Johannes & Morfar av Knut Georg Andresen

Med sesongstart på Beitostølen kun få uker unna passet det fint å lese bøker om de to favorittene mine når det gjelder langrennsløpere og siden jeg skrev om Northug i går så skulle det være duket for Johannes Høsflot Klæbo i dag.

  johannesmorfarJohannes & Morfar er en skikkelig feelgood uten skandaler av noe slag, om fortellingen om en bestefar og barnebarnet hans.

Det skal sies at dette ikke er en biografi om Johannes, det skulle det ikke være behov for med tanke på at han er 22 år, skjønt han allerede nå har opplevd en hel masse vi andre bare kan drømme om.

Dette er altså en hyllest til morfaren, en ekstra klapp på skulderen om du vil, for den enorme innsatsen han har lagt ned i mange år for å hjelpe barnebarnet opp og frem innen idretten sin. Skjønt det blir rettere å si barnebarna for Johannes er ikke den eneste i familien han har hjulpet, han trener blant annet Johannes sin lillesøster som også driver med langrenn.

Boken viser også hvordan hele familien står bak og hvor alle har sine roller å utfylle. Johannes sin suksess er ikke et one- man-show men et resultat av et skikkelig teamarbeid. You know, it takes a village osv…

Kåre Høsflot som morfaren heter er slett ikke for en amatør å regne innen trening for han har nemlig topptrenerutdanning og selv om han selv ikke har konkurrert på toppnivå i langrenn så er det tydelig at han vet hva som skal til for å bli best.

Johannes har alltid hatt et høyt energinivå og når han skulle begynne på skolen var foreldrene spent på om han kom til å klare å sitte i ro i timene og forventet nærmest at det skulle komme klager fra skolen, men når disse uteble hadde det sin naturlige forklaring- Johannes spilte fotball i hvert eneste friminutt.

Det har ikke alltid gått helt på skinner for Johannes, eller det vil si det gikk fint frem til han ble 12- 13 men så vokste de andre på samme alder forbi ham mens han selv forble en liten spjæling frem til han var rundt 18 år.  Så snudde det og Johannes ble helt suveren, men når han var 19 var han mye syk og det ble funnet ut at han hadde matallergier.

Han er uten tvil en vinnerskalle og han hater å tape, så når han var yngre løp han til skogs for å avreagere når det gikk dårlig. Hans store styrke som veldig ung var at han var hakket mer treningsvillig enn de fleste andre.

Forrige helg var Johannes og lillebroren Ola hos Lindmo og de kunne fortelle at Ola var minst like rask som det Johannes var på den alderen og tenk hva han kunne få uttrettet om han valgte langrenn, men som vi vet så satser han på en karriere innen musikk. Og det var en litt morsom episode når forfatteren intervjuet Ola i forbindelse med research til boken og helt på tampen skulle prøve å få ut noe «juicy-stuff» om Johannes og gjerne noe som var litt rampete, hvorpå Ola bare ser rart på ham og sier at Johannes ikke er sånn i det hele tatt. Han er en fin storebror og opptatt av å være et godt forbilde.

Dette bekrefter i hvert fall mitt inntrykk av Johannes, at han er en aller tiders fyr og det er ikke uten grunn at han er en svigermors drøm. Det så man også på Idrettsgallaen i januar hvor han hadde på seg caps hvor det stod «Make Northug great again» på. Eller som det står i boken at han måtte legge på når han snakket med moren, Elisabeth,i telefonen etter teamsprinten for å ta seg av Emil(Iversen) som gjorde en feilvurdering som gjorde at et mulig VM gull gikk «tapt», jeg må bare gå, for jeg har en kompis jeg må ta meg av.

Da jeg begynte intervjurunden med Johannes, må jeg innrømme at jeg ble stressa i starten. Fyren gjespet stadig vekk, og jeg tok det selvfølgelig som et tegn på at han kjedet seg. Imidlertid virket han interessert og svarte svært godt for seg, så jeg fikk det ikke helt til å stemme. Jeg bestemte meg for å overse gjespingen hans og heller undersøke litt om fenomenet i etterkant, og jeg visste hvem jeg skulle spørre.

S.119

Det står naturlig nok mye om Johannes i boken selv om dette er en hyllest til morfar for det er jo nettopp han og resten av familien som har gjort Johannes til den han er i dag. Uten ham og resten av familiens innsats hadde han helt sikkert ikke vært der han er i dag.
Slik som han har snakket om morfaren helt siden han kom med i langrennssirkuset og ikke minst den måten han alltid takker de som har vært med å bidratt underveis vitner om en fin fyr på alle måter og det har morfaren vært med å bidratt til. Sånt står det repsekt av!
Boken gir også leserne et godt innblikk i det nære og tette vennskapet det er mellom disse to til tross for en relativt stor alderforskjell med tanke på at Johannes er 22 og morfaren 75.  Men som vi ser så er de slett ikke alltid enige om ting og de er heller ikke redd for å si i fra om det er noe, og det er vel akkurat som det skal være i en sunn og god relasjon, er det ikke?

Man får også et godt innblikk i treningsopplegget og det finnes konkrete treningstips for de som måtte ønske det. Vi får også et par gode historier både fra barndom og av nyere dato uten at jeg skal røpe alt her og nå.

Men det som overrasket meg var at om man tre ganger ikke befinner seg på oppgitt sted når Wada skal komme på besøk for å ta tester så blir man automatisk utestengt for doping. Wada er som dere vet et antidoping-byrå. Og det ble ganske hektisk tidligere i år når Wada kom på døren hjemme i Trondheim og foreldrene ikke trodde Johannes var kommet hjem fordi bilen hans ikke stod i oppkjørselen, men så viste det seg at han hadde parkert ute på gaten for ikke å vekke foreldrene når han kom hjem fra ferie om natten.

Jeg merker at jeg kunne skrevet side opp og side ned for dette er noe jeg virkelig liker å lese om og formidle videre, og mitt inntrykk av Johannes er om mulig blitt enda bedre etter denne boken, for en fin fyr, for en fin morfar og for en fin familie.

Jeg håper at Johannes blir å finne i langrennsporet i minst ti år til og måtte morfaren være frisk og rask i minst like mange år til så tror jeg at det blir veldig mye bra langrenn å se frem til å årene som kommer. Først og fremst ser jeg veldig frem til at Johannes og Petter skal herje i løypene om få uker.

Selv om jeg har skrevet en del så gjenstår det mye jeg ikke har snakket om, men litt må det være igjen til dere som ennå ikke har hatt gleden av å lese den. Det er to ting jeg må ha med før jeg avslutter for jeg kan ikke skrive om Klæbo uten å ta med det karakteristiske «Klæbo-klyvet» som morfar og Johannes har utarbeidet eller i hvertfall videreutviklet utfra en teknikk som var «moderne» for flere tiårsiden om jeg ikke husker feil. Leste forresten i en artikkel at den tidligere langrennsløperen Thomas Wassberg ikke har troen på denne teknikken i det lange løp, til ham vil jeg bare si: Ta deg en bolle!

Det andre er, ingen bokomtale av en langrennsbok uten å ha med en Youtube-video, og denne viser vel at Johannes er laget av noe helt spesielt og som morfaren skal ha en god del av æren for.

 

Jeg har allerede startet nedtellingen og gleder meg stort til en ny sesong, og det er litt morsomt at jeg som omtrent aldri har hatt ski på beina er så stor fan av denne sporten!

 

ÅRETS JULEGAVETIPS TIL DEN LANGRENNSGLADE!

 


Forlag: Fairforlag- Tittel:Johannes og Morfar-Forfatter:Knut Georg Andresen-Format:Innbundet-Sideantall: 192-Utgitt:2018-Kilde:Leseeks

 

Forfatter

Knut_edit.jpg
Foto: Forlagets hjemmeside

Knut Georg Andresen er født i 1948 og er forelegger og redaktør i Fairforlag.

 

HILSEN BEATHE