Livet som var ment for deg av Kristin Harmel

 SKJØNN BOK OM Å GÅ VIDERE I LIVET!

 

For fire år siden leste jeg romanen Så lenge det er stjerner på himmelen av samme forfatter, en bok med et historisk bakteppe og som ble jeg veldig grepet av. Denne boken har ikke dette historiske bakteppe men likevel tok jeg meg i å få tårer i øynene ved flere anledninger. Glad jeg hørte denne mens jeg holdt på med julevasken og ikke var ute blant folk, og siden jeg har lyttet til denne uten mulighet til å notere underveis blir dette en omtale fritt etter hukommelsen.

livet som var ment for degLivet som er ment for deg handler om Kate som er musikkterapeut i New York. Hun er forlovet med den kjekke og vellykkete Dan som elsker henne overalt på jord, men like etter forlovelsen med ham begynner hun å ha noen livaktige drømmer om sin første ektemann Patrick og det livet hun egentlig kunne levd.

Patrick hadde vært hennes sjelevenn men dessverre døde han i en bilulykke  tolv år tidligere bare 29 år gammel. Når hun nå endelig skal gå videre i livet begynner hun å plages av dårlig samvittighet.

Drømmene blir mer og mer livaktige, og de kan minne mer om et parallelt liv enn noe annet. Og ganske snart dukker datteren deres Hannah også opp, datteren de kunne hatt om Patrick fremdeles var i live. Datteren deres er døv og  bruker dermed tegnspråk for å kommunisere. Dette gjør at Kate bestemmer seg for å ta et kurs i tegnspråk og utvide terapien til å omfatte hørselshemmede barn i tillegg- altså i hennes virkelige liv.

Hun vet jo at dette høres helt sinnsykt ut men hun velger å fortelle om dem til søsteren sin og en venninne, men de tror henne ikke og mener hun bare har dårlig samvittighet for forlovelsen med Dan. Dan på sin side er heller ikke særlig støttende ovenfor disse drømmene om Patrick eller om utvidelsen av praksisen som hun har planer om.

Jeg fikk forholdsvis tidlig bange anelser om hvor dette førte hen men jeg må innrømme at den tok noen omveier slik at jeg ble noe usikker til tider på veien, men en god stund før slutten klarte jeg å gjette utfallet.

Dette blir jo litt som disse håpløs romantiske filmene jeg liker å se, de hvor jeg øyner utfallet allerede i de første minuttene av filmen, men av en eller annen grunn så gjør det liksom ikke noe likevel. Men nå er ikke denne boken noe superromantisk kliss men en ganske så realistisk fortelling om en kvinne som etter mange år oppdager sin egen sorg etter tapet av mannen, og som på sitt eget vis prøver å skape seg et liv selv om det ikke ble helt det hun hadde sett for seg på forhånd.

Dette er en lettlest bok om både sorg og om hvordan man kan få god drahjelp fra den andre siden, og kanskje er det slik at det er mer mellom himmel og jord enn det vi kan se med det blåtte øye, eller som jeg pleier å si, det er mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder.

Man får også et lite innblikk i fosterhjemstjenesten i USA og hvor mye frivillig arbeid betyr for veldig mange barn.

Egentlig liker jeg ikke jo slike feelgood bøker lenger men denne syntes jeg var litt fin og hadde noe dybde.

En skjønn og til tider smågripende roman om både kjærlighet, sorg og vennskap. Skal jeg pirke litt så var det irriterende at innleser hele tiden brukte den engelske uttalen av navnet Patrick i stedet for den norske uttalen, men ellers har jeg ingenting å utsette. Og jeg fikk lyst til å lese/ høre forfatterens nyeste norske oversettelse: Der valmuene vokser.

 

Anbefales!

 


Forlag:Cappelen Damm
Original tittel:The Life Intended
Norsk tittel:Livet som var ment for deg
Forfatter: Kristin Harmel
Oversetter:Benedicta Windt-Val
Format:Lydbok
Spilletid:10:29
Utgitt:2014
Min utgave:2016
Kilde:Storytel

 

Forfatter

 

kristin harmel
Foto: Robin Cage

Kristin Harmel er født i 1979 og er en amerikansk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 2006 med boken How to Sleep with a Movie Star og har siden skrevet en rekke bøker. Fire av bøkene hennes er oversatt til norsk.

 

 

 

HILSEN BEATHE

Jakob & Neikob og alle andre av Kari Stai

Jeg har hørt om men ikke lest bøkene om Jakob & Neikob men når det lå et eksemplar av den nyeste boken i nettet når jeg var på bokmøte med forlaget tidligere i høst så tenkte jeg det kunne være en fin anledning til å lese den før jeg gir den videre til lille Ella Lykke!♥

jakobneikobForlaget om boken: 

– Neikob, er du lei deg?
– NEI, eg er lei MEG, svarer Neikob. – Eg vil bli som Alle Andre.
– Veit du kven Alle Andre er, da? spør Jakob.
– NEI. Blir du med og finn han?
– JA, svarer Jakob.

Jakob og Neikob leitar etter Alle Andre på bussen, i havet og i verdsrommet. Til slutt finn dei han på planeten Uno. Der er det også ei klonemaskin. Kanskje Neikob faktisk kan bli heilt lik Alle Andre?

For meg som ikke har hilst på disse to før så var det kjekt å få vite med det samme at disse to er bestevenner. Ikke det, tror jeg hadde forstått det rimelig kjapt likevel. Navnene deres og til de andre i denne boken er ikke mindre enn genial og dere som er godt kjent med disse figurene vet at Jakob alltid sier nei, og Neikob sier Nei. De har en annen nabo som heter Masekob og han er, ja, en skikkelig masekopp og han har en gullmedalje rundt halsen for han er visst verdensmester i masing(tenkte jeg det ikke)

Denne morgenen var en sorgens dag for Neikob fordi han hadde klart å brenne bollene han laget og jeg har en liten mistanke om at kanskje Neikob ofte er litt sur og lei seg, og når attpåtil Masekob kommer inn dørene og får se hvordan Neikob har det er han rask til å påpeke at Neikob ikke er som alle andre. Dette gjør Neikob skikkelig lei seg og bestemmer seg for å lete etter alle andre, fordi han har lyst til å være som alle andre. Og som den gode venn Jakob er så tar han følge.

Leting blir resultatløs men på veien hjem krasjer de på planeten Uno hvor de treffer på en kar som heter Alle Andre.  Neikob skal få den hjelpen han trenger av ham og dermed sender han Jakob hjem igjen alene.

 

jakob og neikob okei.jpg
Her leter Neikob etter seg selv på planeten Uno.

Jeg ble egentlig ganske imponert over hvor mye denne lille boken egentlig forteller, om vennskap og om dette med at det aller beste er å være seg selv slik man er og ikke hige etter å være som alle andre. Dette er god lærdom flettet inn i en skjønn historie og som jeg tror barna lett kan kjenne seg igjen i. Boken er rikt illustrert med rikelig bruk av farger, og selv om jeg ikke har testet denne boken på målgruppen så tar jeg en supersjanse på å si at dette må være midt i blinken, så får dere heller bare arrestere meg den som vil. Men jeg tenker at man er på god vei, bare man bruker rikelig med farger og den hadde en spennende( for meg) fortelling. Jeg har nå lest i mange år for mine tre barn når de var små og jeg tror ikke at små barn har endret seg så mye på disse årene.

 

ANBEFALES!

 


Forlag:Samlaget
Tittel:Jakob & Neikob og alle de andre
Forfatter: Kari Stai
Format:Innbundet
Sideantall:36
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks på bokmøte

 

Forfatter

Kari-Stai3
Foto: Benedikte Skarvik

Kari Stai er født i 1974 og er en norsk illustratør, grafisk designer og barnebokforfatter. Hun debuterte som forfatter i 2008 med den første boken om Jakob & Neikob og siden har det kommet i alt fem bøker i den serien, men hun har skrevet flere andre barnebøker også, i alt tolv. Hun har høstet mange priser og utmerkelser for sine bøker for barn.

 

HILSEN BEATHE

Bok & kulturhjørnet#7: Med tips til norske bøker anno 2018.

bok-og-kulturhjc3b8rnet-ok

Når vi nå nærmer oss midten av november er det ikke lenge igjen av året og i de siste fem årene har dette vært en tid hvor man så smått har begynt å tenke på hva man skal nominere til bokbloggerprisen. Slik blir det kanskje ikke lenger om krefter får det som de vil og man skal utvide hva begrepet bokblogging er for noe, eller i det minste så blir det ikke slik for meg lenger. For jeg kjenner at om det skal bli så mange endringer blir det ikke aktuelt for meg å være delaktig i verken bokbloggerpris eller i «miljøet» lenger uten at det får noen praktisk betydning for bloggen min. Jeg kommer til å fortsette så lenge jeg syntes det er kjekt og meningsfylt å holde på med. Formidle litteratur ut til andre er veldig givende og bloggen hjelper meg samtidig til å ha en oversikt over hva som er lest og hva jeg syntes om de ulike bøkene, og nettopp disse tingene er det viktigste for meg. Om det kommer til det at jeg ikke lenger nominerer bøker til en bokbloggerpris så kan jeg finne andre måter å hedre de jeg syntes fortjener det på.

Enn så lenge er hjernen min innstilt på at det skal nomineres like over nyttår slik det alltid har blitt gjort og derfor har jeg lyst til å komme med noen tips til bøker jeg har lest men som få eller ingen andre har. Jeg har valgt å fremheve 4 i hver klasse og dette er ikke nødvendigvis bøker jeg kommer til å nominere men bøker jeg mener fortjener å bli lest av flere nettopp med tanke på at de er (etter mitt syn)nominèrbar om mange nok velger å lese dem før fristen. Noen av dem kom tidlig i år mens andre nettopp har kommet ut og av den grunn ikke er lest av så mange ennå.

Romaner

  • Bjørnejegerskens bekjennelser av Berit Hedemann- En fin roman om kjærlighet i godt voksen alder.
  • Huset på prærien av Tora Seljebø- En sterk og poetisk skrevet roman som slo meg rett i bakken, anbefales sterkt!
  • Min ulydige mor av Therese Lund Stathatos- En fin debut hvor vi følger hovedpersonen gjennom over tredve år. Fint komponert og fortjener flere lesere.
  • Rase av Monika Isakstuen – En slags oppfølger til «Vær snill med dyrene», og denne kommer sikkert til å bli snakket om en del, men jeg tok den med likevel.

 

Åpen klasse

  • Russlands hemmelige krig mot vesten av Øystein Bogen-Sakprosa- En skremmende «thriller» fra virkeligheten, hans skriver godt og jeg er litt forundret over at ikke det har vært mer snakket om denne siden den kom ut i vår.
  • Frihetens mødre av Magnus E. Marsdal-Sakprosa (Denne har jeg ikke skrevet om ennå selv, men anbefales)- Fascinerende fortelling om frihet og vestens politiske kultur, basert på forfatterens egen forhistorie hvor en av formødrene flyttet til USA.
  • Hvis av Tine Jarmila Sir- Dikt- Sterke dikt om overgrep
  • Det gule bladet, den svarte pupillen av Katrine Heiberg-Dikt- En sterk og fin debut som flere «bør» lese.

Jeg vil også anbefale bøkene Kinderwhore av Maria Kjos Fonn,Boken om sorg(Fortellingen om Nils i skogen) av Maria Navarro Skaranger,Dagen før halv tre av Per Schreiner, m.fl, og listen over leste norske bøker finner du her!

TBR BBP 2018

Jeg har lest 68 norske bøker anno 2018, av disse er 33 romaner og 35 i åpen klasse, hvor av hele 18 er diktsamlinger,så jeg kommer ikke helt utenom å stemme på en eller flere diktsamlinger. Jeg ser imidlertid at jeg ikke har lest en eneste novellesamling i år, jeg har èn på vent i TBR-bunken min over her som rommer noen av de bøkene jeg har planer om å lese før første uken i januar er omme.

Derfor trenger jeg DIN hjelp til å finne en novellesamling som er verd tiden å lese, her må det prioriteres knallhardt fremover fordi jeg kommer ikke til å rekke over alle de norske bøkene jeg har liggende men jeg vil gjerne lese en novellesamling eller to utenom den jeg har liggende. Kom gjerne med tips!

 

Her i hjemmet har julevaskingen startet og til helgen spennes skisesongen i gang igjen! Det er mye å glede seg over fremover og mitt juleønske måtte være at det ikke tukles for mye med bokbloggmiljøet eller prisen, jeg liker det (stort sett) som det er!

 

christmaskeep

 

 

HILSEN BEATHE

Stoisk uro og andre filosofiske smular av Agnes Ravatn

NY FULLTREFFER FRA RAVATN

stoisk uroDet er litt over ett år siden Verda er ein skandale men nå er altså Ravatn ute med en ny essay-samling og denne gangen skal hun se om hun kan lære seg filosofi og ikke minst om hun kan få et bedre liv ved hjelp av denne. I Stoisk uro og andre filosofiske smular går vi noe tilbake i tid, til tidsrommet 2010-2012 og hvor Ravatn er ansatt i ukeavisen Dag & tid.

Hun fikk det blant annet for seg at hun skulle ta Søren Kierkegaards stadielære bokstavelig. Den læren er som vi vet delt i tre stadier,det estetiske, det etiske og det religiøse stadiet.

Men hun hoppet galant av den karusellen omtrent midt i en setning, men likevel ble hun inspirert til å gjøre noen konkrete endringer i livet sitt.Hun ville blant annet ta et oppgjør med sin manglende evne til å gjøre ting skikkelig. Det resulterte blant annet i at hun skrev ferdig Operasjon Sjølvdisiplin. Det andre var at hun ville fullføre ting hun hadde begynt på og ikke gi opp på oppløet, den gangen holdt hun på med romanen Fugletribunalet som jeg er kjempeglad for at hun skrev ferdig og gav ut. Det tredje var å gifte seg og her må jeg bare sitere noe morsomt som skjedde en av gangene hun ble lurefridd til av han som i dag er ektmannen hennes.

Eg hugsar ikkje kor ideeen kom frå, eller nøyaktig kva tid ha oppstod. Kanskje var det hemn for alle dei gongene eg hadde blitt lurefridd til, ein sjanger i same kategori som Dostojevskijs lureavretting, berre kanskje ikkje like opprørande. Førre gongen det skjedde, seint i haust, kom han heim frå arbeid, var rar i ansiktet og gjekk ned på kne utan å ta av seg jakka først. Han heldt fram ei lita, vakkert innpakka eske-livet mitt passerte i revy for mitt indre, eg tenkte at dette ville vere ein dødeleg injeksjon for forholdet- og eg tok imot, reiv sakte av papiret og opna boksen: Der låg det ein knagg jeg hadde etterlyst til å henge kjøkkenhandkle på.

S.74

Hehe…livet passerte i revy faktisk! Hehe….og kanskje minst like morsomt var hennes frieri til mannen noe senere i Disneyland som ikke ble helt som planlagt kan du si.

Men det er slett ikke bare Kierkegaards filosofi hun tar for seg for hun går helt tilbake til antikken og til Aristoteles,Platon og Sokrates. Eller hva med Kants kategoriske imperativ, eller Senecas stoisisme? Det er mye bra her,  men kanskje aller best likte jeg sekvensene med Epikur. Men kan man overføre filosofi fra det antikke Hellas til det morderne samfunnet?

Igjen har Ravatn skrevet med skarp observasjonsevne og hun byr på seg selv slik hun alltid gjør i tekstene sine.Jeg digger jo Ravatn og dette var veldig «Ravatnsk».
Jeg digger humoren hennes og hvordan hun skriver om dagliglivet på som vi alle kan kjenne igjen, men bare hun kan skrive det på denne måten. Det blir morsomt uten å bli at det blir for mye liksom. Litt morsomt å tenke på at hunikke alltid klarer å gjennomføre ting hun har begynt på. Der kjenner jeg meg litt igjen,og da særlig når det gjelder å lage lister over ting jeg skal gjøre, eller lese, men det er sjelden jeg faktisk klarer å gjennomføre planene.

Jeg har bare tatt med en brøkdel av de gullkornene boken er fylt med, for det er mye å ta av men kanskje aller best å lese denne uten å vite altfor mye på forhånd.

Anbefales!

 


Forlag: Samlaget
Tittel: Stoisk uro og andre filosofiske smular
Forfatter: Agnes Ravatn
Format:Innbundet
Sideantall:118
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

agnes-ravatn1
Agnes Ravatn er født i 1983 og er en norsk forfatter, journalist og Skribent. Ravatn debuterte som forfatter i 2007 med romanen Veke 53. Hun har i alt skrevet åtte bøker. Hun har vunnet en rekke priser for sitt arbeid, og for romanen Fugletribunalet som kom ut i 2013 vant hun hele tre priser for, Bokbloggerprisen, P2-lytternes romanpris og Ungdommens kritikerpris.

HILSEN BEATHE

 

En bokhandlers dagbok av Shaun Bythell

EN KOSELIG BOK OM BØKER!

en bokhandlers dagbok.jpeg

Forlaget om boken: I den idylliske skotske småbyen Wigtown driver Shaun Bythell bokhandelen The Bookshop. Hyllene er fulle av glemte mesterverk fra litteraturhistorien. Spørsmålet er om noen vil betale for dem?  

En bokhandlers dagbok er en skarp og morsom skildring av en bokhandlers prøvelser i vår tid. Samtidig er det en hyllest til den viktige samfunnsrollen som bokhandelen har – og et lidenskapelig forsvar for verdien av å lese bøker.

Som bokelsker og bokblogger digger jeg bøker og filmer/tv-serier som på en eller annen måte handler om bøker. For eksempel så er en av grunnene til at jeg ser tv-serien «Younger» at hovedpersonen jobber på et forlag.

Denne boken handler om forfatteren selv og det at han for mange år siden endte opp med å kjøpe et antikvariat. Det er egentlig en litt artig historie fordi mange år før han kjøpte den sa han til en kamerat at denne butikken kom til å bli lagt ned innen et års tid. Når han flyttet hjem igjen til Wigtown tolv år senere og var innom antikvariatet for å spørre etter en bok og kom han til å fortelle eieren at hadde han problemer med å finne en jobb han virkelig likte. Eieren hadde planer om å pensjonere seg og gav ham tilbudet om å kjøpe butikken og sånn gikk det.

Som tittelen på boken tilsier så er dette forfatterens dagbok og vi får servert mange historier om kundene som er innom butikken og disse sekvensene kan minne litt om Jen Campbells bøker om Weird Things Customer Say in Bookstores,han fører regnskap over hvor mange nettbestillinger han har og hvor mange av dem han har funnet i butikken. Han fører også oversikt over hvor mange kunder som er innom og hvor mye de legger igjen. Noe som forteller oss mye om hvordan det ligger an med butikken og viser oss hvor viktig det faktisk er å ta vare på nærbutikker av alle slag. Her synder jeg veldig for de aller fleste bøkene kjøper jeg faktisk på nettet, men det hender jeg bestiller fra et antikvariat også men langtifra i samme skala. Men jeg ser jo den at små butikker ikke har sjanse til å holde samme prisnivå som de store kjedene, og det er viktig for et nærmiljø å kunne beholde butikkene. I denne boken holder forfatteren til tider en ganske skarp tone og særlig kommer  «feidene» med nettbokhandlere som Amazon frem.

Av og til kjøper han opp bøker fra dødsbo, og han driver også en slags bokklubb kalt  The Random Book Club hvor en av oppgavene er å sende månedens bok til medlemmene.

Jeg har lyst til å dele et lite sitat som kanskje er til å kjenne igjen for de som jobber i bokhandel.

Onsdag 11.juni

Nettbestillinger: 2
Bøker funnet:2

Laurie var i butikken i dag.
I Lunsjpausen hennes begynte en kunde å romestere i en kasse med bøker som ennå ikke var prissatt og fant en Penguin.utgave av The day of the Triffids, som det sto 12p på med blyant(formodentlig fra en brukthandel i 1970-årene) Da jeg fortalte at vår pris var 1 pund og 50 pence, mente hun at det var en «uhyrlig» pris, og hvis det var sånn det var,»gikk hun heller til biblioteket og lånte den». Jeg har en følelse av at «uhyrlig» kunne være fabrikkinnstillingene hennes.

S.146

Shaun Bythell skriver godt og har en litt tørrvittig humor som jeg likte. Dette er en koselig og til tider morsom bok om både bøker i seg selv men også hvordan lesingen kan bringe folk sammen. I denne romanen følger vi forfatteren gjennom et år og hver eneste måned blir innledet av et sitat fra George Orwells essays fra 1936 Bookshop Memories,noe som fikk meg nysgjerrig på akkurat den boken for det viser seg at Orwell selv for en periode var bokhandler og disse sitatene beskriver ofte Orwells motvilje mot å være bokhandler.

Jeg vet ikke om jeg vil si at boken er et absolutt «must» for alle bokelskere, den passer kanskje aller best  for de som selv jobber i bokhandel, i det minste er det de som kan kjenne igjen situasjonene. Samtidig syntes jeg det var morsomt å få et lite innblikk i hvordan det kan være å jobbe i et antikvariat. Det var koselig lesing og det blir aldri feil med bøker om bøker heller. Helt til slutt må jeg si at jeg likte coveret veldig godt, skikkelig koselig.


Forlag: Gursliberg
Original tittel: The diary of a Bookseller
Norsk tittel: En bokhandlers dagbok
Forfatter: Shaun Bythell
Oversetter:Nina Aspen,MNO
Format:Innbundet
Sideantall: 367
Utgitt:2017
Min utgave: 2018
Kilde: Leseeks

Forfatter

shaun bythell
Foto: Youtube

 

HILSEN BEATHE

 

Tiden er ilden vi brenner i av Thomas Marco Blatt

For noen år siden leste jeg den første barne-og ungdomsboken hans Hvis du lyver,en bok som var helt grei forsåvidt men som jeg ble litt småskuffet over på grunn av språket, for med tanke på at forfatteren er poet så var det en nesten litt for lettlest bok selv om den var beregnet på ungdom. Den boken står ikke oppført noen steder om man googler forfatteren, noe jeg fant litt merkverdig. Men okei, av og til gir man gjerne folk en ny sjanse og jeg kan si såpass at språket her var veldig bra og ikke minst så likte jeg tittelen veldig godt, som forøvrig er hentet fra et dikt av Delmore Schwartz.

tiden vi lever iTiden er ilden vi brenner i blir av forlaget betegnet som en psykologisk thriller og jeg kan være enig i at det er en del psykologi med i bildet her men å kalle det en thriller er vel å ta litt vel hardt i! En thriller skal vel strengt tatt føre til at pulsen hos den som leser skal heve seg minst et par hakk i løpet av de sidene boken varer.

Godt mulig at pulsen min steg noe men jeg er stygt redd for at det var av irritasjon over manglende spenning enn noe annet. For jeg satt og ventet på noe som aldri kom.

 I denne korte romanen følger vi Camilla, en kvinne som har mistet sitt ufødte barn i en bilulykke og prøver å komme til hektene igjen etter den traumatiske hendelsen. Eller det er kanskje ikke helt riktig for det kan virke som hun omfavner sorgen hun er i og har vanskelig for å gi slipp på den.

Forholdet til mannen Martin går over styr etter hendelsen og Emma på tretten ble også traumatisert etter det som skjedde. Martin vil at Emma skal utredes noe moren setter seg i mot. De blir kalt inn til skolen etter at Emma i lengre tid har tegnet seg selv som død, og hun har ikke lenger den samme gode kontakten med venninnene sine.
Camilla er på denne tiden sykmeldt og bestemmer seg for at hun og Emma trenger å komme seg bort, vekk fra alt for en liten periode.

Turen går til Algarvekysten, men ganske snart føler de at de er under oppsikt av personalet på hotellet de befinner seg på. De bestemmer seg for å dra langt ut på landet og leier seg et feriehus der. Der blir de kjent med noen heller tvilsomme folk som slett ikke har rent mel i posen, men de er fornøyd bare de er langt unna folk som potensielt kan få tak i dem og ikke vil dem vel. For å være helt ærlig så ble jeg mer redd for den gjengen de ble involvert med enn de hotellfolkene eller Martin for den saks skyld.

Det er mor og datter mot resten av verden og det står et par steder at de er redd for at Martin skal komme å hente Emma fordi han har sagt at han vil ha omsorgen for henne. Men det er her jeg får litt problemer fordi om dette eventuelt bare er innbildning fra Camillas side så står det ingenting i teksten som gjør at jeg som leser et eneste sekund faktisk skal tro at de er i noen slags fare. Det står ingenting i teksten som tilsier at Martin på noen tidspunkt faktisk hadde vært i stand til å ta turen ned til Algarvekysten for å hente datteren sin hjem og dermed utgjort en «fare» for idyllen mor og datter var opptatt av å ha.

Til det har vi ikke blitt godt nok kjent med Martin og vet ikke hva han egentlig kunne være i stand til. Hadde han derimot vist en noe ustabil side av seg selv så hadde det vært noe annet. Men det lille han er med så fremstår han som er en usympatisk type fordi han skyldte det inn på Camilla at han var utro med andre damer. Og fikk henne til å velge mellom angsten og kjærligheten. Det er slett ikke sikkert at hun hadde et valg, at hun rett og slett trengte noe mer tid enn det han kunne gi henne.

Det levner ingen tvil om at både mor og datter sliter, og at begge to er mentalt ustabil. De hadde sikkert trengt å være under behandling i stedet for å «være på rømmen».

Når vi får høre litt av forhistorien til Camilla så er det ikke rart at hun føler en angst for at datteren skal bli tatt fra henne. Emma ble født for tidlig og hun slet i mange år etter dette med å i det hele tatt orke å bli gravid igjen, når hun da blir det og så mister det før det ble født så er det ikke rart at hun opplever det som en veldig trussel når faren da «truer» med å ta Emma fra henne. Skal hun miste alt? Jeg ser den altså og akkurat disse sekvensene er såre, men ikke nok til å redde helhetsinntrykket.

Underveis tok jeg meg i å tenke om alt dette bare skjedde i hodet til Camilla, at hun så fanden på høylys dag. Men den såkalte «trusselen», om den er reell eller bare finnes i hode på Camilla så er ikke den nok tilstede i teksten og da får jeg store problemer med å tro på noe av dette. Jeg tror ikke på noen av personene og jeg kjøper ikke historien. Og selv om jeg syntes at noen sekvenser var fine så opplevde jeg at jeg ikke brydde meg om verken Camilla eller Emma eller hva som eventuelt skjedde med dem. Jeg er klar over at thriller aspektet også kan være av indre karakter, men jeg opplevde ikke på noen måte at disse var i noen fare av noe slag,det hele var rett og slett ikke troverdig i mine øyne. Jeg liker stillferdige bøker med mye indre handling, for all del, men når det står at dette er en psykologisk thriller så forventet jeg faktisk at det skal skje ett eller annet som får pumpen til å gå litt ekstra. I det minste et par ganger i løpet av leseøkten. Men nei, det var ikke antydning en gang, ikke før det nærmet seg slutten og jeg fant ut at jeg hadde kastet bort noen timer på en bok jeg kunne spart meg for.

 

 


Forlag:Kolon
Tittel:Tiden er ilden vi brenner i
Forfatter: Thomas Marco Blatt
Format:Innbundet
Sideantall:123
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

Forfatter

thomas marco blatt
Foto: Rolf M. Aagaard

Thomas Marco Blatt  er født i 1980 i Sør-Korea og oppvokst i Oslo. Han er utdannet ved Skrivekunst-akademiet i Hordaland og forfatterstudiet Litterär Gestaltning ved Göteborgs Universitet. Han debuterte som forfatter i 2006 med diktsamlingen Slik vil jeg måle opp verden som han fikk Tarjei Vesaas`debutantpris for. Han har siden skrevet flere diktsamlinger, to bøker for barn-og ungdom, samt en roman.

Bok om sorg(Fortellingen om Nils i skogen) av Maria Navarro Skaranger

STERK OG SÅR ROMAN OM SORG!

Husker godt debutboken hennes, Alle utlendinger har lukka gardiner,en oppvekstroman jeg likte veldig godt og som var skrevet på godt gammeldags «kebab-språk». Den er forøvrig på vei til å bli filmatisert,YAY! Tre år har gått siden den fine debuten hennes og nå har hun endelig kommet ut med en ny roman som er skrevet på en helt annen måte enn den forrige.

bok om sorg.jpegI Bok om sorg( Fortellingen om Nils i skogen) møter vi en navnløs kvinne i tjueårene som jobber som lærer ved en barneskole. Når vi møter henne og familien som består av broren Mik, moren, faren samt bestemoren har de nettopp mistet et familiemedlem. Storebroren Nils har gått bort, han har tatt sitt eget liv ved å hoppe fra altanen fra blokkleiligheten sin og de er i leiligheten hans for å rydde ut når vi først møter dem. Denne delen er veldig sår og minner  meg om når jeg selv var å ryddet ut av min brors leilighet for en del år tilbake.

Jeg-personen sliter i etterkant av tapet på sin kjære bror,samtidig er hun flink til å ta seg av de andre familiemedlemmene men hun er kanskje ikke så flink til å ta vare på seg selv midt oppe i dette, for hun verken spiser eller sover noe særlig i denne perioden.

Vi får tidlig vite at faren slett ikke har besøkt Nils i leiligheten i det hele tatt, og det kommer snart frem at foreldrene er skilt og faren har vært lite deltagende i livet til de tre barna sine.

De finner en lapp i den ene jakkelommen hans der han forteller at han ikke orker mer, at han er ensom og ber om unnskyldning for all den skammen han har påført resten av familien.

Senere får vi tilbakeblikk til barndommen og det er tydelig at de  ikke har hatt det så bra når de vokste opp. Foreldrene har gjennom alle år hatt et av og på forhold og ting har vært mildt sagt turbulent. Det kunne virke som han var sjalu på sine egne barn for han følte hun var mer glad i dem enn i ham. Til slutt forsvant faren og de vokste opp med moren.

65. Da jeg var tre, pleide jeg å lete etter faren min på bussen. Det er bare noe jeg har hørt at jeg gjorde, mamma har sagt flere ganger at jeg lette mellom setene på bussen, at jeg så fremmede menn, om det var en av dem jeg hørte til. Det kan ikke ha pågått særlig lenge, for Nils sa bare at jeg aldri kom til å finne ham. Bare gi opp, sa han.

S.47

Dette er forfatterens såkalte vanskelige andrebok og jeg må si med det samme at det virker ikke som hun har hatt noen som helst  problemer med denne for dette var veldig bra.  I debutboken hadde hun «kebabspråket» som var litt annerledes og i denne har hun valgt en spesiell måte hun deler inn avsnittene på for hun har nemlig nummerert dem og det fungerte helt aldeles fint og passet fint inn siden dette er en noe fragmentert roman, men vær snill og ikke la deg skremme av det. Det blir aldri forvirrende og du vet alltid «hvor i fortellingen» du er, nettopp på grunn av måten forfatteren har satt opp romanen på.

Når man har mistet et kjært familiemedlem så blir det naturligvis litt kaotisk for den som sitter igjen, man minnes den som har gått bort og tankene på ting som har vært preger gjerne tiden i etterkant. Romanen tar for seg både den umiddelbare sorgen som kommer hos de ulike familiemedlemmene. Vi får som nevnt tilbakeblikk til barndommen og tanker om at den kan ha gjort sitt til at Nils fikk de utfordringene han gjorde gjør seg gjeldene. Og det er kanskje ikke helt umulig, når de var liten var han og broren i en periode overbevist om at de var skyld i det turbulente forholdet til foreldrene.
Han slet psykisk og jeg innbiller meg at han også slet med rus.

Vi får gjennom denne romanen ta del i sorgarbeidet hele det første året etter ulykken som de kaller selvmordet hans for. Det er mange såre sekvenser i denne romanen men kanskje ekstra sårt er de sekvensene hvor jeg-personen forteller om spesielle episoder om Nils. Som når han i ukevis kunne finne på å bosette seg langt ute i skogen, en gang fordi han var livredd for å bli smittet av fugleinfluensa.

Eller når skulle han gi vekk alle tingene sine fordi en spåkone på et nettsted hadde sagt at han skulle gjøre det, eller at det ble sagt på den samme nettsiden at han burde slutte på skolen, noe han også gjorde. Det blir nevnt flere ganger at han kunne finne på å kle seg i kjole og at han ikke visste hvem han var. Èn tanke som slo meg var at han kanskje var født i feil kropp og ikke turte å fortelle dem rundt seg om dette, selv om de hadde kommet over ham flere ganger når han hadde kledd seg i kjole så kunne det kanskje stikke noe dypere enn at han likte å kle seg ut av og til.

Når et ungt familiemedlem bestemmer seg for å gå ut av tiden på denne måten så reiser det mange spørsmål og det gjør det naturligvis for denne familien også.

Jeg følte med hele familien, kanskje med unntak av faren som jeg ikke fikk helt sansen for. En mer fraværende person skal man lete lenge etter,men samtidig betyr jo ikke det at han ikke opplevde sorg etter sønnens død. I likhet med den forrige romanen er også dette en kort roman men jeg syntes hun har fått inn mye på relative få sider likevel men ikke for mye for det oppleves aldri masete på noen måte.

Det virker kanskje litt spesielt å ha deler av tittelen i parantes men dette er noe hun også har valgt å gjøre med kapitlene i boken som har fått titler som for eksempel,Sette opp telt( Om da Nils var syk) eller Kjærligheten(farens forvinning,alenemoren,barna)  så det hele er gjennomført til fingerspissene og det passet veldig fint med denne inndelingen.

Dette er en sterk og til tider veldig sår roman om det å miste et familiemedlem og som vi skal se så utarter sorgen seg på vidt forskjellig vis hos dem alle sammen.Men kanskje aller mest får vi jeg-personens store sorg og maktesløshet over det som har skjedd, og hvordan hun registerer sorgen hos de andre. Boken har et lettlest og godt språk.
Romanen anbefales og igjen har jeg lest en sterk kandidat til bokbloggerprisen, og jeg håper og tror at vi hører mer fra denne kanten i fremtiden også.

 

Anbefales!

 


Forlag: Oktober
Tittel:Bok om sorg(Fortellingen om Nils i skogen)
Forfatter: Maria Navarro Skaranger
Format:Innbundet
Sideantall:141
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

Forfatter

Maria-Navarro-Skaranger-1-shv-2018
Foto: Pernilla Marie Walvik

Maria Navarro Skaranger er født i 1996 og er en norsk forfatter. Hun debuterte med romanen Alle utlendinger har lukka gardiner i 2015, den ble nominert til Tarjei Vesaas debutantpris samme år.

 

HILSEN BEATHE