Gratis og uforpliktande verdivurdering av Marit Eikemo

Jeg har fra før av lest «Alt inkludert» av Eikemo og husker at jeg ble skikkelig irritert på protagonisten. Senere har jeg hørt at det er vanlig og typisk «Eikemoisk» å skape irriterende hovedpersoner-jeg var med andre ord godt forberedt og klar for å bli irritert, og sånn sett skuffet jo ikke Eikemo.

gratis og uforpliktande verdivurderingRomanen handler om Hanne og mannen Andreas og deres to små barn. De fikk barn relativt seint i livet, i hvert fall i forhold til «normen» og vennepar i deres nærmeste omgangskrets.
Og dette er noe som har plaget henne veldig.

Vi får historien fortalt fra Hannes ståsted og når en tenker på tittelen på boken er det grunnleggende å tro at dette er en beretning om kjøp og salg av bolig, og da er det vanlig at det blir foretatt en verdivurdering av den boligen man har. Dette er den ytre handlingen og rammen for romanen og man skal ikke langt avgårde i fortellingen før det blir klart at her trengs det en opprydding på langt flere plan enn akkurat boligen de bor i…eller boligen er vel det minste problemet…
På de  første hundre sidene irriterte Hanne meg grenseløst fordi hun ikke klarte å slappe av. Hun er masete og alt skal gå i hundre hele tiden. Hun tråler boligannonser tjuefiresyv og er på fornavn med meglerne, og når romanen begynner har hun funnet «drømmeboligen». Om de bare får dette huset så skal liksom alt annet ordne seg. Først fremstår de som et perfekt par, men alle vet jo at ikke alt er perfekt hele tiden og ganske snart slår det sprekker i «fasaden».

Hun higer etter å få det bedre, og vil ha det minst like bra som «alle andre», hun føler at de har stagnert i forhold til de vennene deres som fikk barn mye før dem. Det er viktig for barna at de får dette huset, før barndommen deres er over(ingen av dem har begynt på skolen ennå) Når de ser prisantydningen på huset(som ligger langt over deres budsjett) så er det som om hun overser dette totalt, det er en hindring som på en eller annen måte bare må ordne seg no matter what liksom. Og ting hun foreslår for Andreas er direkte frekt å spørre  om eller nærmest «forlange»selv ovenfor sin egen ektemann spør du meg.

Etter hvert som romanen drives fremover og jeg har mest lyst til å rive meg i håret av hele damen så får jeg vite ting som gjør at jeg endrer synet mitt på Andreas…..for en stakket stund. Ja, han fremstår som en litt tafatt type som ikke liker å ta beslutninger, men tror ikke jeg hadde hatt problemer med å være i hus med ham for å si det sånn. Han er på ingen måte feilfri men de har begge sviktet på hver sin måte, den ene på en mer grusom måte enn den andre…

Det tar omtrent eit halvt minutt før Andreas ligg med halvopen munn og snorkar. Ho orkar ikkje sjå på det. Korleis kan han sove når det er så mykje som står på spel for dei? Det er visning i morgon! Ho ser på ungane, som om ho ikkje veit kva ho skal gjere med dei. Ho burde lagt dei, men ho orkar ikkje det heller.
-Kom! Vi køyrer ein tur, seier ho.
-Eg vil spele, seier Sanne.
-Ikkje no!
Hanne hentar jakkane deira. -Vi køyrer ein tur, insisterer ho.
Det er høgt spel å ta ungane ut i bil på denne tida. Risikoen for at ein av dei vil sovne, er skyhøg, og då er kvelden køyrd.
-Vi kjøper is på butikken, seier ho.

S.84

Dette er en typisk samtidsroman hvor det til tider er mye å kjenne seg igjen i fra tiden hvor man hadde små barn som var høyt og lavt hele tiden, og levering og henting i barnehage. Men også tildels dette med å aldri stoppe opp og bare nyte livet, men hele tiden hige etter noe nytt, noe annet, noe bedre. Og man tror at man får et lykkeligere liv om man bare har litt større tumleplass rundt seg eller får et par ekstra milioner i boliglån.

Det virker som begge parter er mest opptatt av å se ting fra sitt eget ståsted uten noe særlig vilje til å se ting fra den andres side. Hun syntes ikke at han engasjerer seg nok og han på sin side føler at hun ikke ser det han faktisk har bidratt med. Hmmm…det høres mistenkelig kjent ut uten at jeg skal utdype det noe mer.
Mangel på kommunikasjon er et velkjent «issue» som sikkert mange kan kjenne seg igjen i, eller relatere til på en eller annen måte. Og det er vel det som er dette ekteparets hovedproblem slik jeg ser det. Så denne jakten på ny bolig er vel heller en higen etter at forholdet deres skal endre seg, bli bedre og at de skal komme styrket ut av det. Og en forutsetning for å få det til så er man vel nødt til å være med å gjøre jobben som kreves og man er faktisk nødt til å være villig til å se litt lenger enn sin egen nesetipp.
Men hvordan i all verden kan man gå videre etter det ultimate sviket liksom?
For å være helt ærlig så ble jeg litt skeptisk til slutten og tenker at dette aldri kunne skjedd i virkeligheten, ikke på denne måten. Så etter at det første sjokket hadde lagt seg så ble jeg litt ambivalent til det hele, for jeg vet ikke helt om jeg kan tro på det. Jeg vet at det er satt veldig på spissen for å skape drama men samtidig er jeg høyst usikker på om det er troverdig. Vet ikke om det henger helt på greip og jeg skulle ønske at jeg kunne kjøpe den…men det sitter langt inne. Ja, av og til får man vite ting som nærmest kan rive en i stykker….men likevel…ikke sånn som dette. Resten av romanen og karakterene forøvrig tror jeg på, Hanne skal overdramatisere ting veldig ofte, men noen er jo bare slik.

Eikemo skriver godt og hun gir gode og troverdige skildringer av hverdagslivet og tildels også forholdet paret imellom. Vi blir relativt godt kjent med dem, eller vi får vel se Andreas gjennom hennes øyne og vi blir kanskje litt farget av det. Samtidig tenker jeg at disse to er for ulike så hvorfor var det så viktig for dem å være sammen i det hele tatt? Når de i utgangspunktet vil så vidt forskjellige ting?

På meg virket det nesten litt som  hun skal «ta igjen» for noe hun tidligere har godtatt uten å ville det fordi hun ikke ville/ orket å ta diskusjonen der og da når det faktisk var veldig viktig at den ble tatt. Vel,ingenting blir løst om man ikke snakker sammen.
Så om jeg måtte ta parti med noen her så er det ingen tvil om hvem jeg hadde heiet på.
Sitter med en følelse av at han har kapitulert og bare lar henne styre på for det kan virke som det er hun som får gjennom det hun vil for det aller meste likevel. Ikke at det er en unnskyldning sånn sett for ikke å engasjere seg, men jeg kan forstå at det kan bli sånn.

Dette er en god og engasjerende roman som jeg vil tro kan være fin å diskutere med andre i etterkant. Dessverre ødela slutten litt av helthetsinntrykket mitt, rett og slett fordi det ble for lite troverdig til at jeg kunne gå med på det, og det var veldig synd.

Men for all del, hun setter søkelys på noe som helt sikkert mange vil kjenne seg igjen i på en eller annen måte, og det var noen småmorsomme episoder innimellom og en viss dame på Ikea jeg kunne fått lyst å gi et aldri så lite kurs i kundebehandling. Pluss i margen for hobbyen til Hanne for hun har nemling en litteraturblogg. Det skal være noe Ibsensk tvist inni her, men med skam å melde har jeg ikke lest noe av Ibsen ennå så disse referansene plukket jeg ikke opp.

 

To andre bloggere har lest og skrevet om boken: Tine og Birthe

 

 


Forlag:Samlaget
Tittel:Gratis og uforpliktande verdivurdering
Forfatter: Marit Eikemo
Format:Innbundet
Sideantall:221
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

Marit-Eikemo
Foto: Agnete Brun

 Marit Eikemo er født i 1971 og er fra Odda, men bosatt i Bergen.
Hun har tidligere vært tidsskriftredaktør og festivalsjef for Litteratursymposiet i Odda,forlagsredaktør og er nå daglig leder for Cornerteatret i Bergen. Hun debuterte som forfatter i 1999 med intervjuboken Her. No. Møte med unge menneske. Hun har også gitt ut tre romaner, og flere essaysamlinger.

 

HILSEN BEATHE

 

14 kommentarer om “Gratis og uforpliktande verdivurdering av Marit Eikemo

  1. Hmmm … Du er ikke den første som har skrevet om denne boka på en måte som gjør at jeg tenker det er helt greit å stå over. Men kanskje andre av hennes bøker er verdt å lese?

    Liker

    1. Tror det finnes samtidsromaner som er like god for ikke å si bedre enn denne. Her ble slutten altfor urealistisk i forhold til hvordan resten av boken var og det trakk veldig ned hos meg. Det er ikke en bok du MÅ lese altså. Jeg har kun lest den som heter «Alt inkludert», og den gav jeg vel en 4 akkurat som denne, det var noe med bakgrunnen der vi ikke fikk vite som jeg ( og flere andre) hengte seg litt opp i og følte manglet. Både denne og den andre jeg referer til har også fått mange veldig positive tilbakemeldinger også blant andre bloggere.

      Liker

  2. Hmmm… Jeg har «Alt inkludert» stående ulest i hylla, og hadde jo klare planer om at den skulle leses. En gang. Denne nye har jeg også hatt lyst til å lese, men som du sikkert har erfart selv også, blir det ikke til at man klarer å realisere alle disse leseplanene! Denne uka har jeg (igjen) satt meg som mål å få gjort alvor av skriveplanene- så får vi gå for mer kombinasjon framover; lese litt og skrive litt etterhvert ;o)

    Liker

    1. Ja, jeg kjenner godt til det at noen ganger blir bøkene noe Ufrivillig stående lenge i hyllen før de blir lest. Ja, jeg får si som du sa en gang til meg, om det så bare er et bilde av boken og et «godkjent» eller «Ikke godkjent». «stempel» så får det duge. Neida, det er vel ikke alltid at lese og skrivelysten er til stede og da hoper det seg vel opp om man har lyst til å skrive om alt man har lest ( som jeg har store ambisjoner om)

      Liker

  3. Jeg likte boka godt. Jeg synes Eikemo skriver utrolig bra og tar så mye på kornet, og det er godt driv i hele boka. At man lar seg engasjere er et godt tegn, uansett om man ikke liker personene eller ikke.
    Ang slutten, så ville en annen slutt/valg nok vært mer forutsigbart, og naturlig- men livet har lært meg at folk er så forskjellige at det ene kan være like så naturlig/troverdig som det andre. Folk kan svelge mye for å unngå å tape.
    I følge karakterbyggingen her så er det kanskje ikke så unaturlig, tross alt.. Hva har man å vinne- hva har man å tape.. men hvordan fortsettelsen blir for dem, kan man bare fabulere over.

    Denne gir jeg en femmer!

    Nå har jeg lest to knakende gode romaner av Eikemo, og da må jeg nok lese de andre også:)

    Liker

    1. Joda, hun skriver godt og tar mye på kornet, helt klart! Og jeg er enig i at det er et godt driv gjennom hele boken. Hos meg var det ikke den masete Hanne som «ødela» men det at jeg rett og slett ikke kjøpte slutten, for meg ble akkurat denne løsningen altfor urealistisk til at jeg klarte å tro på det selv om man som menneske er forskjellige og at man vet gjennom erfaring at noen mennesker er ekstremt gode på å bære på hemmeligheter gjennom mange år! Vet også at man kan gjøre mye rart i en nokså presset situasjon hvor man har mye å tape, men for meg som leser hadde andre løsninger fungert bedre.

      Jeg har vel gitt begge bøkene jeg har lest av henne en 4 og har i hvert fall en bok til liggende av henne så det er ikke slik at ikke den skal leses selv om disse ikke nådde helt til topps her hos meg.

      Ser frem til omtalen din og kjekt at den falt i smak!

      Liker

      1. Jeg synes denne har en såpass åpen slutt at alt kan skje i fortsettelsen. Det gir næring til fantasien min. Noen liker en såpass åpen slutt, andre ikke.
        Jeg tror jeg har blitt fan av Eikemo etter disse to siste bøkene hennes. Ønsker å lese Samtale venter neste gang jeg leser noe av henne.
        Jeg skriver vel omtale i morgen, kvelden ble for opptatt…

        Liker

        1. Jeg hadde ingen problemer med den åpne slutten, det kan gå både den ene og den andre veien det der…men hvordan skal man i ettertid forholde seg til slike opplysninger eller hva man skal kalle det? Jeg skjønner jo at dette kan skje og at det skjer sånne ting- om ikke akkurat på den måten det ble gjort her( det er akkurat den lille biten jeg har litt problemer med og som føltes urealistisk)

          Fan har jeg ikke helt blitt ennå selv om jeg har likt de to bøkene jeg har lest, det har vært noe som ikke helt har fungert for meg i begge.

          Lurer på om det er Samtale venter jeg også har liggende….hmmm…det må jeg sjekke ut.

          Liker

          1. Ja, ang de opplysningene- det er jo det vi ikke aner noe om, som jeg synes det er interessant å fabulere over. Vi vet jo heller ikke om det skjemaet ble fyllt ut av begge, og om det ble noe mer.. Om hun tok det helt ut, eller lot være.. Jeg tror det hadde vært vanskelig for de fleste å leve med en slik sannhet, det var jo et svik av dimensjoner, men Andreas virker som en type som greide å innfinne seg med ting hvis han har bestemt seg for det.. og kanskje tok han på seg en del av skylden pga det greiene med hun kollegaen?
            Det er mange muligheter her.

            Liker

  4. Godt skrevet om denne boken, Beathe! Ja, en besynderlig slutt, men likevel helt greit med en så åpen en i denne boken. Tankevekkende om det å hele tide hige etter noe som er bedre, å tro at gresset alltid er grønnere på andre siden.

    Liker

    1. Tusen takk for det 🙂 Ja, jeg har ingenting i mot den åpne slutten, men kanskje selve sviket som jeg ikke finner helt realistisk og som satte en demper på entusiasmen min. Men boken er tankevekkende så absolutt.

      Liker

  5. (Ibsensk er vel det med livsløgner tenker jeg = slutten)

    Forøvrig ganske enig med deg. Slutten var overdramtatisk. Det må ha vært med vilje, kanskje nettopp pga livsløgnene og hva som kan skje når teppet blir revet bort, men selv om jeg er villig til å være med reisen, synes jeg det gikk for langt, kanskje innafor hennes (Hannes) karakterer – SPOILER AHEAD – hun kunne bare gått på byen lizm, det hadde passet siden Eikemo er påpasselig med å fortelle hvor glad hun er i (selv)sex.. rart med all denne onaneringa, nesten som om hun hadde tenkt å la det gå den veien, (byen), men ombestemte seg, (akkurat dette skrev jeg i min egen innledning, men siden det neppe blir publisert, let’s be honest, tar jeg det her i stedet…

    Likt av 1 person

    1. SPOILER!!!
      Du har helt sikkert rett med hensyn til Ibsen som jeg med skam å melde ikke har lest noe av, skjerpings jeg vet! Nettopp det jeg tenkte også, og det hadde vært mye mer realistisk i min øyne om hun hadde blitt gravid med en random fyr på byen liksom. Jeg som leser hadde blitt like overrasket av en slik versjon! Og hadde det slukt rått, mens nå ble jeg bare litt …… blæh….etter at sjokket la seg.
      Det var jo tydelig at dette ble en slags hevntokt pga utroskapen hans og hun endte opp med å svike ti ganger så mye selv. Det hadde ikke vært meg som hadde klart det,ei heller klart å holde kjeften min hehe…jeg hadde vel heller hatt klærne hans ferdigpakket i noen søppelsekker utenfor døren til han kom hjem den kvelden- men det hadde jo blitt en helt annen bok! Jeg ser den! 😀

      Det irriterer meg at jeg ikke kjøpt dette med de Danmarksturene for resten av boken likte jeg godt selv om hun var veldig masete hele veien den godeste Hanne.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.