EN MEDRIVENDE OG VELKOMPONERT KRIM

I fjor sommer leste jeg Fuglekikkeren av samme forfatter hvor vi først ble introdusert for politikvinnen Alexandra Cupidi ved kriminalenheten i Kent og hennes tenåringsdatter Zöe, den var altså en slags forløper til denne serien som skal handle om overkonstabel Alexandra Cupidi.

I Fuglekikkeren ble vi ganske så godt kjent med Cupidis datter Zöe og ikke minst hennes interesse for fugler. Hun er ikke som tenåringer flest, det kan slås fast.

I Salt Lane blir vi naturligvis mer kjent med Alexandra Cupidi både hvordan hun er som mor men også som datter og ikke minst politikvinne.

En mindre skandale på den forrige arbeidsplassen hennes i London førte henne til Kents øde kystlinje. Akkurat hva denne skandalen går ut på får vi vite mer om i denne boken uten at jeg har tenkt å røpe noe mer om det her.

Vi får aller først ta del i en hendelse tilbake i 1995 hvor det på tragisk vis omkommer to små gutter i en brann.

Deretter blir vi tatt med tilbake i nåtid hvor det blir funnet et kvinnelik i vannet ved Salt Lane, og siden dikene i området var dype og med bratte kanter blir det en vanskelig jobb for mannskapet å frakte henne ut. Etter litt etterforskning blir det klart at den døde kvinnen er Hilary Keen og var i førtiårene.

Samtidig i London dukker det opp en mystisk kvinne på døren til Julian Keen, hun påstår at hun er hans biologiske mor. Julians samboer er mildt sagt skeptisk til det hele og ser ikke med blide øyne på at han inviterer den fremmede kvinnen inn i huset deres. Julian på sin side har alltid hatt en ønske om å møte sin biologiske mor og tror dermed på det kvinnen sier.

Tilbake i Kent dukker det ganske så snart opp enda et lik,denne gangen er det en nordafrikaner som ble funnet nede i en slamtank som tilhørte gården «Horse Bone Farm»,og Cupidi og makkeren hennes Jill Ferriter får enda en mordgåte å løse. Nordafrikaneren har sammen med flere andre jobbet som fruktplukker på en av gårdene i nærheten.

….(…)….. Lyden av desperat plasking. Og så begynte skrikingen igjen.
Bråket skjulte at Cupidi kom.Omtrent tjue meter unna begynte hun å forstå at dette jordet endte i et dike, ganske lik stedet der de hadde funnet Hilary Keen. Hun pustet tungt nå, det begynte å verke i venstre side, hun kunne se at de to mennene som så ned i vannet var på hver side av grøfta, en nærmere Cupidi og en på motsatt side.
……(…..)…..Ute av syne hørte hun igjen stemmen til Ferriter. «Hjelp meg!» Men Cupidi var fremdeles frusterende langt fra kanten til å kunne se over den.
«Jill», ropte hun tilbake. «Jeg kommer!»
Den tykkere mannen på den andre siden kikket opp, så at hun nærmet seg og ropte inntrengende ned i grøfta.
Cupidi snublet og falt…

S.286

 

Dette var en velskrevet og ikke minst velkomponert krimfortelling jeg likte veldig godt. Jeg har ikke sansen for mye blod og gørr og mener bestemt at krimbøker ikke trenger å inneholde så mye av det for å være en god krim og nettopp det beviser William Shaw i denne boken.

Det er spennende og til tider litt småskummelt for som vi skal se så har den godeste Cupidi en tendens til å få seg selv og kollegaen i litt utfordrende situasjoner hvor det kan gå riktig ille for dem selv, fordi hun er ikke en person som nødvendigvis må ha klarsignal fra høyere hold før hun setter i gang med egen etterforskning. Og sånne «rebeller» liker jeg.

I tillegg til en godt komponert krimhistorie er det ikke vanskelig å se at forfatteren er engasjert i samfunnsproblemer for her tar han opp blant annet illegal innvandring og ikke minst utnyttelse av disse menneskene, og viser hvordan en streng innvandringspolitikk kan føre til ytterligere problemer på flere hold. Her får vi på ganske nært hold ta del i den redselen og utryggheten som preger livene til disse menneskene og hvor langt de er villige til å gå for å skape seg et bedre liv.
Boken tar også opp tema som psykisk sykdom og narkotikaproblematikken.

Vi får høre om Greenham Common og fredskonvoien som jeg syntes var interessant, og jeg ser for meg en gjeng 80-talls hippier.

Vi får også en godt innblikk i hvordan forholdet mellom Cupidi og datteren Zöe er og det er ikke alltid av det beste for Zöe er i en vanskelig alder og man er ikke feilfri fordi om man er mor og kommunikasjon kan av og til være vanskelig. Shaw har skapt et troverdig bilde av hvordan et mor/datter-forhold kan forholde seg.
I denne boken blir vi også kjent med Helen, moren til Alexandra og vi får på denne måten se hvordan en mor/datter-relasjon gjerne kan gå i arv. Jeg er så glad for at Shaw tok seg tid til å gi oss disse beskrivelsen av de tre kvinnene for han utrykker deres følelser på en så god måte og det er som om man kan føle den smerten hver og en av disse kvinnene bærer på. På denne måten var det også en gripende bok.
Det eneste jeg har litt «innvendinger» til er at det her hintes om at Alexandra drikker for mye, og jeg undrer meg på hvorfor det alltid er slik at «alle» politifolk  på død og liv må ha et «drikkeproblem».

Forfatteren er god på å skape troverdige karakterene i bøkene sine, han er også god på miljøbeskrivelser for det er ikke vanskelig å se for seg dette landskapet de befinner seg i. Det høres vakkert men samtidig litt mystisk ut med sine myrer og grøfter. Ikke minst så er Shaw en god historieforteller og på en utmerket måte har han flettet dette sammen til en helhet.
Jeg ser virkelig frem til å bli enda mer kjent med Alexandra Cupidi og de andre i neste bok, måtte den komme om ikke så lenge. Dette er en krimbok på over 500 sider, en liten murstein med andre ord, men likevel ble den slukt på to dager. Så spennende og medrivende var den!
En liten funfact helt på tampen, forfatteren «stjal» en av idèene til forfatter C.J. Sanson når han skrev denne boken og vil du vite hvilken må du nesten lese boken selv.

Jeg anbefaler boken varmt!

 

---

Forlag:Goliat
Original tittel:Salt Lane
Norsk tittel:Salt Lane
Forfatter:William Shaw
Oversetter:Anlaug Lia
Format:Ebok
Sideantall:539
Utgitt:2018
Min utgave:2018
Kilde:Lånt på eBokBib

 

Forfatter

Foto: Ellen Shaw

William Shaw er født i 1959 og er en britisk forfatter og tidligere musikkjournalist. han debuterte som forfatter i 1994 med boken Travellers og har skrevet flere sakprosabøker.  Han debuterte som krimforfatter i 2013 med boken A song from dead lips og det har siden den gang kommet fire bøker i den serien.

 

HILSEN BEATHE