MED SKRÅBLIKK PÅ JULEFEIRINGEN

De to siste årene har det ikke vært noen julekalender på bloggen og merker at jeg allerede savner det allerede for det var en egen kos å lese gjennom ulike julehefter og bøker på jakt etter sitater jeg kunne fylle kalenderluken med. Så jeg må tenke ut noe til neste år igjen tenker jeg.

For noen uker siden dukket det overraskende opp et julehefte i postkassen, utsiden var en fryd for øyet og etter hvert oppdaget jeg at det samme gjaldt for innholdet også.

Liker egentlig ikke å legge ved forlagets omtale av en bok, men i dette tilfelle gjør jeg et lite unntak siden dette ikke blir en bokomtale i vanlig forstand.

Forlaget skriver dette om juleheftet:

Ren poesis julehefte – Når nettene blir litt for lange – er et litt annerledes julehefte. Alt er ikke svart her, men alt er sannelig ikke hvitt heller. Her er tekster med et skråblikk på julefeiringa, dikt og prosa som oser av utenforskap, stress, ensomhet og melankoli. 
Et julehefte for dem som kjenner at det strammer seg i magen når jula nærmer seg. Av ulike grunner. 
I Ren poesis julehefte (Når nettene blir litt for lange) kan du lese gamle og nye tekster, se på gamle og nye bilder, lese dikt og noveller av blant andre Gro Dahle, Sumaya Jirde Ali, Johan Harstad, Ruth Lillegraven, Synne Lea, Kolbein Falkeid, Trygve Skaug, Herbjørg Wassmo, Cezinando, Kristian Bergquist, Sarah Zahid og Helge Torvund. I juleheftet finner du også en lyrisk julekalender og noen helt spesielle til-og-fra-lapper.

Heftet  er meget innholdsrik og inneholder både sangtekster,dikt, noveller og har til og med en julekalender for deg(og meg) som ikke har julekalender dette året heller.
Tenker hele tiden at jeg skal sende med barna penger slik at de kan kjøpe og lage en kalender til meg men desember kommer for fort på hvert eneste bidige år.

Julekalenderen du finner her er skrevet av Kristian Bergquist,en forfatter jeg har lest det meste av og siden det er 9 desember i dag passer det fint å legge ved dagens «luke».

Vel, det er nok ikke alle man kunne gitt denne «diktkalenderen» til for å si det sånn, men jeg liker tekstene hans.

Det finnes også dikt av Sarah Zahid som ikke er publisert før, omtrent halvparten av tekstene i dette heftet er ikke publisert tidligere mens resten har vært gitt ut ved tidligere anledninger. Har du ikke lest diktboken hennes,La oss aldri glemme hvor godt det kan være å leve, som kom ut tidligere i år så anbefales den.
Særlig godt likte jeg teksten av Herbjørg Wassmo som handler om dagens tiggere og jomfru Maria, den gav oss litt å tenke på. Til den teksten var det et nydelig og nostalgisk bilde jeg bare måtte få med her.

Det var også en novelle som het «Myk pakke» som plutselig bare ble kjempetrist og det var nesten som tårene spratt frem her. Men dessverre så er det slik at det er mange som sitter ensomme og kanskje man kjenner litt ekstra på det nettopp i julen hvor de aller fleste er sammen med sine kjære.

Nå er det ingen vits for meg å fortelle så mye om dette heftet for det må jo være et og annet igjen til de av dere som ennå ikke har lest i det, eller lest det ferdig. Egentlig burde jeg jo spart litt på dette slik at jeg kunne lese litt utover i desember men det klarte jeg ikke denne gangen – det ble for fristende å bare lese det ferdig.

Siden jeg skal på konsert med  nettopp Ruth Lillegraven så passer det kanskje å avslutte med den teksten som hefte begynte med, nemlig en tekst av Lillegraven.

Jul blir det uansett om en har fått gjort alt en hadde planer om eller ikke. Selv har jeg resten av julegavene igjen å kjøpe samt å få julemiddagen i hus og det er fint arbeid for neste uke tenker jeg.

Heftet er (nesten) kjemisk fritt for typiske julemotiver som nisser, julenek og mistletoe men noen julemotiv har da klart å sneket seg inn likevel, og det ble jeg egentlig litt glad for. Samtidig er det litt befriende at ikke alt er på stell for de vi møter i disse tekstene, en god og etterlengtet motvekt til alt det «perfekte» man omgir seg med på både facebook og instagram i disse førjulstider.
Men jeg tenker at førjulstiden og selve julen kan være en fin tid for å tenke på alle de der ute som ikke har det så godt som det vi har det, og kanskje det kan være en tid til å senke skuldrene og bare nyte livet og for en stakket stund ikke hige etter noe mer enn bare det å være til og si seg fornøyd med det man faktisk har (fått til). For en stakket stund i det minste.

Har du ikke vært av de heldige som har mottatt denne som en førjulsgave fra forlaget så er jeg sikker på at den er å finne i mang en bokhandle nå før jul.(Bare et lite snev av kjøpepress der på slutten-ingen er perfekte 😉 )

 

Anita har lest og skrevet om julehefte også, innlegget hennes finner du her.

 

Ren Poesi Julehefte-redaktør Ellen Wisløff, 80 sider, Aschehoug forlag 2018.

Jeg har oppdaget en «ny» a capella gruppe og har fått sangene deres på hjernen for tiden.