Livet som var ment for deg av Kristin Harmel

 SKJØNN BOK OM Å GÅ VIDERE I LIVET!

 

For fire år siden leste jeg romanen Så lenge det er stjerner på himmelen av samme forfatter, en bok med et historisk bakteppe og som ble jeg veldig grepet av. Denne boken har ikke dette historiske bakteppe men likevel tok jeg meg i å få tårer i øynene ved flere anledninger. Glad jeg hørte denne mens jeg holdt på med julevasken og ikke var ute blant folk, og siden jeg har lyttet til denne uten mulighet til å notere underveis blir dette en omtale fritt etter hukommelsen.

livet som var ment for degLivet som er ment for deg handler om Kate som er musikkterapeut i New York. Hun er forlovet med den kjekke og vellykkete Dan som elsker henne overalt på jord, men like etter forlovelsen med ham begynner hun å ha noen livaktige drømmer om sin første ektemann Patrick og det livet hun egentlig kunne levd.

Patrick hadde vært hennes sjelevenn men dessverre døde han i en bilulykke  tolv år tidligere bare 29 år gammel. Når hun nå endelig skal gå videre i livet begynner hun å plages av dårlig samvittighet.

Drømmene blir mer og mer livaktige, og de kan minne mer om et parallelt liv enn noe annet. Og ganske snart dukker datteren deres Hannah også opp, datteren de kunne hatt om Patrick fremdeles var i live. Datteren deres er døv og  bruker dermed tegnspråk for å kommunisere. Dette gjør at Kate bestemmer seg for å ta et kurs i tegnspråk og utvide terapien til å omfatte hørselshemmede barn i tillegg- altså i hennes virkelige liv.

Hun vet jo at dette høres helt sinnsykt ut men hun velger å fortelle om dem til søsteren sin og en venninne, men de tror henne ikke og mener hun bare har dårlig samvittighet for forlovelsen med Dan. Dan på sin side er heller ikke særlig støttende ovenfor disse drømmene om Patrick eller om utvidelsen av praksisen som hun har planer om.

Jeg fikk forholdsvis tidlig bange anelser om hvor dette førte hen men jeg må innrømme at den tok noen omveier slik at jeg ble noe usikker til tider på veien, men en god stund før slutten klarte jeg å gjette utfallet.

Dette blir jo litt som disse håpløs romantiske filmene jeg liker å se, de hvor jeg øyner utfallet allerede i de første minuttene av filmen, men av en eller annen grunn så gjør det liksom ikke noe likevel. Men nå er ikke denne boken noe superromantisk kliss men en ganske så realistisk fortelling om en kvinne som etter mange år oppdager sin egen sorg etter tapet av mannen, og som på sitt eget vis prøver å skape seg et liv selv om det ikke ble helt det hun hadde sett for seg på forhånd.

Dette er en lettlest bok om både sorg og om hvordan man kan få god drahjelp fra den andre siden, og kanskje er det slik at det er mer mellom himmel og jord enn det vi kan se med det blåtte øye, eller som jeg pleier å si, det er mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder.

Man får også et lite innblikk i fosterhjemstjenesten i USA og hvor mye frivillig arbeid betyr for veldig mange barn.

Egentlig liker jeg ikke jo slike feelgood bøker lenger men denne syntes jeg var litt fin og hadde noe dybde.

En skjønn og til tider smågripende roman om både kjærlighet, sorg og vennskap. Skal jeg pirke litt så var det irriterende at innleser hele tiden brukte den engelske uttalen av navnet Patrick i stedet for den norske uttalen, men ellers har jeg ingenting å utsette. Og jeg fikk lyst til å lese/ høre forfatterens nyeste norske oversettelse: Der valmuene vokser.

 

Anbefales!

 


Forlag:Cappelen Damm
Original tittel:The Life Intended
Norsk tittel:Livet som var ment for deg
Forfatter: Kristin Harmel
Oversetter:Benedicta Windt-Val
Format:Lydbok
Spilletid:10:29
Utgitt:2014
Min utgave:2016
Kilde:Storytel

 

Forfatter

 

kristin harmel
Foto: Robin Cage

Kristin Harmel er født i 1979 og er en amerikansk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 2006 med boken How to Sleep with a Movie Star og har siden skrevet en rekke bøker. Fire av bøkene hennes er oversatt til norsk.

 

 

 

HILSEN BEATHE

8 kommentarer om “Livet som var ment for deg av Kristin Harmel

  1. Tydelig at forfatteren har taket på denne sjangeren! Jeg leste boka som kom ut på norsk i fjor, og jeg likte den overraskende godt, selv om jeg ikke en gang klarer å komme på tittelen nå…
    Faren med lydbøker er at man for eksempel kan henge seg opp i uttale av navn, eller enda verre: de uttaler ord helt feil! Jeg hørte «Max, Mischa & Tetoffensiven» for litt sida, og der dukker et skatoll opp ved fire forskjellige anledninger i løpet av drøyt 40 timer, og den eneste grunnen til at jeg vet antallet, er at jeg fikk frysninger hver gang fordi det blir uttalt «sjattol».. Jeg tipper innleseren ikke vet hva det er..

    Liker

    1. Før jeg vender meg til lydbok-formatet må det bli litt lettleste bøker jeg tar fatt på der. Ja, det var veldig irriterende med denne uttalen, nå har jeg en sønn som heter Patrick og kanskje derfor jeg irriterte meg litt ekstra på uttalen for det er ikke slik vi uttaler navnet hans selv om det staves på samme måte. Lydbok på 40 timer er ikke verst altså, og sjattol, huff…. det må nesten ha vært tortur å høre på. Nå er det ikke mange timene igjen til start på Beito! 🙂

      Liker

  2. Artig å se deg skrive at du ikke liker feelgood (lenger) Kjekt at denne falt i smak da 🙂 Uttale er viktig når en hører på bok, og jeg er enig med deg og Berit at det kan irritere når et ord klinger feil i øret, og til alt overmål blir gjentatt 🙂

    Liker

  3. Kjenner jeg får vondt langt inn i skallen… av at jeg ikke klarer å holde meg oppdatert på årets nye norske (og andre, som denne) bøker. Jeg er blitt elendig. Enten må jeg innse at sånn er jeg skrudd sammen, eller så må jeg gjøre noe med saken. Jeg leser om så mange bøker jeg kunne tenke meg og lest selv, men så ender jeg opp i helt andre bøker når det kommer til stykket… jaja… Det er uansett kjekt å lese blogger, for da holder jeg meg sånn noenlunde oppdatert. Kind of 😉

    Liker

    1. Tja, tror ikke du skal ha så dårlig samvittighet, man får lest det man får og noe særlig mer er det ikke å gjøre. Jeg derimot skulle ønske at jeg leste langt færre norske slik at jeg kunne konsentrert meg mer om 1001-bøker, manbooker, nobelkvinnene osv… man «trenger» strengt tatt ikke lese så mye norsk som det jeg har gjort i år. Så til neste år må jeg bli litt mer organisert i lesingen min, men ikke så mye at «alt» føles som «tvang» – den gyldne middelvei hadde vært tingen her.

      Når en leser om bøker på blogger så kan man i det minste finne ut hvilke bøker man vil og ikke vil prioritere, til en viss grad i hvert fall.

      Liker

    1. Ja, hun gjør det og det er fint å ha noen lettleste bøker innimellom. Prøvd deg gjerne på denne og jeg kan anbefale den som heter «Så lenge det er stjerner på himmelen», den var veldig bra. Jeg skal se på den du nevner og den ligger klar på Storytel 🙂

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.