Original tittel:To Paradise-Norsk tittel:Til Paradis-Forfatter:Hanya Yanagihara-Oversetter:Guro Dimmen,MNO-Format:Innbundet-Sideantall:731-Utgitt:2022-Min utgave:2022-Kilde:Leseeksemplar tilsendt fra Gyldendal forlag

TANKEVEKKENDE OM Å VÆRE MENNESKE

Forfatteren gjorde braksuksess med boken Et lite liv når den kom ut i 2015, en murstein av en bok som ble kortlistet til bookerprisen samme året. Jeg har ikke lest Et lite liv ennå men etter å ha lest årets roman skal jeg definitivt få med meg den også for det er ingen tvil om at denne damen kan skrive. I likhet med den forrige romanen er også årets roman for en murstein å regne med sine 730 sider fordelt på tre «bøker» eller seksjoner og hvor handlingen strekker seg over tre århundrer. Det er noe merkverdig med denne romanen for så og si alle karakterene er homofile,de heter det samme selv om de har ulike bånd til hverandre gjennom de ulike fortellingene, og en av karakterene holder alltid til i det samme fasjonable huset i Washington square i New York. I de to første seksjonene er det en herre ved navn David Bingham som etter min mening er hovedperson, mens i den tredje og lengste delen er det en kvinne ved navn Charlie Bingham Griffith som har inntatt den rollen.

I BOK 1 som heter Washington square er handlingen lagt til Fristaten, et alternativt New York i 1893 og vi følger den 29 år gamle David Bingham. Han vokste opp sammen med søsknene sine hos bestefaren Nathaniel Bingham i det fasjonable huset i Washington square etter at foreldrene hans døde når han var liten. Den eldre broren John og søsteren Eden har allerede funnet sine livspartnere og bestefaren er bekymret for at David ikke skal gjøre det samme. Han har derfor gjort en avtale med den noe eldre herren Charles Griffith om at han skal fri til David.
David fremstår noe sykelig og jobber ikke ved bestefarens bankdynasti slik broren gjør. Det blir ganske tidlig klart at han sliter psykisk,i det minste i perioder. Dette er noe han prøver å skjule for omverden og for å ha noe annet å gjøre enn å sitte på rommet sitt og gå ut på turer, jobber han èn gang i uken på en skole hvor han underviser barna i kunst og kultur. Her møter han den litt yngre musikklæreren Edward Bishop som han snart skal innlede et heftig forhold til. Edward kommer fra en heller fattig familie og spørsmål om hans fasinasjon for David har med familiens formue å gjøre eller ikke dukker opp, og kommer David til å følge hjertet sitt eller gå for den noe eldre Charles som bestefaren har valgt for ham?

I BOK 2 som har fått tittelen Lipo-wao-Nahele skriver vi 1993 og møter en ny David Bingham som denne gangen er advokatassistent og har et forhold til den noe eldre Charles Griffith som er seniorpartner i advokatfirmaet de jobber i. Charles Griffith bor i huset i Washington square og skal holde et selskap for en venn og tidligere elsker, Peter. Han er døende av kreft og skal reise til klinikken i Sveits for å avslutte livet. Sekvensene som tok for seg livet til David på 90-tallet likte jeg veldig godt men store deler av denne sekvensen var viet til en historie fra Hawaii hvor vi ble kjent med Davids far, som egentlig skulle bli konge om ikke Hawaii hadde blitt innlemmet i USA. Hovedfortellingen i denne sekvensen handler mye om homofil kjærlighet og ikke minst aids-epidemien som herjet på 80-tallet.

BOK 3 har fått navnet sone åtte og er den lengste sekvensen med sine 350 sider. Vi skriver 2093 og verden er i ferd med å gå under. Her møter vi den kvinnelige hovedpersonen Charlie K Bingham-Griffith som er gift med en Edward Bishop og det aller meste av denne sekvensen er dyster lesing. Samfunnet har ikke lenger gatenavn med stedene er delt inn i soner og man kan ikke bevege seg fritt innenfor de ulike sonene. Hvilken sikkerhetsklarering man har avgjør hvor man får lov å bo.
Alle jobber med en eller annen form for forskning og alle er under (nærmest) konstant overvåking. Internett er forbudt og man får tildelt tider man kan gå å handle på. Alle får utdelt en type matkort som kan minne om rasjonaliseringskortene man fikk under krigen.
Charlie er litt svak mentalt etter at hun ble syk av en vaksine hun fikk som liten og ble ikke attraktiv nok for en potensiell partner så det var bestefaren som ordnet med en mann til henne gjennom et slags ekteskapsbyrå, skjønt han kunne aldri elske henne slik hun ville bli elsket.
I likhet med den forrige sekvensen var også denne noe todelt da vi fikk ta del i bestefarens brevveksling med en god venn, Peter. Disse fant sted ca 50 år før «nåtiden» og var høyst interessant med tanke på hvordan utviklingen var i USA frem mot år 2093. Hvor man helt fra 2020-tallet til stadighet opplevde den ene pandemien etter den andre med utrolig mye menneskelig lidelse og død. I disse sekvensene får vi som lesere også ta del i Charlies barndom og oppvekst sammen med bestefaren. Med tanke på at USA setter stor pris på friheten sin så er det skremmende lesing med hensyn til den om fremtiden skulle bli slik som Yanagihara har sett den for seg i denne dystopiske sekvensen av romanen.

Ja,hvor skal jeg begynne for å beskrive denne romanen? Det er ingen som helst tvil om at Yanagihara kan kunsten med å fortelle en god historie men når det er sagt så er ikke dette en perfekt roman i mine øyne. Til det er den for omstendig, særlig i siste del, med sine lange utbroderinger og tildels faglige terminologier. Disse sekvensene var tunge å komme gjennom selv om de tildels var interessante nok,men de fikk litt for stor plass etter min mening.
Etter hvert som boken nærmet seg slutten tok jeg meg i å skulle samle det jeg tolket som løse tråder men det var ikke slik at hver «roman i romanen» hadde en tilfredstillende avslutning selv om det dukket opp et par ørsmå hint underveis i siste del og en viss ring som følger oss gjennom alle disse tre århundrene. Personene har ikke så veldig tilknytning til hverandre og jeg stusset litt over forfatterens valg om å kalle karakterene i de ulike sekvensene opp etter hverandre, men med tanke på de ulike tidsepokene var det ikke vanskelig å holde de fra hverandre men for meg kunne de hett hva som helst,alle disse Charles og Davidene som etter hvert dukket opp.

Dette er en godt skrevet roman som handler om mennesker og deres lengsel og håp om en bedre fremtid, om å finne sitt paradis her på jord, selv om dette paradiset fortoner seg ulikt gjennom de ulike sekvensene av boken. Ja,selv i den mørkeste delen mot slutten når verdens undergang er like om hjørnet har man likevel ikke gitt opp håpet om en bedre fremtid. Nå er ikke jeg superfan av dystopier men likevel endte jeg opp med å like den delen av boken som omfattet dette veldig godt selv om min favorittdel var den første og korteste sekvensen av romanen. Men jeg følte at det var der kjærlighetshistorien mellom karakterene var sterkest og det var fint å lese om det alternative New York på slutten av 1800-tallet hvor ekteskap mellom likekjønnede var akseptert og grunnlovsfestet. Den siste delen av romanen ble noe kald og følelsesløs i forhold til dette med kjærlighet generelt men det skulle kanskje beskrive Charlies manglende evne eller mulighet til for å elske en annen person slik hun kanskje skulle ønske. Ikke godt å si.
Et par innvendinger til tross og noen sekvenser hvor det ble tungt å komme seg gjennom stopper meg ikke fra å anbefale romanen videre for det er en god og til tider skremmende roman med tanke på den pandemien vi nettopp har vært gjennom selv.

ROMANEN ANBEFALES PÅ DET STERKESTE!

Forfatter

Hanya Yanagihara er født i 1975 og er en amerikansk forfatter og redaktør. Hun debuterte som forfatter i 2013 med romanen The people in the trees og fikk sitt internasjonale gjennombrudd med romanen A Little Life i 2015. To paradise er forfatterens tredje roman. For sin forrige roman A little life vant hun flere priser samt at hun ble nominert til ulike litterære priser som women`s price for fiction og bookerprisen.

HILSEN BEATHE