Gratis og uforpliktande verdivurdering av Marit Eikemo

Jeg har fra før av lest «Alt inkludert» av Eikemo og husker at jeg ble skikkelig irritert på protagonisten. Senere har jeg hørt at det er vanlig og typisk «Eikemoisk» å skape irriterende hovedpersoner-jeg var med andre ord godt forberedt og klar for å bli irritert, og sånn sett skuffet jo ikke Eikemo.

gratis og uforpliktande verdivurderingRomanen handler om Hanne og mannen Andreas og deres to små barn. De fikk barn relativt seint i livet, i hvert fall i forhold til «normen» og vennepar i deres nærmeste omgangskrets.
Og dette er noe som har plaget henne veldig.

Vi får historien fortalt fra Hannes ståsted og når en tenker på tittelen på boken er det grunnleggende å tro at dette er en beretning om kjøp og salg av bolig, og da er det vanlig at det blir foretatt en verdivurdering av den boligen man har. Dette er den ytre handlingen og rammen for romanen og man skal ikke langt avgårde i fortellingen før det blir klart at her trengs det en opprydding på langt flere plan enn akkurat boligen de bor i…eller boligen er vel det minste problemet…
På de  første hundre sidene irriterte Hanne meg grenseløst fordi hun ikke klarte å slappe av. Hun er masete og alt skal gå i hundre hele tiden. Hun tråler boligannonser tjuefiresyv og er på fornavn med meglerne, og når romanen begynner har hun funnet «drømmeboligen». Om de bare får dette huset så skal liksom alt annet ordne seg. Først fremstår de som et perfekt par, men alle vet jo at ikke alt er perfekt hele tiden og ganske snart slår det sprekker i «fasaden».

Hun higer etter å få det bedre, og vil ha det minst like bra som «alle andre», hun føler at de har stagnert i forhold til de vennene deres som fikk barn mye før dem. Det er viktig for barna at de får dette huset, før barndommen deres er over(ingen av dem har begynt på skolen ennå) Når de ser prisantydningen på huset(som ligger langt over deres budsjett) så er det som om hun overser dette totalt, det er en hindring som på en eller annen måte bare må ordne seg no matter what liksom. Og ting hun foreslår for Andreas er direkte frekt å spørre  om eller nærmest «forlange»selv ovenfor sin egen ektemann spør du meg.

Etter hvert som romanen drives fremover og jeg har mest lyst til å rive meg i håret av hele damen så får jeg vite ting som gjør at jeg endrer synet mitt på Andreas…..for en stakket stund. Ja, han fremstår som en litt tafatt type som ikke liker å ta beslutninger, men tror ikke jeg hadde hatt problemer med å være i hus med ham for å si det sånn. Han er på ingen måte feilfri men de har begge sviktet på hver sin måte, den ene på en mer grusom måte enn den andre…

Det tar omtrent eit halvt minutt før Andreas ligg med halvopen munn og snorkar. Ho orkar ikkje sjå på det. Korleis kan han sove når det er så mykje som står på spel for dei? Det er visning i morgon! Ho ser på ungane, som om ho ikkje veit kva ho skal gjere med dei. Ho burde lagt dei, men ho orkar ikkje det heller.
-Kom! Vi køyrer ein tur, seier ho.
-Eg vil spele, seier Sanne.
-Ikkje no!
Hanne hentar jakkane deira. -Vi køyrer ein tur, insisterer ho.
Det er høgt spel å ta ungane ut i bil på denne tida. Risikoen for at ein av dei vil sovne, er skyhøg, og då er kvelden køyrd.
-Vi kjøper is på butikken, seier ho.

S.84

Dette er en typisk samtidsroman hvor det til tider er mye å kjenne seg igjen i fra tiden hvor man hadde små barn som var høyt og lavt hele tiden, og levering og henting i barnehage. Men også tildels dette med å aldri stoppe opp og bare nyte livet, men hele tiden hige etter noe nytt, noe annet, noe bedre. Og man tror at man får et lykkeligere liv om man bare har litt større tumleplass rundt seg eller får et par ekstra milioner i boliglån.

Det virker som begge parter er mest opptatt av å se ting fra sitt eget ståsted uten noe særlig vilje til å se ting fra den andres side. Hun syntes ikke at han engasjerer seg nok og han på sin side føler at hun ikke ser det han faktisk har bidratt med. Hmmm…det høres mistenkelig kjent ut uten at jeg skal utdype det noe mer.
Mangel på kommunikasjon er et velkjent «issue» som sikkert mange kan kjenne seg igjen i, eller relatere til på en eller annen måte. Og det er vel det som er dette ekteparets hovedproblem slik jeg ser det. Så denne jakten på ny bolig er vel heller en higen etter at forholdet deres skal endre seg, bli bedre og at de skal komme styrket ut av det. Og en forutsetning for å få det til så er man vel nødt til å være med å gjøre jobben som kreves og man er faktisk nødt til å være villig til å se litt lenger enn sin egen nesetipp.
Men hvordan i all verden kan man gå videre etter det ultimate sviket liksom?
For å være helt ærlig så ble jeg litt skeptisk til slutten og tenker at dette aldri kunne skjedd i virkeligheten, ikke på denne måten. Så etter at det første sjokket hadde lagt seg så ble jeg litt ambivalent til det hele, for jeg vet ikke helt om jeg kan tro på det. Jeg vet at det er satt veldig på spissen for å skape drama men samtidig er jeg høyst usikker på om det er troverdig. Vet ikke om det henger helt på greip og jeg skulle ønske at jeg kunne kjøpe den…men det sitter langt inne. Ja, av og til får man vite ting som nærmest kan rive en i stykker….men likevel…ikke sånn som dette. Resten av romanen og karakterene forøvrig tror jeg på, Hanne skal overdramatisere ting veldig ofte, men noen er jo bare slik.

Eikemo skriver godt og hun gir gode og troverdige skildringer av hverdagslivet og tildels også forholdet paret imellom. Vi blir relativt godt kjent med dem, eller vi får vel se Andreas gjennom hennes øyne og vi blir kanskje litt farget av det. Samtidig tenker jeg at disse to er for ulike så hvorfor var det så viktig for dem å være sammen i det hele tatt? Når de i utgangspunktet vil så vidt forskjellige ting?

På meg virket det nesten litt som  hun skal «ta igjen» for noe hun tidligere har godtatt uten å ville det fordi hun ikke ville/ orket å ta diskusjonen der og da når det faktisk var veldig viktig at den ble tatt. Vel,ingenting blir løst om man ikke snakker sammen.
Så om jeg måtte ta parti med noen her så er det ingen tvil om hvem jeg hadde heiet på.
Sitter med en følelse av at han har kapitulert og bare lar henne styre på for det kan virke som det er hun som får gjennom det hun vil for det aller meste likevel. Ikke at det er en unnskyldning sånn sett for ikke å engasjere seg, men jeg kan forstå at det kan bli sånn.

Dette er en god og engasjerende roman som jeg vil tro kan være fin å diskutere med andre i etterkant. Dessverre ødela slutten litt av helthetsinntrykket mitt, rett og slett fordi det ble for lite troverdig til at jeg kunne gå med på det, og det var veldig synd.

Men for all del, hun setter søkelys på noe som helt sikkert mange vil kjenne seg igjen i på en eller annen måte, og det var noen småmorsomme episoder innimellom og en viss dame på Ikea jeg kunne fått lyst å gi et aldri så lite kurs i kundebehandling. Pluss i margen for hobbyen til Hanne for hun har nemling en litteraturblogg. Det skal være noe Ibsensk tvist inni her, men med skam å melde har jeg ikke lest noe av Ibsen ennå så disse referansene plukket jeg ikke opp.

 

To andre bloggere har lest og skrevet om boken: Tine og Birthe

 

 


Forlag:Samlaget
Tittel:Gratis og uforpliktande verdivurdering
Forfatter: Marit Eikemo
Format:Innbundet
Sideantall:221
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

Marit-Eikemo
Foto: Agnete Brun

 Marit Eikemo er født i 1971 og er fra Odda, men bosatt i Bergen.
Hun har tidligere vært tidsskriftredaktør og festivalsjef for Litteratursymposiet i Odda,forlagsredaktør og er nå daglig leder for Cornerteatret i Bergen. Hun debuterte som forfatter i 1999 med intervjuboken Her. No. Møte med unge menneske. Hun har også gitt ut tre romaner, og flere essaysamlinger.

 

HILSEN BEATHE

 

Oppsummering#4:April 2018

april.png

Atter en måned er snart omme og før mai, du skjønne milde kommer så er det tid for å oppsummere litt fra den siste måneden.
Jeg startet blant annet en spalte hvor jeg tar opp stort og smått i bok/kultur-verden, og jeg var med på mitt aller første lesemaraton denne helgen og det var skikkelig gøyt.

Forrige måned leste jeg hele 21 bøker, så mange ble det ikke denne gangen. Over en uke gikk vekk med forkjølelse/ allergi, det var ikke noe å gjøre med….

Men noen bøker ble det jo…

BØKER LEST

  1. Maggie-min av Betty Smith-oversatt roman- Leseeks
  2. En sånn jente av Monica Flatabø – Sakprosa-norsk 2017- Leseeks
  3. Når tiden er inne av Michela Murgia- oversatt roman- Leseks
  4. Det finnes et rom i meg som står tomt av Linda Klakken- dikt-norsk 2018-eBokBib
  5. Snokeboka av Lisa Aisato-barnebok- norsk 2018-Leseeks
  6. Det vi skjuler av Eirik Husby Sæther -roman-norsk 2018-Leseeks
  7. Det ingen ser av Anna Ahlund-oversatt ungdomsroman-Leseeks
  8. Hestvik av Gerdur Kristny- oversatt roman- Leseeks 
  9. Den magiske pappesken av Kristin Bortolotti- Barnebok-norsk 2018-Leseeks
  10. Ildhjerter av Kamile Shamsie-oversatt roman-manbooker-Leseeks
  11. De av Helle Helle- dansk roman-Leseeks
  12. Gratis og uforpliktande verdivurdering av Marit Eikemo- roman- norsk 2018- Leseeks

 

Eikemo sin bok skal leses ferdig i formiddagstimene i dag, så da bikker jeg 12 før dagen er omme.

7 romaner, 1 ungdomsroman,1 Sakprosa,1 diktsamling, 2 barnebøker,11 leseeksemplarer, 1 lånt på ebokbib,5 norske anno 2018, 1 manbooker.

 

Et innlegg jeg skrev i forrige uke gjorde meg oppmerksom på at mange ikke henter boktips på andre blogger i den grad jeg hadde trodd på forhånd, men det betyr jo ikke at jeg ikke kan komme med et og annet boktips- litt «snikboktipsifisering» kan ingen ta skade av, eller hva?
Jeg MÅ rett og slett bare tipse om Når tiden er inne av Michela Murgia – handlingen i boken er lagt til Sardinia på 50-tallet og handler blant annet om aktiv dødshjelp, og adoptivmoren til bokens hovedperson er en de kalte for Accabadora som betyr hun som fullfører.  Det var alltid koner som hadde disse oppdragene og de kunne være til trøst for den som lå for døden og familien, eller de kunne hjelpe den døende med å dø. Det er uenighet om disse konene faktisk eksisterte, de lærde strides.
Så må jeg bare få nevne islandske Gerdur Kristny som beskrives som den «islandske Helle Helle», bare at hun (nesten) er hakket hvassere om jeg må si det, og boken Hestvik er en psykologisk roman med mye «Helle Helle» ved seg men boken er mer «actionfylt».

 

 

FRA BOK TIL FILM/ FILMER & TV-SERIER

Har ikke sett noen adapsjoner denne måneden, eller tv-serier utenom de jeg pleier – så her det er ikke mye å skrive hjem om.
Eller det vil si at jeg har havnet litt på S… Austin -kjøret! Jepp, den amerikanske versjonen er ute, den som Julie Andem og Mari Magnus m.fl. står bak. Jeg skulle bare se et klipp og da var det gjort, må si at jeg liker hovedpersonen Megan veldig godt, men at den amerikanske versjonen av Isak mest sannsynlig er blitt jente er jeg ikke så veldig begeistret for. Klippene og andre ting blir lagt ut på denne siden på facebook.

Jeg har også sett «Heimebane» med Ane Dahl Torp i hovedrollen, anbefales også for de som ikke liker fotball.

 

LITTERÆRE ARRANGEMENT

Planene var mange men kun èt arrangement fikk jeg med meg i april, men det ble både et morsomt og litt alvorlig møte med den amerikanske journalisten  Ariel Levy,forfatteren av boken Når reglene ikke gjelder på litteraturhuset.

 

FOR ET ÅR SIDEN I DAG….

 

umsakne-avslutning

 avsluttet Eli og meg en utrolig kjekk måned hvor vi forsøkte å få flest mulig til å lese Um sakne…og fremdeles dukker det opp nye følgere på facebooksiden som ble opprettet for våre berømte skam-memes. Jeg ser frem til et nytt samarbeid om ikke så altfor lenge…mohaha.

 

SER FREMOVER MOT MAI

 

Satser på at det blir mange dager hvor en kan sitte ute og nyte gode bøker i måneden som kommer, ja, for planen for mai er å fortsette lesingen. På goodreads ligger jeg 12 bøker foran skjema og det er slett ikke verst og jeg håper den gode trenden fortsetter.

Flere utgivelser er på trappene, bøker jeg virkelig ser frem til å lese, jeg skal selvfølgelig også lese bøker som allerede står i bokhyllen og venter.

Den 12 mai blir vinneren av årets internasjonale booker kåret, jeg har kun lest to bøker fra langlisten og ingen av dem kom med videre. Jeg har prøvd å bestille Han Kangs bok «The white book»  to ganger men begge gangene hadde de den ikke inne likevel, men nå er den endelig på vei. Jeg satser på å få lest den i hvert fall før vinneren kåres.

Ellers er det flere arrangement som står på agendaen for mai jeg ser frem til å få med meg.

 

ØNSKER MINE LESERE EN FIN LESEMÅNED I MAI!

 

 

HILSEN BEATHE

 

mai-2016.jpg
Mai 2016