Agathe av Anne Cathrine Bomann

 STOR ROMAN I EN LITEN INNPAKNING

De har det med å dukke opp med jevne mellomrom disse søte små bøkene med sine nydelige omslag i fine farger og relativt få sidetall som etter å ha lest dem viser seg å være en aldri så liten perle som sitter igjen selv lenge etter at siste ord er lest. For av og til er det slik at en bok varer lenger enn den tiden man brukte på å lese den. Debutboken Agathe er en slik.

agatheHandlingen i denne lille perlen er lagt til en by i Frankrike i mellomkrigstiden og protagonisten er den snart 72 år gamle psykiateren som forblir navnløs gjennom hele fortellingen. Når romanen begynner har han såvidt startet på nedtellingen til bursdagen sin som er dagen han har bestemt seg for å pensjonere seg. Det skulle bli 22 uker og nøyaktig 800 samtaler igjen til pensjonisttilværelsen. Han regnet til og med med at det kunne komme noen avbestillinger underveis, noe som betydde at det kunne bli enda færre samtaler. Og han noterer sirlig ned hvor mange som enhver tid gjenstår.

Vi følger ham  på veien til og fra arbeidet og gjennom dagligdagse gjøremål hjemme og vi blir snart vitne til at det er en ensom psykiater vi har med å gjøre. Det er tydelig at han har vært så opptatt av yrket sitt at han ikke har tatt seg tid til å bygge seg et nettverk med venner og kjente utenfor kontoret sitt. Han tar seg ikke tid til å lage middag en gang og brødskiver med ost er omtrent det eneste han spiser. Av og til går han en omvei for å gå forbi en kafè som tjener som en kulisse for en bestemt fantasi han har, han var vitne til at et middelaldrende par en gang gav hverandre kjærtegn i full offentlighet og vår kjære psykiater drømmer om at han en gang skal sitte der med en kjæreste.
Dette gjør selvfølgelig sitt at jeg får en dyp sympati for denne eldre mannen.

En dag forteller legesekretæren hans,Madame Surruge,som har vært ansatt hos ham i over 30 år at hun har tatt inn en ny pasient. En ung tysk kvinne som hadde oppsøkt kontoret og nærmest krevd at hun måtte få time hos ham. Han var selvfølgelig strengt imot dette uten at han kunne gjøre noe med det og slik gikk det til at den unge Agathe  Zimmermann kom inn i livet hans..

Etter at Agathe som er suicidal og driver med selvskading kom inn i livet hans endrer noe seg for den eldre mannen. Det er ikke bare det faktum at sekretæren hans går bort og sykemelder seg, noe som skaper kaos på legekontoret når han selv må utføre disse oppgavene. Det blir også et kaos inne i ham også som blir enda mer synlig for leseren når det sakte men sikkert går opp for ham at han har brukt hele livet sitt til å hjelpe andre uten at det har streifet ham at han har glemt å ta vare på seg selv oppe i det hele og han har ingen anelse om hvordan han skal fungere sammen med andre folk som ikke er pasienten hans.

Han blir meget fascinert av den unge Agathe og det virker som han våkner litt opp i hennes selskap,kanskje hun hjelper ham like mye som han hjelper henne? Samtidig er det sårt å lese om når det går opp for ham at han slett ikke vet hvem han er som person uten yrket sitt, og hva skal han ta seg til den dagen han ikke lenger har jobben sin å gå til for han har ingen andre interesser…….så hva er det han egentlig teller ned til?

Flere av sekvensene i romanen viser denne meget sårbare siden ved vår kjære protagonist og særlig godt kommer det frem når han er på hjemmebesøk hos en eldre mann som ligger for døden…..(…..)….«Jeg vet faktisk ikke helt hvordan jeg kan hjelpe dem, Thomas»,sa jeg. «Jeg har aldri elsket noen.» Ordene tok meg på senga, men Thomas svarte bare:»Nei, så heldig er det ikke alle som er. De ville kanskje hatt lettere for å dø.» «Kanskje»,vedgikk jeg,»men vanskeligere for å leve.» Latteren hans var stein som falt på stein. «Det kan De ha rett i», fikk han fram mens latteren gikk over i hoste,»et liv uten kjærlighet er det ikke noe større ved.» (s.92)

 

For en skjønn roman dette var! Det er nesten som jeg mistenker at dette slett ikke er debutboken til forfatteren for det kan virke som hun ikke har gjort annet enn å skrive bøker i hele sitt liv. Store tema som ensomhet,kjærlighet, alderdom og død er noe av det Bomann tar opp i sin debutroman og det gjør hun på en helt utmerket måte.
Ikke vet jeg hvordan det er å være en eldre mann men måten hun har fremstilt ham på fremstår meget troverdig på meg og at forfatteren som jobber som psykolog har erfaring innen psykriati kommer godt frem i boken syntes jeg.

Hun har et godt og til tider meget poetisk språk og det var en ren fryd å lese. I beskrivelsene av de dagligdagse hendelsene kunne hun minne meg litt om Helle Helle uten noe mer sammenligning forøvrig.

Det lå også en anelse lun humor og lurte like under overflaten og da særlig i de sekvensene hvor de litt såre hendelsene skjedde og det syntes jeg var et smart trekk for selv om det er store og såre tema hun tar opp så blir det aldri tungt å lese av den grunn.
Med forholdsvis korte kapitler og stor skrift gikk denne boken forrykende fort å lese, men samtidig var det så godt å være der at jeg måtte roe ned lesetempoet flere ganger. Nå leser jeg ikke noe spesielt fort men denne leste jeg ekstra sakte fordi jeg ikke ville at den skulle ta slutt.

Dette er en lavmælt og rolig roman hvor vi blir godt kjent med hovedpersonen og noen av de folkene som er rundt ham. Jeg tror også at mange kan kjenne seg igjen i noen av de tankene han gjorde seg og ensomhet er noe mange har kjent på og det er uten tvil sårt å lese om. Han fremstod kanskje noe kjedelig til å begynne med men jeg følte jeg kom fort innunder huden på ham og tok meg i å bli glad i denne gamle mannen.

Når dette er debutboken så kan man bare glede seg til fortsettelsen. Forfatteren har gitt ut en fagbok i år, da er hun forhåpentligvis klar for en ny roman om ikke så altfor lenge.

 

En stillferdig og rolig roman som anbefales på det varmeste!


Forlag:Gloria
Original tittel: Agathe
Norsk tittel:Agathe
Forfatter: Anne Cathrine Bomann
Oversetter: Hedda Vormeland
Format:Innbundet
Sideantall:156
Utgitt:2017
Min utgave: 2019
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

anne_cathrine_bomann.jpg
Foto:arnoldbusck.dk

Anne Cathrine Bomann er født i 1983 og er en dansk psykolog og forfatter. Hun er utdannet psykolog fra Københavns Universitet i 2011 og deretter autorisert av psykologstyret. Hun har erfaring fra både sosial- og sykehuspsykiatrien og er for tiden ansatt i København, hvor hun arbeider med utredning av komplekse sosiale og psykiske vanskeligheter hos sårbare unge.  Hun debuterte i 2017 med romanen Agathe og i 2018 kom sakprosaboken En ud af hundrede ut i Danmark.

 

HILSEN BEATHE

8 kommentarer om “Agathe av Anne Cathrine Bomann

  1. Denne høres veldig bra ut! Liker tynne bøker med mye innhold.
    Ønsker deg et Godt Nyttår og leseår, som gir meg nye impulser.
    Og at du fremdeles er i bloggverden, det er flott!

    Liker

  2. Takk for lesingen, Beathe! Veldig glad for at du likte den så godt. Jeg videresendte umiddelbart til forfatteren og hennes agent. Og ikke uventet, ble de selvsagt veldig glad for å lese! Ha en fin nyttårsfeiring og tvi tvi med alle gode leseopplevelser neste år!

    Liker

    1. Bare hyggelig,Anne! 🙂 veldig kjekt (og litt skummelt) at forfatteren kanskje har lest omtalen og ikke minst likte det jeg skrev. Jeg kan bare håpe at jeg har ytt boken den rettferdigheten den fortjener. Håper den får mange lesere når den kommer ut på nyåret! 🙂 Satser på at 2019 blir et godt nytt leseår! En fin feiring til deg også! 🙂

      Liker

  3. For en flott omtale Beathe, jeg fikk lyst til å lese boken. Skal saumfare hyllen min hjemme og se om den ligger der. Noe av det du skrev minnet meg om boken Noen å høre til, den kan du få av meg neste gang vi møtes 🙂

    Liker

    1. Takk for det, Tine! 🙂 Denne ble sendt fra forlaget rett før jul og jeg fikk den på fredag og hev meg over den med det samme. Sa du ja til å motta denne så ligger den nok i postkassen når du kommer hjem.
      Om «Noen å høre til» kan minne om denne så må jeg jo lese den, tror kanskje denne er i det roligste slaget for deg men det kan jo være at jeg tar feil.

      Liker

  4. Gleder meg til å lese denne. (skummet derfor veldig fort- bare nok til å vite at den anbefales)
    Skal tro om forfatteren gikk samtidig med min datter på psykologstudiet i Køben. Hun tok også master rundt den tiden Bomann ble ferdig. Må jaggu meg sjekke med henne.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.