Diktlesesirkel#6:Digte av Sigbjørn Obstfelder

I novemberutgaven av diktlesesirkelen til Anita skulle vi lese en klassiker og jeg holdt nesten på å skrive om Haldis Moren Vesaas for å slå to fluer i en smekk, for henne skulle jeg ha skrevet om tilbake i mai. Dog kunne det muligens kvalifisert som juks med ett slikt «to i ett» innlegg og derfor falt valget på Sigbjørn Obstfelder i stedet, mest fordi et av hans mest kjente dikt(Regn) ble nevnt i en roman jeg leste for litt siden(Så mye hadde jeg). Akkurat det valget var jeg veldig glad for at jeg tok, for jeg ble veldig nysgjerrig på denne forfatteren og livet hans. Når det gjelder Haldis Moren Vesaas så skal jeg prøve å få skrevet ferdig det innlegget også, men rart med det, det som skulle vært gjort for lenge siden er vanskelig å ta fatt på selv om det er et fantastisk forfatterskap det også.

Selv om jeg har lest en del diktsamlinger de siste årene så har jeg for det aller meste konsentert meg om nyere utgivelser og er på ingen måte kjent med disse gamle klassikerne og etter å ha googlet  Sigbjørn Obstfelder  litt rundt omkring så må jeg si at det frister å bli litt bedre kjent med disse gamle traverne. Skjønt gammel kan en ikke akkurat si at Obstfelder ble, han døde nemlig av tuberkulose når han var 34 år,  faktisk på samme dag som hans eneste barn ble født.

Obstfelder gav ut tilsammen fire bøker mens han levde og et par har kommet posthunt og debutantboken Digte er den eneste diktsamlingen blant dem, han skrev med andre ord bøker i ulike sjangere i tillegg til noen dikt han skrev under navnet Sigbjørn Bukseslider. Det er definitivt lyrikken som satte Obstfelder på kartet for han blir nemlig  regnet som en av de første lyrikerne som virkelig fikk grepet om modernismen, sammen med blant annet Knut Hamsun.

  Sigbjørn Obstfelder oppholdt seg to år i USA og under dette oppholdet ble han ved en anledning innlagt på sykehus fordi han var så nedstemt. Når han kom hjem til Norge igjen gav han ut Digte som vakte enorm oppsikt den gangen den kom ut.

Diktene hans ble gjerne sett på som litteraturens svar på Edvard Munchs malerier.  For eksempel kan diktet «Jeg ser» sammenlignes med maleriet som heter angst og det er derfor passet det fint å legge ved bildet i innlegget.

Jeg ser

Jeg ser paa den hvide himmel,
jeg ser paa de graablaa skyer,
jeg ser paa den blodige sol.

Dette er altsaa verden.
Dette er altsaa klodernes hjem.

En regndraabe!

Jeg ser paa de høje huse,
jeg ser paa de tusende vinduer,
jeg ser paa det fjerne kirketaarn.

Dette er altsaa jorden.
Dette er altsaa menneskenes hjem.

De graablaa skyer samler sig. solen blev borte.

Jeg ser paa de velklædte herrer,
jeg ser paa de smilende damer,
jeg ser paa de ludende heste.

Hvor de graablaa skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser….
Jeg er vist kommet paa en feil klode!
Her er saa underligt…

 

angst munch.jpg

Som man ser av diktet så er det en fremmedfølelse der og den berømte setningen Jeg er vist kommet paa en feil klode!Her er saa underligt… viser dette veldig tydelig. Denne følelsen av fremmedhet i samfunnet er visst ganske så typisk for tekstene hans.

Diktet som fikk meg til å velge nettopp Obstfelder passer veldig godt å ta med siden jeg er fra Bergen.

Regn

En er en, og to er to –
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Sikk, sakk,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag.
Regn, regn, regn, regn,
øsende regn,
pøsende regn,
regn, regn, regn, regn,
deilig og vått,
deilig og rått!
En er en, og to er to –
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Sikk, sakk,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag.

Jeg likte veldig godt dette diktet som er en vakker hyllest til regnet!

Siden det lakker og lir mot jul så passer det fint å avslutte med diktet som heter Julaften selv om diktet er ganske så trist.

Julaften

Julaften!
Julaften med julelys i vinduerne,
bugnende juletrær i storstuerne,
julesang ud gjennemm dørsprækkerne!

Jeg vanked alene i gaderne
og lytted til barnesangene.
Jeg satte mig ned på trapperne
og tænkte på min døde mor.


Og jeg gik ud på markerne –
ud – blandt stjernerne.
Min skygge gled hen over skyggerne
af dødningearmede trær.

Jeg fandt et lig mellem sneglimtene,
snejulelysene,
et lig, som endnu bævrede,
en stakkels frostdød spurv.


Og jeg gik bort til mit tagkammer
og satte lyset i min flaske.

Jeg satte lyset i min flaske
og la bibelen på min kiste.

Jeg knæled ned ved min kiste
og blæste støvet af min bibel.

Jeg folded hænder over min bibel
og gråt.

 

Etter å ha lest denne diktsamlingen fikk jeg mer lyst enn noen gang til å lære enda mer om diktanalyse slik at jeg kan «se» enda mer av det som står mellom linjene. Det er ikke vanskelig å se at mange av diktene er preget av ensomhet,angst og det fakta at han hadde liten tro på et fellesskap i det moderne samfunnet i sin tid. Til og med hans beskrivelser av forelskelse blir til noe mørkt og truende på en måte. Kanskje diktene hans også var preget av at han av og til hadde et mørkt sinn, og at familiesituasjonen var litt trist, moren døde når han var 14 og familien var i en periode i en økonomisk ruin.
Sigbjørn Obstfelder har vært en stor inspirasjon for lyrikere som kom til senere selv om han ikke gav ut så mange bøker, samlet sett.

Digte inneholder 33 dikt og av sitatene ser dere at språket er gammelt, det var likevel ikke så veldig vanskelig eller tungt å lese. Denne samlingen og det jeg har funnet ut om forfatteren har gjort meg veldig nysgjerrig på Sigbjørn Obstfelder som person og forfatterskapet, såpass at jeg lastet ned biografien om ham men jeg vet ikke om jeg kommer gjennom de 700 sidene før lånetiden går ut så jeg vurderer å skaffe meg papirutgaven i stedet. Tenker at 2019 kan være et godt år for meg å gå litt tilbake i tid og ta for meg av de store dikterne og forfatterne som bare venter på å bli lest.

Boken anbefales og jeg ser virkelig frem til å lese mer av Obstfelder!

 

Digte av Sigbjørn Obstfelder, utgitt 1893, 56 sider, lånt på ebokbib.

 

Dette var siste utgave av diktlesesirkelen i år men håper jeg at du har planer om å fortsette med sirkelen også i 2019,Anita. Alle kan ikke abdisere samtidig, det beliter jeg meg ikke på som vi sier her i Bergen.

Sigbjørn Obstfelder ble født  21.november 1866 i Stavanger og døde 29.juli 1900 i København. Han gav ut det satiriske verket Heimskringlam i 1889 men det er Digte som kom i 1893 som regnes som debutboken.

 

 

 

HILSEN BEATHE

5 kommentarer om “Diktlesesirkel#6:Digte av Sigbjørn Obstfelder

  1. Så artig at du har valgt Obstfelder, Beathe.
    Jeg har den nye biografien om ham, men har enda ikke rukket å lese den. Den er ganske stor, rart i grunn, siden han ikke produserte mer enn han gjorde, og ble eldre enn han ble.
    Jeg ser-diktet er jo jo så kjent, og hvem har vel ikke gått rundt og sitert — jeg har viss havnet på feil klode… til tider.
    Takk for flott bidrag. Jeg legger link inn i samleinnlegg i løpet av helgen- og må også få trukket lodd (tiden har gått litt fra meg- men jeg kom jo heller ikke hjem før nærmere midnatt kveld.)

    Og ja, jeg vil gjerne fortsette med diktsirkel med så engasjerte deltagere som deg og de andre.
    Kom gjerne med forslag til kategorier.:)

    God natt.:)

    Liker

    1. YES!Herlig at det blir nye runder og skal gå i tenkeboksen ang kategori! 🙂 Ikke stress med loddtrekning, det tar du når du har tid og anledning.

      Jeg vurderer å kjøpe den i papirutgave for jeg ble veldig nysgjerrig på dette, men hva som skal fylle 700 sider når han ikke utga så utrolig mye er jo interessant. Vet også at det selges tre bøker med ulike skrifter og brev som jeg kanskje må ta en liten titt på.

      Liker

      1. Ja, det er så gøy med deres entusiasme.:)

        Takk, har enda ikke fått gjort trekning- det har sine helt private årsaker som har tatt tiden min siden jeg kom hjem- men det skal bli, så jeg får sendt ut gevinst før jul:)

        Må bli ny runde sirkel i januar da. Romjula er fin tid å tenke ut nye kategorier i, tenker jeg. Bare kom med forslag/ønsker hvis du har lyst, hvis ikke trenger du ikke tenke på det. Jeg finner alltids på noget.:)

        Liker

  2. Interessant innlegg!! Det ser ut som godeste Bukseslider Obstfelder i likhet med «min» Jakob Sande hadde stor varisjon i diktene sine. Språket er selvfølgelig litt tyngre, og rimene fraværende, men de du viser her har god rytme, og det gjør dem jo med en gang lettere å lese.
    Vi får satse på at det blir ny runde i 2019, og jeg har tenkt som deg, at dikttolkning bør komme frem fra glemselen. Det vi hadde på VGS er ikke akkurat noe jeg har friskt i minne…
    Ønsker deg ei fortsatt fin førjulstid!

    Liker

    1. Mange av diktene hans hadde ikke rim men de hadde en viss rytme likevel. Samlingen var på ingen måte tung selv om gamle språket gjorde det noe tyngre til å begynne med. JA, til ny runde, dette var veldig kjekt! 🙂
      Ha en fin førjulstid du også! 🙂

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.