Original tittel:Inte död än-Norsk tittel:Ikke død ennå-Forfatter:Johan Ehn-Oversetter:Morten Hansen-Format:Forhåndseksemplar-Utgitt:202-Min utgave:2022-Kilde: Reklame / Leseeksemplar tilsendt fra Mangschou forlag

GRIPENDE & HJERTEVARMT OM LIVET (og døden)

Den svenske forfatteren og skuespilleren Johan Ehn har fra før av skrevet to ungdomsbøker, hvor den ene ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris samme året den kom ut,og i fjor skrev sin aller første roman for voksne og etter dette møte håper jeg at det blir flere fortellinger for det voksne publikum for dette var veldig bra. Boken lanseres på norsk i dag og jeg har hatt gleden av å lese den litt før. Uten mer sammenligning forøvrig så fikk jeg litt En mann ved navn Ove vibber fra den godeste Elis som jeg ble småforelsket i allerede på første side, for en herlig fyr. Ikke død ennå er en gripende og hjertevarm fortelling om Elis som er på vei til å forlate dette livet men forfatteren, slik jeg ser det,retter også et blikk mot endringene i samfunnet hvor det kan virke som det er blitt en del kaldere med årene.

Når romanen begynner er det julaften og Elis på 84 er på besøk hos sønnen Jan og svigerdatteren Åsa som begge er i femti-årene. Åsa insisterer på å kalle ham lille pappa, noe Elis overhodet ikke kan fordra men han klarer å besinne seg og irettesetter henne ikke. Elis eldre søster Marta er også med på feiringen og det samme er Jan og Åsas datter Caroline sammen med mann og barn. Barnebarnet Henrik,som er den eneste i familien Elis egentlig liker, var såvidt innom sammen med partneren sin Miguel og leverte sønnen fra seg før de dro videre til en julemesse i den katolske kirken.

Elis trives ikke i dette besøket for han fikk ikke servert den tradisjonelle julemiddagen for Åsa hadde bestemt at de skulle ha skalldyr i stedet, og han savner julematen, oldebarna som han kaller for hyenene virker stadig mer ustyrlige. Han slenger med leppa til sønnen Jan, er skikkelig hånlig angående valg sønnen har gjort, og han går omtrent i strupen på barnebarnet Caroline når hun prøver å megle. Han skriker til oldebarna om at de må være stille. Varmen i huset blir mer og mer overveldene og han får til slutt problemer med å stå oppreist. Deretter hogger det til i brystet hans og alt svartner. Han blir i all hast kjørt til sykehuset Karolinske hvor han blir innlagt på den nye delen av sykehuset.

Elis må gjennom flere operasjoner etter hjerteinfarktet og blir liggende på sykehuset. Han er mye alene på rommet sitt og faller til stadighet inn og ut av bevisshet. Og nå blir vi introdusert for sykepleieren Tony som må være verdens snilleste og herligste person,og jeg tenker at det skulle vært en menneskerett å ha en som Tony i livet sitt. Kan ikke denne boken bli filmatisert slik at jeg kan få se samtalene mellom disse to «live»? NÅ liksom?

Når han ligger der i sykesengen innser Elis at han ikke har så veldig god tid til å få svar på spørsmål om ting som har skjedd ham i livet, men når han faller i søvn havner han ofte i noe han kaller «revnen» som tillater ham å «reise» i tid og gjennom disse sekvensene får vi som lesere vite at han som liten ble sendt til et fosterhjem fordi moren hans ikke hadde råd til å fø på ham og alle søsknene hans så et par av dem ble plassert vekk i mange år før de til slutt fikk vende hjem igjen, Elis kom til en god familie som var skikkelig glad i ham, og det var moren i det huset han kalte mamma for resten av livet. Disse sekvensene var veldig såre og gjorde veldig inntrykk på meg. Det samme var den sekvensen som beskrev når han skulle pensjonere seg fra Televerket og ingen av kollegaene holdt tale eller i det hele tatt «så» ham på avslutningsfesten hans. Det var som om han aldri hadde eksistert i det hele tatt. Og han var sikker på at han ville bli glemt det øyeblikket han forlot festlokalet. Men kanskje det er slik deler av samfunnet er i dag, litt sånn «ute av øye, ute av sinn»?

Men det er ikke bare vemodige ting som skjer i disse sekvensene hvor han befinner seg i denne «revnen» for vi får også høre om hans aller første kjærlighet Ester, og ikke minst hans møte med hun som skulle bli konen hans, Sonja. Vi får høre om hans kjærlighet til musikk, spesielt Jazz, og hvordan utviklingen ellers var i Sverige gjennom disse årene. Det spesielle med disse «tidsreisene» er at han selv inntar kroppen til datidens Elis og ofte kommer han tilbake til avgjørende øyeblikk av livet sitt.

Disse tilbakeblikkene får Elis til å reflektere over livet sitt og valg han har tatt opp gjennom, og han må innse at han ikke har innfridd alle løftene han har gitt. For eksempel lot han jobben og andre interesser komme foran familie og barn. Han som hadde lovet seg selv å gi barna sine all den kjærligheten han selv ikke fikk som barn,lyktes ikke helt med løftet sitt.
Men kanskje han fremdeles har tid til å rette opp i noen av feilene sine før det er for seint?

Det er vel vanlig å tenke tilbake på livet sitt og hvordan det ble når man er ved slutten av det, men det som er spesielt med denne romanen er måten Ehn har løst oppgaven på. Han skriver godt og flytende, og man har ingen problemer med å se for seg scenene som utspiller seg. Han har gjort Elis til en sur og gretten gammel gubbe og man kan ikke unngå å bli glad i ham. Tony er den unge homofile sykepleieren som både jatter med men som også kan sette på plass, den sure og gretne gamle gubben. Man må bare bli glad i ham også og det føltes som jeg har kjent dem begge to i årevis og det ble derfor litt trist å måtte forlate dem når romanen ble ferdig så altfor fort.

Livet består av både glede og sorger, sånn er det for alle, men når det fortelles på den stillferdige og fine måten med den lune humoren i bunn slik Ehn gjør her så blir det en nydelig leseopplevelse fra start til mål. Og ikke minst den herlige kjemien det er mellom Tony og Elis som formelig tyter opp gjennom sidene. Jeg har både ledd og felt noen tårer underveis i leseøkten, det er fint med bøker som spiller på flere sider av følelsesregisteret. Det er også duket for et par overraskelser underveis, ikke minst for Elis og den som leser får vite.

Boken anbefales varmt og inderlig!

Forfatter

Johan Ehn er født i 1967 og er en svensk skuespiller og forfatter. Han debuterte som forfatter i 2017 med boken Down under og i 2020 kom ungdomsromanen Hesteguttene ut, en roman han ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for samme året. I 2021 kom romanen Inte död An, forfatterens første bok for voksne.

HILSEN BEATHE