Bok & kulturhjørnet#7: Med tips til norske bøker anno 2018.

bok-og-kulturhjc3b8rnet-ok

Når vi nå nærmer oss midten av november er det ikke lenge igjen av året og i de siste fem årene har dette vært en tid hvor man så smått har begynt å tenke på hva man skal nominere til bokbloggerprisen. Slik blir det kanskje ikke lenger om krefter får det som de vil og man skal utvide hva begrepet bokblogging er for noe, eller i det minste så blir det ikke slik for meg lenger. For jeg kjenner at om det skal bli så mange endringer blir det ikke aktuelt for meg å være delaktig i verken bokbloggerpris eller i «miljøet» lenger uten at det får noen praktisk betydning for bloggen min. Jeg kommer til å fortsette så lenge jeg syntes det er kjekt og meningsfylt å holde på med. Formidle litteratur ut til andre er veldig givende og bloggen hjelper meg samtidig til å ha en oversikt over hva som er lest og hva jeg syntes om de ulike bøkene, og nettopp disse tingene er det viktigste for meg. Om det kommer til det at jeg ikke lenger nominerer bøker til en bokbloggerpris så kan jeg finne andre måter å hedre de jeg syntes fortjener det på.

Enn så lenge er hjernen min innstilt på at det skal nomineres like over nyttår slik det alltid har blitt gjort og derfor har jeg lyst til å komme med noen tips til bøker jeg har lest men som få eller ingen andre har. Jeg har valgt å fremheve 4 i hver klasse og dette er ikke nødvendigvis bøker jeg kommer til å nominere men bøker jeg mener fortjener å bli lest av flere nettopp med tanke på at de er (etter mitt syn)nominèrbar om mange nok velger å lese dem før fristen. Noen av dem kom tidlig i år mens andre nettopp har kommet ut og av den grunn ikke er lest av så mange ennå.

Romaner

  • Bjørnejegerskens bekjennelser av Berit Hedemann- En fin roman om kjærlighet i godt voksen alder.
  • Huset på prærien av Tora Seljebø- En sterk og poetisk skrevet roman som slo meg rett i bakken, anbefales sterkt!
  • Min ulydige mor av Therese Lund Stathatos- En fin debut hvor vi følger hovedpersonen gjennom over tredve år. Fint komponert og fortjener flere lesere.
  • Rase av Monika Isakstuen – En slags oppfølger til «Vær snill med dyrene», og denne kommer sikkert til å bli snakket om en del, men jeg tok den med likevel.

 

Åpen klasse

  • Russlands hemmelige krig mot vesten av Øystein Bogen-Sakprosa- En skremmende «thriller» fra virkeligheten, hans skriver godt og jeg er litt forundret over at ikke det har vært mer snakket om denne siden den kom ut i vår.
  • Frihetens mødre av Magnus E. Marsdal-Sakprosa (Denne har jeg ikke skrevet om ennå selv, men anbefales)- Fascinerende fortelling om frihet og vestens politiske kultur, basert på forfatterens egen forhistorie hvor en av formødrene flyttet til USA.
  • Hvis av Tine Jarmila Sir- Dikt- Sterke dikt om overgrep
  • Det gule bladet, den svarte pupillen av Katrine Heiberg-Dikt- En sterk og fin debut som flere «bør» lese.

Jeg vil også anbefale bøkene Kinderwhore av Maria Kjos Fonn,Boken om sorg(Fortellingen om Nils i skogen) av Maria Navarro Skaranger,Dagen før halv tre av Per Schreiner, m.fl, og listen over leste norske bøker finner du her!

TBR BBP 2018

Jeg har lest 68 norske bøker anno 2018, av disse er 33 romaner og 35 i åpen klasse, hvor av hele 18 er diktsamlinger,så jeg kommer ikke helt utenom å stemme på en eller flere diktsamlinger. Jeg ser imidlertid at jeg ikke har lest en eneste novellesamling i år, jeg har èn på vent i TBR-bunken min over her som rommer noen av de bøkene jeg har planer om å lese før første uken i januar er omme.

Derfor trenger jeg DIN hjelp til å finne en novellesamling som er verd tiden å lese, her må det prioriteres knallhardt fremover fordi jeg kommer ikke til å rekke over alle de norske bøkene jeg har liggende men jeg vil gjerne lese en novellesamling eller to utenom den jeg har liggende. Kom gjerne med tips!

 

Her i hjemmet har julevaskingen startet og til helgen spennes skisesongen i gang igjen! Det er mye å glede seg over fremover og mitt juleønske måtte være at det ikke tukles for mye med bokbloggmiljøet eller prisen, jeg liker det (stort sett) som det er!

 

christmaskeep

 

 

HILSEN BEATHE

Lets talk about The Fosters

the fosteres lang

Its not all about the books you know, its also about the televison show og ikke hvilket som helst show heller for jeg skal snakke litt om The Fosters.

Jeg kan ikke hjelpe for det men jeg har en liten hang til amerikanske serier og jeg er (nesten)ikke flau over å si det. For noen år siden gikk de to første sesongene på Netflix men de forsvant etter hvert derifra for så å dukke opp i T-We boksen min noen uker siden, to sesonger var blitt til hele fem- hvor siste episode gikk så seint som i juni i år.

Det var bare å sette seg til rette for som dere vet så elsker jeg å bingewatche tv-serier og denne gangen ble intet unntak. 11 dager og 104 episoder senere sitter jeg igjen og savner denne herlige familien som jeg ble kjent med disse dagene gjennom motgang og medgang, skjønt denne familien får sin rikelige dose av motgang for å si det sånn.
Jeg har ledd, smilt og grått meg gjennom episodene men jeg har også blitt fly forbanna.

The Fosters er først og fremst et familiedrama ispedd en rikelig dose tenåringsdrama, det blir det når de har fem tenåringer i hus, just sayin. Den multietniske  Adams Foster familien består av det lesbiske ekteparet Lena og Stef og deres etter hvert fem barn. Brandon er eldst og er Stefs biologiske barn fra tidligere ekteskap. Stef jobber som politi mens Lena er viserektor.

Serien tar opp og da særlig i første sesong opp tema som kommer innunder LBGT, noe serien fikk  mye annerkjennelse for da den kom ut i 2013.

Vi blir relativt godt kjent med både Lena og Stef, samt alle de fem barna i tillegg til flere karakterer som etter hvert dukker opp. Det er kanskje Callie Jacob sin karakter jeg blir aller mest berørt av og jeg ser på henne som en slags protagonist og hennes rolle er glimrende spilt av Maia Mitchell.

 

maia-mitchell-callie-fosters-freeform

 

Callie og lillebroren Jude har bodd i flere fosterhjem etter å ha mistet moren i en bilulykke hvor faren i etterkant måtte sone en straff for å ha forårsaket ulykken. I det siste fosterhjemmet skjer det ting som ikke bør skje – med det til følge at Callie utagerer, og må sone en dom på en ungdomsanstalt. Når serien begynner slipper hun ut og skal bo midlertidig hos Adams Foster familien.  Dagen etter hun har kommet dit må hun redde broren fra det fosterhjemmet han er på. Utenpå kan hun virke både iskald og litt uregjerlig men  ganske snart slår denne fasaden sprekker og vi ser en sterk men akk så redd og til tider skjør ungdom som har opplevd mer enn andre gjør på et helt liv. Alt hun vil er å bo i et trygt hjem og bli elsket, være en vanlig tenåring. Men hun har sluttet å tro på det systemet som er der for å hjelpe barn i hennes situasjon.

I en periode bor begge søsknene hos Adams Fosters familien som fra før av har fosterbarna Mariana og Jesus som er adoptert av paret etter at deres biologiske mor ikke kunne ha dem blant annet på grunn av narkotikamisbruk.
Callie har et hjerte av gull og ivrer etter å hjelpe andre som er i samme situasjon eller  har det verre enn det hun selv hadde det og dette skjer ikke helt uten dramatikk for å si det sånn.

Egentlig har jeg lite kjennskap til hvordan systemet er bygget opp i USA, men i serien er det egne gruppehjem for de som har sittet på ungdomsanstalt og i siste del av soningen bor de i et vanlig hus som en slags opptrening til de en gang skal klare seg selv ute i samfunnet igjen. Her er de under oppsyn, har regler å forholde seg til og plikter de må gjøre – og blir ikke disse overholdt kan veien tilbake til ungdomsanstalten være kort.

Et annet tema serien tok opp er hvordan barnevern og fosterhjemstjenesten fungerer og de satte blant annet et kritisk blikk på privatisering av disse tjenestene hvor blant annet folk som ikke kom gjennom nåløyet i det offentlige apparatet ble tatt opp av det private. Med det til følge at det var barna dette gikk ut over og personer som ikke burde ta seg av barn får gjøre dette, og det stod firma bak som ansatte disse og de tjente seg rike på barnas bekostning. Det vitner til tider om et tungrodd system som ikke beskytter de som virkelig trenger det og som systemet er laget for. Dette kan naturligvis være satt på spissen i serien for dramturgiens skyld.

Karakteren Jesus Adams Foster blir i de to første sesongene spilt av Jake T. Austin og i resten av serien blir karakteren glimrende spilt av Noah Centineo.

jesus ok

Jeg trekker ham frem fordi i tillegg til Callie er det han som kanskje har den mest krevende rollen i serien uten at jeg kan utdype noe mer uten å spoile. Men denne familien får mange prøvelser på sin vei, det er helt sikkert.

I nesten hver eneste episode dukker det opp en uventet tvist, og det er massevis av drama både fra tenåringenes side men også fra de voksne. En evig følelsesmessig berg-og dalbane og ikke minst spenning preger episodene.
Noen tema foruten det som allerede er nevnt er homofobi, alkoholisme, voldtekt,salg av narkotika,immigrasjon og psykisk sykdom for å nevne noe. Og jeg vil tro at dette er en serie som appellerer både til voksne og unge.

 

Legger ved en trailer laget  av en fan da jeg ikke fant den offisielle.

 

 

Kommer til å savne denne gjengen som samles hver eneste morgen rundt kjøkkenbordet men heldivis er Callie, Mariana og flere av de andre karakterene med i spinn-off serien Good trouble som er under innspilling as we speak.

ANBEFALES!

 

 

HILSEN BEATHE

Hva vi snakker om når vi snakker om T.U.V.

bilde til header TUV

Fra: Beathe
Kopi: Eli
Til: Alle bokbloggere
Sendt:22.august 2018
Emne: Kartlegging av tilbakemeldinger for Tante Ulrikkes vei

 

Halla

Skjer a? Hørt om den boken til han der Zeshan Shakar elle? Tante Ulrikkes vei eller TUV som vi sier. Den er sykt bra, jeg sverger!
Mange aviser liksom har rost den opp i skyene og ofte da jeg blir litt sånn,seriøst, kan det være så bra da liksom? Så jeg måtte lese den og jeg sverger, den funka som faen ass, skikkelig schpaa.
Det var liksom første boken hans og han får så mye skryt? Digg ass.
Han fikk også den der, du veit, Tarjei Vesaas debutantpris og sånn. Og det er bare de som er skikkelig flinke som får den. Og han der karen har liksom bodd i TUV,jeg kødder ikke.
Men det er ikke bare avisene som skriver bra om den ass, mange bokbloggere og andre lesere skikkelig digger boken og kaller den viktig og sånn. Det er kult ass. Egentlig det er bra  noen skriver om det som skjer her og sånn for ikke alt er like bra, jeg sverger.

Men som jeg tenkte å vise dere med denne innleggen litt hva andre bokbloggere og sånne derre du veit, instagrammere har skrevet om boken og sånn. Så kanskje andre også får lyst til å lese den.
Liksom ikke være utenfor de kule folka liksom, du veit, de som leser TUV, wallah.

 

Hva bokbloggere sier om Tante Ulrikkes vei

  1. Anita på Artemisiasverden syntes romanen var litt treg i oppstarten, men den kom seg og i ettertid har den vokst seg stadig bedre. Hun skriver også at det er ingen tvil om at Shakar skriver godt og at han skriver med god innlevelse. Hele omtalen hennes kan du lese her.
  2. Bjørn på Bjørnebok sier den er viktig fordi den gir en stemme til en hel generasjon barn av innvandrere. Og viktig for ham fordi han får et godt innblikk i en kultur han kjenner alt for lite til, som får ham til å tenke, og som gjør at han må revurdere et helt sett med oppfatninger. Hele omtalen hans kan du lese her.
  3. Assad Nasir på Assadnasir sier at Jamal og Mohammed ikke representerer noen andre enn seg selv. Men han tror de taler til unge gutter og menn som til nå ikke har funnet seg selv mellom to permer. Det er faen på tide, og det er jævla godt gjennomført. Hele hans omtale kan du lese her.
  4. Siri på Sirivil syntes at det på et vis var befriende å lese en historie med et troverdig førstepersonsperspektiv fra den delen av dagens Oslo. Shakar skriver om en stituasjon han kjenner ut og inn, og han gjør det med hjertet og hjernen. Og hun har følgende ønskeliste til julen 2019: Tante Ulrikkes vei II – Mo og Jamal 10 år senere. Jeg sier meg helt enig med den og jeg er rimelig sikker på at Eli er with me om this. Hele omtalen til Siri kan du lese her.
  5. Anne Lise på Hverdagsnett sier at dette er en annerledes, viktig og veldig aktuell bok. Det er interessant å lese om dette miljøet og se forkjellene og utviklingen mellom de to familiene. I starten var det litt vanskelig å lese innleggene til Jamal, men man kommer fort inn i det. Pluss for orginalitet i historien. Denne fortjenes å leses. Hele hennes omtale kan du lese her.
  6. Åslaug på Min bok og male blogg sier  at boken om de to guttene er så nydelig beskrevet, med sine totalt ulike ståsted.  Det er så overbevisende at en tror på dem, og føler med dem både når det er oppgang og positivitet, eller motgang og problemer.
    Men mest blir hun lei seg og nedstemt, med tanke på at det disse guttene har vært igjennom fortsetter på samme vis. Integreringsprosessen er ikke kommet lenger i storparten av vårt land. Hun sier også at  dette er en roman hun absolutt anbefaler, og en forfatter hun gjerne leser mer av. Hele hennes omtale kan du lese her.
  7. Hedvig på Hedvigs bokhjørne sier at det var med en viss vemodighet at hun la fra seg boka, hun hadde rett og slett lyst på mer. Det skal bli artig å følge med Zeshan Shakar videre, hun håper han kommer med flere sterke og karakterdrevne romaner fremover. Tante Ulrikkes vei anbefales i hvert fall på det sterkeste! Hele hennes fine omtale kan du lese her.
  8. Rose-Marie på Rose-Maries film- og litteraturblogg skriver følgende om de to guttene i TUV: Den ene er vellykkede og skoleflinke Mo, som egentlig heter Mohammed, og den andre er Jamal, som befinner seg helt i den andre enden av skalaen. Gjennom dette fortellergrepet får vi innblikk i hvor utrolig forskjellig innvandrerungdom i dette området kan ha det. Forhåpentligvis er dette et grep som kan ta ned en hel del forutinntatte holdninger blant folk i vårt land, både innenfor og utenfor dette miljøet. Hun skriver videre at fortellergrepet får oss til å tenke grundig over hvorfor det er så viktig med nyanserte holdninger til innvandrermiljøer i Norge og andre steder. Variasjonene innad i miljøene er som regel mye større enn ulikhetene mellom nordmenn og innvandrere generelt. Når man vet dette, møter man også enkeltindividene med større grad av genuin nysgjerrighet – i stedet for å skjære alle over en kam på grunn av negative nyhetsoppslag i media. Hele hennes omtale kan du lese her.
  9. Beathe på Beathesbokhjerte aka meg skrev noe slikt som at dette var en fin og ikke minst til tider ganske så sterk oppvekstroman.  Det var mye å ta innover seg her. Det var særlig vondt å lese om Jamals situasjon, han fikk mye mer ansvar enn det en på hans alder skal ha. Dette er selvfølgelig noe andre opplever i dagens Norge også dessverre, men han hadde andre utfordringer i tillegg fordi  han tilhører en minioritet. Det var fint å se ting fra dette perspektivet og ikke minst så er det veldig viktig! Shakar har skapt to troverdige og høyst ulike hovedpersonger, og man blir rimelig godt kjent med dem. Jeg skrev også at jeg slet noe med å komme inn i boken på grunn av kebabnorsken men her må jeg bare få legge til: Jeg har nå lest boken to ganger og hørt på lydbok èn gang og jeg kan rett og slett ikke begripe at jeg har «slitt» med språket her, jeg må ha vært tilnærmet i koma eller noe når jeg leste boken første gang. Det skal ikke være fuc… mulig å slite med dette ass,jeg sverger. Omtalen min kan du lese her.
  10. Bente på Bentebings weblog lurte først litt på hvorfor hun leste boken for Jamals stemme mente hun å ha hørt før, men gav boken en sjanse og ble etter hvert fanget inn i disse guttenes historie og mente at dette var en viktig bok. Hele omtalen hennes kan du lese her.

Sist men slett ikke minst. Eli sin aldeles nydelige, såre og emosjonelle omtale av boken er noe av det nydligste jeg har lest på veldig lenge og har du ikke lest den så må du gjøre det, her innfører jeg tvangslesing.

11. Eli på Ellikkens bokhylle skriver at det er ikke så vanskelig å sette seg inn i verken Jamal eller Mos følelser, er det vel. – Man må bare bli litt kjent med de først. Akkurat som mannen eller dama i gata. Du skjønner hvor hun vil. Hun skriver videre at det aldri bare er enten-eller.Det er ikke bare velstand, og det er aldri bare elendighet. Akkurat som både Mo og Jamal har styrker og svakheter. Begges holdninger og livsstil appellerer til deg som leser, mye på grunn av forskjellene, men mest av alt på grunn av sårheten og ønsket om noe mer. Du blir glad i karakterene, tross alle feil og mangler. De er menneskelige.
Og nettopp ved å se menneskene i samfunnet vil man lettere kunne gjøre noe med problemene. De er også VI.

 

Det var disse bloggomtalene jeg fant, har du lest og skrevet om boken men ikke oppført her så gi beskjed i kommentarfeltet så skal jeg legge deg til.

Selv om et par stykker «slet» med å komme inn i den på grunn av språket til Jamal så er det jevnt over strålende tilbakemeldinger blant bloggerne. Jeg skikkelig prøvde å finne et sted hvor noen hadde snakket skikkelig stygt om boken og sånn,ikke faen, jeg måtte bare gi opp, fuck det da mann. Eller egentlig det er veldig bra da, at alle som leser den liker den. Jeg sverger en dag jeg skal lese den på nytt  ass.

 

De av dere som ennå ikke har lest håper jeg blir inspirert til å gjøre nettopp det! Du vil ikke angre, jeg sverger!

 

Tok meg en liten instarunde og fant noen ord om Tante Ulrikkes vei der også.

 

 Hva instagrammere sier om Tante Ulrikkes vei

 

TUV Collage.jpg

Kun en av dem så langt jeg kunne se mente at boken ikke traff helt blink, jeg sverger, jeg gikk gjennom ganske mange av de innleggene under hashtagen #tanteulrikkesvei. Ellers var det bare godord å spore blant leserne på instagram også og en svarte at hun misjonerer for denne boken og det er musikk i mine ører uten tvil. Det er sånt som vi liker, ikke sant Eli? Og ser du den illustrasjonen av den lampa som har sneket seg inn over her? Sant den var kul?  Den er laget av en illustratør som kaller seg Spinillu på insta, eller Jan- Andrè Granheim som han heter.

mojamaltuv

 

 

Zeshan Shakar gav oss

wordcloud T.U.V Endelig

 

 

Leserne sier dette tilbake

 

wordcloud leserne om TUV endelig

 

 

Hvem er Tante Ulrikke?

Hele tiden under denne samlesingen har jeg lurt på hvem i all verden denne tante Ulrikke egentlig var. Det viser seg at det er et teaterstykke med det navnet som er skrevet av Gunnar Heiberg tilbake i 1884, det er nærliggende å tro at gaten er kalt opp etter dette stykket selv om jeg ikke har klart å finne ut hvem som har inspirert Heiberg til denne karakteren, det kunne vært interessant å vite. Teaterstykket beskrives slik: Et stykke om den uforsonlige konflikten mellom konservativ borgerlighet og framtrykkende sosialisme. Om higen etter makt, om moral, om privat moral og samfunnsmoral, om konflikten mellom ytre hensyn og egen overbevisning om hva som er rett og galt. Og om ekte og uselvisk solidaritet.

Det ble laget et fjernsynsteater av stykket og dette ligger tilgjengelig på Nrk-tv.

 

Oppsummering av samlesingen

Selv om det har vært noe stillere i kommentarfeltene denne gangen i forhold til Um sakne boken i fjor så håper vi at de av dere som ennå ikke har lest boken faktisk har blitt inspirert til å gjøre det, tro det eller ei men det har faktisk vært vårt overordnede mål hele tiden så får dere bære over med oss om vi har sutret over manglende feedback på den jobben som er gjort denne måneden.
Jeg beklager at Jamal har fått styre det meste av mine innlegg, men jeg håper at Mo skinner litt gjennom i dette innlegget i hvert fall. Men det kommer kanskje av at jeg har en liten forkjærlighet for ham. Jamal altså.
Dere slapp i det minste unna skam-memes denne gangen og det er da noe, men de passet ikke så veldig godt inn kanskje med unntak av det ene som ble lagt ut.

Det er veldig kjekt med slike samlesinger selv om vi selvfølgelig skulle ønske at flere lot seg rive med sammen med oss, men det aller viktigste er jo fremsnakkingen som er gjort, fokuset på den boken vi håper av hele vårt hjerte skal stikke av med bokbloggerprisen i romanklassen. Fordi den er så viktig, fordi den er så god, fordi den fortjener det så mye. Derfor!

Derfor ber vi dere om, kjære medbloggere, fjern og nær,å stemme med omhu og la den romanen som fortjener det aller mest stikke av med seieren – bare fordi.

Det  er en liten giveaway inne på siden min på instagram hvor du og en venn kan vinne hver deres eksemplar av romanen. Dette er pocketutgaven hvor det også ligger en liten ordliste bakerst.

 

Snakkes (aldri)

 

Innlegg i samlesingen

Fuck dere a, thug life biaatch!

bilde til header TUV

Fra: Beathe
Kopi: Eli
Sendt: 16.august 2018
Til: Alle Bokbloggere
Emne: TUV-ordliste og sånn.

Halla, hører dere meg elle?

Håper alt er bra og at det er god stemning der ute liksom. Rolig. Chill. Men liksom, selv om det er chill der ute, jeg kan ikke chille helt.
Det er sånn, du veit, når du skal ha ansvar for samlesingen og sånn, og du er usikker på om alle der ute, liksom, jeg veit ikke, vil lese boken eller no.
Liksom,hele tiden jeg tenker olø ass, om noen ikke leser den og sånn. Jeg sverger, det er helt schpaa ass, du veit, jeg tenker ikke jævla drittfolk som ikke leser.  Dere er bra folk, jeg sier til deg.

Jeg vet mange av dere har lest boken, du veit, den om Tante Ulrikkes vei, TUV, men om du ennå ikke har prøvd deg, kanskje det har litt med, du veit, slangen og sånn. Men liksom jeg har tenkt ass, jeg vil hjelpe dere og sånn. Jeg skal gjøre det. Egentlig, denne boken burde hatt ordliste ass, jeg kødder ikke.

TUV-ORDLISTE

KÆBE – HORE
TISHAR – EN DRITTSEKK
TÆZ – KJIP
KÆZE – BANKE OPP
AVOR – GÅ / DRA
TÆSJE – SVINDLE
KEEF – HASJ
SJOFE – SE
SCHPAA – BRA
POTET – HVIT NORDMANN
WALLAH – F.EKS JEG SVERGER (VED ALLAH)
BAUERS – POLITI
FLUS – PENGER
SHKÆKK – VÆRE HØY
THUG LIFE – BØLLE SOM GJERNE LEVER PÅ KANTEN AV LOVEN

Jeg veit, det kan være litt tungt og sånn, men du blir vant med det, jeg kødder ikke.
Jeg sverger, meg og Eli liksom klarer å plukke ut disse bøkene, du veit, de som har sitt eget språk og sånn. Det er kult da.

Tenkte på noe greier ass.
Legger ved en liten leseprøve slik at du kan høre hvordan den høres ut på lyd. Det funker ass, jeg sverger. Det pleier ikke å funke med meg og lydbøker,men du veit, denne funka bra da.

Forresten, glemte nesten å si til deg, jeg var på sånn, du veit, debutanttripp på litteraturhuset her i sommer. Det var sånn greie om å befinne seg på utsiden av fellesskapet, du veit, komme fra en annen etnisitet og sånn.

podcast

Det ligger en podcast ute fra de greiene der inne på littpod, kult ass og de snakker om boys in the hood blant annet. Men ikke bare det da, jeg sverger.

Debutanttripp

Du veit den overskriften? Wallah,jeg bare kødda. Dere er bra folk ass.

Snakkes.

 

Har fått lydfil av Tante Ulrikkes vei fra Lydbokforlaget!

Har du lest?

  • Eli sin fantastiske bokomtale av Tante Ulrikkes vei ved å følge (denne lenken)
  • Har du lest boken så legg gjerne igjen link til innlegget i (presentasjonsinnlegget) på Norske bokbloggere.
  • Mitt (samlesingsinnlegg),  eller innlegget om (den jævla lampa) og du kan lese min (bokomtale).
  • Lytt gjerne til bokens (soundtrack) på Spotify eller (denne låta) fra 2018
  • Bidrar du til samlesingen via blogg og/eller instagram? Bruk gjerne hashtagen #bokbloggerpris1 i tillegg til #tanteulrikkesvei og #zeshanshakar
  • … Og husk: Frist for å avgi stemmer til Bokbloggerprisen ikke er før fredag 24. august innen midnatt. Nok av tid til å lese boken om du ikke allerede har gjort det, eller spre det gode budskap videre 🙂

 

Smoke weed

Hva er greia med den lampa liksom?

bilde til header TUV

Fra: Beathe
kopi: Eli
Sendt: 4.august 2018
Til: Alle bokbloggere
Emne: Lampa på Stovner, Samlesing av TUV

 

Handlingen i Zeshan Shakars debutroman spenner seg over fem år fra 2001 til 2006  og de to unge guttene fra den samme blokken i Tante Ulrikkesvei (TUV) Mo og Jamal er med i et forskningsprosjekt gjennom NOVA som skal kartlegge hverdagen til ungdom med minoritetsbakgrunn i Groruddalen og det er gjennom deres korrespondanse til seniorforskeren ved NOVA at vi får ta del i deres historie.

I romanen hører vi at regjeringen lanserer en Groruddalspakke og at Oslo kommune har fått egne midler øremerket til tiltak for spesielle innsatsområder blant annet i området hvor Tante Ulrikkesvei ligger. Og flere av disse tiltakene går på utbedring av uteområder samt at skoler skal rehabiliteres. Og det er i denne pakken at lampen kommer inn, du vet – verdens største lampe. Og det var med blandede følelser at befolkningen på Stovner tar i mot lampen under avdukingen. Her er Jamals reaksjon en god stund etter.

Jeg  har glemt å fortelle deg om lampa elle?Ja ass, jeg sverger, mann, vi har verdens største lampe her på Stovner. Det er lange sia den kom da. Men liksom, dem sier den er Guiness- rekord. Stygg som faen da. Ser ut som en sopp liksom. Som på Super Mario.Bare ikke rød og hvit, mer sånn grå og oransje.
I starten den lyste, hvert fall, som en lampe liksom. Nå den har slutta å lyse ass.
Men egentlig det er bra. Når du sitter der, det er ikke lett å sjofe deg.

S.294

 

I virkeligheten kom den på plass i september 2011 og den er ni meter høy og har innebygd rumpe-varmer, jeg kødder ikke. Det gjøres tiltak i bydelen, Groruddalssatsningen 2017- 2026 hvor nærmiljøkvaliteter skal både styrkes og utvides og de har et mål om at alle steder skal oppleves som trygge,gode og inkluderene for å sitere det som står i delprogrammet.

Hvor mye den lampa kan bidra med er jeg derimot noe usikker på og jeg vet ikke helt om jeg skal uttale meg om hva jeg syntes om den, sånn uten å ha tatt den nærmere i øyesyn….men èn ting er sikkert at denne lampa har blitt selve symbolet på Groruddalssatsningen…det kan ingen ta fra den!

 

Mag-Zeshan-Shakar-reportasje-MC-11.48254
Foto: Matilde Clemetsen

 

Har du ennå ikke lest denne sterke og viktige romanen så håper vi at du vil lese den sammen med oss nå i august. Har du lest den så legg gjerne igjen link til innlegget ditt her.

Ja, nå var det ikke slik at jeg skulle gi en inngående analyse av den lampa ass,det skjer ikke da- men du vet, komme med små hint om at det faktisk foregår en samlesing og at det finnes en bok som heter Tante Ulrikkesvei(TUV) som vi gjerne vil at du skal få øya opp for.

 

Snakkes.

Bok & kulturhjørnet #6

bok-og-kulturhjc3b8rnet-ok

Skrev et innlegg i går som ved et uhell ble slettet så jeg prøver meg igjen i dag.

 

  1. Jeg er ikke den personen som kan finne på å reise steder jeg har lest om i en bok, da jeg er redd jeg måtte ha vunnet i lotto først. Uansett her er en oversikt over 26 bøker som hver og en kan få deg til å spre dine vinger og fly ut i den store vide verden. Har du lest en bok som har fått deg til å reise?
  2. Fant en liten quiz hvor man skulle finne ut hvem hovedkarakteren i boken var, de fleste bokormer klarer denne – jeg hadde ni rette til tross for at jeg knapt har lest en eneste av bøkene som ble nevnt.
  3. De sier det er barn og fulle folk du hører sannheten fra, vel, disse barna skal ha for forsøket. Trodde jeg skulle daue 😀
  4. Her om dagen ble filmen MI:6 vist oppe på preikestolen og Tom Cruise sendte hilsen til alle de som møtte opp. Noen kaller visningen av filmen på preiksestolen en ren gimmik, men gimmik eller ikke – kult var det og filmen skal jeg se selv om jeg ikke har sett alle filmene i serien.
  5. Her kommer grunnen for at jeg lagde nytt innlegg i det hele tatt for har dere fått med dere innleggene til Ann Helen hvor hun leter gjennom arkivene til andre bokbloggere, om ikke så må dere gå inn å lese. Det er definitivt mye gull å finne i gamle og nedstøvete blogginnlegg.

 

Og det var et av innleggene hun lenket til som ble skrevet av Eli for fire år siden jeg bet meg veldig merke i. Dette med blogging og hvorfor man driver med det, om tanker man har for fortsettelsen. Jeg skrev en lang avhandling i går om hvor stresset jeg blir det ligger mange bøker på vent i skrivebunken og at jeg har flere påbegynte bøker fra juli som skulle vært lest ferdig.

Vel, bøkene i bunken forsvinner ikke og jeg tenker at det ikke er så nøye om det drøyer noe før de blir skrevet om. Dette er hobbyen min og det er ingen deadline på innleggene.
Jeg har ikke testet ut denne teorien ennå og jeg er spent på hvordan den fungerer på meg som egentlig er perfeksjonist når det gjelder blogging. Ikke at innleggene er så fantastiske men jeg «stresser» når jeg ikke klarer å følge min egen plan og målsetting.

Har du noen gang følt på dette «stresset» med hensyn til blogging, og eventuelt hva har hjulpet deg ut av det?

 

 

HILSEN BEATHE

My favorite Booktubers

booktubers

De som har fulgt meg en stund har helt sikkert fått med seg at jeg ble litt småhekta på Youtube her i fjor en gang. Til å begynne med var det reactions-videos av ulike serier(les SKAM) som gjorde meg trollbundet men nå er det helt andre videoer som har fanget min oppmerksomhet -nemlig bokrelaterte videoer.

Har lenge tenkt på å lage et slikt innlegg men det har bare blitt med tanken, men siden flere har spurt om link til noen av disse booktuberne  de siste dagene fant jeg ut at jeg like godt kunne lage et eget innlegg om det.

Aner ikke hvor mange booktubere det finnes men jeg tror det er en hel drøss. Jeg følger nesten 30 booktubere,inkl vår egen Silje og i dette innlegget tenkte jeg å dele noen av mine favoritter med dere. Selv om jeg følger nesten tredve stykker så er det langt i fra alle jeg hører like mye på, det er det rett og slett ikke tid til og ikke for å være stygg men noen har en litt «masete» måte å snakke på og det kan fort bli litt stressende å høre på i lengden. Noen av de jeg følger har enormt mange følgere, vi snakker flere hundre tusen men av en eller annen grunn så er alle mine favoritter en booktuber som ikke har så mange følgere men kanskje de får et par nye etter dette innlegget?- Det hadde de i hvert fall fortjent.

Den aller første booktuberen jeg begynte å følge er Sophie Carlon fra Australia. Hun har videoer som blant annet «hvordan lese Virginia Woolf» og mye annet på sin kanal. Hun oppdaterer ikke veldig ofte og leser ca 40 bøker pr år. Hun holder faktisk på å skrive bok selv også og i tillegg lager hun filmer.

Jeg kan ikke lage en oversikt over favoritter uten å ta med Silje, og selv om jeg liker å se på videoene hennes så skulle jeg ønske at hun kom litt oftere innom bokbloggverden også.

Den neste jeg har lyst til å ta med er Eric Karl Anderson og han har jeg fulgt en god stund. Han tar ofte for seg ulike bokprisers lang og kortliste, samt kommer med predictions og reaksjoner på vinnere i tillegg til bokomtaler og andre bokrelaterte ting.

En annen som jeg liker godt er Simon som jeg også følger på Insta. Han har som oftest ganske lange videoer og har oppdateringer både på hvilke bøker han har fått i hus den måneden og wrap-ups to ganger pr måned i tillegg til bokomtaler og annet.

Den neste jeg vil presentere er Kendra Winchester som jeg ikke har fulgt så veldig lenge men som allerede nå seiler opp som en av mine favoritter.

Den neste har jeg heller ikke fulgt så lenge men følger henne på Goodreads i tillegg til YT. Britta Böhler har jobbet som advokat for en menneskerettighetsorganisasjon om jeg ikke har misforstått henne. Det er forresten henne jeg fikk idèen om å fremme de kvinneligere vinnerne av Nobels litteraturpris. Hun er i tillegg forfatter og har skrevet flere bøker. Nå holder hun på med tre ulike skriveprosjekter hvorav det ene er «ghostwriting».

Forfatter er også den neste jeg skal presentere og hvem glemmer vel bøkene om de rare tingene folk sier i en bokhandel? YES, Jen Campbell er en relativt aktiv booktuber.

 

Sist men slett ikke minst så kommer Jennifer som jeg også følger på Goodreads, er kanskje den jeg liker aller best av alle booktuberne. Hun omtaler bøkene veldig nøye og har en tendens til å få øye på ting i bøkene andre kanskje ikke reflekterer over. Hun har utdanning innen litteratur og jobber i et forlag om jeg ikke har misforstått henne. Hun tar også for seg lang- og kortlistene til ulike bokpriser, kommer med reaksjoner og omtaler bøker. Hun har en så rolig måte å være på og har en sånn behagelig stemme at det er en fryd å høre på henne. Om du bare skal følge en eller to så holder jeg en knapp på henne og Britta.

Med tanke på at jeg vil at bokblogging skal bestå, forhåpentligvis i den form som den er pr i dag så er det kanskje ikke noen sjakktrekk av meg å eventuelt få noen av dere på andre tanker og vi «mister» dere til YT i stedet. Det ser unektelig veldig kjekt ut men samtidig virker det som mye arbeid med å lage en slik video også. Jeg liker det jeg holder på med her og kunne ikke tenke meg å bytte plattform eller måte å gjøre ting på. MEN det er ikke til å stikke under en stol at jeg ser mye på disse booktuberne og har fått tips til mange bøker på denne måten- og det er en fin måte å finne inspirasjon på.

Blir spennende å høre hva dere syntes og jeg håper at dere som meg finner inspirasjon hos noen av disse, og kanskje en av mine favoritter blir dine favoritter også?  Og har du noen favoritter blant booktuberne så fortell meg gjerne om den og kanskje jeg kan oppdage noen nye?

HILSEN BEATHE