Tittel:Alle mot alle-Forfatter:Agnes Ravatn-Format:Innbundet-Sideantall:299-Utgitt:2023-Kilde: Reklame /leseeksemplar tilsendt fra Samlaget

MORSOMT OG I EKTE RAVATN-STIL

Om Helle Helle er en av mine danske favoritter så er Agnes Ravatn uten tvil en av mine favoritter blant de norske forfatterne og det jubles hver eneste gang jeg kan sette meg ned med en ny bok ført i hennes penn. Med årets utgave har jeg lest alt hun har gitt ut og skrevet om de aller fleste. Hun er knallgod på essay med sitt humoristiske men skarpe og skråe blikk på samfunnet, og årets essaysamling ble en absolutt høydare for jeg lo hele veien bort til skriveplassen min for å begynne på dette innlegget samtidig som jeg prøvde å fortrenge at det stod en plass noe om tilbakestående bokbloggere…

Samlingen består av 59 essay om man skal regne essayene under følgetongen «Frå hand til munn» som egne essay og er et utvalg av forfatterens tekster gjennom 15 år som journalist og spaltist. Dette er med andre ord tekster som tidligere har vært publisert i Dag og Tid,Vinduet,Bergens Tidene,Juleroser.etc..uten at det gjør noen verdens ting for jeg hadde ikke lest noen av disse før, med unntak av den triste historien om mannen som bodde på nabogården.

Jeg skal på ingen måte gå gjennom alle tekstene, da er det tross alt mye bedre om du leser denne selv,men jeg har likevel lyst til å gi dere et tilfeldig utvalg av et par av tekstene. Samlingen er utrolig morsom og i kjent Ravatn-stil for de av dere som er kjent med henne fra før. I essayet «Park-og dyreliv» melder spørsmålet om dyr har humor seg, og siden jeg har hatt katt i mange år kan jeg svare JA på det spørsmålet. Ravatn setter seg i en park i Oslo en ettermiddag for mange år siden. Hun registerer at det er noen svenske gutter i nærheten som spiller fotball. Hun sovner og når hun våkner igjen ser hun rett inn i fjeset på en and. Hun er overbevist om at andren har betraktet henne mens hun sov og ser i andens retning, og anden lukker øynene som for å late som den sover. Dette skjer flere ganger og spillet deres er i gang. Agnes begynner å fantasere om hvordan hun kan klappe og stryke over anden…Vel, dette er ikke en veldig morsom fortelling men en lun og fin, helt til den ikke var det lenger. Svenske gutter og en norsk and er en veldig dårlig kombo.

Det er vanskelig å trekke ut noen spesielle essay for det var mange gode og morsomme å ta av, men jeg likte veldig godt følgetongen «Frå hand til munn» og jeg vil dele noen smakebiter fra de essayene som kommer innunder denne. Som den glade sosialdemokraten hun er sier Agnes at hun betaler sin skatt med glede, vel og bra det, det gjør jeg også. Men så kan det gå slik som det gikk med Agnes, i hvert fall om man ikke har fast arbeidsgiver som trekker skatten for deg før du får utbetalt lønnen, man glemmer å betale denne skatten man betaler med glede. Med det til følge at man skylder hele 167 000 kr i skatt, da blir gode råd dyre. Vel, hun betalte inn 100 000 kr og resten skulle betales innen året var omme. Om hun klarte det? Vel,det sier jeg ingenting om,men det resulterte i en del komiske situasjoner, som å snike seg inn på litterære arrangement, tilbyr seg å vaske vinduer for folk eller å klare å forsove seg til en frokost som er inkludert i prisen for overnattingen. Det gikk litt sport i det for å si det slik, i dette med å teste ut hvor lite en kan klare seg med på noen dager, og hvor mye en kan spare med å endre litt planene. I denne dyrtiden som er nå tenker jeg at flere har måtte kjenne på dette, og jeg gjør det også innimellom, tester ut hvor lenge pengene kan vare med å endre et par ting på menyen og slike ting.

Det er et hav å ta av og det er mer der det kommer fra skal vi tro forfatteren selv, men altså, essayet «Den gylne middelvegen» er noe av det morsomste jeg har lest på lenge og jeg siterer:Tilfeldigheiter skulle ha det til at eg nærast uforskyld var vitne til ein påbegynt obduksjon denne veka. Eg skulle eigentleg berre intervjue ein triveleg lege ved eit sjukehus, men midt i intervjuet såg ho på klokka og utbraut: Oi sann,no må eg springe! Og forfjamsa sprang eg etter henne, hakk i hæl, svært usikker på om ho faktisk var klar over at eg hadde hengt meg på henne, gjennom korridorar og ned trapper-og så brått inn ei dør,og der: Like innanfor døra låg alle dei indre organa til ein død mann framfor meg på eit bord.

Det er nærmest umulig å trekke frem morsomme sekvenser fra et essay uten særlig kontekst for man bør jo gjerne se hele teksten for å se humoren, selv om det ikke var så vanskelig å se det morsomme i at Agnes hang seg som en klegg etter legen bortover korridorene.

De aller fleste essayene i denne samlingen var morsomme,mot slutten dabbet morsomhetene noe av og det var helt greit. Hun skriver jo så godt, og hun tar ting veldig på kornet. Det er mye å kjenne seg igjen i selv om man naturlig nok ikke har vært gjennom akkurat det samme som essayet måtte ta opp av tema. Men det er dette skarpe,ironiske og humoristiske skråblikket hun har på samfunnet som gjør bøkene hennes så bra, og denne føyer seg naturlig nok inn i rekken. Hun er jo prokastineringsdronningen over noen for å stjele Marianne sitt uttrykk og selvfølgelig er Agnes inne på dette i flere av essayene sine. Jeg fikk litt vibber til bøkene Et eget rom av Virginia Woolf og Egne Steder av Kristin Valla helt mot slutten der når hun forteller om skrivehytten hun har som ligger 200 meter fra huset, jeg skulle gjerne hatt et eget rom, som bare var min tumbleplass.

De nærmere 300 sidene forsvant på et blunk og jeg har storkost meg med disse morsomme tekstene. Fikk meg mangt et latteranfall underveis i lesingen og det var akkurat det jeg trengte nå. Om du, Agnes Ravatn skulle forville deg inn her så vil jeg si at det er bare å gi ut mer av det som måtte ligge å samle støv i skuffer og skap for jeg leser gjerne mer av dette.

BOKEN ANBEFALES PÅ DET ALLER STERKESTE!

Andre bøker av Agnes Ravatn jeg har lest og skrevet om:
Fugletribunalet
Ikkje
Veke 53
Operasjon sjølvdisiplin
Folkelesnad
Stillstand- sivilisasjonskrittikk på lågt nivå
Verda er ei skandale
Stoisk uro og andre filosofiske smular
Gjestene

Forfatter

Agnes Ravatn er født i 1983 og er en norsk forfatter, journalist og Skribent. Ravatn debuterte som forfatter i 2007 med romanen Veke 53. Hun har i alt skrevet tolv bøker og i det antallet befinner det seg både romaner og essays.
Hun har vunnet en rekke priser for sitt arbeid, og for romanen Fugletribunalet som kom ut i 2013 vant hun hele tre priser for, Bokbloggerprisen, P2-lytternes romanpris og Ungdommens kritikerpris.

HILSEN BEATHE