Etterklang av Helga Flatland

Tittel:Etterklang-Forfatter:Helga Flatland-Format:Innbundet-Sideantall:284-Utgitt:2022-Kilde:Reklame / leseeksemplar tilsendt fra Aschehoug forlag

VELSKREVET SAMTIDSROMAN

Etterklang er Flatlands syvende roman og den fjerde jeg har lest av henne, og med årets roman styrker hun sin plass som en av mine favoritter blant norske samtidsforfattere. Hun er meget god på å skildre mellommenneskelige relasjoner og har flere ganger tatt for seg dysfunksjonelle familier i romanene sine, så også i denne nye.

Aller først møter vi Johs, en felespillende bonde fra Telemark som har overtatt familiegården og driver den sammen med broren Andres og foreldrene. Johs er singel men bor likevel i hovedhuset som i utgangspunktet er altfor stort for ham. Moren til Johs er en driftig dame som ikke er redd for å ta i et tak på gården, samtidig fremstår hun litt dominerende ovenfor de voksne sønnene sine og liker å ha kommandoen.
Korona-pandemien er helt i startfasen og Andres som sliter med en del angst er meget bekymret for at viruset skal nå frem til dem.

Deretter møter vi Mathilde, hun er i midten av 30-årene og jobber som vikar på en videregående skole i Oslo. Hun har en lengsel i seg etter å bli elsket og begjært, og innleder et høyst upassende forhold til en av elevene, den atten år gamle Jakob. Men hun virker ikke som hun har noen særlig kvaler for dette og tar ikke inn over seg at det hun gjør faktisk ikke er greit. Tvert i mot virker hun å være helt besatt av ham. Hun bærer også på en stor sorg etter tapet av foreldrene sine som døde i en bilulykke når hun var liten, og har vokst opp hos en tante.
Mathilde har en litt sånn «gå etter det du vil ha,no matter what»-holdning, hun fremstår ikke særlig sympatisk og jeg liker egentlig ikke henne i det hele tatt. Ikke at det er et «must» heller så lenge hun får nok kjøtt på beina til å bli en fullverdig karakter og fremstår troverdig.

Mathilde får sparken når forholdet til Jakob blir kjent, og hun trenger en ny start et annet sted. Oslo er uansett helt nedstengt og hva er vel bedre enn å komme seg ut på landet litt? Kanskje skrive på en roman, slik hun alltid har drømt om? Turen går selvfølgelig til Telemark for hun har leid et lite hus på gården til Johs og deres veier krysses.


Det sniker seg inn enda en sentral skikkelse i romanen i form av Johs bestefar Johannes som var en av de flinkeste felespillerne i hele fylket i sin tid. Han har vært død en stund men likevel er han som grodd fast i veggene og er en stor del av livene til de gjenlevende på gården. Han var veldig opptatt av at tradisjoner ble holdt i hevd og etter hans bortgang er det Johs mor som har tatt over oppgaven med å passe på at ting «går riktig for seg». Etter hvert som romanen skrider fremover kommer det tydelig frem at Johannes var en veldig dominerende person som plaget alt og alle, i familien vel å merke.
Ute blant folk var han en storkar som ofte spilte på felen og fortalte alltid en soge før han spilte,for det var viktig at folk fikk vite fortellingen bak hver eneste slått han spilte. Disse sogene var veldig fascinerende og interessante å lese om. Både i tilbakeblikkene til Johs barndom sammen med bestefaren og i disse sogene kommer det frem et veldig gammeldags og undertrykkende kvinnesyn.

Dynamikken på gården blir endret etter at Mathilde kommer dit og hun har en helt egen evne til å skape drama rundt seg uansett hvor hun er og Telemark slipper på ingen måte unna.

Igjen har Flatland skrevet en veldig god samtidsroman. Språket er som alltid skarpt og meget godt, og som flere ganger før har hun vekslet mellom målene siden Johs sine kapitler er skrevet på nynorsk mens Mathildes er skrevet på bokmål. Dette fungerte helt utmerket og var med på å fremheve ulikhetene mellom Johs og Mathilde, og det skapte en fin dynamikk i romanen.
Selv om de mest fremtredende karakterene var bygget opp på en god måte og fremstod troverdige så opplevde jeg likevel å ikke like noen av dem, og kanskje aller minst Mathilde som i tillegg fremstår noe karikert,men det er helt sikkert meningen. Jeg synes også at Johannes fikk litt vel mye plass i romanen,men ser det som forfatterens måte å fortelle oss om hvilken «makt» han har over familien selv etter at han har gått bort,og sånn sett nødvendig.

Av og til er hovedpersoner skrevet frem på en bestemt måte for at man skal få sympati med dem, men sånn var det ikke her så det var ingen å heie på underveis. Vanligvis ville jeg ikke like en roman hvor ingen av karakterene tiltalte meg noe særlig, men det som er litt snodig her er at jeg likevel blir nok investert i dem til å bry meg om dem selv om jeg ikke likte dem.
Den jeg fikk mest sympati med var den mer perifere karakteren Viggo.

Flatland tar opp mange ulike og ikke minst aktuelle tema i sin nyeste roman, #metoo,kjønnsroller, omsorgssvikt og angst for å nevne noen, og hun er selvfølgelig innom pandemien som vi alle har levd med i flere år.

Kjenner jeg er litt ambivalent til den noe merkelige slutten og den måtte jeg lese to ganger for å være sikker på at jeg fikk den med meg, men jeg mistenker at forfatteren med vilje lar et par tråder være igjen til leseren for at denne skal lage sin egen slutt. Spørsmålet blir i så fall hvorfor….og jeg har mine teorier om hvordan slutten var. Om du har lest, hvordan tolket du slutten?

Til tross for mine ørsmå «ankepunkt» så var dette en god og underholdene roman, og jeg har ingen problemer med å anbefale boken videre. De forholdsvis korte kapitlene og de ulike målformene var med på å skape et godt driv til fortellingen(e). Likte også veldig godt de sekvensene som tok for seg sogene. Flatland kan dette med å skrive gode samtidsromaner og jeg ser frem til neste utgivelse fra denne kanten.



ROMANEN ANBEFALES VARMT!



Forfatter

Helga Flatland er født i 1984 og er en norsk forfatter. Hun har gått på tekstforfatterlinjen på Westerdals School of Communication, og har bachelorgrad i Nordisk språk og litteratur fra universitetet i Oslo. Hun debuterte som forfatter i 2010 med boken Bli hvis du kan. Reis hvis du må som ble belønnet med Tarjei Vesaas debutantpris og Ungdommens kritikerpris. I 2011 kom  Alle vil hjem. Ingen vil tilbake som er bok nummer to i en trilogi.  Det finnes ingen helhet kom ut i 2013 og er tredje og siste bok i trilogien. Hun gav også ut romanen Vingebelstning i 2015. En moderne familie kom ut i 2017 og i 2020 kom romanen Et liv forbi. Etterklang er Flatlands syvende roman.

HILSEN BEATHE

8 kommentarer om “Etterklang av Helga Flatland

  1. Summet fort, for denne skal jeg jo lese:) Skjønte at du likte den, selv om det var noe skurr på slutten hvis jeg forsto rett.

    Liker

    1. Boken var veldig bra den selv om det «verste» engasjementet mitt har lagt seg i løpet av de fem dagene som har gått siden den var ferdig. Da blir det kanskje en noe mer dempet omtale. Ikke perfekt roman i mine øyne men god likevel og helt Flatlandsk. Ser frem til du har lest, Anita! 🙂

      Liker

  2. Kjenner til det der med Flatlands bøker. Engasjert mens jeg leser, mye driv så en leser raskt, men det sitter ikke så lenge i etterpå.

    Liker

  3. Fin omtale Beathe – jeg er ferdig med denne nå. Jeg liker alle hennes bøker – kanskje best En moderne familie. Etterklang engasjerte hele veien, selv om man kanskje ble nokså provosert av den kvinnelige hovedpersonen. Fungerte også bra på lydboken med de to hovedpersonenes stemmer og at det vekslet mellom bokmål og nynorsk. Likeså fungerte det bra og kreativt med hvordan det ble «connection» mellom de to hovedpersonene. Slutten var ikke helt god – kunne tenkt meg den annerledes, men jeg tror det ligger en idé bak – noe som knytter den til det mytiske med felespillingen, og alle historienne/sagnene – spesielt om enkelte kvinneskikkelser…..

    Liker

    1. Takk for det, Randi! 🙂 Jeg likte også «En moderne familie» og den som het «Et liv forbi» veldig godt. Ja,jeg ble også litt provosert av henne, men så lenge de får nok kjøtt på beina så er det greit tenker jeg. Det er flere romaner jeg har lest den siste tiden hvor hovedpersonen er en jeg ikke har likt noe særlig.
      Helt topp med ulike målformer i denne romanen og kan tenke meg at det ble bra på lyd også.
      Helt enig med deg angående slutten for hva skjedde der liksom? Jeg tror som deg at det har noe med sagnene å gjøre,men hva betyr det? Hvordan skal man tolke det liksom og hva er slutten en metafor for? Jeg tenker at Andres har klikket helt og tatt Mathilde med seg i fossen, ofret seg og henne? Hadde vært artig og visst hva forfatteren har tenkt der.

      Liker

      1. Helt enig med deg Beathe – Et liv forbi var også veldig bra ja. Tror jeg har lest alle hennes bøker, men omtalt få. (Finner kladdnotater på det meste, som jeg hadde tenkt å blogge på) – Slutten på denne romanen er vel bevisst lagt åpen av forfatteren – nettopp for at leseren skal grunne og spekulere litt på det. Men jeg har sett slik åpen løsing fungerer bedre enn dette hos andre. (Likevel har denne romanen så mye positivt ved seg at jeg har vurdert den til en 5-er)

        Liker

        1. Ja,hun har nok en mening med å legge det åpent men her var det litt irriterende åpent…hehe… men for all del, boken er veldig bra og jeg har gitt den terningkast 5 inne på bokelskere.no nettopp fordi den har gode kvaliteter. Jeg har lest alt av henne, minus den trilogien-men den ligger nå her til det blir dens tur.

          Har et par kladder jeg også, så gjenstår det å se om alt blir blogget om. Det tar litt tid å skrive, men kjekt også.

          Liker

Kommentarer er stengt.