For et par uker siden kom jeg over Elidas omtale av denne boken og når jeg så at den sammenlignes med Stoner av John Williams var jeg solgt for den boken likte jeg veldig godt.Etter å ha lest boken så kan jeg si meg enig i sammenligningen. I tillegg nevnes  Ernest Hemingways Den gamle mannen og havet, en bok jeg ikke har hatt gleden av å lese ennå og jeg har nesten lyst til å føre opp en bok jeg leste  omtale av inne hos Rose-Marie i går, Togdrømmer av Denis Johnson. For når jeg leste omtalen hennes fikk jeg veldig assosiasjoner til denne boken mens hun fikk litt «Stoner-følelse» av Togdrømmer.

A whole life handler om den foreldreløse gutten Andreas Egger som fire år gammel i 1902 kommer til de østerriske alper for å bo hos onkelen og familien hans.

Når boken starter befinner vi oss i 1933 og Andreas, sterk som han er skal han prøve å redde  den døende gjeteren Horned Hannes ned fra fjellet i full snøstorm. Den gamle mannen snakker om døden i form av The cold lady og beskriver henne på følgende måte: She walks on the mountain and steals through the valley. She comes when she wants and takes what she needs. She has no face and no voice. The Cold Lady comes and takes and goes. That`s all. She seizes you as she passes and takes you with her and sticks you in some hole. And in the last patch of sky you see before they finally shovel the earth in over you  she reappears and breathes on you. And all that`s left for you then is darkness. And the cold  og plutselig reiser den gamle mannen seg opp og forsvinner i løse luften rett foran ham. Akkurat denne passasjen kan nesten virke litt sci-fi og er slett ikke representativt for resten av boken selv om The Cold lady dukker opp flere ganger.

Deretter blir vi tatt tilbake til Andreas sin barndom.Familien hans var bønder og fra han var veldig liten måtte han være med å ta del i det meget harde arbeidet som kreves på en gård.Onkelen var en meget brutal mann og var ikke av veien for å gi guttungen juling når det måtte passe ham. Et lite «lovbruddd» som å søle ut litt melk kunne få onkelen til å fly i flint, og når Andreas ikke begynte å gråte ble onkelen ytterligere provosert. Andreas ble etter hvert meget sterk av alt arbeidet til tross for at en av «slosskampene» hans med onkelen når han var åtte år hadde resultert i at han fikk den ene foten sin skadet for livet.
Den eneste i familien som brydde seg om ham var onkelens svigermor Nana, resten så på ham som en  slags skikkelse som ikke dugde til annet enn hardt arbeid. Når Nana døde tok Andreas dette meget tungt.

 

There were reasons enough for these beatings: spilt milk, mouldy bread, a lost cow or an evening prayer wrongly stammered. Omce the farmer cut the rod too thick, or had forgotten to soak it, or struck with greater fury than usual, it was hard to say exactly which:at any rate, he struck, and somewhere in the little body there was a loud crack and the boy stopped moving.

S.9/10

 

Når det ble åpnet en skole i bygda fikk Andreas gå på skole sammen med de andre barna, men han snakket ikke det hele første skoleåret, for ham var arbeid det beste språket.

Da Andreas var 18 år nektet han å ta i mot mer bank og når han skulle bli straffet for å ha sølt en bolle med suppe stod han for første gang opp mot onkelen og truet med å drepe ham om han la sin hånd på ham. Onkelen ble helt paff og sendte Andreas på dør.

Andreas som er en mann av få ord fikk etter hvert jobb hos et firma som laget og monterte de aller første tauvognene som skulle frakte folk opp til fjellet. Når han var 29 år hadde han endelig spart opp nok penger til å kjøpe seg en liten tomt ved foten av et fjell. Ikke lenge etter treffer han sin livs kjærlighet, Marie, på et av vertshusene i bygda.
Hele livet oppholder Andreas seg i den lille  alpelandsbyen med unntak av noen år i Russland under den 2. verdens krig. Og når han kommer tilbake dit på begynnelsen av 50-tallet er mye forandret i den lille byen, ikke bare med tanke på struktur og landskap men også med tanke på at flere han kjente var borte.
Andreas er en person som er flink til å tilpasse seg når tidene forandres og kjent som han er i fjellene tar han seg jobb som guide for fotturer i fjellene.

 

He moved on, hung in the air between mountains, and watched the seasons change beneathe him like colourful paintings that meant nothing to him and had nothing to do with him. Later on he recalled the years after the avalanche as an empty, siltent time that only slowly, almost imperceptibly, began to fill with life again.

 

S.37

 

Som tittelen sier så tar romanen oss gjennom et helt liv, og det er nesten et lite kunsttykke i seg selv fra forfatterens side at han får det til på så få sider. Og livet farer slett ikke fint med Andreas, det er få lyspunkt å spore og desto mer motgang . Boken er veldig lavmælt og lite actionfylt, noe som er godt gjort med tanke på hvor mye drama som egentlig utspiller seg i løpet av denne mannens liv. Men både forfatteren og hovedkarakteren ser ut til å ta dette med knusende ro.

Forfatteren faller heller ikke for fristelsen til å sette hovedkarakteren i noen offerrolle til tross for alt han går gjennom, og selv om Andreas må klare seg med lite så sitter jeg igjen med det inntrykket av at han er fornøyd så lenge han har tak over hodet og litt mat. Han fremstår heller som en person med en sterk vilje til å overleve, og det er det mye av denne romanen handler om, det å overleve.

Vi som lesere får et godt innblikk i Andreas sine tanker og følelser for mye handler også om det indre liv, og disse endrer seg i takt med han blir eldre og får mer livserfaring.Og i løpet av disse sidene blir vi godt kjent med Andreas som person. De andre karakterene ble naturlig nok ikke «utbrodert» på samme viset men så trengte vi heller ikke mange ordene før vi fant ut hvordan onkelens hans var for å nevne et eksempel.

Forfatteren er flink til å skildre både miljø og landskap,og det blir slett ikke vanskelig å forestille seg hvordan det ser ut der. De beinharde og kalde vintrene men også de varme vårdagene hvor blomstene begynner å titte frem blir levende beskrevet.
Dette, sammen med det nydelige språket ellers gjør dette til en roman som kommer til å sitte lenge i hos meg. Og jeg som ikke leser så mange bøker på engelsk leste boken ut på en dag, og det sier sitt om hvor grepet jeg ble av denne boken.
Om de fire andre romanene til denne forfatteren er like god som denne så forstår jeg godt at han har fått flere priser for sitt arbeide.  Verken denne eller noen av de andre romanene hans er oversatt til norsk etter det jeg kan se men jeg håper inderlig at et norsk forlag skal få øynene opp for denne forfatteren.

Nå har jeg lest to av bøkene som står på den internasjonale booker langlisten, og begge to har overrasket meg i positiv forstand, og det skal bli spennende å se om noen av disse går videre.

Til dere der ute som har lest andre bøker enn  White hunger og denne, gi meg gjerne tips til hvilke av de andre bøkene fra listen jeg bør få med meg for jeg vil gjerne lese flere.
Anbefaler boken på det sterkeste.

 

 

---

Forlag: Picador
Original tittel: Ein ganzes Leben
Engelsk tittel: A whole life
Forfatter: Robert Seethaler
Oversetter: Charlotte Collins
Format:Ebok
Sideantall: 76
Utgitt: 2014
Min utgave: 2015
Kilde: Kjøpt

Forfatter

Robert Seethaler er født i 1966 i Wien og er en østerrisk manusforfatter, forfatter og skuespiller. Han debuterte som romanforfatter i 2006 med romanen Die Biene und der Kurt  og har siden blant annet skrevet fire romaner. Han  har mottatt en rekke priser for sitt arbeid og virke.

HILSEN BEATHE