Snublet over OG mens jeg var inne på ebokbib og tenkte at dette var en glimrende anledning til å få lese litt norsk fra 2016.

Jeg-personen som vi aldri får vite navnet på har flyttet fra Argentina og jobber som au pair i Norge. Hun går på norskkurs noen ettermiddager i uken. Hun blir kjent med Monika som kommer fra Polen og de to blir etter hvert gode venner.

Jeg-personen sliter med hjemlengsel men vet at hun må holde ut litt til. For det er ikke noen fremtid i å reise tilbake til Argentina slik det er der nå.

Barna leker
Monika og jeg sitter stille og ser på.
Jeg smiler til barna.
Monika tar opp ordboken.
Hun går til «T»
og drar pekefingeren nedover siden.
Hun stopper med ordet «tristhet».
Jeg åpner min ordbok og finner «å forstå».

S.11

Boken handler om det å skulle etablere seg i et nytt land og lære seg et nytt språk i voksen alder, og de utfordringer dette fører med seg. Men vi får også et innblikk i hvordan det var i hjemlandet og lengselen man har etter familie som er igjen «hjemme». Særlig sårt  syntes jeg det var å lese om og kjenne litt på den lengselen jeg -personen hadde etter Lola – bestemoren som hun og søsteren tilbragte somrene hos.

Lola var så flott, senete og sterk.
Alle kjolene til Lola hadde myke blomster på seg.
Blomster som så ut som de skulle forsvinne.
Lola hadde få kjoler.
De ble vasket om og om igjen i innsjøen.
Hun lå på knærne og slo kjolene mot en trebit.
Blomstene ble slått og dratt mot trebiten
med såpe og vann,
men de forsvant ikke.
De holdt fast med kjolene og Lola.
De ville ikke forlate henne.
De bla bare litt svake i fargene.
Lola skulle være kvinnen med blomster.
Lola lo, så høyt at hun overdøvet apekattene.
Hun hadde svarte øyne
med en liten hvit flekk på venstre øyet.
En liten måne.

S.58

Dette er en ungdomsroman på få sider, og er skrevet delvis som dikt eller som kortprosa med korte kapitler og handlingen veksler hele tiden mellom Norge og Argentina. Jeg syntes det passer veldig godt til noe av det boken handler om – for når man skal lære et nytt språk så blir det helst korte setninger fordi man ikke kan språket godt nok til lange avhandlinger. Noe som kom godt frem i forholdet mellom Monika og jeg-personen når de til å begynne bladde i ordboken og pekte på et og et ord for å kommunisere med hverandre.

Jeg-personen er hos en norsk familie som hun ikke føler noe tilhørighet hos og på grunn av dårlige språkkunnskaper klarer hun ikke å uttrykke dette verken til familien eller til Monika.

Boken er skrevet i et enkelt språk og selv om forlaget har kategorisert den som en ungdomsroman går det selvfølgelig helt fint for voksne å lese den også. Den er til tider noe sår å lese for som ny i landet og med en mørkere hudfarge blir man av og til møtt med fremmedhat.
Jeg vil tro at med det som har skjedd det siste året og fremdeles pågår med hundretusenvis av mennesker på flukt så vil jeg si at dette er en høyaktuell bok for den får fint frem hvordan det er å skulle etablere seg i et land med et fremmed språk og hvordan en forsøker å fungere så bra som mulig før man har lært seg det nye språket. Skjønt de kommer nok sikkert med noe mer traumer i bagasjen i tillegg enn det hovedpersonen her hadde. Men jeg vil tro at det ikke er helt enkelt når en ikke klarer å gjøre seg forstått.

Dette var en fin og til tider noe sår bok, en bok som vi kanskje kan lære noe av.

Med bok og palett har også skrevet om boken.

Forlag:Cappelen Damm
Tittel:Og
Forfatter: Veronica Salinas
Format:Ebok
Sideantall: 150
Utgitt: 2016
Kilde: Lånt på eBokBib

Forfatter

Veronica Salinas er født i 1977 i Argentina og er en norsk dramatiker og skuespiller. I tillegg til flere scenetekster for både barn og ungdom har hun skrevet to barnebøker i samarbeid med illustratør Camilla Engmann.

HILSEN BEATHE