Tittel:Etterklang-Forfatter:Helga Flatland-Format:Innbundet-Sideantall:284-Utgitt:2022-Kilde:Reklame / leseeksemplar tilsendt fra Aschehoug forlag

VELSKREVET SAMTIDSROMAN

Etterklang er Flatlands syvende roman og den fjerde jeg har lest av henne, og med årets roman styrker hun sin plass som en av mine favoritter blant norske samtidsforfattere. Hun er meget god på å skildre mellommenneskelige relasjoner og har flere ganger tatt for seg dysfunksjonelle familier i romanene sine, så også i denne nye.

Aller først møter vi Johs, en felespillende bonde fra Telemark som har overtatt familiegården og driver den sammen med broren Andres og foreldrene. Johs er singel men bor likevel i hovedhuset som i utgangspunktet er altfor stort for ham. Moren til Johs er en driftig dame som ikke er redd for å ta i et tak på gården, samtidig fremstår hun litt dominerende ovenfor de voksne sønnene sine og liker å ha kommandoen.
Korona-pandemien er helt i startfasen og Andres som sliter med en del angst er meget bekymret for at viruset skal nå frem til dem.

Deretter møter vi Mathilde, hun er i midten av 30-årene og jobber som vikar på en videregående skole i Oslo. Hun har en lengsel i seg etter å bli elsket og begjært, og innleder et høyst upassende forhold til en av elevene, den atten år gamle Jakob. Men hun virker ikke som hun har noen særlig kvaler for dette og tar ikke inn over seg at det hun gjør faktisk ikke er greit. Tvert i mot virker hun å være helt besatt av ham. Hun bærer også på en stor sorg etter tapet av foreldrene sine som døde i en bilulykke når hun var liten, og har vokst opp hos en tante.
Mathilde har en litt sånn «gå etter det du vil ha,no matter what»-holdning, hun fremstår ikke særlig sympatisk og jeg liker egentlig ikke henne i det hele tatt. Ikke at det er et «must» heller så lenge hun får nok kjøtt på beina til å bli en fullverdig karakter og fremstår troverdig.

Mathilde får sparken når forholdet til Jakob blir kjent, og hun trenger en ny start et annet sted. Oslo er uansett helt nedstengt og hva er vel bedre enn å komme seg ut på landet litt? Kanskje skrive på en roman, slik hun alltid har drømt om? Turen går selvfølgelig til Telemark for hun har leid et lite hus på gården til Johs og deres veier krysses.

Det sniker seg inn enda en sentral skikkelse i romanen i form av Johs bestefar Johannes som var en av de flinkeste felespillerne i hele fylket i sin tid. Han har vært død en stund men likevel er han som grodd fast i veggene og er en stor del av livene til de gjenlevende på gården. Han var veldig opptatt av at tradisjoner ble holdt i hevd og etter hans bortgang er det Johs mor som har tatt over oppgaven med å passe på at ting «går riktig for seg». Etter hvert som romanen skrider fremover kommer det tydelig frem at Johannes var en veldig dominerende person som plaget alt og alle, i familien vel å merke.
Ute blant folk var han en storkar som ofte spilte på felen og fortalte alltid en soge før han spilte,for det var viktig at folk fikk vite fortellingen bak hver eneste slått han spilte. Disse sogene var veldig fascinerende og interessante å lese om. Både i tilbakeblikkene til Johs barndom sammen med bestefaren og i disse sogene kommer det frem et veldig gammeldags og undertrykkende kvinnesyn.

Dynamikken på gården blir endret etter at Mathilde kommer dit og hun har en helt egen evne til å skape drama rundt seg uansett hvor hun er og Telemark slipper på ingen måte unna.

Igjen har Flatland skrevet en veldig god samtidsroman. Språket er som alltid skarpt og meget godt, og som flere ganger før har hun vekslet mellom målene siden Johs sine kapitler er skrevet på nynorsk mens Mathildes er skrevet på bokmål. Dette fungerte helt utmerket og var med på å fremheve ulikhetene mellom Johs og Mathilde, og det skapte en fin dynamikk i romanen.
Selv om de mest fremtredende karakterene var bygget opp på en god måte og fremstod troverdige så opplevde jeg likevel å ikke like noen av dem, og kanskje aller minst Mathilde som i tillegg fremstår noe karikert,men det er helt sikkert meningen. Jeg synes også at Johannes fikk litt vel mye plass i romanen,men ser det som forfatterens måte å fortelle oss om hvilken «makt» han har over familien selv etter at han har gått bort,og sånn sett nødvendig.

Av og til er hovedpersoner skrevet frem på en bestemt måte for at man skal få sympati med dem, men sånn var det ikke her så det var ingen å heie på underveis. Vanligvis ville jeg ikke like en roman hvor ingen av karakterene tiltalte meg noe særlig, men det som er litt snodig her er at jeg likevel blir nok investert i dem til å bry meg om dem selv om jeg ikke likte dem.
Den jeg fikk mest sympati med var den mer perifere karakteren Viggo.

Flatland tar opp mange ulike og ikke minst aktuelle tema i sin nyeste roman, #metoo,kjønnsroller, omsorgssvikt og angst for å nevne noen, og hun er selvfølgelig innom pandemien som vi alle har levd med i flere år.

Kjenner jeg er litt ambivalent til den noe merkelige slutten og den måtte jeg lese to ganger for å være sikker på at jeg fikk den med meg, men jeg mistenker at forfatteren med vilje lar et par tråder være igjen til leseren for at denne skal lage sin egen slutt. Spørsmålet blir i så fall hvorfor….og jeg har mine teorier om hvordan slutten var. Om du har lest, hvordan tolket du slutten?

Til tross for mine ørsmå «ankepunkt» så var dette en god og underholdene roman, og jeg har ingen problemer med å anbefale boken videre. De forholdsvis korte kapitlene og de ulike målformene var med på å skape et godt driv til fortellingen(e). Likte også veldig godt de sekvensene som tok for seg sogene. Flatland kan dette med å skrive gode samtidsromaner og jeg ser frem til neste utgivelse fra denne kanten.

ROMANEN ANBEFALES VARMT!

Forfatter

Helga Flatland er født i 1984 og er en norsk forfatter. Hun har gått på tekstforfatterlinjen på Westerdals School of Communication, og har bachelorgrad i Nordisk språk og litteratur fra universitetet i Oslo. Hun debuterte som forfatter i 2010 med boken Bli hvis du kan. Reis hvis du må som ble belønnet med Tarjei Vesaas debutantpris og Ungdommens kritikerpris. I 2011 kom  Alle vil hjem. Ingen vil tilbake som er bok nummer to i en trilogi.  Det finnes ingen helhet kom ut i 2013 og er tredje og siste bok i trilogien. Hun gav også ut romanen Vingebelstning i 2015. En moderne familie kom ut i 2017 og i 2020 kom romanen Et liv forbi. Etterklang er Flatlands syvende roman.

HILSEN BEATHE