Original tittel:Undantenkningin-Norsk tittel:Svaner blir ikke skilt-Forfatter:Auður Ava Ólafsdóttir-Oversetter:Tone Myklebost-Format: Innbundet-Sideantall:274-Utgitt:2012-Min utgave:2022-Kilde: Reklame / Leseeksemplar tilsendt fra Pax forlag.

TANKEVEKKENDE OM SKILSMISSE

Islandske Auður Ava Ólafsdóttir har vært en av mine favoritter siden jeg leste romanen Stiklingen tilbake i 2013 og jeg har lest alle de norske utgivelsene med unntak av romanen Regn i november siden den gang. Årets utgivelse som har fått tittelen Svaner blir ikke skilt ble skrevet tilbake i 2012 så det er en god stund siden denne kom ut på Island men det spiller jo ingen verdens rolle for dette ble en innertier her hos meg. Litt «cheesy» sagt men det var nesten som jeg gled gjennom boken på samme måte som svanene glir gjennom vannet. En tankevekkende men også til tider humoristisk roman om å finne en måte å leve videre på etter en skilsmisse. Et ganske så trivielt tema med andre ord, men innpakkningen gjør dette til en herlig leseopplevelse.

Når romanen begynner er det nyttårsaften og ekteparet Maria og Floke som begge er i 30-årene er i ferd med å sprette champagneflasken når klokken nærmer seg midnatt. De to år gamle tvillingene har lagt seg for lenge siden. Men inngangen til det nye året skulle vise seg å bli helt annerledes enn det Maria hadde sett for seg for ektemannen bekjenner sin kjærlighet til kollegaen og kameraten som hadde spist middag sammen med dem tidligere på kvelden.
«Tilgi meg,men jeg elsker ham. Du er den siste kvinnen i mitt liv» sier han og dermed var ekteskapet som hadde vart i elleve år over. Floke flytter umiddelbart inn til elskeren sin som har samme navn som han selv.

I dagene som fulgte satt Maria nærmest paralysert og ventet på at Floke skulle komme hjem igjen,forestilte seg at han skulle finne ut at denne hangen til andre menn ikke stakk så dypt og at han snart ville angre seg, finne ut at det selvsagt var henne han ville ha. Men det skjedde ikke, derimot var det hun som klåmholdt seg til ham, oppførte seg «needy» hver eneste sjanse hun fikk og gjorde egentlig bare situasjonen ti ganger verre for seg selv. Etter hvert innså hun at om Floke hadde funnet seg en ny kvinne kunne hun tatt opp kampen men hvordan kunne hun vinne ovenfor en mann?

Hun søkte trøst nede hos naboen i kjelleren, en dverg ved navn Perla. Hun er ekteskapsrådgiver, ghostwriter for en krimforfatter i tillegg til at hun holder på med sin første roman som foreløpig har tittelen Svaner blir ikke skilt. Med undertittelen Men det gjør menneskene. Perla blir nærmest som fast innventar å regne i Marias liv og de snakker innimellom om den nye romanen Perla skriver på og den er mistenkelig lik på Marias liv og Olafsdottir har flettet inn noen fine tvister gjennom boken i denne forbindelse.

Midt i kaoset som naturligvis følger en skilsmisse ringer Marias mor og gir beskjed om at hennes biologiske far som hun så èn gang når hun var liten har kommet til landet og vil treffe Maria før han dør. Det skal vise seg at hun er enearving til betydelige verdier i utlandet.

For en herlig roman dette var! Vi får som du sikkert har gjettet allerede fortalt historien fra Marias ståsted og hun kom umiddelbart innunder huden på meg. Nå har jeg ikke vært i helt samme situasjon som henne men det var likevel ikke vanskelig å ha sympati med henne selv om hun ved flere anledninger handlet litt irrasjonelt i mine øyne. Men så er dette heller ikke en roman om å være perfekt men om å være et menneske som skal takle det livet har å by på av gleder og sorger. Jeg forstår sjokket hennes og ønsket hennes om at ting skulle gå tilbake til sånn det var før og at hun hadde tungt for å slippe taket. Det vil jeg tro er en normal reaksjon. Likevel hadde jeg lyst til å riste i henne av og til for etter hvert som romanen skrider fremover blir det klart at det var mange tegn underveis som kanskje «burde» vært oppdaget tidligere,det var nok av røde flagg for å si det sånn. Og det kunne innimellom virke som hun likte seg godt i rollen som forsmådd kvinne.

Olafsdottir har skrevet en tankevekkende men også humoristisk roman om å gå gjennom et ekteskapebrudd og finne veien videre på egen hånd. Jeg syntes hun fikk veldig godt frem sjokket og lammelsen Maria satt med til å begynne med, og den etterhvert innestengte sorgen og sinnet hun følte på noe senere. Hun skriver så nydelig og følsomt om det Maria går gjennom. Det var mye å kjenne seg igjen i siden jeg har gått gjennom en skilsmisse selv for mange år siden, kanskje det er derfor jeg fikk så sympati med Maria. Jeg forstod Floke til å begynne med også, jeg ser ønske om å prøve og leve «normalt»,samtidig er det veldig viktig å være tro med seg selv og hvem man er og jeg er glad for at han stod frem til slutt. Når det er sagt så kommer det frem en del underveis at jeg til slutt mistet litt av den sympatien jeg hadde til å begynne med. Naboen Perla er et kapittel for seg selv, jeg likte henne godt og hun utfylte en fin rolle som Marias støttespiller selv om jeg innimellom mistenker at hun «snylter» litt på henne. Men hun var på banen og fikk Maria til å se Floke som den han egentlig var og ikke det glansbildet hun selv hadde tegnet av ham. Ikke at han var så forferdelig på noe vis, han var et helt vanlig menneske med sine feil og mangler som alle andre.

Jeg la merke til at den islandske tittelen bare hadde et ord,unntaket, som jeg tenker er Maria fordi hun var den eneste kvinnen for Floke. Svaner er kjent for å finne seg en partner for livet og bare unntaksvis skiller de seg fra denne. Og kanskje er den norske tittelen mer treffende siden vi får Marias versjon av det som skjedde og at hun har glidd gjennom ekteskapet på samme måte som svanene glir gjennom vannet, bare for å finne ut at det hele var en illusjon siden Floke i utgangspunktet ikke var interessert i kvinner? Vel,uansett betydning så var det en fin tittel og jeg håper at Olafsdottir har mer på lager. Dette var bra.

ROMANEN ANBEFALES PÅ DET VARMESTE!

Andre romaner jeg har lest av forfatteren:

Stiklingen
Arr
Frøken Island
Dyreliv

Forfatter

Audur Ava Òlafsdottir er født i 1958 og er en Islandsk forfatter, dikter og dramatiker. Hun  har undervist ved Islands Teaterhøyskole og vært direktør for Islands Universitets kunstsamlinger. Hun debuterte som forfatter i 1998 med romanen som fikk tittelen Raised Earth på engelsk, og har siden skrevet og gitt ut i alt syv romaner. Hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd med romanen Stiklingen som kom ut på Island i 2007, en roman som ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris i 2009.  Romanen Arr som kom ut på Island i 2016 fikk Nordisk Råds litteraturpris i 2018. Romanen Svaner blir ikke skilt er forfatterens sjette bok i norsk språkdrakt.

HILSEN BEATHE