Fire på Storytel – fritt etter hukommelsen

I september fant jeg ut at det var på tide med et nytt prøveabonnement på Storytel, bestilt av sønnen min denne gangen siden jeg har brukt opp mitt for lenge siden 😉
Jeg får det jo egentlig ikke til med lydbøker og dette er noe jeg har prøvd flere ganger mer eller mindre uten hell men når jeg i juli og august lyttet til Tante Ulrikkes vei var det noe som løsnet og jeg øynet et håp om at jeg skulle få til dette jeg også.

 

alt jeg vil er å kysse degJeg begynte med en lettlest ungdomsbok, Alt jeg vil er å kysse deg av Charlotte Glaser Munch og handler om 14 år gamle Sara som sammen med familien flyttet tilbake igjen til østlandet etter mange år oppe i Tromsø. Sara trives ikke så veldig godt, hun har ikke så mange venner og hun savner bestevenninnen sin i nord. Vennskapet deres tåler ikke de lange avstandenene så det eneste lyspunktet for henne er de gangene hun sitter barnevakt for naboens lille sønn, Ivar. I en periode er hun og naboen Mia, den lille guttens mor nærmest for venninner å regne. Mia betegner Sara som den lillesøsteren hun aldri fikk. Ekteskapet mellom Mia og Adam tar slutt og siden Mia flytter ut skal Sara forholde seg til Adam i stedet. Det går ikke lang tid før hun blir forelsket i ham, hun er da nesten 15 og han 29. Yes, dette er en eldre mann og ung kvinne historie, men det blir aldri ekkelt på noe som helst måte selv om det skjer noe som slett ikke skulle skjedd.Vi ser det naturligvis fra Sara sin side og tildels kjenner jeg meg igjen, det hendte rett som det var at jeg svermet for en lærer eller to når jeg gikk på skolen.

Boken gir et fint innblikk i  Saras liv og jeg vil tro at det finnes mange som henne der ute og klart det er spennende å forelske seg, ikke minst når den andre parten er litt eldre. Boken slutter  på en fornuftig måte som er til det beste for de involverte parter, når det er sagt så syntes jeg at det ble brukt altfor lang tid før man kom til det boken egentlig skulle handle om,nemlig at hun forelsket seg i naboen og når det endelig skjedde så var hele over nærmest før det hadde begynt og det fremstod litt tafatt etter min mening. Jeg ville hatt noe mer av det litt vanskelige boken tok opp, eller boken tok jo opp flere tema som angikk Sara ( og andre på hennes alder) men jeg tenker helst på hennes forhold til Adam burde kanskje vært litt mer utbrodert. Jeg må bare få understreke at dette er ingen Lolita-fortelling (sier jeg som bare har lest OM boken).

 

Helt grei bok!

 

 

hvem drepte birgitte tengsTrue crime serien,Hvem drepte Birgitte Tengs? gikk på tv for noen uker siden og jeg satt som klistret til skjermen hver eneste episode. Kom på at jeg ikke hadde lest boken med samme navn som kom ut for et par år siden og når jeg fant den på Storytel var det bare å få lastet den ned med det samme.

Jeg hadde selvfølgelig hørt om denne saken men aldri egentlig satt meg så veldig inn i den,før nå. Både i boken og i serien kommer det frem at politiet gjorde et veldig slett arbeid den gangen dette skjedde. Vi får et veldig godt innblikk i hvordan de behandlet fetteren hennes som til slutt tilstod drapet på henne og jeg må si at jeg ble rystet over behandlingen han fikk av politiet. Vi får også vite at det fantes flere observasjoner og annet som ikke ble sjekket ut av politiet fordi de nærmest hadde bestemt seg for at det var fetteren som hadde gjort den grusomme handlingen. Jeg ble sjokkert over hvor lett de bare la lokk på ting og ikke brydde seg om å finne sannheten.
Bjørn Olav Jahr har gjort et solid stykke arbeid med denne dokumentaren. I boken får man mer detaljer om enkelte ting mens man i serien får se intervjuer med de som var sentrale under etterforskningen i 1995 og utover. Jeg krympet meg nærmest i sofaen når jeg så hvordan de kunne sitte der og flire av sin egen dårlig utførte jobb, jeg hadde vært flau hadde jeg vært dem. Arrogant til tusen og det selv når de må vite med seg selv at de slett ikke hadde gjort jobben sin den gangen.
Jeg får vondt av fetteren sin far som har måtte betale en høy pris for det som har skjedd og det er beundringsverdig å se hvordan han har stått på for sønnen sin i alle disse årene.
Jeg får også vondt av faren til Birgitte som er overbevist om at det er fetteren som står bak, dette til tross for at mange ting tyder på at det ikke kan ha vært ham. Jeg forstår at i mangel på gjerningsmann så har han behov for å legge skylden på noen, at noen må ta ansvar, men samtidig fremstår han noe «trangsynt» og vil ikke høre snakk om at det kan være noen andre som har gjort det. Det må være grusomt å miste sitt eneste barn på den måten som de gjorde, jeg har ingen forutsetning for å vite hvor jævlig det må være. Men det må være i deres interesse at rette mannen blir tatt for dette.

Jeg håper inderlig at Cold case finner ut av hvem som drepte henne, at familiene på begge sider som er totalt splittet som følge av dette, endelig kan få fred. At bygden kan legge dette bak seg etter alle disse årene. Dette har ødelagt flere familier og et helt samfunn er berørt av dette.

Dette ble en omtale av både serie og bok, sånn ble det når jeg hørte og så dem samtidig.

 

Begge deler anbefales på det aller sterkeste!

 

norsk litteraturhistorieKnut Nærum husker jeg best fra nrk-serien Nytt på nytt, men jeg har fått med meg at han har skrevet flere bøker. Den ene er Norsk litteraturhistorie -Fritt etter hukommelsen.
Jeg digger jo humoren hans og det får vi en god del av i denne boken.  Nærum kan sin litteraturhistorie og han åpner boken sin slik: Dette er en bok for deg som kan litt. Altfor mange litteraturhistorier forutsetter at leseren kan norsk litteratur på rams. Denne litteraturhistorien er for deg som mener å ha vært borti Ibsen på videregående. Du som lot deg verve inn i Bokklubben Nye Bøker av søsteren din for at hun skulle få det blå koppesettet som vervepremie. Du som gjerne skulle ha lest mer, men ikke helt vet hvordan du skal begynne.»

Sitatet har jeg stjelt av Marianne siden prøveperioden forlengst er over og lydboken long gone. Men dette er et eksempel på humoren hans for deg som ikke har sett «nytt på nytt».

Denne må jeg nesten gå til innkjøp av, og da helst på lydbok for å høre forfatteren selv lese er et «must» med denne for da får du humoren servert rett fra forfatterens munn.
Og jeg må si at det virket som han kunne sin litteraturhistorie tross alt.

 

Anbefales!

 

den gamle mannen og havetHar hatt mitt aller første møte med Ernest Hemingway men det blir ikke det siste, for jeg ble veldig nysgjerrig på både forfatteren og forfatterskapet. Den gamle mannen og havet er en fortelling om den eldre kubanske fiskeren Santiago som i lengre tid har slitt med fiskelykken. Det har gått hele 84 dager uten en eneste fisk, så ille er det at den unge hjelperen hans, Manolin, må ta seg jobb på en annen båt.  Store deler av boken går for seg  til havs når den eldre mannen legger ut på fisketur og får en stor fisk på kroken, hvorpå han må streve med denne alene i hele tre dager. Men før han kommer så langt får vi et innblikk i vennskapet det er mellom han og den unge Manolin.

Jeg fikk ganske fort et inntrykk av at det er mye mer mellom linjene her enn «bare» Santiagos kamp med fisken selv om den helt sikkert også kan leses som en ren fiskerhistorie. Jeg tenker den også gjenspeiler menneskers kamp mot naturkreftene, men også det uunngåelige- vi skal alle dø en gang, enten vi vil eller ikke. Vi kan kjempe mot så mye vi bare orker, men eldre blir vi uansett. Fikk tidlig en følelse av at den gamle mannen var litt forvirret. Han og den unge gutten hadde en intern spøk eller en lek, hvor de latet som de hadde fått mat og drikke servert av en lokal restaurant, leste i dagens avis- men jeg fikk ikke helt tak i om dette kunne være noe han hadde drømt om når han var der ute til havs alene,uten mat og drikke eller om dette var noe de hadde for  vane å gjøre.  Han snakker mye med seg selv og irettersetter seg selv når det går opp for ham at han begynner å rote. Det er fascinerende å lese om hans indre kamp såvel som den ytre kampen han hadde med denne strevsomme fisken som slett ikke gav seg så lett. Forfatteren skriver veldig detaljert om fiske, både utstyr og hvordan været var. Veldig fascinerende lesing.

Denne boken er jeg rett og slett nødt til å kjøpe for jeg tenker at man kan oppdage flere ting ved flere gjennomlesinger. Etter det jeg har forstått så hadde forfatteren det overhodet ikke noe godt når han skrev denne lille romanen, men den skulle altså ende opp med å bli en klassiker og bli den romanen som  gjorde at forfatteren  fikk nobelprisen i litteratur. I Kleppanrova sitt kommentarfelt er det en som skriver at den unge gutten i romanen faktisk er forfatteren og at boken er delvis basert på forfatterens eget vennskap med en eldre mann som lærte han mye om fiske når han var liten gutt. Jeg har prøv å finne ut av dette uten at jeg fant noe mer informasjon om det.

Boken kan også krysses av på 1001-listen!

 

Anbefales!

Fire lydbøker på 14 dager sier jeg meg fornøyd med så nå øyner jeg et lite håp om at jeg skal knekke lydbok-koden, det er veldig uvant å ikke notere underveis men jeg får gjøre som Knut Nærum og ta det fritt etter hukommelsen.

 

 

Alias Grace av Margaret Atwood

Til tross for at jeg har en en del bøker av Atwood i hyllen så har jeg fra før av kun lest Tjenerinnens beretning, eller Handmaid`s tale som den heter på originalspråket. Det var en dystopi mens denne er basert på virkelige hendelser fra 1843 da Grace Marks ble dømt til livsvarig fengsel for medvirkning til drapene på Thomas Kinnear og hans husholderske og elskerinne, Nancy Montgomery.

Jeg kom over tv-serien basert på denne boken på Netflix for et par uker siden men et par minutter inn i den første episoden kom jeg på at jeg ikke hadde lest boken ennå og dermed var det bare å sette i gang med boken før jeg så videre.

alias grace 1I utgangspunktet fikk Grace Marks dødsstraff for sin medvirkning  til disse drapene men en god forsvarer fikk gjort dommen om til livsvarig fengsel blant annet på grunn av hennes unge alder, hun var kun 16 år den gangen. James McDermott som også jobbet for Mr. Kinnear ble dømt og hengt for drapene. Rett før han ble hengt anga han Grace og sa at det var hun som var hjernen bak det hele.

Det fantes ikke bevis for at Grace på noen måte hadde deltatt aktivt i disse drapene, men i løpet av kort tid endret hun forklaringen sin hele tre ganger så hvilken versjon var den riktige?
En av grunnene til at dette ble en kjent sak var at husholdersken var gravid når hun ble drept og det var en skandale på den tiden å få barn utenfor ekteskap. En annen var at Grace var så ung( bare 16 år når dette skjedde) og vakker, men var hun en beregnende og kaldblodig morderske eller var hun rett og slett et offer for hevn av en som straks skulle bli tatt av dage?

Flere høytstående personer i lokalbefolkningen var overbevist om at Grace var uskyldig og engasjerte den unge psykiateren Simon Jordan til å ha samtaler med henne i et forsøk på å få henne til å huske hva som egentlig skjedde den dagen Mr. Kinnear og husholdersken ble drept i håp om at dette skal få henne frikjent. Og det er nettopp gjennom samtaler med ham at vi får servert mesteparten av historien til Grace.

Grace begynner å fortelle fra livet sitt  fra den gang hun og familien reiste fra hjemmet deres i Irland og frem til hun ble ansatt som tjenstepike hos Mr. Kinnear i Canada. Hun husker detaljer som kanskje ikke virker så viktige men kommer hun til å gjøre det samme når de nærmer seg hva som skjedde den dagen Mr.Kinnear og Nancy ble drept?

Disse møtene mellom Dr. Jordan og Grace minnet meg veldig om hvordan de gikk frem i serien Mindhunter hvor FBI agenter besøkte seriemordere i et forsøk på å forstå hva som fikk dem til å bli drapsmenn, dette var en sped begynnelse til såkalt profilering som brukes for å lage en gjerningmannsprofil. Dr. Jordan skal med psykologiske grep prøve å få Grace til å huske drapene hun enten var med på eller eventuelt var vitne til.

 

Grace and McDermott

 

Grace er veldig utvetydelig om sin uskyld, i hvertfall overfor Dr. Jordan, og hun er en upålitelig forteller. Man kan ikke med sikkerhet si at hun er uskyldig eller skyldig, og like mye som Grace er en upålitelig forteller så er vel Dr.Jordan etter hvert en like upålitelig lytter og han fatter veldig tidlig interesse for Grace og møtene med henne blir for ham snart meget personlige. Det er tydelig at hun gjør inntrykk på ham, en ung og vakker og ikke minst smart kvinne. Han drømmer om å starte sitt eget asylum, han har med tid og stunder tenkt å finne en passende kvinne å gifte seg med, fuglene skal vite at han begynner å bli lei morens stadige hentydninger om at det snart er på høy tid. Vi får med andre ord et lite innblikk i hans liv også og han har litt å stri med han også for han bor nemlig hos en noe pågående for ikke å si kåt husvertinne.

Jeg elsker bøker som er basert på faktiske hendelser, og Atwood gjør det på en slik fantastisk måte at det var en ren fryd å lese. Vi får ikke noe klart svar på om Grace var uskyldig eller ikke, hun la det være opp til hver enkelt leser å bedømme dette. Atwood fikk ideen til denne boken etter å ha lest boken Life in the Clearings av Susanna Moodie hvor hun for aller første gang fikk høre om Grace Marks. Moodie som selv fikk fortellingen om Grace Marks fortalt til seg hadde en klar overbevisning om at Grace Marks var skyldig. Hun var imidlertid å besøkte Grace når hun var innlagt på sinnsykehus og fikk se en heller utagerende versjon av henne den gangen.

Jeg leste et sted at Carol Shields, en annen canadisk forfatter ikke var helt enig med henne og i boken Voice and vision uttaler hun seg kritisk til flere av Moodies bøker, blant annet Life in the Clearings. Det hadde vært interessant å lese begge bøkene kjenner jeg.

Atwood har et fantastisk språk og enkelte ganger måtte jeg bare stoppe opp og lese deler av teksten på nytt fordi det var så velskrevet, en ren fryd. Og derfor har jeg brukt lang tid på boken for jeg ville ikke at den skulle ta slutt.
Grace Marks var en utmerket syerske og når hun hadde sine møter med Dr.Simon Jordan satt hun alltid og sydde, blant annet på et lappeteppe og hvert av kapitlene i boken har faktisk fått navn etter lappeteppemønstre, Dr. Jordan har ikke levd da han er skapt av Margaret Atwood for at Grace skulle ha noen å fortelle historien til. Og gjennom historien hennes fikk vi også ta del i hvordan det var for kvinner på denne tiden. De ble sett på som svake og tildels sykelige, de var undertrykte og underdanige. Og det var hårreisende å være vitne til det forferdelige kvinnesynet som rådet på denne tiden.

Møtene ble holdt hjemme hos fengselsdirektøren da Grace i mange år var tjenestepike der på dagtid mens hun satt fengslet. Grace hadde en formening om at det var mest for at direktørfruen skulle vise henne frem fordi hun var en berømt morderske. I alle fall er morderske et sterkt ord å ha heftende ved seg. Ordet har en lukt -emmen og påtrengende, som visne blomster i en vase. Av og til hvisker jeg det om og om igjen for meg selv om natten: morderske, morderske. Det rasler, som et taftskjørt over gulvet.

Siden jeg såvidt hadde begynt på tv-serien klarte jeg ikke helt å dy meg så jeg måtte se den første episoden ferdig etter å ha lest ca 100 sider av boken og dette fortsatte jeg faktisk  med helt til både boken og serien var ferdig – og dette fungerte veldig fint og kan anbefales!
Det er en slags kjærlighetshistorie her også, og det syntes jeg var fint med tanke på hvor alvorlig flere av temaene i boken var.

Kapitlene hadde i tillegg til lappeteppe-navn også sitater av ulike forfattere, samt sitat fra rettspapirene og før Grace kom til med sine tilbakeblikk fikk vi vite hvordan hun hadde det i nåtid i fengselet og hennes samtaler med Dr. Jordan.

Utrolig fascinerende fortelling og jeg heller vel mot at hun var uskyldig dømt,selv om jeg selvfølgelig ikke kan være helt sikker.

 

Anbefaler denne boken på det sterkeste!

 

Andre bloggere har lest: Anita, Birthe og Sunniva.

 

 

 

1001 books


Forlag: Aschehoug
Original tittel:Alias Grace
Norsk tittel: Alice Grace
Format:Innbundet
Sideantall:568
Utgitt:1996
Min utgave:1997
Kilde: Kjøpt

 

Forfatter

Atwood-Margaret
Foto: Jean Malek

Margaret Atwood er født i 1939 og er en kanadisk forfatter. Hun har skrevet mer en 30 romaner, essays, barnebøker og har vunnet hele 60 priser for sitt arbeide, blant annet bookerprisen. Hun regnes som en av vår tids betydligste forfattere.

 

HILSEN BEATHE

På stedet mil av Ali Smith

Forfatteren bak denne boken har blitt en av mine favorittforfattere de siste årene, denne gangen ble det dog en noe spesiell leseopplevelse og det var en vanskelig bok å skrive om.

på stedet milPå stedet mil er en roman som (jeg tror) handler om kommunikasjon mellom mennesker eller snarere mangelen på sådan og om det å melde seg ut av samfunnet om enn for en stakket stund. Eller kanskje det handler om å protestere mot folks syn på ting som «faller» litt utenom det som betegnes som A4.
Miles Garth er middagsgjest hos familien Lee, invitert med av Mark, en homo han møtte på teateret noen uker tidligere og som han egentlig ikke kjenner så godt.

Midt i dette besøket, mens vertinnen Genevieve lager i stand dessert på kjøkkenet spør Miles hvor badet er. Men i stedet for å gå der låser han seg rett og slett inn på et av gjesterommene oppe i andre etasje og legger fra seg en lapp utenfor døren hvor det står han har vann for øyeblikket men kunne saktens trenge noe mat senere og da vegetarkost om de husket det. Han har tenkt å bli værende der på rommet. Og siden hovedpersonen for det aller meste er fraværende i denne romanen er det fire andre fortellerstemmer som skal fortelle historien til oss, eller i det minste gi oss et lite bilde av hvem denne Miles er og hva greia hans er.

Anna K som det stod i telefonlisten på mobilen hans, er en person som det blir sendt bud etter av vertinnen og hun skal prøve å få Miles ut  fra rommet han befinner seg i. Nå hører det med til historien at døren inn til dette rommet er fra 1700-tallet og derfor vil nødig vertinnen ødelegge denne og dermed blir Miles værende der inne. Sannheten er eller som det står i boken faktum er at Anna slett ikke er sikker på om hun husker Miles i det hele tatt, ikke til å begynne med. Men litt etter litt kommer hun på hvem han er og dermed blir vi tatt med tilbake til den gangen de var 17 år og møtte hverandre for første gang- nå var det over 20 år siden hun hadde sett ham.

En annen som får ordet er Mark, og her får vi et godt innblikk i hvordan de møttes, ble venner( ikke kjærester) og ikke minst hvordan dette middagsselsekapet forløp som endte med at Miles låste seg inne.

En eldre kvinne ved navn May Young sitter på sykehjemmet,hun minnes sin avdøde datter, hun er dement og når det en dag kommer en jente på besøk tror hun et øyeblikk at det er datteren som er der for å hente henne, og hun gjør seg klar til å dø. Ja, hun tror at datteren hennes er en engel som har kommet for å ta henne med på sin siste reise. Hennes avdøde datter var en bekjent av Miles når de var barn.

Den siste fortellerstemmen og kanskje den jeg likte aller best var ti år gamle Brooke, som var tilstede på denne middagen sammen med foreldrene sine. En klok og reflektert jente som var nysgjerrig av natur og ute etter å innhente ny kunnskap hele tiden. Hun hadde blant annet et ordspill på gang sammen med den godeste Miles Garth.

Disse fortellerstemmene utgjør kapitlene i boken som har fått navn som DetMenForFaktum,etter den engelske tittelen There but for the, en tittel som var nærmest umulig å oversette til norsk etter det jeg har forstått, skjønt nå som jeg har lest boken henger den norske oversettelsen litt mer på greip enn det den gjorde før jeg leste boken.

Men altså, ingen av disse fortellerstemmene kjenner denne Miles noe særlig godt, men på en eller annen måte har han påvirket livene deres ,i hverfall i den stunden han var i livene deres. Etter å ha lest slutten to ganger så mener jeg at jeg har forstått det jeg har lest, men helt sikker er jeg ikke. Denne var ganske så vrien altså, og kanskje det er en bok man bør lese flere ganger for å få med seg alt. Jeg skulle så gjerne blitt litt bedre kjent med ham for enda bedre å forstå hvorfor han handlet som han gjorde.

Selv om det ytre sett er et heller tynt plott så tar boken opp flere viktige temaer som blant annet rase, homofili  og den setter etter det jeg fikk med meg et noe kritisk blikk mot den engelske middelklassen. Det er tydelig at vertskapet har penger, likevel ser fruen i huset sitt snitt til å tjene penger ved å selge Miles-produkter til folkene som har samlet seg rundt eiendommen deres.

I tillegg til disse fire historiene så er det flettet inn en hel masse fakta, eller noe som jeg tolker som det. Jeg googlet i hvert fall noen navn og hendelser som viste seg å stemme, dette er forsåvidt interessant lesing altså,men for meg ble det veldig rotete og forvirrende. Jeg brukte veldig lang tid på å komme inn i boken om jeg i det hele tatt kom inn i den. Eller det gjorde jeg tildels og enkelte ganger var det riktig så fornøyelig lesing og jeg storkoste meg, men for meg ble totalopplevelsen heller noe skuffende.

Leste en anmeldese av denne boken i en avis hvor denne ble sammenlignet eller at den gav assosiasjoner til Innsirkling av Carl Frode Tiller, og det sies også at dette en en slags tvillingbok til en tidligere bok av Smith-Levende bilder. Dette kan jeg ikke uttale meg om da jeg ikke har lest noen av de nevnte bøkene.

Men en dårlig opplevelse skremmer meg ikke fra å ta opp flere bøker fra denne kanten.
Er det noen av dere der ute som har lest boken? Fant nemlig ingen bloggomtaler av denne og jeg vet at det finnes flere Smith-fan der ute så kanskje noen av dere har lest?

 

 

1001 books


Forlag:Oktober
Original tittel:There but for the
Norsk tittel: På stedet mil
Forfatter:Ali Smith
Oversetter: Merete Alfsen
Format:Innbundet
Sideantall:285
Utgitt: 2011
Min utgave: 2012
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

 

Smith-Ali (1)
Foto: Sarah Wood

Ali Smith er født i 1962 og er en skotsk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 1995 med novellesamlingen Free Love an other stories , og hun har etter det gitt ut syv romaner og tre novellesamlinger. Hun har flere ganger vært nominert til Bookerprisen, og ble tildelt Whitebread-prisen i 2005 for romanen The Accidental. Hun har vunnet flere litteraturpriser for sitt arbeide.

 

HILSEN BEATHE

 

Det synger i gresset av Doris Lessing

det synger i gresset
Jeg har hørt mye bra om Doris lessing som forfatter men ikke lest noe av henne før nå, og når Line sparket i gang lesesirkelen sin igjen var det bare å hive seg med. Glimrende anledning til å få kryss i 1001-listen!

Jeg begynte like så godt med begynnelsen for dette er nemlig Lessing sin debutroman.

Det synger i gresset  er en fortelling om Mary og handlingen er lagt til sør- Rhodesia, dagens Zimbabwe på 1950-tallet. Romanen starter med slutten og Mary Turner ble funnet drept på sin egen veranda, og boyen er arrestert og siktet for ugjerningen og man mistenker at han har vært ute etter verdisaker. Og siden han «bare» var en stakkars slave regnes rettsaken mot ham kun for en formalitet og det forventes at han blir henrettet for det han angivelig har gjort.

Videre får vi vite hva folk i nabolaget syntes om dette underlige ekteparet Dick og Mary Turner som i årevis kun har holdt seg for seg selv, og hvordan de reagerer på det som har skjedd.

Mary Turner, gift med Richard Turner, en farmer fra Ngesi, ble i går morges funnet død på verandaen til sitt hus. Boyen, som er arrestert, har tilstått. Motivet er ennå uklart, men en antar han har vært ute etter verdisaker.

Det står ikke noe større i avisen. Folk som så notisen med den sensasjonelle overskriften, kjente kanskje en snev av forbitrelse blandet med tilfredshet, som om noe hadde gått i oppfyllelse, som om noe de lenge hadde ventet på, endelig hadde inntruffet. Når innfødte stjeler, myrder eller voldtar, får de hvite gjerne den følelsen.

S.7

Fra kapittel to og utover følger vi Mary fra hun var barn, og frem til det som skjer denne skjebnesvangre natten. Hun flyttet for seg selv som 16 åring, fikk seg en god jobb som stenograf, noe som gjorde henne selvstendig også økonomisk sett. Hun lever et godt og sorgløst byliv.
Hun arvet sin mors fiendtlige holdning for det annet kjønn, noe som ikke plaget henne før hun overhørte noen av venninnene si at hun antakelig aldri kom til å bli gift slik som hun var.

Dette gikk innpå Mary og hun endret oppfatning, etter en stund fant hun den fattige, hvite farmeren Dick Turner og giftet seg med ham. Snart befant hun seg ute i ødemarken og i et forsøk på å gjøre det trivelig rundt seg brukte hun alle pengene sine på oppussing og inventar. Det ble ganske fort tydelig at ekteparet hadde ulikt syn på tilværelsen, for mens Dick så for seg en fremtid der på farmen så Mary på tilværelsen der som noe midlertidig. De skulle bare tjene opp nok penger slik at de kunne flytte og bo et annet sted, og gjerne i en storby. Dick har alltid vært forfulgt av uflaks men når han blir syk og Mary må ta over driften oppdager hun at mannen i tillegg er helt udugelig i det han holder på med og hun kjenner at hun bare vil bort derifra.

Mary mister seg selv mer og mer, og siden kommunikasjonen med Dick ikke er den beste tiltrekkes hun etter hvert Moses, boyen som jobber for henne. Dette til tross for at Mary er rasist og ser på svarte som ekle dyr. Dette var heller ikke noe som var akseptert i Zimbabwe på den tiden. Mary blir mer og mer deprimert, og til slutt så går det skikkelig ille.
Moses på sin side er meget bevisst på sin egen verdi som menneske og dette fører til mang en «krangel» mellom han og Mary i de årene han jobber for dem.

Det var kommet noe nytt inn i forholdet mellom dem. Hun kjente seg fullstendig hjelpeløs, kjente seg liksom i hans makt, enda det ikke var noen grunn til det. Hun tenkte på ham hele dagen, enten han arbeidet inne eller sto ubevegelig i solveggen bak huset. Og hun var redd, redd, for uten at hun selv var klar over det, og enda hun heller ville dødd enn erkjenne det, følte hun seg tiltrukket av ham. Det var som om hun hadde gitt opp all autoritet den dagen hun gråt mens han så det.

S.161

For dere som har fulgt meg og bloggen min en stund vet at temaer som omhandler raseskillet og slaveri er noe som interesserer meg veldig, å se hvordan folk blir behandlet bare på grunn av hudfargen de har engasjerer og irriterer meg veldig. Og nettopp forskjellen mellom hvite og svarte kom godt frem i denne romanen. Som når Charlie Slatter  og samfunnet ellers nærmest hadde bestemt seg for at Moses var skyldig i drapet uten at de hadde tenkt å gi ham noen rettferdig behandling i rettsystemet før de avsier noen dom.
Men her kommer det frem at de også behandler «fattige hvite» annerledes også, og når de ikke oppfører seg som folk flest, eller som det blir forventet av dem, at de valgte å holde seg for seg selv gjorde at de ble sett ned på av resten av samfunnet.

Lessing har et veldig godt språk, og hun tar noen fortellergrep som er fascinerende gjort med tanke på at dette er hennes debutroman. Jeg tok meg i å syntes synd på Mary for det kan ikke ha vært noen enkel situasjon hun kom i, for jeg tror hun valgte et liv hun i utgangspunktet ikke ville ha, men at hun ble merket av det venninnene hadde sagt. Hun blir mer og mer deprimert etter som årene går, og det kan jeg i grunnen forstå. For hun fikk det akkurat slik som moren hadde hatt det og det var nettopp et slikt liv hun ikke ville ha, et kaldt og ulykkelig ekteskap. Men jeg likte ikke måten hun oppførte seg mot arbeiderne sine på, og maktkampen hun hadde gående med Moses gjenspeiler vel slik det var mellom hvite og svarte på den tiden. Jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg liker henne eller ikke, men jeg følte veldig med henne mens jeg leste.

Selv om det er forskjellen mellom hvite og svarte som er hovedtema i boken så tar den også for seg ulikhetene det er mellom mann og kvinne og ikke minst den manglende kommunikasjonen det kan være ektefeller imellom. Språket, personskildringene og den stemningen i boken som Lessing har klart å skape gjorde dette til en fin og til tider gripende leseopplevelse. Når jeg skriver gripende så referer jeg til Marys situasjon og ikke raseskillet som til tider selvfølgelig var grusomt å lese om, men ikke det jeg ble mest grepet av denne gangen.

Jeg leser gjerne flere bøker av forfatteren for jeg fikk skikkelig sansen for henne. Jeg har bestilt meg Den gylne notatbok 1 og 2, men du har lest noen bøker av henne som du kan anbefale videre så gi meg gjerne tips om det i kommentarfeltet for jeg vil gjerne lese mer av henne.
Anbefales!

 


 

 

Forlag: Gyldendal
Original tittel: The grass is singing
Norsk tittel: Det synger i gresset
Forfatter: Doris Lessing
Oversetter: Eli Krog
Format: Innbundet
Sideantall: 218
Utgitt: 1950
Min utgave: 2007
Kilde: Kjøpt

Forfatter

doris lessing

Doris Lessing (1919- 2013) var en britisk forfatter født i Iran og oppvokst i Sør- Rhodesia ( Zimbabwe) Hun debuterte som sagt med denne romanen i 1950, og siden har hun skrevet en rekke romaner, novellesamlinger og Essays. Hun har også skrevet bøker under pseudonymet Jane Somers. Hun har også fått noen priser for sitt arbeidet og i 2007 fikk hun Nobels litteraturpris.

HILSEN BEATHE