For tre år siden hadde jeg et «Helle Helle»-prosjekt her på bloggen hvor jeg leste de av bøkene hennes som var oversatt til norsk og jeg har siden den gang lest en på dansk også, og det gjenstår kun èn bok jeg ikke har lest og det er en barnebok hun skrev tilbake i 2003. Hennes siste roman,de, kom ut i Danmark for få uker siden og den er med på å markere forfatterens 25- årsjubileum som romanforfatter.

de er en roman som handler om en mor og hennes datter hvor det er datterens stemme vi hører – begge forblir navnløs gjennom hele fortellingen. Vi befinner oss på Sjælland tidlig på 80-tallet, jeg husker godt at jeg hadde slike kinasko som det referes til flere ganger.

Jeg må si at den første setningen,Senere går hun over markerne med et blomkålshoved, ikke gav noen mening med det samme men det gjør den  når man kommer til siste side.

Til å begynne med trodde jeg at hovedpersonen var mye eldre enn det hun viste seg å være fordi hun ble fremstilt slik både i måten hun pratet og gjorde huslige gjøremål på. Men det viste seg at moren var på den alderen og hovedpersonen er en tenåringsjente som skal begynne på videregående skole. Når hun var sammen med moren, drakk de mye kaffe, lo mye og leste ukesavisen sammen, og hun fremstod som en litt gammel «peppermø», når hun var ute med jevnaldrene derimot oppførte hun seg som ungdommer flest- heldigvis. Men hun sliter, som mange ungdommer gjør, med identitetskrise.

Hun hadde mange menn i livet sitt, de kom og gikk, so to speak. Ikke at man skal binde seg i så ung alder, men kanskje det har noe med å gjøre at det kun har vært hun og moren gjennom hele oppveksten hennes? De flyttet mye og vi får bli med tilbake til de ulike stedene de har bodd og se hvordan de hadde det der og omgivelsene rundt.

De virker å ha et tett mor-og datter forhold uten at de noen gang snakket om følelser eller andre  dyptliggende ting. Det er heller ikke Hellehelle-isk å gjøre det så sånn sett var ikke det noe som manglet her.

Forfatteren er ikke den som sier ting i klartekst men lar det være opp til leseren å fange opp det som står mellom linjene i teksten som ofte er beskrivelser av trivielle hverdagslige gjøremål. Vi kan ane at hovedpersonen sliter med spisevegring og særlig kommer dette frem når moren ligger på sykehuset og gir datteren penger til mat – hvorpå hun lar det gå sport i det at hun ikke skal bruke en krone av de pengene og bruker kun det som måtte være i skuffer og skap. Vi kan også ane at moren er bekymret for datteren sin uten at dette blir sagt rett ut.

Det viser seg at moren er alvorlig syk uten at det kommer frem hvilken sykdom det er snakk om men jeg gjetter at det er kreft, og heller ikke her er det snakk om at mor og datter skal snakke med hverandre om hva dette innebærer for dem begge to.

Hun peger med sin frie hånd bagud, hendes mor kigger i retning af køkkenet, det er kun hendes øjne, der bevæger sig. Hun bliver ved med at ligge stille med pungen mellem hænderne, så ryster hun næsten umærkeligt på hovedet:
-Det er jeg meget ked af, siger hun.
-Der var masser i skabene, får hun sagt, kommer på benene og hurtigt ud i køkkenet, tænder vankanden:
-Der gik faktisk lidt sport i det, råber hun, tørrer sig under øjnene, åbner en skuffe og roder i den, lukker den igen. Hun tager en af poserne med halve flutes i fryseboksen og stiller sig i døråbningen med den:
-Og jeg bagte!siger hun, hendes mor nikker, spiler øjnene let op, smiler mat.

Denne er litt annerledes enn de andre romanene hennes samtidig som det står Helle Helle skrevet med store bokstaver over det hele. For første gang får vi ikke vite navnene på noen av hovedpersonene, kun de som er bikarakterer, til og med pulekompisene hennes blir navngitt. Romanen er også skrevet i presens, noe som tok litt tid å bli vant med, men det gikk seg fort til. Noen ganger kunne det for eksempel stå en setning som ved første øyekast ikke ga særlig mening,som for eksempel, Han flytter til Næstved forrige weekend,noe som får meg til å tenke at denne boken følger ikke en slavisk kronologisk rekkefølge, men leker litt med tid og rom – det skal bli spennende å lese den norske oversettelsen når denne foreligger og se hva som egentlig var meningen med det og hva jeg eventuelt ikke fikk fanget opp i akkurat disse sekvensene. Jeg velger å ikke henge meg opp i det siden det ikke har noe direkte med protagonistene å gjøre og sånn sett ikke har noe å si for selve handlingen i boken.

Helle Helle slutter aldri å imponere for hun har en egen måte å fange leseren på, i hvert fall denne leseren, for jeg blir ganske umiddelbart dradd med inn i deres lille verden. Skjønt det var sjelden det kun var dem, vi fikk møte flere av datterens venner og vi ble realtivt godt kjent med Palle som var en venn av familien, en person jeg fikk skikkelig sansen for.

Romanen beskriver lavmælt hvordan det er å være tenåring med de utfordringer det fører med seg og ikke minst så er dette et sårt og fint portrett av et mor-og datter forhold. Det er en varm og lun roman og det er en fin humor som skimter gjennom som det ofte gjør i bøkene hennes og de scenene som beskriver datterens besøk hos moren på sykehuset fremstår som meget sterke og til tider gripende. Det sies at Helle Helle i denne romanen hinter til flere av sine tidligere bøker uten at jeg greide å fange dette opp,men det kan kanskje være fordi jeg har lest de andre romanene hennes på norsk og denne på dansk.Jeg skal prøve å ha øynene ekstra med meg når jeg skal lese den norske utgaven når denne foreligger. Når protagonisten ringer til en av sine elskere tror han at det er Tine som ringer, og hun var jo en av karakterene i Rødby-puttgarden. Ikke godt å si, det blir spennende i hvert fall å se hvilke referanser det eventuelt er.

Det var skikkelig fint å lese en bok ført i pennen av min danske heltinne og jeg gleder meg allerede til neste bok! For måtte det bli mange flere. Og når man snakker om heltinner så kan det se ut til at Helle Helle har fått en aldri så liten rivalinne og siden Ingalill allerede har døpt meg til Gerdur-guru så må jeg få tipse om den «islandske Helle Helle» som jeg skrev om i dette innlegget. Men altså HH er still number one av heltinner, so no worries.

 

ANBEFALES!

 

---

Forlag: Rosinante & Co
Tittel: de
Forfatter: Helle Helle
Format:Ebok
Sideantall: 157
Utgitt: 2018
Kilde: Leseeks pdf-fil

 

Forfatter

Foto: Beathe Solberg

Helle Helle er født i 1965 og er en dansk forfatter. Hun debuterte i 1987 under navnet Helle Krogh Hansen med en novelle som het Et blommetræ i en dansk avis. Etter hvert tok hun oldemorens etternavn Helle og det var under navnet Helle Helle hun ga ut sin aller første roman Eksempler på liv i 1993. Siden den gang har hun skrevet en rekke noveller og romaner, og vært nominert til og vunnet en rekke priser for sitt arbeide.

 

 

HILSEN BEATHE