MESTERLIG FORTELLERKUNST

Jeg ligger langt etter i  Elidas 1001-lesesirkel og har lyst til å ta et aldri så lite skippertak nå i desember og derfor blir det noen korte omtaler nå fremover i et forsøk på å komme noe nærmere mållinjen enn det jeg er pr nå. Noen bøker har jeg lest men ikke skrevet om ennå og forhåpentligvis får jeg skrevet om dem  innen nyttårsaften.
I september skulle vi lese en bok av en amerikansk forfatter og valget falt på Ernest Hemingway og en bok jeg har lest og skrevet om tidligere – Den gamle mannen og havet som jeg hørte som lydbok i fjor.
Jeg var så heldig å få tilsendt hele fire Hemingwaybøker av pocketredaktøren hos Gyldendal her i vår og det var på  høy tide å få begynt på dem.

Den gamle mannen og havet er en fortelling om den eldre kubanske fiskeren Santiago som i lengre tid har slitt med fiskelykken. Det har gått hele 84 dager uten en eneste fisk, så ille er det at den unge hjelperen hans, Manolin, må ta seg jobb på en annen båt. Store deler av boken går for seg  til havs når den eldre mannen legger ut på fisketur og får en stor fisk på kroken, hvorpå han må streve med denne alene i hele tre dager. Men før han kommer så langt får vi et innblikk i vennskapet det er mellom han og den unge Manolin som har vært med ham ut på fiske siden han var fem år gammel.

Når jeg hørte lydboken i fjor forstod jeg ganske fort at det finnes mye mer mellom linjene her enn «bare» Santiagos kamp med fisken selv om den helt sikkert også kan leses som en ren fiskerhistorie. Dette fikk jeg «bekreftet» nå som jeg leste papirboken. Den gjenspeiler menneskers kamp mot naturkreftene, men også det uunngåelige- vi skal alle dø en gang, enten vi vil eller ikke. Vi kan kjempe mot så mye vi bare orker, men eldre blir vi uansett.
Det ligger mye psykologi mellom linjene her og dette med at menn kanskje skal være så macho hele tiden kan sikkert av og til føles overveldende og han ble jo mobbet fordi han i perioder ikke fikk noe fisk, og dette har nok tatt på selvfølelsen hans.

Fikk tidlig en følelse av at den gamle mannen var litt forvirret. Han og den unge gutten hadde en intern spøk eller en lek, hvor de latet som de hadde fått mat og drikke servert av en lokal restaurant, leste i dagens avis- men jeg fikk ikke helt tak i om dette kunne være noe han hadde drømt om når han var der ute til havs alene,uten mat og drikke eller om dette var noe de hadde for  vane å gjøre. Han snakker mye med seg selv og irettersetter seg selv når det går opp for ham at han begynner å rote. Det er fascinerende å lese om hans indre kamp såvel som den ytre kampen han hadde med denne strevsomme fisken som slett ikke gav seg så lett. Forfatteren skriver veldig detaljert om fiske, både utstyr og hvordan været var. Veldig fascinerende lesing.

Etter det jeg har forstått så hadde forfatteren det overhodet ikke noe godt når han skrev denne lille romanen, men den skulle altså ende opp med å bli en klassiker og bli den romanen som  gjorde at forfatteren fikk nobelprisen i litteratur.
Har også hørt at dette er en fortelling om han selv som liten gutt og at Manolin på en måte er basert på ham selv, men det har ikke lykkes meg å finne ut om dette faktisk stemmer.

En fantastisk bok som anbefales på det sterkeste!

Forlag: Gyldendal
Original tittel:The old man and the sea
Norsk tittel:Den gamle mannen og havet
Forfatter:Ernest Hemingway
Oversetter:Leo Strøm
Format:Pocket
Sideantall:74
Utgitt:1952
Min utgave:2019
Kilde: Leseeksemplar tilsendt fra forlaget

Forfatter

Foto: Gyldendal.no

Ernest Hemingway(1899-1961) var en amerikansk eventyrer, krigshelt og forfatter  blant mange andre «titler» som finnes for å beskrive ham. Han debuterte som forfatter i 1923 med novellesamlingen Three stories and ten poems og  han gav ut både novellesamlinger og romaner. Han fikk Nobelprisen i litteratur i 1954.

HILSEN BEATHE