Tittel:Den dagen Nils Vik døde-Forfatter: Frode Grytten-Format:Innbundet-Sideantall:170-Utgitt:2023-Kilde: Reklame / leseeksemplar tilsendt fra Oktober forlag

NYDELIG OG VAKKER SØRGESANG

Til tross for at Frode Grytten har skrevet mange bøker i ulike sjangere har jeg ikke lest mer enn to novellesamlinger av ham. Og etter at jeg har lest årets nydelige roman om Nils Vik fikk jeg lyst til å ta en nærmere titt på de andre romanene han har skrevet for dette var aldeles nydelig.

Den dagen Nils Vik døde er en nydelig sørgesang over et fjordlandskap og folkene som bodde der gjennom et helt liv og en hyllest til en livslang kjærlighet. Når vi treffer Nils Vik for første gang er klokken kvart over fem på morgenen og han holder på med de faste morgenrutinene sine, men denne dagen gjør han litt mer forberedelser enn han pleier. Han brenner madrassen han og konen har hatt gjennom et langt liv for den kjennes litt for privat for andre personer å skulle håndtere. Når dette er gjort går han til båten og sammen med hunden Luna drar han ut på sin siste reise for han vet med sikkerhet at dette er dagen han skal dø.

Nils Vik har vært ferjemann helt fra han var fjorten år og i alle år har han ført en logg over alle han har ført over fjorden. Nå er han en aldrende mann som har liten tid igjen her på denne jord og han ser frem til å treffe konen Marta igjen. Han er alene igjen på dette stedet og etter at broen ble bygd var det ikke lenger jobb å gjøre som fergemann. De to døtrene har forlengst flyttet hjemmefra. På denne siste reisen møter han mennesker han har fraktet over fjorden og gjennom deres historier får vi som lesere innblikk i hvordan Nils Vik var som person. De som ikke kommer ombord i båten står på den nye broen å vinker til han der han driver forbi utover mot havet. Personene i disse fortellingene er døde, det samme er hunden Luna, men gjennom disse samtalene de har med Nils, kommer de til live igjen. De får fortalt sin historie på godt og vondt, og Nils får høre hvordan det gikk med dem i etterkant og hvordan eller når de gikk bort.

Det er mange sterke skjebner som blir beskrevet og ganske sterkt står den om hunden Luna og hvordan den kom til Nils og familien. Men vi hører også om jenten som slett ikke hadde det så kjekt hjemme med moren sin. Om unge kvinner som var på vei til å ta bort barnet de bar på eller som fødte barnet sitt i kahytten på båten. Om lærerinnen som var forelsket i en annen kvinne og måtte holde dette skjult.
Jeg likte godt når Nils skulle være «wingman» for kameraten Jens, de sekvensene var helt herlige og fikk meg til å trekke på smilebåndet.
Møtet hans hos den eldre datteren ble litt vemodig og jeg tror egentlig ikke at han hadde særlig kontakt med dem etter at de flyttet ut, men kanskje det blir sånn når man bor langt unna og barna flytter til mer sentrale strøk enn langt inne i en vik i Hardangerfjorden.
Romanen gir oss et godt innblikk i hvordan det var å leve og bo på en plass hvor man i lange tider var avhengig av båt for å komme seg noen steder.

For en nydelig roman! Det er så vakkert skrevet og flere sekvenser måtte jeg lese på nytt på grunn at det nydelige språket. Jeg har tillatt meg å legge ved en liten smakebit.
«Det var bare så lenge sidan nokon hadde rørt ved han slik,så lenge sidan nokon hadde ønskt han,søkt han,kravd han. Det var heller ingen som skulle røre ved han igjen,ikkje på det viset, ikkje med hud og hår og vilje. Alt som gjenstod, var å bli kledd av,vaska og stelt og gjort klar. Alt han kunne håpe på, var varme, blide hender.«

Jeg likte grepet Frode Grytten har gjort med å gi oss portrettet av Nils Vik gjennom de andres kontakt med ham og på den måten blir vi kjent med ham og kan si noe om hvem han er som (hoved)person. Uten mer sammenligning forøvrig, danske Helle Helle har gjort noe lignende i de to siste romanene sine og det fungerte veldig godt der også. Jeg liker når forfattere tar slike litterære grep og ekstra kjekt når det fungerer så godt, det sier mye om hvor god forfatteren er.

Jeg ble skikkelig glad i denne stillferdige og rolige aldrende mannen Nils Vik og fikk litt Terje Vigen-vibber mens jeg leste. Romaner som dette hvor det er levd liv på godt og vondt som står i fokus er noe av det fineste jeg leser og når det er så nydelig utført som dette er det bare til å bøye seg i hatten. Det er vakkert, det er sårt, det er vemodig og innimellom er det litt trist også, akkurat som livet. Jeg har definitivt ikke lest min siste Grytten-roman for dette var noe av det vakreste jeg har lest hittil i år!

ROMANEN ANBEFALES PÅ DET ALLER VARMESTE!

Tine har skrevet en fin omtale av boken og den finner du her.

Forfatter

Frode Grytten er født i 1960 og er en norsk journalist, forfatter og lyriker. Han debuterte som forfatter i 1983 med diktsamlingen Start og har siden den gang skrevet bøker i mange ulike sjangere. Han har også fått en del priser for sitt forfatterskap, bant annet så fikk han Brageprisen for romanen Bikubesesong. Bøkene hans er oversatt til 17 språk.

HILSEN BEATHE