Emily Forever av Maria Navarro Skaranger

Tittel: Emily Forever-Forfatter:Maria Navarro Skaranger-Format: Innbundet-Sideantall: 177-Utgitt: 2021-Kilde: Leseeksemplar tilsendt fra Oktober forlag

HAT-TRICK FRA SKARANGER

Etter å ha lest to gode romaner av Skaranger blir det ingen overdrivelse å si at det var med en viss spenning og ikke minst forventning jeg satte i gang med lesingen av Emily Forever, og jeg måtte raskt konstatere at forfatteren har klart det igjen for hun har skrevet et nydelig portrett av en ung kvinne som venter sitt første barn. Skaranger er ingen hvem som helst på den norske forfatterstjernehimmelen for hun har fått priser for både debutromanen Alle utlendinger har lukka gardiner og Bok om sorg (Fortellingen om Nils i skogen) og det skulle ikke forundre meg om hun kommer til å høste priser for denne romanen også for Skaranger er tydeligvis en forfatter som bare blir bedre og bedre for hver bok hun skriver. Og skal denne trenden fortsette er det bare å glede seg til neste prosjekt fra denne kanten. Har du ikke stiftet bekjentskap med Skaranger ennå så er det på høy tid for dette var veldig, veldig bra!

Boken handler om Emily eller Em som hun går for til vanlig er 19 år og høygravid i syvende måned når vi møter henne. Kjæresten hennes,den småkriminelle Pablo forsvinner ut døren og nærmest ut av livet hennes på de aller første sidene i boken. Til å begynne med sitter hun og venter på at han skal komme tilbake men etter hvert innhenter hverdagen henne og moren kommer på besøk for å hjelpe henne.

Til tross for at det ikke finnes noe tak i Pablo virker det som om fraværet hans likevel gjør situasjonen ekstra tøff for Em som er usikker på om hun kommer til å klare og ta seg av barnet alene når det kommer. Innimellom får hun sorgtunge tanker som når hun en dag tråkker i en dam midt på baderomsgulvet og innser at barnet kommer til å vokse opp i et hjem der dusjkabinettet lekker.

Emily vokste opp sammen med moren i et lignende miljø og akkurat dette med sosial arv er et av hovedtemaene i boken slik jeg ser det. Ja,det er vel slik at man blir et produkt av det miljøet man er vokst opp i og sånn sett blir det skjebnebestemt at man skal gjøre de samme feilene som foreldrene. Emilys mor er i hvert fall av den oppfatning at Em valgte feil mann fordi hun selv en gang hadde gjort det (med Ems far).

Til å begynne med irriterte Emilys mor meg veldig for hun skulle hele tiden kritisere Em for at hun ikke hadde huset i orden eller hva annet det skulle være. Men så får vi noen hint som forteller at hun selv som alenemor var utrolig nøye på ting, både når det gjaldt stryking av klær,husarbeid og annet fordi hun var livredd for at noen skulle melde henne til barnevernet. Og selv om hun i likhet med Em var i full jobb så hadde hun lite penger igjen uken før lønning,noe som gjorde at Em måtte spørre moren om hun kunne ta litt mat.
Så etter hvert forstod jeg at hun egentlig mener det godt og at hun kanskje vil at Em skal lære litt av henne siden hun tross alt har vært i samme situasjon selv som ung?

Det kommer frem andre ting i teksten også som forteller at det skjedde ting som aldri bør skje, som når en av onklene putter èn,to, kanskje tre fingre inn i henne en gang hun lå og solte seg som femtenåring på en familiesammenkomst. Forfatteren slår det ikke stort opp og skriker det ikke ut, men nærmest hvisker det stille til leseren men likevel føles det som å få et slag i magen for slike ting skal man ikke måtte oppleve.

I debutromanen gjorde forfatteren bruk av «kebab-norsk»,noe som fungerte veldig godt til akkurat den romanen. Det har hun ikke gjort i de to neste romanene men denne gangen har hun likevel brukt et finurlig fortellergrep. For i tillegg til Em selv får vi også se henne gjennom andres øyne og disse fortellerstemmene glir sømløst gjennom hele romanen. Som for eksempel politikvinnen Em snakker med når hun er inne til avhør når Pablo stikker av fra politiet, hun mener ikke at Em er dum, men kanskje ikke spesielt smart heller, Kanskje på nivå to. En slik som havner i kassen på Kiwi, liksom. Eller jordmoren som absolutt må skrive alene med barn i margen på helsekortet til tross for at barnet i magen vokser som det skal. Så har vi naboen hennes som er veldig forelsket i henne og som sender små lapper til henne i postkassen. Em er egentlig en hvem som helst av oss men samtidig er hun en mange absolutt skal sette en merkelapp på og ha bestemte formeninger om hvordan livet hennes kommer til å bli. Og selv om noen av fortellerstemmene virker å kritisere henne så opplever jeg at de likevel heier på henne, slik jeg heiet på henne hele tiden.

Klasse har vært et tema i de to foregående romanene til Skaranger og hun er innom temaet her også, til en viss grad i det minste selv om det kanskje er dette med sosial arv som er i fokus denne gangen.

Jeg likte veldig godt det fortellergrepet forfatteren valgte denne gangen, på en måte fikk jeg et enda større innblikk i hvem Em egentlig er når det ble gjort på denne måten, og det passet godt inn som supplement til Ems egne tanker og indre verden som vi får ta del i. Godt pakket inn i mye hverdagsrealisme får vi et solid innblikk i hvor overveldene en slik livsendrende situasjon kan være for en ung kvinne og vi fikk føle på den veldige usikkerheten som rådet hos henne. For meg står Em frem som en sterk kvinne og en kvinne av vår egen samtid. Selv om temaene i boken er alvorlige nok så er den samtidig full av håp om en lys fremtid.

Skaranger har et nydelig språk og tidvis er det nesten poetisk. Hun har en formidabel evne til å skape troverdige karakterer og Em krøp umiddelbart inn under huden på meg og ble nesten som en ekstra datter jeg følte veldig omsorg for. Hun er ingen hvem som helst, hun er Emily- Emily forever.

Jeg hadde allerede lånt lydboken på Allbok når papirboken dumpet opp i postkassen og på den måten hadde jeg Emily med meg når jeg var ute på tur også. Gode bøker kan gjerne leses / høres flere ganger.

BOKEN ANBEFALES VARMT OG INDERLIG!

Maria Navarro Skaranger er født i 1996 og er en norsk forfatter. Hun debuterte med romanen Alle utlendinger har lukke gardiner i 2015, en roman hun fikk tildelt debutantprisen for. Hennes andre roman,Bok om sorg(Fortellingen om Nils i skogen) kom ut i 2018 og denne fikk hun Osloprisen for ( i 2018) samt at hun mottok EU`s litteraturpris i 2020. Emily Forever er forfatterens tredje roman og ble utgitt i 2021.

HILSEN BEATHE