Tittel:Kirurgen-Forfatter:Ida Hegazi Høyer-Format:Innbundet-Sideantall:267-Utgitt:2022-Kilde:Reklame / Leseeksemplar tilsendt fra Tiden forlag

ENGASJERENDE OM EN LEGES FALL

Med romanen Kirurgen er Ida Hegazi Høyer ute med sin åttende utgivelse og syvende roman på ti år. Jeg har lest alle utgivelsene med unntak av de to Ene- romanene men de ligger heldigvis klar om jeg skulle få lyst til å lese mer fra denne kanten før en eventuell ny utgivelse foreligger. Årets roman er ikke like spesiell som flere av utgivelsene hennes har vært og det er helt greit for dette var veldig bra likevel. Og den føyer seg inn i rekken av romaner jeg har lest denne høsten som innehar hovedpersoner jeg ikke liker noe særlig, enten fordi de ikke evner å se hva de egentlig driver med eller fordi de er en mannsjåvinistisk drittsekk av en lege, som han vi skal møte i Kirurgen. Det er heldigvis ikke et «must» å like hovedpersonen og jeg må innrømme at jeg godtet meg litt over å være vitne til denne to ukers utforbakken han ble utsatt for gjennom romanen.

Vi treffer altså den 37 år gamle Henrik Wold som er overlege og kirurg ved gastrokirurgisk avdeling ved et sykehus i Oslo. Avdelingens leder, Ulriksen, skal snart pensjoneres og Henrik Wold ser på seg selv som en naturlig etterfølger. Han er talentfull og har organisert livet rundt jobb og karriere, det meste ser ut til å gå på skinner for ham, både i jobbsammenheng og i privatlivet. Han har en kjæreste,kjører rundt i en svart tesla og har en far som ringer til stadighet.

For oss lesere viser Henrik Wold seg ganske tidlig som en usympatisk fyr, og i et selskap til en av kjæresten Heddas venner tråkker han mildt sagt rett i salaten når det kommer frem at en av vennene hennes har fått ALS, eller når hun forteller at søsteren har ME, en sykdom han mener er ikke-eksisterende.

En del av handlingen foregår naturlig nok på sykehuset hvor vi får kjennskap til flere pasienter og deres sykdom eller skade, og den nærmest perfekte fasaden Henrik Wold har gående er i ferd med å slå sprekker når det viser seg at det blir komplikasjoner etter et enkelt inngrep på en ni år gammel jente.
Her får Henrik Wold en rekke prøvelser i form av å måtte prate og vise omsorg for både foreldre og den lille jenten. Han begynner så smått å sette spørsmålstegn ved hans egen operasjon og om denne var forsvarlig utført, men slo til å begynne med slike tanker fort fra seg. Selvsagt hadde ikke han gjort noen «feil» ved en så enkel operasjon. Tanker om dette kunne ødelegge hans sjanser til å bli ny leder på avdelingen sveipet han også innom ved flere anledninger, nesten som om det var det viktigste,ikke hvordan det faktisk kom til å gå med jenten.

Det var ikke bare i jobbsammenheng det begynte å snøre seg rundt den godeste Henrik Wold for Hedda som han har vært kjæreste med et års tid begynte å ymte frempå om de ikke snart skulle ta forholdet et steg lenger, og ikke nok med det, faren ble også mer og mer krevende ovenfor ham. Han likte ikke at folk utenfor operasjonssalen krevde noe av ham. I forholdet til Hedda har han hele tiden fremstått litt tafatt og likegyldig,men han likte tanken på å ha en kjæreste som gav av sin tid og kropp til ham når han enn måtte føle for det.

Atter en gang har Hegazi Høyer skrevet en god og ikke minst velskrevet roman. Her kommer også hennes unike evne til å beskrive og forstå menneskelig psykologi godt frem når hun gjennom hele romanen lar oss som lesere få være med på det som foregår inne i hodet på Henrik når det perfekte livet hans slår sprekker, og han for første gang på lenge føler på usikkerheten, før det til slutt brister helt.

Når det gjelder flere sekvenser som foregår på sykehuset og mellom ulike kollegaer så håper jeg inderlig at Hegazi Høyer her har tatt seg kunsterniske friheter og at forholdet mellom sykepleier og lege er bedre i virkeligheten enn det som blir beskrevet i romanen. Det samme må sies om forholdet lege og pasient for jeg håper og tror at de aller fleste leger har den nødvendige omsorgen og evnen til å lytte til pasientene sine. Henrik Wold vil helst ikke prate med pasientene i det hele tatt, han vil bare operere. Men så ser han på kroppen som en maskin og en operasjon for en (motorisk) reperasjon og dette er jo veldig godt illustrert på coveret av boken. Men han blir satt virkelig på prøve her når han må grave frem andre kvaliteter som lege og medmenneske enn å være god med skalpellen.

Jeg nevnte innledningsvis at jeg ikke likte Henrik Wold men i likhet med flere andre norske samtidsforfattere denne høsten så klarte likevel Hegazi Høyer å få meg som leser engasjert i det som skjedde både med ham og andre karakterer i boken. Det er jo heller ikke meningen at han skal fremstå som en sympatisk og real fyr, da hadde det blitt en helt annen bok. Jeg har lyst til å dele et lite sitat fra ganske tidlig i boken. – det usynlige samarbeidet på tvers av individuelle egenskaper og forutsetninger. At også de mindre begavede hadde en nytteverdi, det var fint å tenke på.

En del av sykehussekvensene fremstod noe klisjèaktige og jeg vil tro at Henrik Wolds hovedperson er satt noe på spissen for å få frem det forfatteren ville for noen av spørsmålene som blir stilt her er hva som skjer når fasaden slår sprekker og hvor går kirurgens pragmatiske kynisme over i det destruktive? Og hva er egentlig et menneskeliv verdt? Og disse spørsmålene syntes jeg at Hegazi Høyer gir et godt svar på i denne romanen og hun gjør det på en drivende god måte. Det er beundringsverdig hvordan hun klarer å gi et så solid og troverdig innblikk i et menneskesinn som er i ferd med å møte veggen, pakket inn i et aldeles nydelig språk. Jeg kan ikke annet enn å anbefale denne videre.

ROMANEN ANBEFALES PÅ DET ALLER STERKESTE!

Forfatter

Ida Hegazi Høyer er født i 1981 og er en norsk forfatter. Hun debuterte i 2012 med romanen Under verden, deretter kom romanen Ut i 2013,romanen Unnskyld i 2014 som hun ble nominert til bokbloggerprisen for og den endte opp på kortlisten. I 2015 gav hun ut novellesamlingen Historier om trøst før hun i 2018 og 2019 gav ut romanene Ene/ skissen og Ene/ barnet. Romanen Kirurgen(2022) er forfatterens syvende roman og åttende utgivelse.
Hun har mottatt Bjørnsonstipendet for sitt arbeide og mottok EUs Litteraturpris i 2015. Bøkene hennes er oversatt til en rekke språk.

HILSEN BEATHE