Original tittel-Om udregning af rumfang 2-Norsk tittel:Om utregningav romfang 2-Forfatter:Solvej Balle-Oversetter:Trude Marstein-Format:Innbundet-Sideantall:240-Utgitt:2020-Min utgave:2023-Kilde:Reklame / Leseeksemplar tilsendt fra Forlaget Press

OVERBEVISENDE FORTSETTELSE

I den første boken av denne serien som skal inneholde hele syv bind ble vi som lesere vitne til at Tara Selter ble fanget i en slags time-loop hvor hun hver eneste dag våkner opp til den samme dagen, den 18 november, om og om igjen. Hun og mannen Thomas driver et antikvariat og det var i forbindelse med en jobbreise til Paris at Tara havnet i denne time-loopen.
Ved slutten av det første bindet hadde vi fulgt henne i #366 dager, altså i ganske nøyaktig ett år. Når vi er ferdig med bind to har Tara levd i denne time-loopen i hele #1144 dager,altså litt over tre år! Den danske forfatteren Solvej Balle har satt i gang et imponerende prosjekt og etter to leste bøker så forstår jeg godt at hun vant nordisk råds litteraturpris for de tre første bøkene.

Når vi møter Tara Selter igjen i bind to skriver vi dag #368 og hun har reist tilbake til Paris for hun orker ikke å leve så tett på mannen Thomas for de kommer stadig lenger fra hverandre siden de lever i ulik tid. Hun savner de ulike årstidene og kommer på at hun kan reise rundt i Europa på jakt etter dem. Hun lager seg en notatbok hvor hun skriver ned hvilken dato det er til enhver tid og på den måten klarer hun en stund i det minste å lage seg de ulike årstidene.Hun reiser nordover, til Finland og Norge blant annet, og morsomt er det at hun svinger innom hjembyen min Bergen også. I første halvdel av boken følger vi henne på mange togreiser gjennom Europa og vi får være med henne hjem til foreldrene for å feire jul en smule for tidlig. Etter en stund ser hun seg nødt til å reise videre,det blir for tøft å se dem gå gjennom forklaringen hennes gang på gang,og når søsteren hennes ville være med henne og bli innblandet i hennes attende november-loop var det ingen annen utvei å reise videre mens de lå og sov.
Hun feirer «det nye året» med å sprette en Champagne. Når det i følge beregningene hennes er «vår» setter hun kursen mot varmere deler av Europa.

I første halvdel av boken får vi litt gjentakelser av reisene hennes, noe som kanskje høres litt småkjedelig ut for det skjer mye det samme, jeg syntes sekvensene er fine og litt repetisjon hører jo med gitt at tiden har stoppet opp for hovedpersonen vår. Hun er stuck i en timeloop, eller i en slags beholder som jeg var inne på i bokomtalen min av den forrige boken,og her gjør forfatteren et ganske så smart grep. Hun setter de geografiske reisene på en liten pause og lar Tara i en periode reise i tid i stedet og her vil den romerske mynten,sestertsen, hun kjøpte til Thomas i Paris spille en stor rolle.

Kanskje var det enkelt: Jeg var fanget i tiden, og der lå sestertsen. En gang hadde den bare vært metall, hadde smeltet, flytende,formløs, og så plutselig hadde den stanset i det øyeblikket den hadde blitt preget med Antoninus Pius og Annona og en modius og kornaks og alt. Stopp. Festet. Pling. Ut i haugen med nyslåtte mynter. Et stanset øyeblikk.

Og romerne hadde stanset. En lang reise, og så kom de ikke videre. De hadde nådd fram til grensen, de beveget seg litt fram og så tilbake, og så hadde de stanset og bygget en mur, og riket hadde sluttet å vokse. En vakling på stedet. Stopp. Festet. Pling.

Og der satt jeg, i den attende november, og kunne ikke komme videre. Pling. Stanset. Samme historie. Var det rart mynten vakte min interesse? Ikke særlig. Var det underlig at romernes grense gjorde meg nysgjerrig? Ikke egentlig. Mynten. Romerriket. Tara. Stopp. Festet.Pling. Vi var av samme slag.

Hun skaffer seg en pc og en printer, og går iherdig i gang med å forske på romernes historie. Og dette fører henne til flere reiser i tid. På disse reisene gjør hun interessante betraktninger og disse murene som romerne syntes var så viktig å få bygget for å holde andre ute (men også innbyggerne inne eller «fanget»), kan sikkert sees som et slags stikk til den mer moderne tid, til Europa av i dag. Avsløringene kommer også tilbake til henne selv og hennes tilstedeværelse i denne beholderen / timeloopen hun befinner seg i. Disse murene som Romerriket var stengt inne av kan også sees på som en samme type beholder som det hun selv sitter fast i, derav var / er de i samme situasjon. Et annet ord for beholder kan også være rom og da er vi inne på tittelen på verket, for hun er jo fanget i et slags rom selv om hun kan bevege seg fritt der hun er.

Solvej Balle skriver veldig godt og denne er i likhet med den første boken innpakket i trivielle gjøremål,litt på samme måte som Helle Helle gjør det og deler av boken var veldig «Helle-Helle-isk» om jeg skal bruke det uttrykket. Reisene rundt i Europa og tidsreisene gjorde denne boken noe mindre klaustrofobisk enn den forrige boken. Den er også til tider ganske spennende for det ligger liksom noe under og ulmer, ikke som en krim men som at det kan skje en overraskelse underveis. Gitt det er tydelig merket underveis hvilken dag vi befinner oss i til enhver tid så kan romanen ligne litt på dagboknotater, noe som fungerer veldig godt med denne type roman. Underveis i lesingen undret jeg meg over hvordan forfatteren skal finne stoff til ytterligere fem bøker i serien, men det var ingen grunn til «bekymring» fra min side for på de siste sidene mer enn hinter forfatteren om en ytterligere dimensjon og det er for meg å håpe at den tredje boken snart er ferdig oversatt til norsk. Sci-fi er jo egentlig ikke helt min greie men denne serien har jeg virkelig falt for og jeg ser veldig frem til fortsettelsen.

Denne serien anbefales på det varmeste!

Forfatter

Solvej Balle er født i 1962 og er en dansk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 1986 med romanen Lyrefuglen. Deretter kom kortprosaboken & ut i 1990 og oppfølgeren Eller i 1998. Det var stille fra denne kanten i mange år før hun i 2020 kom ut med Om utregning av omfang 1 som er den første av syv planlagte bøker. Hun sies å være en av de mest markante representanter for dansk litterær minimalisme sammen med blant andre Christina Hesselholdt og Helle Helle.

HILSEN BEATHE