Forlag: Cappelen Damm

Tittel: De som ikke finnes

Forfatter: Simon Stranger

Format: Innbundet

Sideantall:175

Utgitt: 2014

Utfordring: 100+ bøker på 1 år

Kilde: Leseeksemplar (tror jeg)

Forfatter

Simon Stranger er født i 1976 og er en norsk forfatter. Han har  gått på Forfatterstudiet i Bø og studert filosofi ved universitetet i Oslo. Han debuterte i 2003 med boken Den veven av hendelser vi kaller verden.

Siden har det blitt både barnebøker, ungdomsbøker og romaner.

Forfatteren kommer ut med ny bok senere i vår.

Dette var en av de siste bøkene jeg leste i 2014 og det var på høytid å skrive om den. Ikke det, jeg har en lang liste over bøker som ikke er skrevet om ennå og en del av dem må jeg faktisk skumlese litt igjen før jeg kan skrive om de. Sånn er det når skrivelysten stopper opp litt innimellom.

Mitt første møte med Simon Stranger er unnagjort og jeg som er avhengig av å lese bøker kronologisk har da startet med den siste boken i en trilogi om tenåringsjenta Emilie, sånn kan det altså gå.
 Denne boken er populær blant bokbloggerne for den er nemlig på langlisten for BBP 2014 og jeg har stor tro på at den går videre.

Egentlig blir det nesten litt håpløst å skulle skrive en bokomtale på en bok mange har skrevet så fint om tidligere men jeg får gjøre et forsøk selv om jeg ikke kommer til å tilføre noe nytt på bordet.

De som ikke finnes er en høyaktuell bok og tar for seg de papirløse, og vi blir kjent med (eller treffer igjen) 21 år gamle Samuel som kommer fra Ghana og Emilie som er fra Oslo.

Når boken starter og Samuel banker på vinduet til Emilie hjemme i Oslo så har det gått 3 år siden de så hverandre sist. Vi får et tilbakeblikk fra da de møtte hverandre på Gran Canaria når Emilie reddet ham i land når han og andre flyktninger kom med båt fra vest-Afrika. Samuel og resten av flyktningene ble tatt av politiet og sendt tilbake til Afrika mens Emilie reiste tilbake til Norge.

Når Samuel nå har kommet den lange veien til Norge settes ikke bare Emilie i en vanskelig situasjon men  det må være en forferdelig situasjon å være i for Samuel også.

Vi får vite hva som skjedde med Samuel når han kom tilbake til Afrika og hvordan han ikke klarte å reise hjem igjen til foreldrene sine og han løy om hvor han var og tok seg jobber her og der, før han satte nesen mot Europa igjen. Det var grusomt å lese om hva de måtte gjøre for i det hele tatt å skaffe seg penger til å overleve, nedverdigende og en total håpløs situasjon.

Du skulle bare latt meg synke ned til bunnen!Ordene til Samuel lå fremdeles i rommet mellom dem. Mente han virkelig, at han heller ville ha dødd? Emilie lar ham spise videre uten å spørre noe mer. Innimellom kikker Samuel opp mens han tygger, men han møter ikke blikket hennes, bare ser seg rundt i leiligheten.

Dette var en bok som gjorde veldig inntrykk på meg og de siste sidene leste jeg gjennom en flom av tårer. Vi kan være heldige som bor her i Norge og slipper å være på flukt slik som Samuel og alle de andre papirløse må. Det er grusomt å lese om hvordan andre mennesker har det, og hva de må gjennom for i det hele tatt prøve å overleve. Dette er et viktig og ikke minst et høyaktuelt tema og jeg syntes det var fint at forfatteren har valgt å skrive en ungdomsbok om temaet.

 Samtidig som det er grusomt å lese så var det fint å lese om vennskap som oppstod til tross for den prekære situasjonen de som er på flukt er i. Nå er det ikke slik at man kan klare å hjelpe alle som kommer hit, det tror ikke jeg er mulig, men likevel kan man behandle mennesker med likeverd og respekt den tiden de er her.
Vi fikk såvidt et innblikk i hvordan det er på Trandum transittmottak som jeg kjenner godt igjen etter å ha lest bøkene til Marie- Amelie.

Forfatteren har et fint språk og jeg ser frem til å lese flere av bøkene, ikke minst skal jeg få med meg de to foregående bøkene i denne serien og Mnem som jeg kjøpte i fjor en gang.

Andre som har lest boken er: Elikken, Anita, Silje og Astrid.