STERK OG TANKEVEKKENDE DIKTSAMLING OM ENSOMHET

 

Siste bok ut i 2018 ble diktsamlingen Nå solen med en finger og ble min 30 diktsamling av fjoråret. Jeg er spent på om jeg får lest like mange diktsamlinger i år.

Diktsamlingen strekker seg over 69 sider og er delt inn i seks bolker hvor av den siste ikke har navn på diktene slik alle de andre har. Jeg har ikke klart å fnne ut av grunnen for dette. Men det er ikke sikkert at det spiller noen rolle heller.

Diktene begynner relativt rolig men samtidig er det noe sårt over mange av diktene selv i begynnelsen og det er tydelig at protagonisten sliter med et aller annet jeg ikke får helt tak i med det samme og det er heller ikke relevant da hvorfor han skulle slite.
I andre del får vi vite at han har mistet en elsket bror og det blir ekstra sterkt. Mange av diktene fremover handler om tilbakeblikk til den gang broren fremdeles var i live og mange av diktene tar for seg dette veldige tapet hans. Det er sårt å lese om savnet hans etter broren. Jeg har lyst til å dele et av de virkelig sterke diktene hvor også angsten hans kommer frem og hvordan han jobber med seg selv for livet skal tross alt gå videre.

Overlevelsesstrategi

du ville ikke ha mer tid
så jeg måtte legge deg i jorden
visstnok for å bli
en mer grunnleggende form
for energi

angsten skulle spise nysgjerrigheten
og avsløre min egentlige form:
et kjøttfnugg i en smøstorm
som klamret seg
til sin egen bevegelse

da mørket festet seg under neglene
gjorde jeg som universet
jeg vokste meg større
og forsøkte å fylle tomheten
med meg selv

 

S.35

Samlingen består av tilsammen 50 dikt og veldig mange av dem opplevdes som veldig sterke mens andre kanskje ikke gjorde like godt inntrykk på meg. Noen av dem var også fulle av håp for fremtiden til tross for at det fantes mange tunge stunder i denne mannens liv for han har en rekke sammenbrudd gjennom disse diktene. Jeg har lyst til å dele et dikt til slik at dere får mer feelingen med hvordan han skriver, den godeste Alexander Bertin Øyhovden.

arv

de du mister
forsvinner aldri helt

de bor i drømmene
som tolker de eldste inskripsjonene
i kroppens hulrom

får deg til å undre
om det er de som er grunnen til
at du knipser med tærne i søvne
og tygger i arrvevet på innsiden av kinnene

eller at du forlater atmosfæren
hver gang du savner

 

S.50

 

Det er en viss sammenheng mellom diktene og det går en slags rød tråd gjennom samlingen selv om det ikke er en direkte fortellende historie å finne her.

Det handler mye om livet og om hvor brutalt det av og til kan være, og ikke minst hvordan man reiser seg igjen om det er slik at man møter motgang på veien, og hvem gjør vel ikke det?

Aller sterkest var de diktene som omhandlet denne broren som ikke er her lenger og den beskrivelsen av savnet og tapet av denne var til å ta og føle på. Men også mange av de andre diktene fikk jeg sansen for.

Dette er en samling ganske så tilgjengelige dikt uten at de er spesielt enkle av den grunn. Forfatteren bruker også et meget billedlig språk jeg likte godt. Det ryktes om at forfatteren er i gang med et nytt skriveprosjekt, en roman denne gang. Jeg ser frem til flere prosjekt ført i pennen til Øyhovden for det må sies at dette var en svært lovende debut.

 

---

Forlag: Tiden
Tittel: Nå solen med en finger
Forfatter: Alexander Bertin Øyhovden
Format:Innbundet
Sideantall: 69
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

Forfatter

Foto: Paal Audestad

Alexander Bertin Øyhovden er født i 1984. Diktsamlingen Nå solen med en finger er hans debutbok.

 

HILSEN BEATHE