annet enn en lettlest affære.

hullet han krøp ut av

Hullet han krøp ut av handler om å komme i en dyp personlig krise og selv om romanen er på snaue 100 sider skrevet i et kortprosaformat så rommer den så utrolig mye.

Den navnløse forfatteren som er romanens jeg-person har begynt å snakke høyt med seg selv, han har sluttet å skrive,han sover knapt og ser ofte seg selv på utsiden som om han står utenfor å titter inn på sitt eget liv og seg selv som om han skulle vært en annen.

Rammet av hyppige panikkangst-anfall oppsøker han lege og psykolog for å få bukt med problemet. Men problemene stopper ikke der heller for ekteskapet er også inne i en krisetilstand, han og konen har ikke den samme nærheten som de hadde før.

Sønnen deres sliter også med sitt, språket hans svekkes  og han ser ikke ut til å takle verden rundt seg. Han oppfører seg utagerende mot de andre elevene og skolen mener han trenger mer oppfølging og profesjonell hjelp. Sønnens problemer skaper ekstra utfordringer for dette ekteparet.

Han kaller konen kvinnen og sønnen går for gutten, og han snakker om seg selv i tredje person. Mulig for å illustrere at han til tider føler seg som en annen enn den han er og at dette skaper en avstand til hans egen familie.
Tankene hans får ofte tilbake til perioden  mellom 2003-2005 hvor han oppholdt seg i Alexandria for å skrive på sin aller første bok som kom ut i 2005. Dette er en tid han lengter tilbake til fordi dette er en tid lenge før alt dette andre som forstyrrer ham skjedde.

Det er ikke vanskelig å forstå at vi har med en hovedperson å gjøre som er i en dyp personlig krise og det er flere sekvenser i romanen som viser dette. Blant annet en episode hvor han  sitter og venter på sønnen som er på svømming og når han et ørlite øyeblikk ikke får øye på ham så han tenker worst case scenario med det samme.

Dessuten må jeg holde øye med gutten,i tilfelle han rammes av en albue eller et kne fra en av de fire tenåringsguttene som har en vill, hormondrevet brytekamp gående i vannet. I verste fall kan han drukne hvis de havnet oppå ham;blikket mitt jager derfor hit og dit blant de badende, men jeg er nødt til å innse at jeg har mistet ham av syne…..(…..)….Tenk om han er slått bevisstløs ved et uhell;de store guttene behøver ikke ha merket det engang. Akkurat nå ligger han kanskje på bunnen, i ferd med å pådra seg uopprettelig hjerneskade.

S.54

Denne romanen følger ikke et vanlig handlingsmønster men er heller noe fragmentert i formen,det er små bruddstykkker eller øyeblikksbilder som hele tiden driver fortellingen fremover. Jeg syntes den måten å utforme romanen på passer godt sammen med det som skjer for selv om jeg selv ikke har hatt de samme utfordringene som romanens personer så er det heller ikke vanskelig å forstå at verden ser gjerne litt småkaotisk og rotere ut for det er slik personen har det innvendig akkurat nå.

Når jeg leste fikk jeg litt Tung Tids Tale-vibber der et øyeblikk, med tanke på at de har utfordringer med sønnen sin som plutselig opplever tilbakeslag i utviklingen. Men dette er aldri i sentrum av fortellingen og vi får nødvendigvis ikke vite hvordan det går med noen av dem. Uten noe mer sammenligning forøvrig så har romanens hovedperson flere ting tilfelles med forfatteren selv. Blant annet så har forfatteren vært i Egypt og i byen Alexandria, faktisk heter den ene boken hans «I Alexandria», og han debuterte som forfatter samme året som romanens hovedperson.

Sundstøl har et godt språk og har gjennom denne fragmenterte romanen gitt oss et sterkt portrett av hvordan en dyp personlig krise kan forholde seg. Slik fortellingen er lagt opp så får man ikke noen klare svar på hvordan dette ender til slutt, men i stedet har forfatteren invitert oss til å trekke våre egne konklusjoner. For meg kunne det virke som han nådde helt bunnen bokstavelig talt og jeg er høyst usikker på om det fantes et håp om at ting skulle endre seg, men det kan godt være.
Jeg fikk fort medlidenhet med denne karen for det var tydelig at han var ensom med sine utfordringer og slik jeg så det ikke møtte særlig forståelse hos ektefellen heller. Samtidig kan det godt være at hun slet med sitt hun også og egentlig hadde nok med det, hva vet jeg? Kanskje det ble tøft for henne med en ektemann som virket å miste forstanden samtidig som sønnen hadde sine utfordringer.
Har lest en del romaner den siste tiden som tar for seg ensomhet, det kan virke som det er noe i tiden nå, etter det jeg kan se så handler flere romaner som kommer denne våren om nettopp dette. Vel, det er kanskje naturlig for jeg vil tro at det finnes mange der ute som kan kjenne på den følelsen i større eller mindre grad.

Etter endt lesing må jeg si at jeg ble nysgjerrig på resten av dette forfatterskapet selv om han for det aller meste har skrevet krim og at det nødvendigvis ikke er skrevet på samme måte. En noe spesiell leseopplevelse ble dette definitivt og ikke minst var det sterk lesing. Boken kommer litt senere denne måneden og jeg håper at flere kommer til å lese den for jeg er mildt sagt nysgjerrig på hvordan andre «leser» denne.


Forlag:Tiden
Tittel:Hullet han krøp ut av
Forfatter:Vidar Sundstøl
Format:Innbundet
Sideantall:100
Utgitt:2019
Kilde:Leseeks

Forfatter

vidar+sundstøl
Foto:Paal Audestad

Vidar Sundstøl er født i 1963 og er en norsk forfatter. Han debuterte som forfatter i 2005 med kortromanen Kommandolinjer. Hans internasjonale gjennombrudd kom med romanen  Drømmenes land (2008) som er første bok i Minnesota-trilogien.

HILSEN BEATHE

 

16 kommentarer om “Hullet han krøp ut av av Vidar Sundstøl

  1. Her skumma jeg bare, men fikk med meg at du er begeistra og nysgjerrig på mer av det han har skrevet. Jeg har lest Minesota-trilogien og «Djevelens giftering» (krim) og likte alle veldig godt. Så at denne nye boka fikk hederlig omtale på NRK (eller var det Dagbladet?) så den er notert ;o)

    Liker

      1. Minesota trilogien er veldig bra og anbefales! Den er ganske spesiell, og bøkene er veldig forskjellige selv om de henger sammen- løst sammenhengende, til trilogi å være. Hvis du allerede har den første, er det all grunn til å gi den et forsøk ;o)

        Liker

  2. Tror denne typen krise passer meg bedre enn montebellokrisa. Se derfor ikke bort ifra at dette blir min første 2019bok. Heller ikke lest noe av mannen før, men liker at han har skrevet krim. Gjetter på at det bringer mer framdrift inn i anfall og språk (?)

    Liker

    1. Jeg har begynt på min tredje 2019 bok, noe som er mye med tanke på at dette var noe jeg IKKE skulle ha fokus på i år.
      Altså,Montebelloboken er ikke en bok om kreft selv om det er en del av det. Den handler vel først og fremst om hvor langt man er villig til å gå for å slippe å føle seg ensom, få omsorg fra andre mennesker så den er mer sår enn trist. Men dette vet du jo best selv.

      Når det gjelder denne boken så kan det godt være at hans fortid som krimforfatter har spilt en rolle for hvordan hovedpersonen får utspilt sin rolle med hyppige anfall, det tenkte jeg ikke på før du sa det nå.
      Jeg tror du kommer til å like denne (men samtidig tror jeg at du hadde likt Montevello også, men jeg skal ikke mase mer om det 😉 )

      Liker

  3. Jeg har også bare lest krimmen som Vidar Sundstøl har skrevet, og den er veldig bra. Denne her har jeg liggende, og kommer nok til den om litt. Etter å ha lest omtalen din, rykker den fremover i køen 🙂

    Liker

    1. Det kan se ut slik, ingen bøker fra Tiden har kommet på lenge, kun Emanuelsen og den spurte jeg om, tidlig i høst.
      Men jeg kan jo bare låne på biblioteket. Jeg har i grunn nok bøker. 🙂 Mindre «stress» med bøker som slipper å hope seg opp..

      Nei, Rase ble ingen innertier hos meg.

      Nini ser derimot til å bli det. Har lytttet to timer på lydboka lest av Lars Lillo Stenberg i dag.

      Liker

      1. Merkelig og litt dumt kanskje for de sender jo ut en del bøker uoppfordret. Joda, man har vel nok bøker og de man låner eller kjøper selv blir det mindre «stress» med i forhold til å lese og skrive om dem.

        Jeg har fått litt bøker i år allerede, litt mer enn jeg er komfortabel med siden jeg skulle skru ned tempoet noe

        Liker

  4. Sundstøl skriver så godt. Jeg har lest kun en av hans tidligere bøker og det er en krim som ble gitt ut på Juritzen for 2-3 år siden. Trodde det skulle bli en serie, men det har ikke kommet mer. Han fikk masse god kritikk for Minnesotatrllogien også.
    Denne boka virker helt annerledes. Skal notere meg den. Virker interessant.

    (Har lest ferdig Rase. Sånn passe begeistret. Greide ikke å se så mye humor der, mulig jeg er yrkesskadd.;) Men det er et viktig tema, viktig at det skrives også bøker med dette temaet, det fungerer, i og med at det blir mye debatt rundt boka. Sånn sett er det greit å ha lest den. )

    Liker

    1. Denne tror jeg du vil like Anita 🙂 Jeg fikk den uoppfordret så kanskje den dukker opp i postkassen hos deg også? Jeg ser han skriver godt og derfor må jeg se litt nærmere på de andre bøkene han har skrevet. Lurer meg på om jeg ikke kjøpte den første boken i den trilogien som e-bok for noen år siden… dette må jeg sjekke.

      I Rase er det ikke humor i den forstand selv om jeg trakk på smilebåndet av den et par ganger, det er vel mer på grunn av at hovedpersonen til tider ble karikert at det kunne fremstå litt «morsomt». Men ja, boken har et viktig tema og jeg tror nok at mange kan sitte med de tankene hun hadde selv om det her ble satt veldig på spissen til tider. Jeg håper du skriver om boken 🙂

      Liker

      1. Det kan veldig godt hende.
        Ang postkassen så har den vært tom siden før jul, så enten har jeg falt ut av forlagslistene eller så er det noe galt med postgangen her i strøket for tiden. Alt går jo nå for tiden som B-post, så det kan vel ta sin tid..

        Ja, ang Rase- så skrev jeg en lang kommentar inne hos Ingalill, mulig jeg overfører den til et kort blogginlegg senere. Det er jo mange måter å lese en slik bok på, og mange perspektiv man kan innta, alt etter som..

        Liker

        1. Kjedelig om du har falt ut av listene til forlagene, kanskje du må ta en mail til dem å høre. Ja, postgangen blir tregere og tregere etter som tiden går. Og verre blir det vel fremover.

          Leste kommentaren din hos Ingalill og det kan virke som du hadde litt stang ut med den denne gangen, med meg var det omvendt, den forrige boken hennes som ikke falt i smak hos meg. Men kan kanskje ha med jobben din å gjøre til en viss grad. Men så er det som du sier forskjellige måter å lese en bok på.

          Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..