Dette er forfatterens sjette diktsamling etter debuten i 2007, og er en av flere diktsamlinger som kommer ut på Oktober forlag nå i vår. Det er mitt første møte med forfatteren og sikkert ikke det siste for jeg ble nysgjerrig på forfatterskapet.

Diktsamlingen Sitt hos meg handler om en jeg-person som velger å flytte alene langt inne i en skog, langt borte fra folk. Noen av diktene beskriver naturen som er rundt ham og dyrelivet. Men snart går diktene inn på familien og da særlig foreldrene som begge er syke. Han har ikke barn selv men snakker om en han er onkel til. Det er tydelig at familien betyr mye for ham.

Jeg- personen føler veldig på ensomheten og ofte går han med tanker om å gjøre slutt på livet.

Diktsamlingen er delt inn i åtte deler og alle diktene har sin egen overskrift, vi får her servert fragmenter av et liv men samtidig er det en rød tråd gjennom samlingen. Det er en mørk samling fullt av lengsel og savn, og ofte satt jeg med gåsehud når jeg leste. Det er til tider sterke saker, det er tøft å lese om folk som ikke ønsker å leve lenger og som ikke ser lyset i tunnelen der og da. Det er vondt, sårt og samtidig så vakkert skrevet. Jeg har lagt merke til at flere og flere bruker engelske ord i diktene sine, og jeg liker det.

enkelt og greit/vanskelig og ugreit

jeg er urolig for mye, men ikke for å dø,
det kan være den befriende slutten
på sykdom, trøkk fra livet eller det
svarte som gnager hill i meg selv

å se på død er trist, å sitte i kirka,
stå ved grava eller kjempe i
fravær, men den døde er smertefri;
tanktetom, ubevisst eller oppi blå skyer

jeg kan lengre etter en sånn presis stillhet

S.27

 

Disse diktene er tilgjengelige og jeg vil kanskje tro at de kan være til en hjelp for de som måtte slite med noe selv,at de kan se at det finnes et håp i alt det triste og at ting kan gå bra, tross alt. Så er det vel også viktig at de forstår at de ikke er alene, at andre kan ha det akkurat som dem. Jeg tror at denne samlingen, i hvertfall tidvis er en personlig beretning og vi får i etterordet svar på hvordan det står til med begge foreldrene hans. Noe jeg satte pris på for jeg ble litt engasjert og lurte på hvordan det gikk med dem.

snart natt

det er en dag
i morgen òg
kan folk si
men jeg er
ikke alltid så
sikker på det

S.65

 

Jeg syntes det er så fint at det skrives bøker eller lages tv-serier (aka SKAM) som setter søkelys på vanskelige ting som ofte kanskje er litt tabu å snakke om. Ensomhet,mobbing,sorg og selvmordstanker er dessverre noe mange opplever og da kan det kanskje hjelpe noe om man vet at man ikke er alene – det gjør kanskje ikke smerten så mye bedre men kanskje det kan lindre litt likevel?

Noen må gi deg mer enn det du trenger

Denne diktsamlingen gjorde veldig inntrykk på meg og jeg brukte noe tid på den begge gangene jeg leste den. Det er noe maskulint over den samtidig som den er følelsesladet, mørk og trist. Det gjorde vondt langt inne i sjelen å lese om dette savnet og lengselen som jeg-personen bar på. Han hadde sitt å stri med samtidig som han skulle bekymre seg for foreldrenes helse. Det er tøft.
Anbefales!

 

 

Everyone you meet is
fighting a battle
you know nothing about
be kind. Always

Noora Amalie Sætre, 17 år (Skam)

 

Anita har også skrevet om denne diktsamlingen i dette innlegget – og Anita, ha meg unnskyldt for jeg ser nå at jeg har lagt ut et av de samme diktene du hadde med i ditt innlegg!Sorry!

 

---

Forlag:Oktober
Tittel:Sitt hos meg
Forfatter:Kristian Bergquist
Format:Heftet
Sideantall:92
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

Foto: Pernille Marie Walvik

Kristian Bergquist er født i 1975 og er en norsk forfatter. Han debuterte i 2007 med diktsamlingen Hva nå, kjære? og har tilsammen gitt ut seks diktsamlinger og en ungdomsbok.

 

 

HILSEN BEATHE