Original tittel:Elena sabe-Norsk tittel:Elena vet-Forfatter:Claudia Piñeiro-Oversetter:Kjersti Velsand,MNO-Format:Heftet-Sideantall:156-Utgitt:2007-Min utgave:2026-Forlag:Briskeby-Kilde:Leseeksemplar tilsendt fra forlaget

STERKT OM EN MOR & HENNES DATTER

Dette var mitt aller første møte med den argentinske forfatteren Claudia Piñeiro og det ble et veldig godt møte for dette var en til tider hjerteskjærende leseopplevelse som gjorde veldig sterkt inntrykk på meg.
Claudia Piñeiro er kanskje aller mest kjent for sine krimromaner og bruker ofte nettopp denne sjangeren for å belyse sosiale forhold i dagens Argentina. Nå vil jeg ikke si at Elena vet er en krimbok men legger jeg godviljen til har den et ørlite krimelement ved seg.
Elena er en dame i sekstiårene som nettopp har mistet datteren Rita som ble funnet hengt i kirketårnet til den lokale kirken og etterforskningen konkluderte med at det var selvmord.Noe Elena overhodet ikke kan slå seg til ro med for hun vet at datteren aldri ville gjort noe slikt og den dagen det hadde skjedd hadde det regnet og Rita var redd for å være ute når det stormet.
Dessuten er hun overbevist om at hun som Ritas mor tross alt kjenner datteren sin mye bedre enn alle andre, for en mor kjenner sin datter.

Handlingen i denne korte romanen foregår i løpet av èn dag, og når den begynner er det morgen og Elena har tatt sin andre pille for dagen.Planene er å reise gjennom Buenos Aires for å treffe Isabel,en godt voksen dame som bor på den andre siden av byen, for Elena er overbevist om at hun kan hjelpe henne med å finne ut hva som egentlig skjedde med datteren. Siden hennes egen kropp ikke fungerer så godt lenger trenger hun hjelp til etterforskningen av en som har en kropp som fungerer. Og på den måten kan Isabel gjengjelde en tjeneste Rita gjorde for henne for 20 år siden.
Men før hun kan komme seg avgårde må hun få kroppen til å virke og uten pillene klarer hun ikke å sette den ene foten foran den andre for å bevege seg fremover. Elena har Parkinsons og tiden hennes deles ikke inn i døgnets timer men etter når hun må ta piller igjen for at kroppen skal fungere sånn noenlunde. Dette vises blant annet gjennom kapittelnavn som Morgen (andre pille) og Formiddag (tredje pille). Elena blir stadig dårligere og jo lenger tid det har gått siden forrige pille jo mindre klarer hun å bevege seg, så hun må alltid planlegge veldig nøye hver gang hun skal noe.
Elena er litt humoristisk når hun kaller sykdommen sin for «ei tøyte av en sykdom.»

Mye av handlingen foregår i Elenas hode men det finnes noen samtaler hun har med andre mennesker, og særlig godt likte jeg de sekvensene hvor hun har kommet frem til Isabel og samtalene hun har med henne.
Etter hvert som fortellingen går fremover blir det mer og mer tydelig at Elena kanskje ikke kjente datteren så godt som hun trodde, for gjennom tilbakeblikk får vi Ritas fortelling. Og da kommer vi inn på et av kjernetemaene denne boken tar opp, nemlig hvordan det er for en datter å gå inn som omsorgsperson for sin mor som stadig blir dårligere og mer svekket.
Det kommer frem at mor- og datter-forholdet deres slett ikke var så rosenrødt som kanskje Elena har innbilt seg, for Rita opplever morens sykdom både fysisk og mentalt krevende. Samtidig tenker jeg at det må være vondt å se sin mor svinne hen på den måten Elena gjør uten at det er noe hun kan gjøre med det.
Og siden de ikke har så god råd hadde de heller ingen mulighet for å skaffe avlastning til Rita, ei heller en omsorgsplass for Elena.

Jeg syntes det er fint at det skrives romaner og bøker hvor enten hovedkarakteren eller andre har en eller annen kronisk sykdom, og dette er andre boken jeg har lest nå i år som har det. Dette er ikke noe jeg har lagt særlig merke til før nå, men det kan være en fin måte å la andre få et visst innblikk i problematikken på.

Claudia Piñeiro skriver veldig godt og hun er god til å «se» personene hun skriver om. Dette er en bok som for det meste har et veldig lavt tempo, det er nesten som hun har innrettet seg etter hva Elena klarer rent fysisk å flytte seg fremover til enhver tid for innimellom setter hun tempoet noe opp, slik som Elena gjør når pillene begynner å virke.
Vi som lesere får et godt innblikk i hvordan livet til Elena fortoner seg, ikke minst med hensyn til sykdommen som stadig sinker eller hindrer henne, men også den store sorgen over å ha mistet sin kjære datter. Jeg forstår fullt ut hennes behov for å få svar på hva som faktisk skjedde.

I sekvensene som tar for seg Ritas rolle som morens omsorgsperson og hvordan dette fortonte seg for henne er veldig godt og troverdig beskrevet. Jeg fikk en veldig sympati for karakterene og følte med dem begge to.
Boken viser godt de sosiale forholdene i landet hvor det ikke finnes tilstrekkelig helsehjelp til de som trenger det og man blir avhengig av familiemedlemmer for å bli ivaretatt, med de utfordringene det måtte føre med seg. Dette er selvsagt en problemstilling alle land har til en viss grad, så også her selv om jeg vil tro at det er noe bedre her hjemme.

Claudia Piñeiro er den tredje mest oversatte forfatteren fra Argentina etter Jorge Luis Borges og Julio Cortàzar. For min del håper jeg at flere av bøkene hennes blir oversatt til norsk for dette likte jeg veldig godt og skulle gjerne lest mer av henne.
Elena vet ble opprinnelig ble utgitt i 2007 og ble oversatt til engelsk i 2022 hvor den ble nominert og kom på kortlisten til den internasjonale bookerprisen.

For en sterk og hjerteskjærende roman dette var! Jeg leste den i to settinger, kun avbrutt av en natts nødvendig søvn. Jeg likte veldig godt måten forfatteren har konstruert romanen på og litt artig at hun valgte å flette inn et lite «krimplott», noe som kanskje ikke er så rart med tanke på at det er krimromaner hun helst skriver. En veldig godt skrevet roman om et mor-datter-forhold, om kvinners rolle og forventinger som settes til dem, om kronisk sykdom for å nevne noe, en roman jeg mer enn gjerne anbefaler deg å lese. Boken er filmatisert og finnes på Netflix, den skal garantert sees om ikke så lenge.

ROMANEN ANBEFALES PÅ DET ALLER VARMESTE!

Forfatter

Claudia Piñeiro er født i 1960 og er en Argentinsk forfatter og manusforfatter. Hun er kanskje aller mest kjent for sine kriminalbøker og i tillegg hun har skrevet for teater, barn og unge voksne. Hun har vunnet en rekke priser for sitt arbeide og var senest i 2022 nominert til den internasjonale bookerprisen for nettopp Elena vet som opprinnelig ble utgitt i 2007.

HILSEN BEATHE