Tittel: Boksen går-Forfatter:Therese Aasvik-Format:Heftet-Sideantall:237-Utgitt:2021-Kilde: Forhåndseksemplar tilsendt fra Vigmostad & Bjørke forlag

GJENKJENNENDE OM SAMLIV

Boksen går er forfatterens fjerde roman og er en av høstens nye bøker. Jeg var heldig og fikk lese den allerede i begynnelsen av juni, noe som passet perfekt siden dette er en lettlest roman som passer fint for en dag ute i solen.
Jeg har lest alle romanene til Aasvik og i de to siste utgivelsene har hennes interesse og ikke minst kunnskap om kunst kommet veldig tydelig frem i det hun skriver.

Med det samme jeg så tittelen på boken kom jeg til å tenke på barneleken med samme navn,hvor den som «har an» må holde foten på en boks eller lignende og telle til hundre mens de andre som er med løper og gjemmer seg. Noen av personene i denne boken driver og gjemmer seg for hverandre om ikke akkurat bokstavelig talt og med tanke på den store fysiske boksen som står sentralt i boken så er dette en meget treffende og leken tittel.

Bokens hovedperson heter Ruth,hun er samfunnsfaglærer på en ungdomsskole, gift med Alf som jobber på samme skole,og sammen har de barna Åsa og Øyvind. De bor i et stort hus midt i byen og det er noe Ruth alltid har drømt om mens for Alf fremstår huset nærmest som er mareritt med tanke på alt som skal gjøres av utbedringer og vedlikehold.
Vi skal ikke mange sidene ut i boken før det blir klart at dette er et ektepar som ikke ser hverandre lenger og det kan virke som de ikke orker tanken på det heller. Piffen har vel mildt sagt gått ut av ballongen for lenge siden. Bedre blir det heller ikke når den brystfagre kollegaen May driver og tekster med Alf på nattestid og sene kvelder.

Ruth er en kunstnerspire som alltid har ønsket å jobbe med kunsten sin men stadige avslag på å komme inn på den rette skolen har satt en foreløpig stopper for de planene. I tillegg er det selve livet som «har kommet litt i veien» for de store drømmene.
En dag kaller rektor inn til et hastemøte hvor det kommer frem at skolen har fått en solid donasjon fra en anonym giver, men det følger en utfordring med. Det skal lages en kunstinstallsjon ute i skolegården og den installasjonen er det kunst-og håndverkslæreren May som skal stå for. I ren desperasjon etter å få vist at hun også duger til et kunstprosjekt melder Ruth seg til tjeneste uten å ha en eneste idè om hva hun skal lage. Og slik kommer boksen inn i bildet.

Arbeidet med kunstinstallasjonen er artig å lese om,men det er ikke den eneste kunsten som får plass her for Ruth er nemlig veldig opptatt av Performancekunstneren Marina Abramovic og har viet flere sekvenser av boken til henne. Det er sånt som jeg liker og selvsagt måtte jeg google for å sjekke om det var en faktisk person og det var det.

Denne boken likte jeg godt og fliret satt løst store deler av leseøkten. Det er en lettlest roman med et godt språk og jeg liker godt humoren som innimellom trenger seg frem. Den pløyer ikke veldig dypt ned i materien og aller først tenkte jeg at det kunne det vært fint å få sett det fra begges perspektiv men kom til at dette er en roman som først og fremst formidler hvordan Ruth takler å være i den krisen hun tross alt er i.
I tillegg syntes jeg Aasvik er veldig flink til å illustrere frustrasjonen og usikkerheten Ruth sitter med, og da særlig i de sekvensene hun er overbevist om at Alf har byttet henne ut med den mer brystfagre May, og det er ofte her den fine humoren kommer frem.

-Men vi er jo allerede godt i gang! sier May fra den andre enden av bordet. – Og du vet ikke hva vi har jobbet med, Ruth,du kan ikke kritisere noe før du har sett det.
Maskene i den grønne strikkegenseren til May spriker over brystene. Det høyre brystet er størst, og hadde det vært en pil,så hadde det pekt mot Alf. Men Ruth klarer ikke å se for seg at han kan håndtere noe slikt, ikke har han spesielt store hender, og så tynn som han har blitt,nei, hun klarer ikke å se det for seg.

Et av hovedtemaene i boken er jo at man ikke ser hverandre lenger, man «gjemmer seg» og vil ikke ta tak i det som eventuelt skurrer og kanskje aller helst gjelder dette Ruth og Alf, men det er også andre karakterer som «gjemmer» seg og da tenker jeg på en av Ruths elever, Fredrik. Han er av typen som aldri møter blikket ditt og som sitter bakerst i klasserommet og sniker seg ut bakveien når timen er over. Jeg fikk en slik forkjærlighet for ham for det er tydelig at han ikke har det noe bra og det var godt å være vitne til de sekvensene i boken hvor Ruth virkelig så ham.
Ellers vil jeg tro at livet som ungdomsskolelærer er omtrent som det blir skildret her, det kan ikke alltid være lett å skulle lære fra seg noe til en gjeng som er mer opptatt av å titte ned i skjermen på mobilen.

Som godt voksen er det mye å kjenne seg igjen i og flere ganger kjente jeg veldig på frustrasjonen til Ruth både med hensyn til familielivet men kanskje særlig dette med å ikke få utnytte ambisjonene sine fullt ut for «livet kommer litt i veien» for drømmene. Dette vil jeg tro er noe de aller fleste kan føle litt på når de har kommet litt «opp i åra».
Beskrivelsene av hverdagslivet og relasjonen til mann og barn er troverdige,mye å kjenne seg igjen i.
Dette kunne vært en hvilken som helst familie så det er ingen tvil om at hun har et treffende blikk på både samliv og samfunn.

Jeg ser at boken blir sammenlignet med bøker av blant andre Nina Lykke og den beskrivelsen kan jeg si meg enig i.
En liten pluss i margen til Aasvik for å flette inn sine kunstneriske evner og interesser for det viser seg å være en god kombo.

BOKEN ANBEFALES!

Andre bøker av Aasvik:
Fie faller
Noe skal skje
Byer uten deg-Ikke skrevet om

---

Therese Aasvik er født i 1974 og er en norsk forfatter. Hun har studert kommunikasjon i USA og har gått på forfatterakademiet i Oslo. I tillegg til å være forfatter har hun bakgrunn som grafisk designer og billedkunstner.
Hun debuterte som forfatter i 2016 med romanen Fie Faller og har etter det gitt ut romanen Noe skal skje ( 2017) og Byer uten deg (2018) Boksen går er forfatterens fjerde roman.

HILSEN BEATHE