Hardanger av Marit Eikemo

 

VAKKERT OG VELKOMPONERT!

 

Etter to leste romaner i Eikemos penn (Alt inkludert,Gratis og uforpliktande verdivurdering) var jeg klar for å gi henne et tredje forsøk for det er ikke til å stikke under en stol at dette er en forfatter som skriver godt og har et skarpt og godt blikk på dagens samfunn og hvordan vi lever i dag. Hun er også flink til å ta ting på kornet og treffer som oftest veldig godt. Men det har vært noe som ikke helt har stemt for meg og som har gjort at bøkene hennes ikke har nådd helt opp selv om deler av det naturlig nok har vært veldig bra. Derfor var det med en viss spenning jeg satte i gang med det som er forfatterens aller første novellesamling.

hardanger novellerHardanger er tittelen på den nye boken og siden den har handling fra nettopp Hardanger passer både tittel og omslag veldig godt. Skjønt på grunn av måten tittelen er skrevet på leste jeg det først som Hard Anger, noe som faktisk også passer inn så  det er neppe tilfeldig.
Det er en forholdsvis kort novellesamling og består av 10 noveller som tilsammen strekker seg over 172 sider.

 

Vent litt her åpner novelleballet og handler om en mor som tar datteren sin Amalie på 14 med tilbake til bygden der hun kommer fra. Datteren har beina på dashbordet og ørepropper i ørene og følger tilsyntelatende ikke med på hva moren sier eller forstår poenget med denne turen i det hele tatt.  En typisk tenåring med andre ord som ikke skjønner hvorfor moren på død og liv skal vise henne sin barndomsdal. Moren tar seg etter hvert i å undre over dette selv også, hvorfor er det så viktig for henne å vise datteren hvor hun kommer fra? Kanskje det er henne selv det har betydning for og ikke datteren?
Omtrent det samme spørsmålet stiller Jonas i Siderhusreglar seg. Han sa opp jobben i tv2 for å overta gården etter foreldrene og hver eneste sommer inviterer han gamle kamerater med deres familier for å tilbringe sommerferien på gården hans. Mens kameratenes liv stadig er i endring er alt ved det samme hos Jonas, der han bor alene på gården. Kompisene virker å være veldig opptatt av hva han gjør «feil» for han kunne vitterlig tjent en formue med å gjøre endringer på gården sin, men det er endringer han selv ikke er interessert i.
En dag en av gamlekompisene hans spør ham om han kan skaffe 50 liter sider er det Henning på nabogården han må gå til. Vel, her går ikke alt etter planen og Jonas kommer inn på dette med «arverekken» blant venner. Hvem som spør hvem om tjenester og hvem er det som ikke kan yte tjenester tilbake? Han undrer seg også på hvorfor det er så viktig for ham å legge til rette for kompisene hver eneste sommer når han egentlig ikke har noe til felles med dem lenger? Hvorfor er det så viktig for ham å holde fast ved dette?


I den tredje novellen som har fått navnet Kart og terreng møter vi Gro som sitter i kundeservice for Kartverket og dit ringer det folk for å fortelle at de skal skilles. Og akkurat når jeg tenker at dette blir atter en novelle av det noe rolige slaget så serveres det både dickpics og et nakenbilde som tydeligvis har kommet på avveie. Eikemo slutter ikke å imponere meg for det skal bli enda heftigere på Dronningstien hvor vi møter en ikke navngitt jeg-person som er på befaring på nettopp Dronningstien som vår kjære Dronning Sonja pleier å gå når hun er på tur i Hardanger. Godt var det at hun ikke valgte denne dagen å gå på for det kunne blitt litt av et skue som ventet henne der og jeg for min del fikk møte en ny side av Eikemo jeg ikke har sett før.

Trodde det skulle bli godt å få Arbeidsro etter den heftige turen på stien men det går for seg etter hvert her også. Vi møter igjen en av kompisene til Jonas og en venninne av ham, Johanne,en noe utålmodig forfatter som leier et lite uthus hos Jonas for å kunne skrive på romanen sin. Vel, jeg tror ikke hun fikk gjort så veldig mye arbeid i denne perioden for det var helt andre ting som opptok henne.

Kvanndal Kai derimot ble det en helt annen stemning. Krovertinnen skulle stenge for kvelden og får øye på en kjent figur, en nå eldre kar som er på vei til hjembygden sin, de blir sittende å mimre tilbake til lillejulaften 1969, den gangen de to og èn annen person delte en flaske sprit. Det blir etterhvert rullet opp noen såre øyeblikk og det kom blant annet frem at kvinnen på den tiden hadde vært hjemløs. En novelle som gjorde sterkt inntrykk på meg.

I Talkshowdronninga møter vi Helene som er tilbake i hjembygden sin for å være med i et talkshow som Henning har arrangert. Hun er kjendis og har takket nei til både Senkveld og Skavlan, men hjembygdingene hennes virker ikke særlig imponert over å få henne tilbake. De har sin egen heltinne i bloggeren eller influenceren Jenni, eller Sider-Jenni som de kaller henne.

Spesielt interesserte var en av de novellene jeg likte aller best i samlingen. Den handler om et ektepar som har vært gift i mange år og har hatt som hobby å pusse opp. Når barna er store og noen av dem har flyttet ut innser konen at hun ikke liker huset så godt og vil ha et nytt prosjekt. Hun tråler rundt på Finn og klarer til slutt å lokke mannen med på visning til et småbruk inne i Hardanger. Når de omsider tar farvel med Hardanger så er det klart for å ta Farvel til sanninga og her treffer vi Mona igjen, hun som fikk nakenbilde sitt på avveie og i denne novellen viser hun at hun kan mer enn å sende bilder av fitten sin til hvem det skulle være. Hun skal nemlig holde en tale til sannheten som nå er dø og snart begravet, og jeg må si at det ble en fantastisk tale. Denne novellen hadde kanskje den mest overraskende slutten av dem alle,eller kanskje jeg burde se den komme.

Ei sjel og ei skjorte eller rosinen i pølsen som jeg har mest lyst til å kalle denne er den aller beste novellen i hele samlingen. En utrolig sår fortelling om en kvinne som skal få ordnet bunaden til datteren sin konfirmasjon og det er tydelig helt fra begynnelsen at denne damen sliter. Når man da får høre om bakgrunnen hennes får jeg mest lyst til å gi henne en god klem og si at det går bra og at hun ikke er alene.  Og av og til er det slik at bunadskjorten  er vanskelig å stryke, det trenger ikke være deg det står på – den som leser forstår.

 

Det sies at sideren går som en rød tråd gjennom samlingen men det er jeg ikke helt enig i for det er ikke slik at det bobler over av sider gjennom hele samlingen. Den røde tråden må være Hardanger fordi alle novellene har handling derifra og personene skal av ulike grunner tilbake dit, enten de opprinnelig kommer derifra eller ikke. Fine noveller som beskriver både tilhørighet og relasjoner mellom mennesker, og som vanlig gjør Eikemo noen skarpe observasjoner underveis. Det at vi møter igjen flere av personene i de ulike fortellingene er også med på å binde samlingen sammen.

Noveller skal ofte fortelle en hel historie over relativt få sider og dette gir ikke mye rom for forfatteren å bygge opp og etablere karakterene,og som oftest skjer det over et par linjer. Her må jeg si at Eikemo har gjort en god jobb for jeg ble godt kjent med de fleste av karakterene hun presenterte, ikke alle like godt men godt nok til å bry meg om dem og mer kan en ikke forlange.
Noen av novellene likte jeg bedre enn andre men det var ingen noveller jeg ikke likte , alle hadde noe ved seg som holdt interessen oppe. Ikke at det var særlig vanskelig for dette var en pageturner av en novellesamling. Det er mye å kjenne seg igjen i og noen av sekvensene kunne blitt i kleineste laget men måten Eikemo formidlet disse på gjorde det mer enn overkommelig  å komme gjennom dem.

At alle novellene har handling fra samme sted gjorde at jeg fikk et godt innblikk i  hvordan livet kan være der og det er kanskje ikke så rart at en del mennesker føler en veldig tilknytning til stedet de kommer fra, stedet har jo vært med å forme en, gjort en til den en har blitt på godt og vondt.

Det som slo meg mens jeg leste var hvor velkomponerte alle novellene var med nydelige beskrivelser av landskap og miljø. Novellene er høyst ulike og handler tilsynelatende om forskjellige ting selv om de har det grunnleggende tilfelles. Likte godt dette usagte som ligger og lurer like under overflaten som truer med å bryte gjennom, det er ikke alle forfattere som mestrer dette like godt. Og jeg undrer meg på hvorfor ikke Eikemo har skrevet noveller før for det er tydelig at dette er noe hun mestrer på en utmerket måte.

For meg som ikke har «fått det helt til» med Eikemo før så var det befriende å endelig kunne konstatere at vi kan være på bølgelende og jeg håper inderlig at hun har flere noveller på lager for dette var veldig bra.
Hmm… jeg fikk plutselig lyst på små røde epler med søt og litt syrlig smak. Hvordan kan det ha seg?

 

 

ANBEFALES PÅ DET VARMESTE!

 


 Forlag: Samlaget
Tittel: Hardanger
Forfatter: Marit Eikemo
Format:Innbundet
Sideantall: 172
Utgitt:2019
Kilde: Leseeks tilsendt fra forlaget

Forfatter

Marit Eikemo
Foto: Samlaget

 Marit Eikemo er født i 1971 og er fra Odda, men bosatt i Bergen.
Hun har tidligere vært tidsskriftredaktør og festivalsjef for Litteratursymposiet i Odda,forlagsredaktør og er nå daglig leder for Cornerteatret i Bergen.
Hun debuterte som forfatter i 1999 med intervjuboken Her. No. Møte med unge menneske. Hun har også gitt ut flere romaner og essaysamlinger. Hardanger er hennes første novellesamling.

 

 

HILSEN BEATHE

 

8 kommentarer om “Hardanger av Marit Eikemo

  1. Herlig. Jeg har lest det jeg har likt av Eikemo, og denne må jeg også lese. Har bare lest et par romaner av henne, den forrige nominerte jeg på top til BBP.
    Flott omtale Beathe:)

    Liker

    • Takk… jeg har en roman liggende av henne som jeg har planer om å finne frem over nyttår, Samtale venter, eller noe tror jeg den heter. Altså jeg har likt de romanene jeg har lest, de har begge havnet på en 4, det har vært elementer jeg enten savnet eller ikke kjøpte- mens andre ting var veldig bra så helt stang ut har det ikke vært.

      Liker

  2. Nok en bra omtale, Beathe. Liker hvordan du skriver om de enkelte novellene 🙂 Jeg har ikke lest noe av Eikemo tidligere, men jeg har for mange bøker i kø nå. På biblioteket i dag fikk jeg stopp. Man kan visst ikke låne mer enn 30 om gangen 🙂

    Liker

    • Tusen takk for fine ord! 🙂 Jeg har ikke lært meg kunsten å skrive kort og meningsfylt selv om jeg prøver meg på det enkelte ganger. Oj, visste ikke at det var et tak på hvor mange bøker du kunne stå i kø på så der lærte jeg noe nytt i dag også. Men prøv deg på Eikemo når du har fått køen unna.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..