Bokanmeldelse: Fugletribunalet av Agnes Ravatn

Forlag: Samlaget
Tittel: Fugletribunalet
Forfatter: Agnes Ravatn
Format: Innbundet
Sideantall: 208
Utgitt: 2013
Utfordring: 100 bøker på 1 år,
Kilde: Leseeksemplar

Forfatter

Agnes Ravatn er  født i Ølen i Vindafjord i 1983 og er en forfatter og spaltist. Hun debuterte med romanen Veke 53 i 2007 og har i tillegg gitt ut flere Essaysamlinger.

VELSKREVET OG VAKKERT!

Noen timer etter at jeg var ferdig med denne boken så kjente jeg at jeg savnet både Allis Hagtorn og Sigurd Bagge. Jeg hadde ikke lest noe av forfatteren før med unntak av en fortelling i en novellesamling jeg leste i sommer,og det var nok til å gjøre meg nysgjerrig.

Dette er fortellingen om to mennesker som av ulike grunner har trukket seg tilbake fra samfunnet. Allis Hagtorn,et kjent tv-fjes rømte fra offentligheten og ektemannen sin etter en skandale hvor hun hadde hatt sex med sjefen sin. Hun søkte dermed jobb som hushjelp og gartner hos einstøingen Sigurd Bagge på småbruket hans langs en vestlandsfjord.

Sigurd er en mann av få ord og det er tydelig fra det samme hun ankommer småbruket at han ønsker å ha avstand til henne. Han trenger hennes hjelp mens konen hans er bortreist og det er det eneste han forteller om konen. Allis fokuserer på de daglige gjøremålene både ute og inne mens hun prøver å bygge seg opp igjen, men Sigurd`s lunefulle atferd gjør henne mer og mer usikker på hele situasjonen. Hver eneste dag forsvinner han inn på arbeidsværelset sitt og blir der i mange timer, og det går ikke lang tid før Allis blir veldig nysgjerrig på hva han gjør der hele dagen men får seg ikke til å spørre for hun er redd å trakke han på tærne.

Han snudde seg og gjekk inn. Eg forbannar deg, tenkte eg. Verken meir eller mindre: forbanna deg. Ein augeblink trudde eg at jeg var gift med han, og at det var eit forferdeleg vanskeleg ekteskap, for eit skrekkscenario, eg som heimeverandre og han, som ein kvitebjørn, som stakk av utan å seie frå etter som han fann det for godt, for så å dukke opp dagar seinare utan så mykje som  ei forklaring. For ein nevroseframkallande og ugunstig ektemann.

Allis var veldig fascinert av det mystiske ved Sigurd og etter som tiden gikk ble disse to drevet nærmere hverandre og de åpnet seg mer for hverandre for så å bli drevet fra hverandre.
Slutten var både mørk og litt overraskende på en måte, eller kanskje ikke så veldig overraskende. Men jeg hadde sett for meg en litt annen slutt.

Eg flytta meg inn i skuggen under kirsebærtreet. Sola brann godt. Han sat tilbakelent på stolen, skjortelaus og døsande, med sveitteperler i panna og eit strå i munnen. Greinene på bærbuskane bak han var tunge av svarte og raude bær. Eg kikka mot kjøkkenhagen. Det bogna av salat, reddik,sommarkål,krydderurter. Eg hadde hyppa gulrøtene og potene heile formiddagen. Eg hadde lagt opp faste vegar av trykkimpregnerte plankar mellom plantefelta. Det er nesten så du ikkje treng meg meir, hadde han sagt då han stod og såg meg arbeide. Eg gløtta  bort på han, han sov i sola. Eg lèt att augo.

Jeg ble veldig fascinert over det vakre og velskrevne språket og måten forfatteren skildret både mennesker og miljø på, nynorsk er et meget vakkert språk. Måten hun  bygget opp historien på likte jeg veldig godt, etter en rolig start  tok det hele seg litt opp og fra halvveis i boken ble det vanskelig å legge den fra seg. Forfatteren var flink å skape karakterene og det var troverdig selv om jeg lurte veldig på Sigurd ved flere anledninger, er det mulig å oppføre seg så uforutsigbar og rart?
Det var som en kunne bli skremt av mindre enkelte ganger. Måten Allis mer og mer ble dratt mot Sigurd til tross for de mørke sidene ved seg han viste var fascinerende å lese om og når man får vite hva som har skjedd så blir det litt mer forståelig, på en måte. Boken var både sår, vakker og ikke minst litt creepy, og selv om boken ikke er morsom så trakk jeg på smilebåndet flere ganger, av en replikk eller av noe som skjedde. Dette er en bok som godt kan leses flere ganger.

Andre som har lest og blogget om boken: Anita,Gro,Kasiopeiia, Lena

21 kommentarer om “Bokanmeldelse: Fugletribunalet av Agnes Ravatn”

  3. Jeg har heller ikke lagt skjul på at nynorsk er en prøvelse, men jeg har hatt et par gode erfaringer nå. Omtalen din er jo lekker, så denne boken må jeg nok satt klørne mine i.

    Liker

  5. Veldig bra bokmelding. Eg er no endå eit steg nærare å lese denne boka. Eg har høyrt utruleg mykje bra om denne, og eg skal lese den sjølv òg. Eg ivrar for å lese fleire nynorske bøker, og då blir et nok til at eg les denne på nyåret 😀

    Liker

  7. Den här boken verkar väldigt spännande! Jag blev mycket nyfiken och hoppas att den kan komma ut på svenska också. Fast det är klart … då missar man kanske en del av charmen med nynorsk. 😉 Roligt att läsa kommentarerna om just språket. Det bådar gott när du säger att detta är en bok att läsa flera gånger. Varmt tack för smakebiten!

    Liker

  9. Er så enig med deg Beathe, og angående nynorsk, så mener også jeg at det glemmer man når man leser noe så som er skrevet så bra som dette. Takk for linking.:)

    Liker

  13. Denne likte jeg også veldig godt, og språket var så vakkert i tillegg til at det var en utrolig bra historie, ville ikke at boka skulle ta slutt faktisk. God omtale Beathe!

    Takk for link 🙂

    Liker

  14. Nynorsk er jo berre vakkert, da 🙂 Eg hugsar at eg las denne omtalen, og blei nysgjerrig på boka. Men ikkje meir enn at eg gløymte ut heile boka etterpå … Så bra at ho låg og skreik på biblioteket, elles hadde det nok blitt ei ulesen bok for min del.

    Liker

  18. Når jeg skrev «Creepy» så var det vel helst med tanke på slutten, og den litt uhyggelige stemningen det var gjennom det meste av handlingen. Det kan godt være at jeg har lest litt for lite «skrekk» og at jeg derfor er en skikkelig pyse.

    Liker

  19. Det er veldig sant at boka er creepy. Og det er gjort med ganske små hjelpemidler – skikkelig språkkunst. Jeg likte også boka veldig godt og følte den var vanskelig å legge fra seg. Takk for god omtale.

    Liker

Kommentarer er stengt.