Tittel:Stakkar-Forfatter:Matias Faldbakken-Format:Innbundet-Sideantall:184-Utgitt:2022-Kilde:Reklame / Leseeksemplar tilsendt fra Oktober forlag

VELSKREVET & MEDRIVENDE

Stakkar er den tredje romanen jeg leser av Faldbakken og jeg ble fan allerede etter at jeg leste The Hills i 2017, en nydelige skrevet roman, et kammerspill hvor den fasjonable restauranten The Hills i Oslo representerte Europa og vi ble kjent med ulike karakterer gjennom en kelners øyne. I romanen fungerte restauranten som bokens hovedperson. Både Vi er fem som kom ut i 2019 og årets roman Stakkar skiller seg en god del ut i forhold til førstnevnte både på grunn av en mer ytre handling og at han i disse benytter seg av aspekter vi kjenner igjen fra eventyrene,og romanen blir en fin blanding av realisme og eventyr. Jeg tror det er en forutsetning at man kjøper eventyraspektet for å ha en god leseopplevelse selv om det språklige i seg selv burde være god nok grunn til å plukke opp denne boken.

En av romanens hovedpersoner er nitten år gamle Oskar som jobber som gårdsgutt på bruket til Aud og Olav Blum. Han har siden han var tolv år jobbet der mot kost og losji, etter at foreldrene hans ikke var i stand til å ta seg av ham. Han er en gutt av få ord,men liker godt å jobbe, og dette med å jobbe for kost og losji får meg til å tenke at denne delen av handlingen kan ligge noe tilbake i tid. Ekteparet Blum har to tenåringsdøtre som også bor på gården, men til tross for at det finnes litt folk på gården føler Oskar seg veldig ensom.
En dag han er på vei hjem til bruket får han øye på en merkelig skapning som kryper ut av skogen,men når denne får øye på ham forsvinner den langt innover i skogen igjen. Oskar setter seg som mål å fange denne skapningen, dette barnet som kryper på fire heller enn å gå på to bein, og en dag lykkes han.

Det er et ustelt og forsømt barn som kommer til gårds og Oskar får i oppgave å bade det, og det blir bestemt at barnet skal holde til inne på Oskars rom og det blir laget til en sengehalm på golvet. Barnet viser seg å være en jente og ikke fullt så liten som man kanskje kunne tro til å begynne med.
Hun er deformert,oppfører seg som et dyr, tisser som et også, og har ingen språk. Hun får god omsorg og det som var deformert på henne blir rettet ut, hun blir opplært til både baking og andre huslige ting, og hun får etter hvert også et språk. Hun blir godt tatt vare på, kanskje for aller første gang noensinne.

Forholdet mellom Oskar og jenten( eller Stakkaren) utvikler seg, og en dag blir de tatt på fersken. Dette fører til at de to hovedpersonene må rømme fra gården og inn til byen. Der får de bo hos Olav Blums akademikersønn Tommy og de skulle få nye utfordringer å bryne seg på. Tommy viser seg å være en djevel i to sko, og vet å utnytte andre mennesker, i særlig grad Stakkaren som nå går under navnet Utskilde. I disse sekvensene virker det som handlingen er lagt til en ny og mer moderne tid. Tommy finner det morsomt at Utskilde ikke har et fullt utviklet språk for hun kan hoppe over enkelte ord i en setning, og det som kommer ut kan være en blanding av fjas og veldig smarte ting. Så nesten hver eneste kveld drar Tommy Utskilde med seg ut i diverse selskapeligheter blant piffen i byen og tjener penger på å vise Utskilde frem nærmest som et fesjå. Oskar derimot er det ingen som tar noen særlig notis av. Det kan godt være at Utskilde har en utvikling i denne perioden og at hun tildels blomstrer opp,men for det meste blir jeg veldig negativ innstilt til det Tommy holder på med.

Mot slutten skjer det noe som gjør at Stakkaren eller Utskilde må holde en slags forsvarstale for seg og Oskar mot resten av storsamfunnet.

Atter en gang har Faldbakken skrevet en bok jeg har storkost meg med, for en fortellerglede og ikke minst fortellertalent han viser oss i denne romanen. Beskrivelsene av selve skapningen, seansen rundt hennes første bad, de mange naturbeskrivelsene er bare aldeles nydelige. Jeg syntes den første delen av boken kler veldig godt dette eventyraktige den er ikledd. Og dette endrer seg en god del når man kommer til byen og Faldbakken legger an til en mer ironisk måte å fortelle på, slik jeg oppfattet det.

For meg er dette først og fremst en roman om folk som av ulike grunner er satt litt utenfor selve storsamfunnet, begge har en traumatisk fortid hvor de har blitt sviktet av de som har satt dem til verden og ikke har fått den nødvendige omsorgen som er så viktig. Begge har sine begresninger og de har begge følt på ensomheten. Men det er også en slags kjærlighetshistorie å skimte her.

Nå er det et par uker siden jeg leste ferdig denne boken og har skrevet innlegget basert på notater og det jeg på stående fot måtte huske.
I tillegg til et meget godt språk så er det et godt driv gjennom hele romanen, og slutten føyer seg inn i en rekke av høstens romaner som har en slutt som er åpen for tolkning. Jeg er litt ambivalent til slike slutter men jeg husker at også den forrige romanens slutt var litt åpen.
Vel, det satte ikke så veldig mye demper på leseopplevelsen min for dette er uansett veldig ,veldig bra. Jeg ser allerede frem til neste bok ført i pennen av Faldbakken og i mellomtiden skal jeg sjekke ut de første romanene han skrev.

ROMANEN ANBEFALES PÅ DET STERKESTE!

Forfatter

Matias Faldbakken er født i 1973 og er en norsk forfatter og billedkunstner. Han er også sønn av forfatter Knut Faldbakken. Han debuterte som forfatter med The Cocka Hola company i 2001, det er første bind i trilogien kalt Skandinavisk Misantropi dette var bøker han gav ut under pseudonymet Abo Rasul. I tillegg har han skrevet Snort stories i 2005 og Kaldt produkt.Et dukkehjem på nytt i 2006. Romanen The Hills kom ut i 2017,en roman ble han nominert til Brageprisen for. Han følgte opp med romanen Vi er fem i 2019, en roman han mottok P2-lytternes romanpris 2019 for samt Kritikerprisen 2019. Han ble også nominert til Nordisk råds litteraturpris og Ungdommens kritikerpris for denne romanen. Bøkene hans er oversatt til en rekke språk.

HILSEN BEATHE