MESTERLIG & GENIALT!

 

Til tross for at jeg har lest en god del romaner med handling fra 2. verdenskrig og Holocaust så er dette den første romanen jeg leser hvor handlingen er lagt til Norge. Holocaust tok livet av et sted mellom 9 og 11 millioner mennesker og av dem var ca 6 millioner jøder. Det er uhorvelig mange, men egentlig var det enda flere liv som «gikk tapt» for enn om disse menneskene hadde fått leve i fred og fordragelighet slik de burde, fått barn og etter hvert mange etterkommere. Hva med alle dem som ikke ble født som følge av dette? Når slikt skjer så blir alt endret for alltid.

I Simon Stranger sin nyeste roman Leksikon om lys og mørke er handlingen lagt til Norge og Trondheim, og vi får høre om Henry Oliver Rinnan,skomakersønnen som skulle bli en av norges mest forhatte personer.

Parallelt med Henrys historie får vi også Komissar-familiens, Strangers jødiske svigerfamilie, som kun få år etter krigen flyttet inn i villaen i Trondheim også kalt Bandeklosteret og var tidligere hovedkvarteret til Rinnanbanden.

Helt til å begynne med får vi Henrys historie som liten hvor han og broren var satt litt på utsiden av de andre, og i et par sekvenser syntes jeg nesten synd på ham. Her var det noen episoder hvor han måtte forsvare lillebroren sin og jeg kan forstå sinne hans der og da. Selv hadde han komplekser fordi han var kortvokst. Men det finnes ingen unnskyldning for hva han utsatte mange mennesker for i etterkant og jeg undrer meg på om han rett og slett bare var født ond.

Hirsch Komissar og konen Marie drev en motebutikk i Trondheim. De hadde tre barn, Lillemor som var i Sverige samt sønnene Gerson og Jacob(som blant annet ble gift med Vera Komissar) og en dag mens Marie lå på sykehus ble Hirsch oppringt med beskjed om å komme til Misjonshotellet, hvor han skulle inn til avhør. Hans første tanke var å rømme men siden Marie lå på sykehuset slo han det fra seg. Han ble sendt til Falstad fangeleir og satt der i to år før han ble henrettet.

A for anklagen.

A for avhøret.

A for arrestasjonen.

A for alt som skal forsvinne, og gli inn i glemselen. Alle minner og følelser. Alle eiendeler og gjenstander. Alt det som har utgjort rammene for et liv.

S.5

 Slik begynner romanen som er bygget opp som et leksikon hvor vi følger alfabetet fra A til Å og i hver av disse kapitlene får vi aller først noen ord som begynner på den gitte bokstav og deretter får vi ta del i noen grusomme hendelser som Rinnan og folkene hans utsatte motstandsfolk for under krigen, vi får også ta del i  det som skjer med Komissar-familien etter hvert presentert gjennom Gerson og Ellen som flyttet inn i villaen i Trondheim etter krigen og vi får et godt innblikk i hvordan det var å leve der med den grusomme historien huset tross alt hadde, og kanskje aller verst var det for Ellen. Sekvensene med henne ble etter hvert ganske såre syntes jeg.
Noen ganger gir forfatteren oss små innblikk fra nåtiden, om barna hans som kom med spørsmål mens han holdt på å skrive boken eller han forteller om når han og konen Rikke( Hirsch Komissars oldebarn) møttes for første gang for mange år siden. Innimellom snakker han også direkte til Hirsch, noe jeg vanligvis ikke liker så godt i romaner men her fungerer det veldig fint og passer inn med resten.

Måten romanen er bygget opp på gir leseren en nødvendig pustepause for det er ikke til å stikke under en stol at det er tildels grusomme beskrivelser av den torturen folk ble utsatt for, som for eksempel når Rinnan og en av hans medsammensvorne hadde skytekonkurranse hvor de skrek ut høyre eller venstre hvorpå fangen måtte hive seg til høyre eller venstre for å unngå å bli skutt. Skutt ble fangen til slutt uansett, men det må ha vært helt forferdelig å bli utsatt for både psykisk og fysisk terror. Nå vet ikke jeg om dette er fiksjon eller fakta men jeg skulle ikke forundre meg om de lekte seg på denne måten. En annen grusomhet er når de skjøt to uskyldige bønder fordi de måtte straffe noen for en «forbrytelse» kanskje begått av noen andre.
Samtidig som det er grusomt er det også veldig lærerrikt for jeg fikk se en side av norsk krigshistorie som jeg ikke var fullt så kjent med på forhånd. Når man i tillegg får en slektshistore flettet inn på denne måten som er gjort her så er det ikke mindre enn helt mesterlig utført. Stranger har gjort en formidabel jobb med å sy dette sammen til en helhet.
Jeg elsker bøker som på en eller annen måte er basert på virkeligheten og som får meg til å google som besatt i etterkant, blant annet så nevner romanen Carl Fredriksens transport, en organisasjon som under krigen reddet 1000 mennesker i løpet av seks uker og i 2013 ble disse hedret med en park samt et monument utført av kunsteren Victor Lind. Dette minnet meg på at jeg egentlig hadde planer om å lese en bok om denne organisasjonen som kom ut i fjor, og det må jeg se å få gjort noe med. Faktisk så ble både Hirsch sin kone og svigerdatter reddet av denne organisasjonen.

Stranger fikk ideèn om å skrive denne romanen når han for noen år siden fikk fortalt svigermoren Grete sin historie om barndommen i denne villaen i Trondheim hvor det bare noen år før hadde skjedd de mest grufulle ting nede i kjelleren. Kort tid etterpå var han og familien i Trondheim og så snublesteinen med Hirsch Komissars navn på som ble nedsatt i 2012 utenfor leiligheten hvor han bodde. Disse snublesteinene finnes det nesten 70 000 av rundt omkring i Europa.

Ble veldig engasjert underveis i lesingen og merker at jeg blir engasjert når jeg nå skal skrive om boken for jeg har nesten ikke lyst til å stoppe, men jeg skal la det være igjen noe til dere som ennå ikke har lest den. Romanen er velskrevet og medrivende, genialt skrudd sammen, den er fin og vond på samme tid. Disse innblikkene i «nåtid» gjorde underverker for meg som leser, og ikke minst så var den veldig skjønn den delen hvor forfatteren forteller om den gangen han og konen Rikke møttes.

 

 Etter endt lesing satt jeg igjen med et spørsmål- Leste jeg nettopp vinneren av bokbloggerprisen 2018?

 

DETTE ER EN STERK ROMAN SOM ANBEFALES VARMT OG INDERLIG!

Selv om det er skrevet mange bøker om de grusomme hendelsene under 2.verdenskrig så håper jeg at det blir skrevet flere bøker om dette. Det er viktig at disse grusomhetene blir beskrevet og vi må aldri glemme. Men dessverre så ser vi i dagens samfunn en tendens til at ikke alle har tatt lærdom av historien og vi har fått et noe kaldere samfunn de senere årene. En tendens jeg håper snart snur.

Jeg har tidligere lest(og likt) to bøker av denne forfatteren og dette er den desidert beste av dem, heldigvis så har jeg flere bøker liggende på lur til neste utgivelse. Ja, for det kommer vel mer  fra denne kanten?

Jeg pleier å være forsiktig med å si hvilke bøker jeg tenker å nominere til bokbloggerprisen og det er ennå mange måneder igjen av året og vi har en bokhøst som ligger foran oss som denne boken er en del av- men denne er en meget sterk kandidat for nominering, just saying!

 

BOKBLOGGERE OG ANDRE – DENNE ROMANEN BLIR ET «MUST» DENNE HØSTEN!

---

Forlag: Aschehoug
Tittel: Leksikon om lys og mørke
Forfatter: Simon Stranger
Format:Kindle/ Papir
Sideantall: 392
Utgitt:2018
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

Foto:Andre Løyning

Simon Stranger er født i 1976 og er en norsk forfatter. Han debuterte som forfatter i 2003 med romanen Den veven av hendelser vi kaller verden og har siden den gang skrevet en rekke bøker både barn, ungdom og voksne.  Han ble i 2014 nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for romanen De som ikke finnes.

 

 

HILSEN BEATHE