Forfatter John Green har skrevet tilsammen syv ungdomsromaner, eller såkalte  young adult og flere av bøkene hans er filmatisert. Jeg likte veldig godt The fault in our stars eller Faen ta skjebnen mens Will Grayson,Will Grayson hadde jeg et litt mer ambivalent  forhold til( tror jeg må lese den igjen for den tar jo opp temaer som jeg interesserer meg for: homofili og psyksisk sykdom) Det som er felles for alle bøkene hans er at han skriver om ungdommer som av ulike grunner sliter. Han tar opp ting som alvorlig sykdom blant ungdom, homofili og psykiske lidelser. Og denne gangen blir det en meget personlig roman da han har gitt bokens protagonist den samme psyiske lidelsen som han selv sliter med,OCD eller tvangstanker.

 

 16 år gamle Aza Holmes bor i Indianapolis sammen med moren sin som er lærer på den samme  videregående skolen hun selv går på. Faren hennes døde når hun var 8 år gammel.

Aza er en helt vanlig tenåring med mange av de samme interessene som ungdommer flest, eller kanskje ikke helt for Aza er nemlig syk. Hun sliter med både konsentrasjonen og å få i seg mat. Hun er nemlig livredd for bakterier og da særlig èn type,Clostridium difficile,en tarmbakterie som kan være dødelig. Derfor drikker hun og av til antibac for å være sikker på at hun får bukt med disse bakteriene, eller parasittene som hun kaller dem for.

Hun har også et sår på den ene fingertuppen som hun har påført seg selv og som hun er livredd for at det har gått betennelse i. Derfor lar hun aldri såret gro for det må tømmes for «puss» og plastres på nytt for at det ikke skal bli betent.

Disse tingene hun må gjøre og denne angsten hennes for bakterier hemmer henne i hverdagen samtidig som hun prøver å fortelle seg selv at det og det er slett ikke så farlig.

Hun er venninne med den noe eksentriske Daisy som er Star Wars fan på sin hals og som skriver fan-fiction om serien, eller filmene.

En dag blir det sendt ut en etterlysning av milliardæren  Russell Pckett hvor det ble lovet en dusør på hele 100 000 dollar til den eller de som kan komme med informasjon om hvor denne rikingen befinner seg. Han forsvant kvelden før politiet skulle foreta razzia på eiendommen hans i forbindelse med en etterforskning av bedrageri og bestikkelser

Nå er det slik at Aza har vært på en slags sorg-leir sammen med sønnen til denne milliardæren, Davis Pickett, og  når Aza og Daisy oppsøker eiendommen deres i et forsøk på å finne ut hva som har skjedd med ham treffer de på Davis. Det er ikke til  stikke under en stol at de, og da særlig Daisy var ute etter belønningen på 100 000 dollar.

Davis kjenner Aza igjen umiddelbart  og de tar etter hvert opp  kontakten  igjen og blir snart gode venner.

 

Nok en gang har Green skrevet en fantastisk roman om ungdommer som sliter, og for meg var denne boken helt på høyde med The fault in our stars, selv om den kanskje ikke var like hjerteskjærende. Romanen er både velskrevet og den har et godt driv. Litteratur som dette og tv-serier som for eksempel SKAM er uhyre viktig for ungdom over hele verden.Ja, ikke bare for ungdom forresten.  Bøker og tv-serier som tar opp tabubelagte ting kan være med på å knuse eventuelle fordommer og ikke minst normalisere disse tabuene, og på den måten være med å hjelpe folk som for eksempel sliter med tvangstanker.

Når man tenker på at i Norge sliter ungdom mer psykisk enn noen gang så gjør de nok sikkert det verden over også, for aldri har vel presset vært så stort på ungdom som det er nå med sosiale medier, selvpålagt press og press utenfra. Alt skal være så perfekt til enhver tid.

Jeg føler umiddelbart en slags nærhet til Aza og jeg syntes veldig synd på henne som er så redd for alt hele tiden. Det må være slitsomt for henne  å ha det slik samtidig som jeg forstår at det kan være slitsomt for dem rundt også. Ta venninnen for eksempel som følte at hun slett ikke ble sett av Aza for hun fremstår jo til tider veldig selvsentrert og selvopptatt, og kanskje hun er det også pga tvangstankene sine. Det er ingen tvil om at forfatteren vet hva han snakker om når han har skapt Aza, og kanskje er det mye av ham selv i nettopp henne.

Det var interessant å overvære besøkene hennes hos psykologen og siden jeg selv ikke har gått i terapi kan jeg ikke bedømme om de besøkene fremstod som troverdige eller ikke. Jeg vil tro at de gjorde det.

Nå er dette også en  ungdomsroman om kjærlighet og det er både kyssing og klemming her, samtidig forsvinner vel litt av romantikken når Aza henger seg opp i at et kyss inneholder så og så mange millioner bakterier som aldri forsvinner vel så blir denne leseren i hvert fall  nesten litt opptatt av dette selv også.

Du lurer kanskje på om jeg helt har glemt disse skilpaddene men det har jeg altså ikke. Det er nemlig slik at tittelen kommer fra en fortelling om William James,lege,psykolog, filosof og en eldre bror av forfatteren Henry James, som holdt et foredrag om jordens historie da en gammel dame i salen påstår at jorda er en flat skive som ligger på ryggen til en enorm skilpadde.

”Jorden hviler på toppen av en skilpadde. Det er derfor vi ikke faller ned,” sier den gamle damen og smiler.
”Men kjære deg frue,” sier James så høflig han kan, ”Hva holder skilpadden oppe?”
”Det er lett å svare på,” sier den eldre damen, ”skilpadden står på toppen av en annen skilpadde.”
”Ja ha..,” sier James, fremdeles høflig. ”Men tør jeg så spørre hva som holder den andre skilpadden oppe?”
”Nei, nå må du da forstå kjære professor,” svarer damen, som innser at James forsøker å lure henne inn i en logisk felle. ”Det er skilpadder-skilpadder-skilpadder, hele veien ned!”

Aza lurer på om det finnes et henne der inne i kroppen eller om hun bare er et skall, at det er en tomrom der inne og at det ikke finnes noe annet enn disse tvangtankene.

Jeg tenker at ingen er bare sykdommen de måtte ha, ingen er bare sykdommen sin, det er bare en del av menneske. Man ER ikke sykdommen sin selv om man sikkert kan føle seg fanget av den eller i den.

Av de andre karakterene så likte jeg veldig godt Davis, og fikk veldig raskt sympati med ham også, han har kanskje det meste av materielle ting men han kan aldri få tilbake det han har mest lyst på i hele verden og ikke minst det som betyr aller mest.

Boken har flere fine og til tider hjerteskjærende scener som jeg håper jeg får se på et lerret en eller annen gang. Ikke minst det fine vennskapet mellom Davis og Aza, men også mellom Aza og Daisy.

Også i denne romanen er det henvisninger til andre kjente personer og forfattere. Blant annet Davis som skriver en blogg hvor han legger ut dikt han har skrevet selv men hvor han også siterer  andre forfattere, blant annet så refererer han til William Shakespears «Stormen» før han skriver noe om Aza. Men også forfattere som Charlotte Brontë,Toni Morrison, James Joyce, Virginia Woolf er sitert for å nevne noen.

Denne romanen gjorde som dere sikkert har skjønt skikkelig inntrykk på meg og jeg tror den kommer til å sitte lenge i.  Det må være grusomt å ha slike tvangstanker eller lidelser,som tar så mye tid av livet ditt. Du vet at det er dumt men likevel klarer du ikke å la være. Jeg sier jo selv at jeg har OCD men det har jeg ikke, men jeg har noen ting jeg bare MÅ gjøre, som når jeg for eksempel er på butikken, da klarer jeg aldri å ta den fremste pakken i hyllen, jeg MÅ ta en pakke som står litt lenger bak. Men det kan jo på ingen måte sammenlignes med hvordan Aza og andre i hennes situasjon har det.

Boken anbefales varmt og inderlig!

 

 

Anbefaler å høre på denne podcasten om boken:https://podtail.com/podcast/nrk-studio-2/skilpadder-hele-veien-ned-anmeldelse/

---

Forlag: Gyldendal
Original tittel: Turtles all the way down
Norsk tittel: Skilpadder hele veien ned
Forfatter: John Green
Oversetter: Stian Omland,MNO
Format:Innbundet
Sideantall: 297
Utgitt: 2017
Min utgave:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

Foto: Marina Waters

John Green er født i 1977 og er en amerikansk og videoblogger. Han debuterte som forfatter i 2005 med ungdomsromanen Hvem er du, Alaska? og har siden den gang skrevet syv romanen inkludert denne, hvor to av dem sammen med en annen forfatter. Alle bøkene hans er oversatt til norsk.

 

 

HILSEN BEATHE