Bokanmeldelse : Stiklingen av Adur Ava Olafsdottir

Forlag: Pax
Original tittel: Afleggjarinn
Norsk tittel: Stiklingen
Forfatter: Adur Ava Olafsdottir
Oversetter: Silje Beite Løken
Format: Innbundet
Sideantall: 266
Utgitt: 2013
Utfordring: 100 bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar

Forfatter

Adur Ava Olafsdottir er født i 1958 og er en Islandsk forfatter. Hun  har undervist ved Islands Teaterhøyskole og vært direktør for Islands Universitets kunstsamlinger. Nå er hun lektor i estetikk ved Islands Universitet. Stilkingen er hennes tredje roman og den første som er oversatt til norsk og den  ble innstilt til Nordisk Råds litteraturpris i 2009. 








VAKKER SOM EN  VELSTELT ROSEHAGE

Det var en litt sukkersøt overskrift men den passer til å beskrive denne boken, ikke at den er sukkersøt på noen måte, men derimot er det en liten perle av en bok.

Den handler om den 22 år gamle Lobbi som sliter med å finne ut av hva han vil med livet sitt, det eneste han vet er at han ikke vil studere slik faren hans ønsker at han skal. Han har lyst til å jobbe som gartner og helst med roser, som er en lidenskap han delte med sin nå avdøde mor.
Han er også far til lille Flòra Sòl som var et resultat av en one-night stand han hadde med Anna, en veninne av en kamerat. I følge han selv var det ikke snakk om mer enn en fjerdedels natt, akkurat nok til å lage et barn.
Han har en tvillingbror som heter Josef og som er autist, den rake motsetningen til han selv for der han er høy, lys i huden, og har rødt hår så er broren liten, mørk i håret og gylden i huden.

Lobbi bestemmer seg for å reise til sør-Europa for å gjenopprette en forfallen rosehage i et kloster, og nesten halve første delen  av boken går med til å beskrive hans reise fra Island til klosteret i, ja, si det, navnet på landsbyen eller landet han kommer til forblir usagt men gjennom beskrivelser som blir gitt vil jeg gjette på Italia uten at jeg kan si dette med sikkerhet. 

Pappa vil at jeg skal komme hjem med neste fly. Når jeg sier at det ikke kommer på tale, vil han reise ned og ta seg av meg mens jeg kommer meg til hektene. Jeg kan høre at han er bekymret. «Moren din hadde ikke villet høre snakk om noe annet,» sier han. » Vi har lenge snakket om at Jòsef skal få oppleve det store utland,» legger han til. «Han liker å fly.» Jeg sier det som det er, jeg har fått låne en leilighet. «Studenthybel, i sjuende etasje, uten heis.» «Jòsef og jeg kan bo på pensjonatet.» Han ordlegger seg som om han leser fra en gammel bok,som om det bare fins ett pensjonat i denne byen. Som om de kunne risikere at herberget var fullt og at de ville bli forvist til en stall.


Når han er vel installert på klosterpensjonatet og i gang med arbeidet i rosehagen, dukker Anna opp sammen med datteren og hun ber ham om å passe henne en måneds tid for at hun skal  kunne fullføre noen oppgaver i forbindelse med en spesialisering i genetiske studier.

Barnet kikker på meg mens jeg forsøker å få kontroll på situasjonen. Jeg synes plutselig det blir vanskelig å takle denne nye nærheten,i befippelsen reiser jeg meg og begynner å lete etter genseren min. Jeg kan ikke la Anna få se meg slik og skjønne hvor ømhudet jeg bli i hennes nærvær.


Dette er en rolig bok hvor det egentlig ikke skjer så veldig mye utad, man blir vitne til en ung gutt som er usikker på seg selv og hvordan han skal takle ulike situasjoner. Som har en tendens til å tenke det verst tenkelige i den minste lille ting som skjer. Den første delen av boken vier mye til hans tanker, hans sorg over tapet av sin mor, hvor han rives mellom det livet han har lyst til å leve og det livet han har lagt bak seg hjemme på Island. Hans søken etter seg selv og finne sin plass. Han prater ofte i telefonen med faren og de diskuterer ofte mat oppskriftene til moren,om hvor flink hun var til å diske opp med mat hele tiden. Til å begynne med syntes jeg at Lobbi, eller Arnljotor som han egentlig heter virket litt snål,men etter at jeg ble kjent med karakteren så jeg bare hvor hjertegod han var som person. Den første delen av boken var også den mest morsomme,eller det vil si at boken er ikke morsom i den forstand,men jeg tok meg i å flire godt av tankene  og bekymringene han hadde for den minste lille ting. Disse kom litt i bakgrunnen når han kom frem til klosteret og ikke minst når hans datter og moren hennes dukket opp. Da endret Lobbi seg for plutselig var det ikke bare han selv han hadde ansvar for lenger,de var plutselig blitt tre. Han var blitt venn med presten og gikk til han for å søke råd når det var ting han ble usikker på.

Boken hadde etter min mening et meget godt språk som det var en fryd å lese og med korte kapitler hele veien så leste jeg boken i et jafs uten å blunke omtrent. Forfatteren  som er i femtiårene har på en utmerket måte klart å skape en troverdig karakter med de følelser og usikkerhet som en gutt på 22 gjerne har. En herlig roman om det å finne seg selv, om sorg, om kjærlighet mellom kvinne og mann, mellom far og sønn og ikke minst mellom en far og hans lille datter. Dette var en bok jeg gjerne kunne lest om igjen flere ganger,det eneste jeg ikke helt forsto og som var veldig irriterende med boken var at det aldri kom frem hvilket land han kom til. Hvorfor skulle det forbli en hemmelighet,og kanskje jeg har rett i mine antakelser? Bortsett fra det så likte jeg boken. Anbefales!


Andre som har skrevet om boken:
Groskro`s verden
Marys Bokhylle









14 kommentarer om “Bokanmeldelse : Stiklingen av Adur Ava Olafsdottir

  1. Veldig fin omtale Beathe, grundig og god. Beklager men jeg var på ferie da du postet denne, så den fant jeg ikke. Men nå er det link til din anmeldelse også 🙂

    Liker

  2. Åh, denne boken høres helt herlig ut! Og siden jeg akkurat har vært i Reykjavik frister det enda mere å lese den. Tusen takk for tipset, Beathe 🙂

    Liker

  3. Og der kom enda en bok på min «bok-ønskeliste» 🙂

    Rolig handling kan være så utrolig behagelig av og til, og godt å slappe av med

    Liker

  4. Ja,det ble et fint møte med den Islandske forfatteren:) Nå har jeg lest en del rolige bøker i sommer og merker at jeg liker det. Nå skal jeg igang med «Lange, hvite skyers land» og etter er jeg veldig klar for litt blodig krim tenker jeg!

    Liker

  5. Takker for det,men så var det en fin bok også dette. Jeg ble fascinert av at forfatteren som en godt voksen dame fikk til å sette seg så inn i en ung gutts følelser og tanker. Hun har skrevet to bøker til men de er ikke oversatt til norsk enda men det håper jeg at de blir selv om jeg ikke aner hva de bøkene handler om.

    Liker

  6. Ja da må jeg jo lese denne boken også, spesielt etter at du likte den så godt:) Synes også det er spennende at det er en Islandsk forfatter man kan bli kjent med. Enig om at rolige bøker kan være veldig koselige:)Ønsker deg en videre fin dag Beathe:)

    Liker

  7. «En liten perle av en bok»…det er slike beskrivelser som får meg til å lese videre med stor nysgjerrighet – og du skriver så fint om denne boken! Jeg liker rolige bøker, det trenger slett ikke alltid å skje så mye på det ytre plan 🙂

    Liker

Kommentarer er stengt.