FENGENDE OM Å HA TROEN PÅ SEG SELV

Frøken Island er den fjerde av forfatterens bøker som er oversatt til norsk for fra før av har Regn i November, Stiklingen og Arr som fikk Nordisk Råds litteraturpris i fjor, kommet i norsk utgave. Speaking of Nordisk Råds litteraturpris, den deles jo ut i kveld uten at Olafsdottir er nominert men kanskje det er en annen Islandsk forfatter som stikker av med den jeve prisen i år?  Det hadde vært noe det selv om jeg personlig heier på Helle Helle med romanen de.

I Frøken Island møter vi den unge Hekla som er døpt etter den mest aktive vulkanen på Island og handlingen finner sted på 1960-tallet.

Hekla kommer fra et sted som heter Dalir men bestemmer seg for å flytte til Reykjavik for å gjøre alvor av den store drømmen om å bli forfatter og med seg på flyttelasset har hun en skrivemaskin, et manus og mange uforfylte drømmer.

På 60-tallet var det forventet at man som kvinne skulle bli gift og få barn, eller om man var pen nok, være med i en skjønnhetskonkurranse. Sistnevnte var omtrent eneste mulighet for kvinner som ønsket seg til utlandet. Vår kjære Hekla har ingen planer om å gifte seg, ei heller delta i noen skjønnhetskonkurranse og tittelen på boken henspeiler til at hun stadig  blir spurt om å delta i Frøken Island.

I Reykjavik bor hun sammen med barndomskameraten  jòn John.
I likhet med Hekla drømmer også Jòn John om en annen tilværelse for i stedet for å jobbe som fisker vil han mye heller jobbet med søm for et teater og finne en mann han kan gifte seg med.  Men det er ikke enkelt å være homofil på Island på 60-tallet for det hender titt og ofte at han blir banket opp om noen ser han kliner med en annen mann.

Det er heller ikke noe enkelt å være kvinne på denne tiden, ikke om du vil være selvstendig og ikke gjøre «som alle andre». Hekla skal få erfare at det slett ikke enkelt å få en tekst antatt av et forlag i et heller mannsdominert samfunn for uansett hvor gode tekstene henned er så kommer hun ingen vei hos noen  av forlagene.
For å livnære seg må hun ta seg jobb som servitør på et hotell og der må hun godta at de mannlige gjestene kniper henne i rumpa når hun går forbi.

Hun treffer etter hvert dikteren Starkadur som hun hele tiden omtaler som dikteren og de innleder ganske snart et forhold. Om hun skriver så blekket spruter nærmest som et lite vulkanutbrudd så kan man ikke si det samme om dikteren for han sliter til stadighet med å finne ordene. Han er også meget opptatt av at Hekla skal melde seg på Frøken Island men jeg mistenker at det er fordi hun ikke får så mye tid til Jòn John om hun stiller for er det èn mann dikteren er sjalu på så er det Jòn John på grunn av det gode forholdet han har med Hekla. Personlig forstår jeg ikke helt at Hekla finner tonen med denne dikteren for han virker å være veldig konservativ, om enn en av de mest fornøyelige karakterene i romanen.

I romanen treffer vi også Hekla sin venninne Ìsey. Hun er på samme alder som Hekla og hun er gift og har et barn og enda et på vei. I likhet med Hekla skriver hun men finner ikke alltid tid til det. Hun lever livet slik det forventes av henne men hun virker ikke å trives så veldig godt med det og prater ofte om alt Hekla kan gjøre og hvor mye hun kommer til å endre seg med årene mens hun selv kommer til å gro fast i den rollen hun har valgt for seg selv.
Jeg undrer meg på hvorfor hun fikk så pass mye plass i romanen men kanskje det er for å vise hvor totalt ulike disse to jevngamle kvinnene lever.

Frøken Island er en lavmælt roman på lik linje med de andre forfatteren har skrevet og den har et nydelig og tidvis poetisk språk. Jeg vil også si at det er en feministisk roman for den handler om kvinners plass i et samfunn hvor det tas for gitt at alle skal føye seg etter den oppmålte linjen og det ikke finnes rom for noe annet. Det var en litt sånn «Kvinner kan føde barn, ergo kan hun ikke skrive»- holdning og den må jeg si provoserte meg kraftig.

Romanen viser også veldig godt hvilket kvinnesyn som rådet på Island men også i flere andre land på denne tiden, blant annet at man måtte finne seg i å bli klådd på,etter år med metoo-kampanjer hadde ikke det holdt i dag, heldigvis. Selv om det helt sikkert skjer nå også…
Kvinner skulle heller ikke ha samme lønn som menn for den samme jobben men i fjor fikk faktisk Island som første land i verden en lov som sier at man skal ha lik lønn for likt arbeid uavhengig av kjønn. Det er bare for andre land å følge etter.

Når det gjelder karakterene så syntes jeg at Hekla tidvis forsvinner mellom Jòn John og Ìsey, og skulle likt å sett henne noe mer tydelig enn de to bikarakterene. Når det er sagt så likte jeg historier  deres også veldig godt og gikk egentlig ikke så veldig til det underveis i lesingen men et inntrykk jeg satt igjen med i ettertid.
Boken kunne gjerne hatt noen ekstra sider slik at man kom noe tettere inn på henne som tross alt er hovedperson.
Både Hekla og Jòn John lever jo på en måte på utsiden av samfunnet for ingen av dem innretter seg etter normene andre har satt for dem og man kan ikke annet enn å heie på dem. Samtidig er det provoserende å tenke på at det var slik og fremdeles er slik noen steder.

Handlingen er noe forutsigbar men for meg var det egentlig helt okei for Olafsdottir har et nydelig språk så boken er definitivt verd å lese for det alene.

Sitter med en følelse at denne boken er noe sterkere enn de andre jeg har lest av henne og det skulle ikke forundre meg om den vokser på meg i ettertid. Det står nok mer mellom linjene her enn i de andre, i hvert fall innbiller jeg meg det.

Til tross for mine ørsmå innvendinger lenger oppe så likte jeg boken veldig godt og har ingen problemer med å anbefale den videre.
At boken i tillegg til en lavmælt fortelling innehar flere litterære referanser må anses for å være enda et pluss.

 

ANBEFALES!

 

---

Forlag: Pax
Original tittel:Ungfrú Ísland
Norsk tittel:Frøken Island
Forfatter: Audur Ava Olafsdottir
Oversetter: Tone Myklebost
Format:Innbundet
Sideantall:218
Utgitt: 2018
Min utgave:2019
Kilde:Leseeksemplar tilsendt fra forlaget

 

Forfatter

Foto: Art Bicnick

Audur Ava Òlafsdottir er født i 1958 og er en Islandsk forfatter, dikter og dramatiker. Hun  har undervist ved Islands Teaterhøyskole og vært direktør for Islands Universitets kunstsamlinger.  Hun debuterte som forfatter i 1998 med romanen som fikk tittelen Raised Earth på engelsk, og har siden skrevet og gitt ut fire romaner til. Hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd med romanen Stiklingen som kom ut på Island i 2007, en roman som ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris i 2009.  Romanen Arr som kom ut på Island i 2016 fikk Nordisk Råds litteraturpris i 2018.

 

 

HILSEN BEATHE