Eleanor Oliphant har det helt fint/ Eleanor Oliphant are completely fine av Gail Honeyman

Ble oppmerksom på denne boken for cirka et halvt år siden etter å ha sett Jennifers omtale av den på YT og hun var ikke så veldig fan av boken for å si det sånn men jeg ble såpass nysgjerrig at jeg gikk til anskaffelse av den engelske utgaven nærmest umiddelbart men så har den blitt liggende ulest helt til nå.
Boken var på langlisten til Women`s prize for fiction i vår og den vant Costa First Novel Award i 2017 og på en måte kan jeg forstå det. Reese Witherspoon har kjøpt filmrettighetene og det er bare å glede seg til en film med det som blir betegnet som den nye Bridget Jones.
Boken har blitt hypet opp i lang tid også her i Norge og er det velfortjent? Nja…

eleanor oliphantEleanor Oliphant har det helt fint er en såkalt «up-lit» bok, altså en slags feelgoodbok som ikke er fullt så rosenrød som en typisk «chick-lit», betegnelsen brukes ofte på bøker med tema som for eksempel mental helse, barnløshet, alderdom og andre tema som mange på en eller annen måte kan relatere til men hvor romantikken ikke er i sentrum for handlingen og hvor det normalt har en slags oppløftende slutt.

Eleanor Oliphant er en kvinne på 30 år som jobber på kontoret ved et grafisk designbyrå i Glasgow. Hun har på seg de samme klærne hver eneste dag og spiser den samme maten. Hennes eneste venner er de to flaskene med vodka som fortæres hver eneste helg. Hun er sosial keitete og sier akkurat det hun mener til folk uten tanke for  om det hun sier kan såre den andre personen. Hun har ikke så mange sosiale antenner med andre ord og det fikk meg til å tenke at hun kanskje har aspergers eller noe for hun er en person som liker at alt skal foregå etter de samme rutinene og takler ikke så godt endringer.

Hver eneste onsdag ringer moren til henne, så samme tid hver eneste gang og alt hun kan prestere å slenge av seg til datteren sin er til å få bakoversveis av. Det finnes overhodet ingen utsikter for at hun skal bli «mother of the year» anytime soon for å si det sånn. Og neimen ikke rart at Eleanor ikke har særlig tro på seg selv eller at hun ikke syntes selv at hun fortjener bedre.
Helgene tilbringer hun som sagt med sine to gode venner Glen`s (and) Vodka og hun har et godt øye til en musiker som bor like i nærheten og hun følger ham på Twitter og  Instagram, ved en anledning tar hun seg inn i oppgangen hvor han bor. Neida, ikke særlig stalkeraktig  det.

Eleanor liker ikke andre mennesker men som du sikkert har skjønt så er ikke alt helt fint med Eleanor selv om hun prøver å fremstå upåvirket av sin egen ensomhet og sier både til seg selv og andre at hun har det helt fint. Men hun har jo ikke det, og når vi får vite hva som har skjedd med henne, hvordan kan hun ha det særlig bra?
Når hun derimot kommer i snakk med Raymond, den nyansatte på IT-avdelingen begynner det endelig å skje ting som skal endre alt for den godeste Eleanor.

Joda, det er mye feelgood her i den første del av boken men vi får også små drypp om en hendelse som fant sted da Eleanor bare var ti år gammel. Og når vi i siste halvdel av boken kommer mer og mer inn på dette så endrer den karakter og det blir for det meste medrivende lesing og ikke så mye «fjas og mas» som første del bærer preg av. Og jeg vil si at det er den lille tvisten helt på slutten som virkelig gjør mesteparten av boken for min del og som får den til å fremstå mye dypere enn den kunne virke til å begynne med.

I likhet med Jennifer så reagerte jeg veldig på måten Eleanor oppførte seg mot andre helt til å begynne med. Jeg er litt usikker på om jeg likte henne og syntes hun til tider var irriterende og skikkelig bitchy men samtidig likte jeg humoren hennes. Og det var en grunn for at hun var slik skulle det vise seg.
Jeg nevnte lenger oppe at hun sammenlignes med Bridget Jones og jeg kan være enig i den karakteristikken. De er like gamle og singel, men der hvor Bridget Jones har forventninger om å endre sivilstatus og jakter på den kjekke Mr. Darcy kan det virke som Eleanor Oliphant er fornøyd med tingenes tilstand og er ikke særlig glad i mennesker i det hele tatt selv om hun stalker han musikeren så er ikke dette en bok om romantikk men om ensomhet og om å være litt annerledes,være litt på siden av det som betegnes som «normen».
Hun har et språk som kan minne mer om en gammel dame enn en singel kvinne på 30 og det er med på å gjøre dette til fornøyelig lesing.

Det var medrivende å lese om det som skjedde med Eleanor som liten og jeg følte med henne og kanskje forstod jeg henne litt bedre for det hun har gått gjennom kan umulig være enkelt.  Og hva skal man gjøre før man har fått de rette verktøyene til å håndtere et traume som det hun har vært gjennom på? Med de forutsetningene tenker jeg at hun ikke kunne vært stort annerledes. Hun er en person som ikke liker å ta i mot hjelp, hun vil ha ting på sin egen måte og ting skal gjøres skikkelig.

Forfatteren har et enkelt men godt språk som gjør dette til en lettlest bok til tross for sine tunge tema,og etter det jeg kan se har oversetteren også gjort en god jobb. Jeg har lest deler av boken på engelsk.
Måten hun beskriver Eleanors ensomhet på er sår og jeg syntes til tider det kunne skinne gjennom at Eleanor bare tilsynelatende var fornøyd med den ensomheten hun befant seg i, men ensomheten hadde vært det tryggeste for henne i lengre tid. Det er vel også helt opplagt, det er vel ikke så mange som vil være ensom.

Kanskje aller best er boken når den tar for seg det gode vennskapet mellom Eleanor og Raymond. Og hvordan han tar seg av henne når hun er på sitt aller svakeste.
Eleanor grodde på meg etter hvert og jeg tok meg i å like henne, heie på henne. Jeg likte boken godt og forstår tildels hypen, samtidig er ikke dette en bok som setter varige spor eller som kommer til å sitte lenge i hos meg. Dette blir mer som en av de vennene som kommer inne i livet ditt for å være der i en kort periode for så å forsvinne like fort som de kom, du setter pris på den tiden de er der men kommer ikke til å savne dem så veldig når de har dratt.

Linn ,Kvardagsbiblioteket, Bjørnebok  og Kleppanrova har også lest boken,og de fleste av dem var kanskje haket mer begeistret enn meg. Men jeg likte nok boken mye bedre enn Jennifer som ikke er helt nådig i sin omtale. Jennifer er en av mine favoritt booktubere og videoen er vel verd å få med seg.


Forlag: Aschehoug
Original tittel: Eleanor Oliphant is completly fine
Norsk tittel:Eleanor Oliphant har det helt fint.
Forfatter: Gail Honeyman
Oversetter:Cecilie Winger, MNO
Format:Innbundet
Sideantall:386/ 417
Utgitt: 2017/ 2018
Kilde: Kjøpt/ Leseeks

Forfatter

Honeyman-Gail
Foto: Phillippa Gedge

Gail Honeyman er født i 1972 og er en skotts forfatter. Eleanor Oliphant har det helt fint  er hennes debutbok.

HILSEN BEATHE

5 kommentarer om “Eleanor Oliphant har det helt fint/ Eleanor Oliphant are completely fine av Gail Honeyman

  1. Herlig omtale Beathe, gøy å samlese med deg! Ser at vi er ganske så enig om leseopplevelsen, litt rar i begynnelsen, men akk så fornøyelig utover. God helg!

    Liker

  2. Hei!
    Jeg har aldri lest Briget Jones, men vi leser jo en bok med de opplevelsene man sitter inne med og tolker boka deretter.
    Jeg kjente igjen kjennetegnene på hvem hun var kjapt. Har jobbet med mye skadet ungdom som lærer i vg, skole i årevis. Er også adoptivmor til skada barn, så jeg så kjente igjen signalene. De var så tydelige, gjenkjennbare og godt beskrevet, derfor likte jeg boka veldig godt.
    Hang meg kanskje litt mye opp i det, for jeg ser jo at det er tatt noen lettvinte stunt i boka som jeg misslikte også. Men totalt synes jeg denne historien hadde en humoristisk måte å fortelle om et vanskelig liv. Og at livet og endringene må man ofte stå for selv, man kan ikke bare dulle seg inn i problemene. Her fikk hun iallefall god hjelp til å komme vider med hjelp av Raymond.
    God Helg!

    Liker

    1. Hei, og takk for fin kommentar! Ja,det var litt lettvinte løsninger innimellom, og jeg leste en anmeldelse i dag hvor anmelderen syntes det ble litt drøyt at Eleanor helt plutselig endret seg veldig, fra å være veldig keitete til å ikke se ut til at hun hadde sosiale problemer i det hele tatt og det kan jeg være enig med henne i. Syntes det er fint at tunge tema kan skrives i en humoristisk tone, det gjør det noe lettere å lese. Ja, jeg likte forholdet mellom hun og Raymond veldig godt. En fin bok alt i alt, så absolutt!

      Har heller ikke lest Bridget Jones bøkene men har sett filmene og de er morsomme.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.