Tittel: «Til oss -fra de eldste»-Forfatter:Linn Skåber-Illustratør:Lisa Aisato-Format:Innbundet-Sideantall:249
Utgitt: 2021-Kilde: Leseeksemplar tilsendt fra Pitch forlag.

NYDELIG OM ALDERDOM

For tre år siden kom den aller første boken til superduoen,Linn Skåber og Lisa Aisato, og den hadde fokus på ungdommen mens boken som kom i fjor vendte blikket mot de voksne. Denne gangen skal vi få hilse på de eldste av oss og den er minst like lun og humoristisk som de andre bøkene har vært. Årets bok inneholder 24 fortellinger og selv om ikke absolutt alle historiene berørte meg like mye så hadde de aller fleste noe ved seg som gjorde inntrykk på meg. Kanskje fordi jeg selv nærmer meg alderdommen med stormskritt, eller i det minste har jeg kommet dit hvor jeg har mer fortid enn fremtid.

Bilde over illustrerer den aller første fortellingen i samlingen,Nå er vinden det sanneste jeg har. Og mørket.
En eldre kvinne ser tilbake på tiden når barna var små og de var på hyttetur. Mannen Bjarne og barna likte veldig godt å gå på tur i skogen når mørket hadde falt på. Kvinnen forstod ikke denne fascinasjonen for en mørk skog,selv var hun redd og hadde angst for mørket. Dette nevnte hun aldri til de andre for hun ville ikke overføre sin egen angst for mørket over på barna.

Nå er barna voksen og har flyttet ut, mannen Bjarne er død. Kvinnen er ikke lenger redd for mørket der hun går på tur i skogen midt på natten.

Innimellom fortellingene finner man illustrasjoner og noen fine sitater, og jeg fikk lyst til å ta med et av dem.

Jeg skal på ingen måte ta for meg alle fortellingene men jeg har lyst til å nevne den som heter En fremmed i vårt hus, hvor Klara en dag finner en fremmed mann sittende på kjøkkenet og tenkte at det var maken til frekkhet, ta seg inn på denne måten.

En liten og fin fortelling om Klara som har begynt å bli dement.

Klara er ikke den eneste av personene vi får møte som har begynt å bli senil,men det hender jo dessverre at man begynner å rote litt når man blir eldre. Flere av historiene handler om ensomhet, noen fordi de har mistet kone eller mann, andre fordi de har valgt å leve livet alene. Mens andre igjen har drukket seg fra hus og hjem. Andre, som for eksempel Bergljot er på besøk hos sønn og svigerdatter og kjeder vettet av seg. Hun har ingenting til overs for barnebarnet Ea som hele tiden sitter med nesen ned i mobilen, og så viser det seg at de er mer lik hverandre enn man kanskje kunne tro. Noe illustrasjonen under viser ganske godt.

Jeg har alltid hatt sansen for Linn Skåber og liker humoren hennes veldig godt. Med disse tre bøkene har hun vist at hun også har en formidabel formidlingsevne og gjør seg gode oberservasjoner. I prologen nevner hun at hun som liten hadde en venninne som var i 60-årene, hun har alltid vært fascinert av alderdommen og når hun gikk i gang med dette prosjektet ville hun egentlig skrive denne først. Hun skriver fint om denne stien som er livet som vi alle sammen går på, noen er nesten ved veis ende mens andre knapt har begynt å ta noen vaklende skritt. Jeg likte veldig godt denne metaforen, for det er jo nettopp slik det er.

Mange av fortellingene har noe trist og vemodig over seg og det er kanskje ikke så rart siden det handler om alle disse menneskene som er ved livets høst og har gjort seg betraktninger om livet de har levd. Men så er det noen som bare er morsomme, som illustrasjonen under. Er de ikke herlig?

Jeg kan ikke skrive om denne boken uten å nevne kapittelet som heter Ja visst gjør det vondt når løvet faller, som er et dikt skrevet fritt etter Karin Boye og jeg har lyst til å dele det første verset.

Ja visst gjør det vondt når løvet faller.
Hvorfor skulle ellers høsten kjempe?
Hvorfor skulle all forgangen lengsel
slippe tak i de velkjente grener uten kamp?
Jeg kjenner bare dette, vår og sommer,
alt har blitt så fremmed, slt som kommer.
Ja visst gjør det vondt når løvet faller,
vondt for det som visner,
og det som stenger.

Diktet er nydelig illustrert av Lisa Aisato.

Nå har Skåber og Aisato vært gjennom både ungdomstiden, voksenlivet og alderdommen, og på den måten er det kanskje ikke mer å ta fatt på som har med livets ulike faser å gjøre. Likevel sitter jeg med et håp om at det skal komme flere prosjekter fra denne kanten. For med Skåbers observante blikk og velskrevne, kloke ord og Aisatos nydelige illustrasjoner så er det ikke fritt for at jeg ønsker meg mer.

Dette er en nydelig bok om det å møte alderdommen og selv om noe av det er både vemodig og trist så er det noe som hører livet til og for det meste er det bare fornøyelig og fint.

BOKEN ANBEFALES!

De andre bøkene i serien:
Til ungdommen
Til de voksne

---

Forfatter Linn Skåber er født i 1970 og er en norsk skuespiller,komiker og tekstforfatter. Hun er utdannet ved Statens teaterhøgskole og Westerdals. Hun har spilt i en rekke revyer og teaterforestillinger i tillegg til både tv-program og filmer. Hun debuterte som forfatter i 2018 med boken Til Ungdommen mens Til de voksne kom ut i 2020. I fjor var hun i tillegg redaktør på boken 30 dager i april som kom ut tidligere i år og var en av de første «koronabøkene».

Illustratør Lisa Aisato er født i 1981 og er en norsk illustratør, forfatter og billedkunstner. Hun har vært med og skrevet samt illustrert en rekke barnebøker. Hun debuterte som forfatter i 2008 med boken Til min elskede. Hun har skrevet og illustrert flere bildebøker etter det og har vært illustratør på en rekke bøker som er skrevet av andre forfattere.

Hilsen Beathe