Jeg er ingen av Rebecca Wexelsen

Tittel:Jeg er ingen-Forfatter:Rebecca Wexelsen-Format:Innbundet-Sideantall:149-Utgitt:2022-Kilde: Reklame / Leseeksemplar tilsendt fra Tiden forlag.

GENIALT FORTELLERGREP

Det er alltid litt ekstra spennende å sette i gang lesingen av en forfatter du har lest og likt noe av før, og jeg ble fascinert av det Rebecca Wexelsen fikk til allerede i diktboken Så faller jeg som var debutboken hennes. Når hun to år senere skrev en minst like god roman som fikk tittelen Hotell Montebello var jeg solgt. I år er hun ute med sin femte utgivelse for hun har nemlig rukket å skrive to barnebøker de siste par årene,og basert på min erfaring med forfatteren var jeg ikke vond å be når forlaget spurte om jeg ville lese den nye romanen hennes. Det viste seg å være et godt valg for dette ble en veldig spesiell leseopplevelse hvor forfatteren viste seg fra en litt annen side enn det vi har sett før for Jeg er ingen er en mørk,nervepirrende og litt småcreepy roman hvor forfatteren blant annet stiller spørsmålet om det er mulig å flykte fra seg selv og vi får møte et heller mørkt menneskesinn.

Jeg kunne fint ha skrevet en omtale uten å spoile for mye men denne gangen føler jeg behov for å lufte noen av tankene jeg sitter igjen med etter å ha lest boken, og det blir ikke så enkelt uten å spoile så derfor ville jeg ikke ha lest videre om du har tenkt å lese boken selv. Da ønsker jeg deg heller velkommen tilbake når du har lest boken og har lyst til å utdype dine tanker om den.

Jeg er ingen handler om en jeg-person som kommer til en liten bygd på østlandet et sted. Det blir tidlig klart at han flykter fra noe som har hendt i byen, men hva det er holder han foreløpig tett til brystet. Han har også byttet navn og vi som lesere får verken hvite hva det gamle eller nye navnet er.
Han har leid seg et stort hus like ved skogkanten, egentlig er det altfor stort for ham alene og få av rommene blir møblert. Han prøver å være mest mulig anonym og ikke tiltrekke seg oppmerksomhet og tar seg jobb ved gamlehjemmet i bygden. Hans forsøk på å ikke ha særlig kontakt med de andre innbyggerne lyktes ikke helt når en hel gjeng av dem står samlet på trappen hans en ettermiddag han kommer hjem fra jobb. De har med kaffe og kaker, og er tydeligvis nysgjerrig på tilflytteren, og han innser at det ikke bli lett å holde dem helt unna. Det blir ikke bedre når lokalavisen vil lage en artikkel om ham, eller når det begynner å versere rykter om ham etter at han hadde en seksuell hendelse med en av bygdens alenemødre.

I nabohuset bor Simon og June som er fetter og kusine. Simon blir sett på som bygdens einstøing,noe jeg-personen ikke hadde noen problemer med å forstå. De to mennene skuler en del på hverandre hver gang de møtes. En dag forsvinner June og hele bygden leter etter henne. I denne perioden avtar oppmerksomheten mot jeg-personen noe, for alle blir opptatt av hvem gjerningmannen er og bygdens blikk vender seg ganske snart mot Simon. Samtidig kommer jeg-personens tilbakeblikk på hva som skjedde i byen hyppigere og hyppigere, og de blir mørkere og mørkere etter hvert som romanen skrider fremover. Til slutt får vi som lesere vite hva som skjedde med ham og kjæresten hans L.

Under Junes forsvinning og før hun ble funnet så oppstår det et slags vennskap mellom Simon og jeg-personen, og når det blir klart hva som har skjedd med June eskalerer bygdens hat mot Simon og en hel gjeng oppsøker ham hjemme…

Oj,for en bok dette var! Jeg ble ferdig med denne på onsdag og føler at den har vokst enda mer på meg i dagene som har gått siden da. Og jeg blir nesten mer og mer imponert over hva forfatteren har fått til her. Ved første øyekast kan kanskje boken virke veldig rolig og triviell, og det er den nok også. Men det er noe med hovedpersonen som gjør at jeg nærmest umiddelbart føler at vi har med en jeg-person å gjøre som ikke er til å stole på. En person som vi ikke helt vet hvor vi har, og det gjør at jeg til tross for trivielle scener nærmest sitter og venter på at noe ekkelt eller grusomt skal skje, for noe er skikkelig «off» med denne karen.

Når hovedpersonen ikke vil fortelle oss navnet sitt, verken det han hadde før eller det han har nå forteller det meg at han vil holde meg som leser på den samme avstanden som han prøvde å ha til de andre i bygden, nesten som om hovedpersonen ikke ville at jeg skulle bli kjent med ham. Men forfatteren klarer på en finurlig måte å la ham få nok kjøtt på beina til jeg bryr meg og kommer innunder huden på ham, uansett hvor mye han stritter i mot. Hans forsøk på å holde folk unna tolker jeg som at han prøver å redde dem, fra ham selv. For han vet selv hva han er troenes til å gjøre om folk bare kommer nær nok,og vi som lesere blir vitne til det i sluttscenene av boken som er skikkelig ekkel og motbydelig. Og vi vet hva han gjorde med kjæresten i den syke (sex)leken de holdt på med og som endte så fatalt.

Selv om boken startet rolig ble dette en nervepirrende leseøkt fra start til mål for meg, og det gjorde ikke meg noe at boken kunne virke forutsigbar med henhold til hvem som stod bak ugjerningene for jeg syntes ikke det var der spenningen lå i det hele tatt. Spenningen lå i om jeg-personen klarte å overvinne sin indre kamp om å stå i mot dette veldige mørke som fikk ham til å utføre disse voldelige gjerningene i utgangspunktet,samt spørsmålet om at jeg som leser skulle få mine mistanker bekreftet eller ikke. Det ble tidlig etablert at vi hadde med en hovedperson å gjøre som ikke var til å stole på og tilbakeblikkene viser at man har med nettopp en kald og uberegnelig type å gjøre og det er med på å forsterke inntrykket mitt og gjør leseøkten spennende.

Denne boken er mye mer nervepirrende og spennende enn en psykologisk thriller, for ofte finner ikke jeg de særlig spennende i det hele tatt. Jeg syntes også at tittelen og coveret står veldig godt til innholdet i boken, tittelen henspeiler kanskje til det at man ikke får vite navnet hans og av samme grunn får vi bare første bokstaven i kjærestens navn,han ønsker å skape en distanse. På coveret dekker han til ansiktet og glir nesten i ett med tapetet på veggen som forestiller en skog, som om han er i ferd med å forsvinne i den han også.

Dette er en mørk roman som beskriver hvordan et sykt menneskesinn kan fungere og forfatteren tar et slags oppgjør med bygdedyret. Boken er velskrevet og «plottet» er godt snekret sammen, og den hadde en spenning i seg som gjorde at i hvertfall denne leseren hadde en noe nervepirrende lesestund.



ROMANEN ANBEFALES PÅ DET STERKESTE!



Forfatter

Rebecca Wexselsen er født i 1986 og har bakgrunn fra språk-og litteraturstudier. Hun jobber til daglig som tekstforfatter. Hun debuterte som forfatter i 2017 med diktsamlingen Så faller du. To år etter, i 2019 gav hun ut romanen Hotell Montebello. I 20 20 og i 2021 gav hun ut barnebøkene Ulf er uvel og Mormor til salgs. Romanen Jeg er ingen er forfatterens femte utgivelse og andre roman.



HILSEN BEATHE

4 kommentarer om “Jeg er ingen av Rebecca Wexelsen

  1. Denne virker interessant. skummet en del pga at du spoilet med vilje, men kommer tilbake når/hvis jeg leser den. Noen ganger trenger man å lufte bøker, ja. Har lest Jeg faller av henne, men det er lenge siden.

    Liker

    1. Ja,bare å skumme om du kanskje skal lese den. Hadde vært kjekt om du leste for dette er en fin bok for litt dialog i etterkant, men man rekker jo ikke over alt.
      God tur nedover til Bergen 🙂

      Liker

  2. Flott omtale Beathe, jeg lenker til deg i min omtale av boken. For en historie da! ble nesten litt kvalm på slutten der 🙂

    Liker

Kommentarer er stengt.