Dyreliv av Audur Ava Olafsdòttir

Original tittel:Dyrelìf-Norsk tittel:Dyreliv-Forfatter:Audur Ava Olafsdòttir-Oversetter:Tone Mykebost,MNO-Format:Innbundet-Utgitt:2020-Min utgave:2021-Kilde:Leseeksemplar tilsendt fra Pax forlag

UNDERLIG & POESTISK OM LYS & MØRKE

Midwife,kätilö,barnmorska,sage-femme,ostetrica,comadrona,verloskundige, lysmor er alle ord for yrkestittelen jordmor og i 2013 kåret islendingene språkets vakreste ord,lysmor (ljósmódir) slått sammen av de to vakreste ordene som finnes: mor og lys.

Romanens hovedperson heter Dòmhildur,heretter kalt Dyja, og jobber som jordmor. Hun bor alene i leiligheten i andre etasje i Ljosvalla gate i Reykjavik. Leiligheten har hun arvet etter grandtanten sin som også het Dòmhildur,ofte kalt Fìfa. I likhet med Dyja har hun også vært jordmor av yrke.
Dyja kunne møblert flere leiligheter med alle møblene og tingene hun har for nesten alt etter Fìfa står igjen og Dyja har i tillegg tatt med seg sine egne ting når hun flyttet inn. Det er noe galt med strømmen for lyset i gangen går hele tiden og hun kan ikke bruke vannkokeren uten at sikringen ryker. Det kan virke som Dyja som alltid har alt på stell på jobben har et mer rotete privatliv, og kanskje er hun litt ensom også?

Det er like før jul og en kraftig storm er på vei mot øyen, og det er bare for innbyggerne å stålsette seg. Dyja skal jobbe denne julen også, siden hun ikke har egen familie velger hun alltid å sette seg opp på vakter slik at de som har barn får være med dem i julen. På fritiden går Dyja gjennom grandtantens kasser og i èn av dem finner hun tre manuskripter, og det er nettopp disse manuskriptene som utgjør mesteparten av romanen og det er her tittelen til boken er hentet fra. Litt på siden og uten sammenligning forøvrig men en litt morsom tilfeldighet er at jeg akkurat nå holder på med en annen bok hvor en av formødrene har etterlatt seg et manus (Havets kirkegård av Aslak Nore)

Det kommer frem at grandtanten har prøvd å få utgitt et av disse tekstene men har blitt refusert av forlaget og jo mer Dyja går gjennom disse så forstår hun hvorfor for ingenting henger sammen til en helthet, for her er det masse tankestrømmer og filosofier om lys og om mørke. Om menneskenes plass i dyreriket og hvordan meneskearten bruker lengre tid enn andre arter med å modnes. I notatene kommer det også opp spørsmål om klima i en artikkel grandtanten hadde skrevet allerede i 1982 hvor hun hadde nevnt bienes og andre insekters viktighet for hele jordens eksistens. Hun skrev en rekke artikler i sin tid og svært mange av dem handlet om dyrevern eller dyreveldferd som Fìfa kalte det.

Det er i det hele tatt lange filosofiske sekvenser hvor eksistensielle spørsmål om blant annet menneskeheten og meningen med livet blir stilt, og det er kloke betraktninger som kommer frem. Disse delene kan nærmest minne mer om en sakprosa tekst enn en roman og jeg brukte noe tid på å forholde meg til dette for det kunne fremstå noe forvirrende til tider. I hvertfall til å begynne med. Samtidig er jo teksten veldig interessant og ga meg endel å tenke på og reflektere over underveis.

Vi får høre endel om jordmoryrket og gjennom disse tekstene blir vi som lesere veldig godt kjent med Fìfa, og i løpet av sitt yrkesliv som jordmor tok hun i mot mer enn 5000 barn og hun hadde visst strikket et plagg til dem alle sammen. Vi blir også med på fødeavdelingen og får et fint innblikk i de parene som venter enten sitt første eller tredje barn. Og som Fìfa sier så er det å bli født den aller hardeste prøvelsen vi mennesker blir utsatt for.

Etter tre leste romaner av forfatteren har Audur Ava Olafsdòttir seilt opp til å bli en av mine islandske favoritter. Både Stiklingen, Arr og Frøken Island gikk rett hjem hos meg. Dyreliv er hennes femte utgivelse på norsk og den fjerde jeg leser og jeg må si at jeg fremdeles er like begeistret selv om dette ble en noe annerledes leseopplevelse denne gangen. For det er ikke til å komme fra at dette var en underlig roman, men ikke mer «merkelig» enn at den ble lest i to leseøkter. Litt morsomt at jeg skulle skrive om den i dag når vi i natt har skrudd klokken mot vintertid for boken handler jo nettopp mye om vinterens mørke og om lyset som kommer tilbake om våren.
Olafsdòttir skriver veldig godt og hun lar oss bli godt kjent med både Fìfa og Dyja, og etter hvert som handlingen skrider frem oppdager vi som lesere at de begge har hatt hemmeligheter som til slutt kommer for dagen. Det er mye skildringer av det værharde landskapet som er på Island men samtidig skriver forfatteren varmt om vennskap, både de som har vart en stund men også om nye som oppstår. Handlingen er lagt til nåtid da pandemien såvidt blir nevnt og det kommer noen stikk til klimaendringene og hva vi mennesker gjør med kloden vi bor på.

Nå høres kanskje dette veldig fragmentert eller todelt ut, men «sakprosa»-delen er veldig godt flettet inn i resten av romanen, og selv om jeg likte boken veldig godt og godt kunne blitt værende på Island litt til så var dette ingen enkel bok å skrive om i etterkant. Det er mye jeg ikke har tatt med denne gangen, og jeg har heller ikke vært så inngående i handlingsforløpet som jeg pleier men jeg håper at jeg har klart å gi dere et visst inntrykk av hva denne (sakprosa)romanen handler om. Vet ikke om jeg har en forkjærlighet for formødre men jeg må si at jeg digget Fìfa og ser frem til at andre blir kjent med henne også og skribleriene hennes.

BOKEN ANBEFALES!


Audur Ava Òlafsdottir er født i 1958 og er en Islandsk forfatter, dikter og dramatiker. Hun  har undervist ved Islands Teaterhøyskole og vært direktør for Islands Universitets kunstsamlinger. Hun debuterte som forfatter i 1998 med romanen som fikk tittelen Raised Earth på engelsk, og har siden skrevet og gitt ut i alt syv romaner. Hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd med romanen Stiklingen som kom ut på Island i 2007, en roman som ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris i 2009.  Romanen Arr som kom ut på Island i 2016 fikk Nordisk Råds litteraturpris i 2018.

HILSEN BEATHE

10 kommentarer om “Dyreliv av Audur Ava Olafsdòttir

  1. Interessant omtale Beathe, men jeg ble ikke overbevist om dette er en bok jeg vil like, lese, og kanskje er det ikke det. Da gjør jo omtalen nytten, den hjelper meg å sile.
    Jeg likte Arr veldig godt, btw- og kan godt tenke meg å lese Stiklinger en dag. Og kanskje Frøken Island. Men nå er ulestbokstablene så store at det skal en del til at jeg skaffer meg noe nytt å lese før jeg får unna en del. Men uansett, alltid kjekt å vite om bøkene til en annen dag…

    Fin november til deg Beathe:)

    Liker

    1. Takk,Anita. Det er ingen enkel bok å skrive om så slett ikke sikkert at jeg har ytt den rettferdiget. Når det er sagt så er ikke denne den beste av de jeg har lest av henne. Altså jeg likte boken men er noe usikker på om alt fungerte like godt. Tror jeg havnet på en sterk 4 til slutt.

      Kan være godt å få ned ventebunken litt, så ser du jo om den blir lest etter hvert.

      En fin november til deg også 🙂

      Liker

      1. Takk:) Det gjorde du sikkert. Det er ikke dine meninger om boka som gjør at jeg ikke tenker den er noe for meg nå, men det du skriver om handling og konstruksjon.
        Men som du skjønner, ventebunken må prioriteres. Selv om det kommet noen nye innimellom. Skal få Anne Carson sin nå , blant annet. Ønsker også å lese Carl Frode Tiller sin nye , og Knausgård, du vet- men det blir i jula. Husker du vi hadde samlesing av Morgenstjernen. Det var gøy:)

        Liker

        1. Ja,det var det jeg tenkte på også, den var såpass spesiell at det var vanskelig å få frem hva handlingen gikk ut på.
          Jeg går lett for en ny samlesing, syntes også det var veldig gøy. Nå var den boken veldig god og man «gruet» seg ikke å ta fatt selv om den hadde mange sider, men det ble også lettere å lese i lag med en annen ,det gav motivasjon husker jeg. Om vi gjør det igjen bidrar jeg også med innlegg.

          Liker

  2. Spennende å høre om Olafsdottirs nye bok. Jeg har som deg lest de tre du nevner, og likte dem godt. Ble litt skeptisk til denne da jeg hørte hva du har å si, men du likte jo boken, så kanskje den dukker opp hos meg også. Alltid greit å være «advart», da går ofte lesingen bedre, når annerledesheten ikke kommer overraskende på.

    Liker

  3. Interessant! Fristende omtale. Jeg har Frøken Island i «leses snart» haugen.
    Du ler en del fra Island. Du som fikk meg til å lese Gerdur K. Noe jeg er glad for.
    Har du lest Kolbeinsøy av BB?
    Enig i at «lysmor» er et vakkert ord.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..