Bok om sorg(Fortellingen om Nils i skogen) av Maria Navarro Skaranger

STERK OG SÅR ROMAN OM SORG!

Husker godt debutboken hennes, Alle utlendinger har lukka gardiner,en oppvekstroman jeg likte veldig godt og som var skrevet på godt gammeldags «kebab-språk». Den er forøvrig på vei til å bli filmatisert,YAY! Tre år har gått siden den fine debuten hennes og nå har hun endelig kommet ut med en ny roman som er skrevet på en helt annen måte enn den forrige.

bok om sorg.jpegI Bok om sorg( Fortellingen om Nils i skogen) møter vi en navnløs kvinne i tjueårene som jobber som lærer ved en barneskole. Når vi møter henne og familien som består av broren Mik, moren, faren samt bestemoren har de nettopp mistet et familiemedlem. Storebroren Nils har gått bort, han har tatt sitt eget liv ved å hoppe fra altanen fra blokkleiligheten sin og de er i leiligheten hans for å rydde ut når vi først møter dem. Denne delen er veldig sår og minner  meg om når jeg selv var å ryddet ut av min brors leilighet for en del år tilbake.

Jeg-personen sliter i etterkant av tapet på sin kjære bror,samtidig er hun flink til å ta seg av de andre familiemedlemmene men hun er kanskje ikke så flink til å ta vare på seg selv midt oppe i dette, for hun verken spiser eller sover noe særlig i denne perioden.

Vi får tidlig vite at faren slett ikke har besøkt Nils i leiligheten i det hele tatt, og det kommer snart frem at foreldrene er skilt og faren har vært lite deltagende i livet til de tre barna sine.

De finner en lapp i den ene jakkelommen hans der han forteller at han ikke orker mer, at han er ensom og ber om unnskyldning for all den skammen han har påført resten av familien.

Senere får vi tilbakeblikk til barndommen og det er tydelig at de  ikke har hatt det så bra når de vokste opp. Foreldrene har gjennom alle år hatt et av og på forhold og ting har vært mildt sagt turbulent. Det kunne virke som han var sjalu på sine egne barn for han følte hun var mer glad i dem enn i ham. Til slutt forsvant faren og de vokste opp med moren.

65. Da jeg var tre, pleide jeg å lete etter faren min på bussen. Det er bare noe jeg har hørt at jeg gjorde, mamma har sagt flere ganger at jeg lette mellom setene på bussen, at jeg så fremmede menn, om det var en av dem jeg hørte til. Det kan ikke ha pågått særlig lenge, for Nils sa bare at jeg aldri kom til å finne ham. Bare gi opp, sa han.

S.47

Dette er forfatterens såkalte vanskelige andrebok og jeg må si med det samme at det virker ikke som hun har hatt noen som helst  problemer med denne for dette var veldig bra.  I debutboken hadde hun «kebabspråket» som var litt annerledes og i denne har hun valgt en spesiell måte hun deler inn avsnittene på for hun har nemlig nummerert dem og det fungerte helt aldeles fint og passet fint inn siden dette er en noe fragmentert roman, men vær snill og ikke la deg skremme av det. Det blir aldri forvirrende og du vet alltid «hvor i fortellingen» du er, nettopp på grunn av måten forfatteren har satt opp romanen på.

Når man har mistet et kjært familiemedlem så blir det naturligvis litt kaotisk for den som sitter igjen, man minnes den som har gått bort og tankene på ting som har vært preger gjerne tiden i etterkant. Romanen tar for seg både den umiddelbare sorgen som kommer hos de ulike familiemedlemmene. Vi får som nevnt tilbakeblikk til barndommen og tanker om at den kan ha gjort sitt til at Nils fikk de utfordringene han gjorde gjør seg gjeldene. Og det er kanskje ikke helt umulig, når de var liten var han og broren i en periode overbevist om at de var skyld i det turbulente forholdet til foreldrene.
Han slet psykisk og jeg innbiller meg at han også slet med rus.

Vi får gjennom denne romanen ta del i sorgarbeidet hele det første året etter ulykken som de kaller selvmordet hans for. Det er mange såre sekvenser i denne romanen men kanskje ekstra sårt er de sekvensene hvor jeg-personen forteller om spesielle episoder om Nils. Som når han i ukevis kunne finne på å bosette seg langt ute i skogen, en gang fordi han var livredd for å bli smittet av fugleinfluensa.

Eller når skulle han gi vekk alle tingene sine fordi en spåkone på et nettsted hadde sagt at han skulle gjøre det, eller at det ble sagt på den samme nettsiden at han burde slutte på skolen, noe han også gjorde. Det blir nevnt flere ganger at han kunne finne på å kle seg i kjole og at han ikke visste hvem han var. Èn tanke som slo meg var at han kanskje var født i feil kropp og ikke turte å fortelle dem rundt seg om dette, selv om de hadde kommet over ham flere ganger når han hadde kledd seg i kjole så kunne det kanskje stikke noe dypere enn at han likte å kle seg ut av og til.

Når et ungt familiemedlem bestemmer seg for å gå ut av tiden på denne måten så reiser det mange spørsmål og det gjør det naturligvis for denne familien også.

Jeg følte med hele familien, kanskje med unntak av faren som jeg ikke fikk helt sansen for. En mer fraværende person skal man lete lenge etter,men samtidig betyr jo ikke det at han ikke opplevde sorg etter sønnens død. I likhet med den forrige romanen er også dette en kort roman men jeg syntes hun har fått inn mye på relative få sider likevel men ikke for mye for det oppleves aldri masete på noen måte.

Det virker kanskje litt spesielt å ha deler av tittelen i parantes men dette er noe hun også har valgt å gjøre med kapitlene i boken som har fått titler som for eksempel,Sette opp telt( Om da Nils var syk) eller Kjærligheten(farens forvinning,alenemoren,barna)  så det hele er gjennomført til fingerspissene og det passet veldig fint med denne inndelingen.

Dette er en sterk og til tider veldig sår roman om det å miste et familiemedlem og som vi skal se så utarter sorgen seg på vidt forskjellig vis hos dem alle sammen.Men kanskje aller mest får vi jeg-personens store sorg og maktesløshet over det som har skjedd, og hvordan hun registerer sorgen hos de andre. Boken har et lettlest og godt språk.
Romanen anbefales og igjen har jeg lest en sterk kandidat til bokbloggerprisen, og jeg håper og tror at vi hører mer fra denne kanten i fremtiden også.

 

Anbefales!

 


Forlag: Oktober
Tittel:Bok om sorg(Fortellingen om Nils i skogen)
Forfatter: Maria Navarro Skaranger
Format:Innbundet
Sideantall:141
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

Forfatter

Maria-Navarro-Skaranger-1-shv-2018
Foto: Pernilla Marie Walvik

Maria Navarro Skaranger er født i 1996 og er en norsk forfatter. Hun debuterte med romanen Alle utlendinger har lukka gardiner i 2015, den ble nominert til Tarjei Vesaas debutantpris samme år.

 

HILSEN BEATHE