Tittel: Dette dreper oss-Forfatter: Tiger Gartè-Format:Innbundet-Sideantall:292-Utgitt:2021-Kilde: Gave mottatt fra Vigmostad & Bjørke forlag

VELSKREVET & RÅTT OM ET FAR-SØNN FORHOLD

Første gangen jeg leste om den såkalte prepperkulturen i USA var i Tara Wests selvbiografiske roman som fikk den norske tittelen Noe tapt og noe vunnet hvor faren i den mormonske familien var overbevist om at verden skulle gå under, de måtte jobbe på alle sammen for å bli så selvberget som mulig og barna fikk ikke gå på skolen.
Faren Embrik i Garte`s nyeste roman for ungdom har i årevis forberedt seg på samfunnets undergang og når koronapandemien kommer til Norge i mars 2020 tar han med seg sønnen Samuel på 16 og drar til skogs i et forsøk på å flykte fra sivilasjonen og dens uunngåelige undergang.

Når vi møter dem første gang har de levd ute i skogen i snart et halvt år og lyden av et helikopter som sirkler høyt over dem oppleves som den største trussel. Faren er overbevist om at myndighetene er ute etter dem og de må gjemme seg, søke ly i den provisoriske hytten de har laget. Allerede på de første sidene blir det klart for leseren at det er en meget forstyrret mann vi har med å gjøre, det er formelig som man kan se galskapen i øynene hans. Fortelleren av historien, Samuel prøver etter beste evne å gjøre som faren formaner han til i enhver situasjon samtidig som han prøver å ikke legge merke til sulten som knager så voldsomt..
Noe mer handlingsreferat ut over det jeg har tatt med i min vurdering under her blir det ikke denne gangen.

Denne boken likte jeg veldig godt og selv om den selges som en ungdomsroman er jeg enig med forfatteren i at den ligger tett opp til voksenlitteraturen. Og med tanke på handlingen og det som eventuelt har skjedd med moren har den også noe krim-ish over seg. Kapitlene er relativt korte og i bokens nåtid følger vi far og sønn i perioden august til november. I tillegg får vi med oss noen av Samuels dagboknotater skrevet i perioden 2013 til 2020 og denne inndelingen fungerer godt for vi kommer enda mer innunder huden på Samuel og får med oss den usikkerheten han til enhver tid bærer på,forholdet til foreldrene og hvordan han til stadighet blir dratt mellom dem er også tema som kommer opp. Ikke minst hvordan faren hadde forberedt dem på denne «uunngåelige» reisen og hint om det som skjedde med moren i forkant av flukten.

Gartè skriver veldig godt og har komponert en spennende og rå roman om det å skulle leve med en forelder som er så ustabil som det faren viser seg å være. Nå er det ikke slik at preppere er syke mennesker selv om det kanskje kan virke noe spesielt på de fleste av oss å skulle drive med en så voldsom forberedelse av undergangen at man trenger nedlagte militærbunkere for å ha plass til alt utstyr slik det er noen steder innen dette miljøet i USA. Når pandemien nådde Norge og landet stengte ned løp jo mange til butikkene for å hamstre mat med lang holdbarhet(og toalettpapir) og flere stod frem og fortalte at de hadde et lite lager med mat og andre nødvendigheter og at venner gjerne hadde flirt av dem. Selv har jeg laget meg en liten hylle i boden på en meter så jeg kommer aldri til å bli en prepper av rang for å si det sånn.

I Dette dreper oss har farens frykt for både invasjon, pandemi og myndigheter tatt helt overhånd og i sin syke tilstand evner han ikke å se at det er han selv som er deres verste fiende. Han er sønnens verste fiende for han ser ikke at Samuel lider under hans egen galskap men i hans hodet er selvfølgelig trusselen om det som foregår i byen med en total kollaps av hele samfunnet høyst reelt. Det som begynner som en slags prepperroman om det går an å bruke det uttrykket hvor man skal prøve å overleve et ukjent trusselbilde utvikler seg ganske snart til å handle om overlevelse på et mer generelt plan for her må de sloss mot sulten, den nådeløse og kalde naturen og hverandre…
Det er skremmende at noen kan manipulere en annen person på den måten det blir gjort her og selv om Samuel enkelte ganger stiller spørsmål ved farens logikk blir det ikke enkelt for ham å trosse faren heller for det er tydelig at han har taket på ham og det taket er det ikke lett å løsrive seg fra…
Det er nettopp i dette anspente forholdet mellom far og sønn at selve handlingen i boken ligger og det er der spenningen er og Gartè formidler disse sekvensene på en særdeles god måte.
Beskrivelsene av naturen og dens råskap er veldig levende og fint fortalt og forfatteren har gjort en skikkelig research på dette området på forhånd for idèen til boken fikk han på de mange turene han og den lille sønnen hans har hatt i skogen.

Som nevnt over så likte jeg romanen veldig godt og hadde det ikke vært for diverse skirenn og kjøkkentjeneste i helgen kunne jeg ha lest boken i et eneste jafs, jeg har likevel et ørlite aber å komme med. Det er kanskje for flisespikkeri å regne men jeg «slet» litt med bruken av ordet fatter, det er jo ikke feil men for meg føltes det litt «unaturlig» og særlig de gangene det stod mamma og fatter. Dette har nok kun med dialekter å gjøre og men denne gangen gikk jeg til det og mistet litt flyten i lesingen.

Sammen med boken fulgte det er lite brev fra forfatteren og tennstål, skal innrømme at jeg lurte litt på hva dette kunne være for noe men et lite stykke ut i boken fikk jeg meg en liten aha-opplevelse 🙂 Artig når sentrale ting fra en bok følger med som en liten gave ved siden av!
Til tross for mine innvendinger lenger oppe så er dette en meget god roman og jeg vil gjerne se den som film. Og til deg som måtte rynke på nesen over at det er en ungdomsroman, ikke gjør det. Dette er en roman som fint kan leses av voksne.

ANBEFALES PÅ DET VARMESTE!

Andre bøker jeg har lest av Gartè:
Fuglehotellet
Emo-Elliken

---

Tiger Gartè er født i 1982 og er en norsk forfatter og redaktør. Han debuterte som forfatter i 2007 med romanen Burnout og har siden den gang gitt ut flere bøker. I 2012 gav han ut romanen Fuglehotellet som han ble nominert til Bokhandlerprisen for. Ungdomsboken Dette dreper oss er forfatterens sjette utgivelse og andre ungdomsbok.

HILSEN BEATHE