Skam sesong 1:Eva av Julie Andem

ITS NOT ALL ABOUT SKAM WEB SERIES,IT`S  ALSO ABOUT THE BOOKS.

Det er blitt en trend å gi ut manus i bokform, tidligere i år leste jeg «Thelma» og jeg ble litt overrasket over hvor lite detaljert manus egentlig er. Uansett er det veldig interessant å lese bøker på denne måten.
Dere som følger bloggen min og har gjort det en stund kan ikke ha unngått å få med seg at jeg er en ihuga Skam-fan,eller for å si det på en annen måte- de som ikke fikk det med seg under samlesingen av Um sakne springe blome i fjor med diverse skam memes må ha lagt under en stein i hele april 2017. Uansett gikk det ikke mange minuttene fra jeg fikk nyss om bøkene til jeg hadde sendt mail til forlaget for disse MÅTTE jeg bare få med meg.

skam bok.jpegFørste boken i serien handler selvfølgelig om sesong 1 og Eva, min favorittsesong etter den legendariske tredje sesongen.

Eva Kviig Mohn går i første klasse ved Hartvig Nissens skole i Oslo. Hun bor sammen med moren sin som har en jobb som gjør at hun reiser mye. Faren bor igjen i Bergen og har fått ny familie der.

Hun er sammen med Jonas og har ingen venninner når sesongen starter og er dermed kun med Jonas og kameraten hans Isak.

I høstferien reiser Jonas, Isak og Eva på hyttetur og Elias dukker opp(med weed) og hytteturen blir på ingen måte som Eva hadde sett for seg. Hun innser at tiden er inne for å skaffe seg nye venninner. Noe hun også gjør.

Vilde,Chris og Noora har hun møtt såvidt før, men i forbindelse med en russebuss de skal ha sammen blir de også kjent med Sana(den kuleste jenten i hele Skamuniverset).

I store deler  av denne sesongen blir vi mer kjent med Eva og jentegjengen hun er med, men for det aller meste handler den om Eva og Jonas sitt turbulente kjæresteforhold. Vi får også vite hvorfor hun ikke er venner med Ingrid og Sara.
Det blir flere ganger antydet at Isak kan være homofil og siste scene i sesongen antyder også dette.( Lite ante vi den gang hva vi hadde i vente ♥) Og for de som følger Andem på insta så er det heller ingen hemmelighet at boken inneholder en scene hvor Jonas og Isak  kysser slik hun ser for seg at det kunne foregått.

Dette er sesong 1 i hovedtrekk og lesing av dette råmanuset var som å se sesongen på nytt(noe jeg også har gjort). Etter endt lesing syntes jeg at Jonas sine issues angående Eva kom mye tydeligere frem og jeg forstår mer hvor han kommer fra.

Vi får en scene som jeg ikke ante jeg savnet før jeg leste manuset, og det er en scene som går over flere sider hvor Eva og Sana snakket sammen på telefonen. Jeg kommer ikke på en eneste gang hvor de to jentene har snakket sammen verken på telefon eller face to face uten at andre var tilstede, det er egentlig litt synd.

Det var helt herlig å lese Andems kommentarer underveis i lesingen og jeg har lagt ved et lite eksempel.

kommentar fra julie ok.jpg

Jeg har med vilje ikke skrevet så veldig mye om hva sesongen handler om for ikke å spoile for mye til de av dere som mot formodning ikke har sett serien ennå men tenker å gjøre det, noe jeg håper dere vil for ellers går dere glipp av noe stort.

So what`s the fuzz about? tenker du kanskje…er ikke dette «bare» en serie for ungdom…det kan umulig være så bra liksom..? Vel,ja, det er en serie for ungdom og de unge selv var faktisk med å bestemte hva serien skulle hete i sin tid. For kanskje det nettopp er mye skam forbundet med mye av det de unge nødvendigvis må gå gjennom. Mange voksne har også trykket serien til sitt bryst og skulle ønske de hadde en slik serie når de var i tenårene. Og,JA,den kan være så bra fordi det er Julie Andem som står bak og hun er et geni rett og slett, intet mindre. Her er intet overlatt til tilfeldighetene må vite.

Serien tar blant annet opp tema som vennskap, seksualitet, religion, voldtekt, for å nevne noe. Og flere av de kvinnelige karakterene er feminister.

Skal ikke rippe opp i hvor mange ganger jeg har sett denne sesongen, men det er «noen ganger» for å si det sånn. Likevel var det utrolig kjekt å lese manuset og ikke minst lest Andems kommentarer og sett noen av tankekartene hennes. Det var også utrolig kjekt å lese noen av de scenene som ikke kom med i serien.

Jeg kan ikke skrive om sesong 1 uten å henvise til referatet fra foredraget om Ibsens dramaturgi i Skam hvor det blant annet ble nevnt at Skams Eva er tettere opp mot Ibsens Nora enn det Andems Noora var i sesong 2. Men det betyr ikke at det ikke finnes et spor av Ibsens Nora i Skams Noora. Referatet jeg henviser til inneholder noen spoilers fra de andre sesongene.

Siden jeg ikke har laget særlig med skam memes siden samlesingen av Um sakne i fjor..

 

MEMES SKAMBOK 1.jpg

Ja,nettopp sånn føles det! Men guri så kjekt det er!

One down -three to go!

skambøkene.jpg

Under et slikt bilde på instagram var det en tekst som lød: Burn all other books.These are the only ones now. Vel, som bokelsker og bokblogger vil jeg ikke anbefale det, men manuset til Skamserien er et «must» for svorne Skamfans der ute og de er det mange av. Ikke at jeg skal drive med salg her men dette må jo være en perfekt gave så måte!

 

Anbefales varmt og inderlig!

 


Forlag:Armada
Forfatter:Julie Andem
Format:Innbundet
Sideantall:205
Utgitt:2018
Kilde:Leseeks

Forfatter

JulieAndem9_foto Daniel Nilsen McStay
Foto: Daniel Nilsen McStay

Julie Andem er født i 1982 og er en norsk manusforfatter,regissør og TV-produsent. Før Skam jobbet hun med serier som Sara, Mia og Jenter. Sammen med Mari Magnus vant hun Gullruten i 2016 for årets inovasjon for Skam, det året vant serien hele 5 priser på Gullruten, Gullruten 2017 for beste manus-Skam, og Gullruten 2017 for beste regi –Skam. Samt at hun var nominert for beste manus Tv-drama for Gullruten 2018.

 

HILSEN BEATHE

 

tankekart

Det ingen ser av Anna Ahlund- Lanseres i dag.

I fjor sommer leste jeg forfatterens debutbok Bare du, en nydelig ungdomsroman som nå er på vei til å bli film og det ryktes at innspilling vil skje neste sommer. Jeg gleder meg allerede. Og siden jeg visste at forfatteren allerede hadde skrevet en annen bok har jeg nesten ikke klart å vente på at den skulle bli oversatt til norsk – og nå er den endelig her!

Det-ingen-ser_productimage.png

I Det ingen ser møter vi en gjeng ungdommer som alle går på samme skole, Sybilla videregående i Uppsala, og vi følger dem gjennom et kalenderår.

Sebastian, Johannes, Yodit og Fride er vel det en kan kalle kjernen i denne romanen og er en sammensveiset gjeng som er der for hverandre og støtter hverandre når det trengs. Så har man Miriam og flere andre som vi får høre litt om underveis.

Når romanen begynner er det nyttårsaften og Sebastian står og kysser en jente, en han har lyst til å treffe igjen men som forsvinner før han rekker å få nummeret hennes.

Han har sett seg ut et prosjekt han skal drive på med dette året som et nyttårsforsett – han skal kysse en ny person hver måned gjennom hele året. Vennene hans bare rister på hodet av hele opplegget men han er fast bestemt på at dette er noe han skal gjennomføre. Eller bestemt og bestemt, etter noen måneder lurer han på om det ikke også kan gjelde å hooke opp med en man kjenner litt fra før.

Selv om det er ulike fortellerstemmer så er det Sebastian vi får høre mest om og som vi kanskje blir mest kjent med. Men vi får også gleden av å møte Fride som er lykkelig forelsket i Miriam og hen vil helst kysse og klemme henne hele tiden og syntes at det er plagsomt med så mye folk rundt seg i korridorene. Fride er ikke-binær uten at det ble gjort en stor sak ut av i boken.

Vi blir kjent med Johannes, han digger musikk og elsker å male,men det er noe som plager ham. Storesøsteren hans Krystyna var en dyktig maler som i sin tid gikk på den samme skolen og han er redd for å bli sammenlignet med henne. Krystyna var meget fan av Karin Boye og i stuen deres henger et stort portrett av henne som hun har malt. En dag finner han noen sitater som søsteren har etterlatt seg, dette er dikt av Karin Boye og han prøver å bli kjent med søsteren gjennom disse. Johannes er den av karakterene jeg fikk en slags forkjærlighet for og hans historie er veldig sår og de sekvensene  hvor han besøker søsteren på graven er skjøre.

Så har man Yodit som jeg fikk litt sansen for men det ble ikke dykket så veldig mye ned i hennes historie annet enn forelskelsen hennes.  Hun er også den som har kommet sist til i gjengen med unntak av Miriam, som er der fordi hun er kjæreste med Fride. Gjengen er ofte samlet hjemme hos Yodit når de har filmkvelder.

Vi blir etter hvert kjent med tvillingene Linn og Aron som også går på den samme skolen selv om Aron ikke går på samme linje som de andre.
Han og Sebastian har en greie på gang og jeg må si at sms- meldingene mellom disse to  bare var helt herlige å lese. Eksempelet jeg har tatt med under her kunne like godt ha vært meldinger mellom Even og Isak ♥♥♥ LOVE IT!

smsarse

Jeg likte veldig godt kjemien mellom disse to og som den sjarmøren Sebastian er så har han god kjemi med flere… som Mikai for eksempel. Selv om jeg er på #teamaron.

Både Yodit og Johannes har malingen som felles interesse og jeg må si at jeg har sansen for vennskapet de utvikler.

Atelieret er et vakkert rom. Det igger høyere enn bildesalen og har mer dagslys. Vinduene er møkkete etter vinteren, gulgrønne av skitt og rester av snø som gjør lyset varmt og mykt. Det renner som vann over de gamle, slitte atelierbordene, lokker fram varmen i treverket og får det malingsflekkete gulvet til å se ut som det er akkurat sånn det skal være.
På plassen foran ham står Yodit og fykker lerret sitt med farge. Maleriene hennes vokser fram så fort, som om hånda hennes har en direkte kanal fra hjernen. Store bevegelser. Klare farger. Rosa,oransje,gult, brunt. Hele lerretet er dekket, som om hun konkurrerer med den hvite overflaten, uten å møte noen hinder på veien.
Kanalen mellom Johannes` hjerne og hånd er fylt med støy.
Oppgaven var å male noe fra en bok. Siden Johannes likevel leser Kallocain, valgte han den. Det er bare det at det ikke blir til noe. Paletten ved siden av ham lyser hvitt og er like ren som penselsen. Han har ikke engang fått ut noe maling.

S.57

 

Igjen har Anna Ahlund skrevet en nydelig ungdomsbok jeg likte veldig godt. Skal jeg være veldig streng så er den ikke helt på høyde med Bare du og det er helt greit- ikke at det er så mye om å gjøre for jeg har gitt dem samme karakter. Forskjellen er at jeg ikke satt med den samme «feelingen» absolutt hele tiden slik som jeg gjorde ved debutromanen når det bare var èn hovedperson å konsentrere seg om. Samtidig har Ahlund skapt noen levende karakterer og det føles som man kjenner dem likevel, det er nesten som å lese om noen venner og det er vel slik at man ikke alltid kommer like godt inn på alle vennene sine. Og jeg må si at jeg digget måten hun har bygget opp fortellingen på for det blir som å se små klipp av disse ungdommenes liv, nesten som et klipp i en Skam-episode om du vil og som du kan se av sitatet lenger oppe så er tid og sted angitt, akkurat som i serien. Boken er veldig «skamsk» uten noe mer sammenligning for øvrig selv om noen av temaene er de samme. Vi får et innblikk i ungdommenes liv der og da. Samtidig er det en slags kronologi her likevel for vi ser oss ikke tilbake og vi følger for eksempel Sebastian mot hans stadig nye erobringer hver eneste måned frem til de skaper problemer, ikke bare for han selv men folk som står ham nær. Men det er ikke bare Sebastian som møter utfordringer.
Kan ikke snakke om boken uten å ta opp de heftige sexscenene som er beskrevet her, det var nesten som en kunne blitt svett av mindre, men samtidig ikke verre enn at jeg tåler det. Og sex mellom to gutter er like fint å lese om som sex mellom en gutt og en jente, just saying. Dette er mye mer velskrevet enn flere såkalte «erotiske» bøker jeg har lest den siste tiden, ikke at jeg har lest såååå mange!

Ahlund beskriver et ikke- hetrogent samfunn hvor ingen stiller spørsmål ved det når Sebastian begynner å ligge med gutter, eller om Fride definerer seg som hen i stedet for henne. Boken er totalt blottet for «komme ut» historier fordi det er ingen som trenger det. Folk aksepterer hverandre akkurat som de er uten å falle for fristelsen til å putte dem i en bås eller føle behov for å spørre om noe som har med legning å gjøre. Det er befriende og burde vært «normen» når vi skriver 2018, og det er nettopp dette jeg liker med bøkene til Ahlund for hun gjør ikke noe big deal ut av dette om hvem som liker hvem og om de har samme kjønn eller ikke. Eller om man definerer seg som det kjønnet man er født som eller ikke, det spiller ingen rolle. ♥AltErLove♥ Kjærlighet er det vakreste og mest naturlige som finnes og det er ingenting som kan være skittent når det er snakk om ekte kjærlighet, og ingenting er vel så fint som ungdomskjærlighet uansett hvilken form den måtte ha. Ved å fjerne det heteronormative fra språket slik forfatteren gjør her er det med på å skape større åpenhet og forståelse for all type kjærlighet, noe som er veldig viktig.

Her får man en skikkelig dose vennskap med de utfordringer det er naturlig  for ungdommer å ha, og forfatteren tar opp dette med psykisk sykdom eller depresjon på en fin måte. Jeg liker så godt måten hun har skildret dynamikken i vennegjengen og det fremstår troverdig, og jeg syntes forfatteren er flink til å skape troverdige karakterer med sine særtrekk, feil og mangler, med deres usikkerhet om hvilken plass de har i gjengen og ellers i samfunnet. Dette er typiske utfordringer unge mennesker støter på. Det er ingen av karakterene jeg misliker men jeg har noen  favoritter i Sebastian og Johannes.
Når første boken blir film så håper jeg at forfatteren leker med tanken om å lage en tv-serie av denne, og da er det ikke bare fordi jeg har lyst til å se de heftige sexscenene «live» altså ( eller kanskje litt derfor da….).
Når man attpåtil får både poesi og kunst med på kjøpet så må det bare bli bra eller hur?  Referanser til forfattere og bøker er aldri feil og jeg ble veldig nysgjerrig på Karin Boye sitt forfatterskap som jeg definitivt skal sjekke ut litt nærmere. Om Helle Helle er min danske favoritt så seiler Anna Ahlund opp til å bli min svenske favoritt for beskrivelse av ungdomsliv på godt og vondt – det kan hun!
Jeg følger forfatteren på insta og der kan jeg se at hun er i gang med en ny bok……jeg gleder meg allerede!

 

Anbefales!

P.S. Dette er for øvrig mitt innlegg nummer 1600 her på bloggen og da var det ekstra stas at det var en så fin bok som ble omtalt! 🙂


Forlag: Gyldendal
Original tittel:Saker ingen ser
Norsk tittel:Det ingen ser
Forfatter:Anna Ahlund
Oversetter:Kjelle Jørgen Holbye, MNO
Format:Innbundet
Sideantall:375
Utgitt: 2017
Min utgave:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

ahlund_anna_2 ok
Foto: Göran Segeholm

 Anna Ahlund er født i 1987 i Stockholm. Hun er utdannet lærer i svensk og musikk, og jobber som skolebibliotekar. Hun debuterte som forfatter i 2016 med ungdomsromanen Bare du. Hennes andre bok Det ingen ser ble utgitt i 2017.

 

 

HILSEN BEATHE

Faldbakken,Flatland og «Sammen om skammen».

lindholm faldbakken 3
Foto:Beathe Solberg – Audun Lindholm (t.v) og Matias Faldbakken

Tordag var jeg på litteraturhuset hvor billedkunstner og forfatter Matias Faldbakken skulle snakke om den nye romanen sin The Hills under arrangementet «Skandinavisk anstendighet og forfall». Vagant-redaktør Audun Lindholm førte ordet i en fullsatt Olav H Hauge sal.  Matias Faldbakken er forøvrig en av de nominerte til Brageprisen i år.

I romanen er det en navnløs kelner som fører ordet og som betrakter ting som skjer, men Faldbakken forteller at det egentlig er restauranten The Hills som er hovedpersonen i romanen,men fordi han trengte noen til å fortelle historien var det denne kelneren som fikk ordet.
Forfatteren har brukt sine mange besøk på fasjonable restauranter rundt omkring i Europa som inspirasjon for restauranten i boken, som forøvrig representerer europa, det gamle europa slik det en gang var og som er i ferd med å bli utfordret.

lindholmfaldbakken 2

Beskrivelsene av en karakter han har kalt barnedamen er hentet fra en eller annen bok men han ville ikke si hvem eller hvilken, og smilte lurt.

Romanen sies å ha en humanistisk touch og er noe kritisk til for eksempel kapitalisme. Selv kaller forfatteren det en monologisk roman.
Betraktningene som skjer i romanen er til tider essayistiske og ikke minst så er det nostalgisk. Den tar også opp tema som papiravisens død og en som hadde lest boken fortalte at han ville dra på restaurant og brette ut avisene. Romanen foregår i denne restauranten og den eneste kontakten med omverden er via mobil. Romanen har sine morsomme øyeblikk men det ligger visst et mørke under overflaten….

Faldbakken virket som en utrolig hyggelig person, og smilte lurt mange ganger når Lindholm spurte for mye og for nært, angående boken.

Han fortalte også at han har bodd i Bergen da han gikk på skole for 20 år siden.
Det ble sagt en hel del mer enn dette men noe velger jeg å spare til omtalen min av romanen.

Jeg gleder meg til å ta fatt på boken og det er kjekt med litt input som dette før en tar fatt.

Bergen offentlige bibliotek( bygningen i Strømgaten) fyller 100 år i disse dager og i den forbindelse så har de en liten jubileumsfestival i perioden 2-4 november. Jeg valgte meg ut tre arrangementer jeg ville på, men måtte sløyfe det ene i går. #100årogintetglemt

Først ut var forfatter Helga Flatland som var i samtale med Ida Amalie Svensson om romanen hennes «En moderne familie».

flatland og svensson
Foto: Beathe Solberg – Ida Amalie Svensson (t.v.) og forfatter Helga Flatland

Det var jo ikke mer enn en uke siden sist jeg så henne, på Aschehougs bokmøte, men det var likevel interresant å få med seg. Jeg har jo lest boken og likte den godt, men savnet vel litt begrunnelse av hvorfor de gikk fra hverandre. Ikke bare de klisjèene faren slengte ut til å begynne med som: Vi har vokst fra hverandre eller det er ikke mer å hente.

Søstrene selv stilte aldri spørsmålet heller, for dem var det kanskje ikke det som betydde mest. For dem ble jo uansett det trygge familielivet revet bort, selv om de selv var voksne. Forfatteren fortalte at vi ikke får vite noe om det for det er ikke av betydning, det er underordnet. Det er ikke en eksteskapsroman men en roman først og fremst om søsken. Hun forteller at de er tre søstre som er veldig tett og så har de en yngre bror, men hun presiserer at ingen av dem er modell for karakterene i boken.

Det ble stilt spørsmål om hvem som har retten til å «definere» familien. Ingen eier sannheten, og vi alle har vår sannhet. – Det er helt sant. Vi har alle vår måte å oppfatte ting på så din sannhet er ikke nødvendigvis min.

Når jeg leste romanen husker jeg at jeg reagerte på hvorfor Håkon bare fikk komme til ordet èn gang og de andre flere. Det er fordi han speiler søskenforholdet.

Spørsmål om hva som skjer med familiestrukturen når de eldre stadig blir yngre, og det var veldig interessant. Alle vet at 50 er det nye 35, ikke sant? Men en 50 åring i dag er ikke som de som var 50 for 20 år siden eller mer. Før i tiden var alle bestemødre gammel, men slik er det ikke lenger. Flatland fortalte også at ofte får man barn senere enn det som var venlig før, og siden man stifter familie sent selv så fremstår man gjerne som sine foreldres «barn» mye lenger enn før. Akkurat det ser vi jo eksempel på i boken, Håkon ble jo holdt yngst av resten av familien.

Forfatteren fortalte at hun bruker lang tid på en bok, men det meste av tiden bruker hun på tenking, utforming av karakterer og handling er noe av det som tar det meste av tiden-selve skrivingen er gjort unna på rundt 4 måneder.

Det er interessant å få vite hvordan forfatterene arbeider og jeg liker Helga Flatland veldig godt, ser virkelig frem til å ta fatt på triologien hennes.

flatland leser

Helga Flatland leser fra boken sin. Og det er alltid kjekt å høre forfatterne selv lese fra bøkene sine.

sammen om skammen

Sammen om skammenSKAM ble et vanvittig internasjonalt fenomen, men hva var det egentlig som gjorde serien så spesiell? Et av elementene som bidro til seriens gjennomslag var det enorme antallet samtaler omkring den på ulike sosiale medier. Medieforskerne John Magnus R. Dahl og Synnøve Skarsbø Lindtner ved Universitetet i Bergen har studert SKAM-publikumets fellesskap på nett, hva de snakket om og hvilken type offentlighet de etablerte i fellesskap. John Magnus R. Dahl kommer til biblioteket for å fortelle mer om forskningen sin, og ytringskulturen som kan oppstå rundt et slikt TV-fenomen.

Medieforsker John Magnus R. Dahl pratet litt om det de hadde funnet ut når de forsket på dette fenomenet som SKAM har blitt. Arbeidet deres er ikke tilgjengelig eller offentliggjort ennå – jeg ser veldig frem til å finne ut hva mer de har kommet frem til.
Det som var litt morsomt og som jeg skrev i oppsummeringsinnlegget mitt for oktober var at Synnøve Skarsbø Lindtner kontaktet meg tilbake i januar og ville ha meg med på dette prosjektet på bakgrunn av min aktivitet i Skam-gruppene på facebook. Meldingen havnet i spamfilteret og dermed glemt fra min side. De fant heldgivis mange andre som de intervjuet og det er resultatet av disse intervjuene de bruker i forskningen sin.

forsker
Foto: Beathe Solberg – Mann som jobber på biblioteket og medieforsker John Magnus R.Dahl

Noe av det som kom frem var at voksne så på SKAM på en mer personlig måte og brukte den mer som en selvhjelp enn det den yngre garde gjorde. Det var overraskende fordi målgruppen for serien er jo jenter på 16 år, og serien er på en måte  ment som et verktøy for dem for å kunne takle situasjoner nettopp denne målgruppen kan komme ut for. Andem og Co gjorde endringer underveis i serien på bakgrunn av kommentarer målgruppen la igjen på bloggen/skam.p3.no. Nettopp disse kommentarfeltetene har blitt hyppig brukt av forskerne Dahl og Lindtner også, sammen med de ulike facebookgruppene som finnes.

Ungdom ser på SKAM fordi det er en dramaserie, og siden ungdommene går i de samme klærne som de selv så fremstår dette veldig ekte og man kan forveksle det med en dokusåpe. Det er også en god bruk av musikk og serien er til en viss grad politisk.
Når det gjelder å forveksle Skam med virkelighet så er det kanskje ikke så rart at noen ( kanskje mest yngre utenlandske fans) tar dramaserien for å være et realityshow fordi grensene  av og til blir  hvisket ut, jeg kan for for eksempel nevne at moren til en av skuespillerne  la ut bilder på sin egen instagramkonto av en annen skuespiller i serien og kalte ham for «svigersønn». Og for de som ikke helt forstår hva konseptet går ut på så kan det være lett å bli forvirret når slike ting skjer. Jeg snakker naturligvis om Evak, Isak og Even som ble spilt av Tarjei Sandvik Moe og Henrik Holm.
Dahl nevner blant annet at etter sesong 3 så knyttet mange voksne damer Evak til seg følelsesmessig – som mødre. Men etter min oppfatning så er det også en del damer på min alder og litt yngre som sikler etter disse to. Jeg vet om voksne damer som stalker disse skuespillerne og mange trakker dessverre langt over grensen over hva som er greit å gjøre, jeg har vært i diskusjon med flere av dem hvor jeg har sagt at dette ikke er noe greit uten at det ser ut til å ha hjulpet.
Cengiz Al som spilte Yousef i den siste sesongen av serien,nevnte noe om dette når han besøkte senkveld tidligere i høst(ca 7 min ut…) Akkurat dette har også vært diskutert i noen av skam-gruppene på facebook men de som burde ta det til seg gjør det dessverre ikke. Men som Cengiz sier i videoen at voksne damer på moren han sin alder kommer bort å klår og kysser ham på kinnet,og han føler han ikke kan si nei for de kunne vært moren liksom, sånt er ikke greit. Men noen er dessverre ikke utstyrt med nødvendige sperrer og alt de gjør blir gjemt bak fraser som  #Alt er love! Noen av facebook-gruppene fremstår dessverre som sikle-grupper for skuespillerne, da fortrinnsvis Henrik Holm og Tarjei Sandvik Moe.

Dahl nevnte også at mange fans ville at de to(evak) skulle være et par,og at de to skuespillerne hadde en egen kjemi og at det var nettopp derfor Henrik Holm fikk rollen som Even. Dette visste jeg naturligvis fra før.

Dahl fortalte videre at mange, da særlig voksne, er veldig følelsesmessig engasjert i serien, noen knytter til og med serien opp til sitt eget liv, mens andre er distanserte.
En av de jeg har diskutert med har laget et teppe hvor hun har bilde av alle skuespillerne,noen statister,moren til en av skuespillerne, you name it. Bare de har en forbindelse(om ikke direkte) med skam så er de der,forsåvidt greit det altså, men når de fotfølger skuespillerne for å få dem til å signere og går på dem flere ganger om de sier nei, så er det ikke greit!

Dahl forteller også at en av facebookgruppene( SKAM Fri og ekte 20 +,aka FogE) har begynt å se serien på nytt i «realtime», og andre serier som omhandler homofili ble hyppig diskutert en periode, som for eksempel «Jævla homo».

Jeg nevnte lenger oppe at Skam er tildels politisk. For eksempel så leser Eva boken Egalias døtre av Gerd Brantenberg på hytteturen i andre episode av første sesong. Boken handler om kjønnsroller og er en  feministisk bok som var veldig populær på 70-tallet og den blir sammenlignet med «Et dukkehjem» av Henrik Ibsen, og da er vi igjen tilbake til Ibsens dramturgi i Skam som jeg skrev om her.

Ingen kan glemme talen Noora holdt til Nico i sesong 2 hvor hun ramset opp straff og paragrafer, klippet ble hyllet av Kripos og delt på deres facebook sider i fjor vår.

Jeg er av dem som begynte å følge serien i «realtime» i fjor, og Isak var en karakter jeg kom skikkelig under huden på. Når han hadde det vondt så hadde jeg det også. Jeg tror det har med å gjøre at den sesongen var intens med liten innblanding av andre ting som skjedde slik vi har sett i de andre sesongene. Skuespilleren er flink og bærte sesongen fint alene og deretter sammen med medspilleren. Dessverre fikk jeg ikke den samme følelsen i sesong 4, men det var fordi jeg ikke syntes skuespilleren var like flink som  det Sandvik Moe var.

Dette med å følge serien i «realtime», det medietekniske bak denne måten å publisere på, er noe av grunnen til at serien har blitt så populært i følge Dahl.
At man som publikum kunne få direkte kontakt med skaperne via kommentarfeltene og til en viss grad styre hva som skjedde videre, og dermed være med å bestemme utviklingen.
Dette er ser vi jo også flere ganger i sesong 4 hvor skaperne har kopiert en scene en fans har tegnet og skuespillerne har samme klær på seg.

skamart

Bruk av Instagram, og at karakterene har sin egen instakonto, er også med på å «virkeliggjøre» skam-universet. At man kan følge karakterene på insta i likhet med andre du kjenner.

Funnene  Dahl og Lindtner gjorde seg var at måten både serien er bygget opp på og publiseringsmetoden trigger til samtaler og mange både voksne og ungdommer har fått hjelp til å takle noe i sitt eget liv som følge av serien.

Selv savner jeg mest det samholdet man hadde i disse facebook-gruppene, da særlig i fjor høst hvor det var noen nervepirrende måneder. Jeg lærte også veldig mye av å være i disse gruppene og det var kjekt å ha samtaler med andre om en felles interesse. Diskutere frem og tilbake klippet som var lagt ut, ikke minst analysere klippet. Bruk av klær,musikk o.l.
Utrolig morsomt og lærerrikt. Fint samhold og mye latter. Det var også da jeg ble hektet på skam-memes,sorry!

sana lengter skam

Jeg ville for alt i livet ikke vært uten denne erfaringen, og jeg håper at det blir publisert serier på samme måte flere ganger for man går sånn inn i det på en helt annen måte enn å bare se en episode på tv.

Det var interessant å overvære dette arrangementet selv om jeg visse en god del fra før, det blir spennende å se hva de kommer frem til når de er ferdige med prosjektet.

HILSEN BEATHE

 

Den andre kvinnen av Therese Bohman

Jeg hørte om boken på forlagets bokturnè tidligere i høst og tenkte at dette var en bok litt i samme gate som Rettstridig forføyning og handlet om en som hengte seg opp i en fyr som ikke var bra for henne. Siden jeg har hatt min dose med bøker i denne «sjangeren» for en stund så tenkte jeg ikke noe mer over det. Men så kom jeg over en «omtale» av boken på Linn Strømsborgs insta- konto og når hun nevnte at hun fikk litt Helle Helle feeling når hun leste denne boken så ble jeg ikke vond å be. Boken ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris det året den kom ut i Sverige.

 

DEN ANDRE KVINNENDen andre kvinnen handler om en kvinne i midten av 20 årene som egentlig ikke har noen planer for hva hun skal gjøre med livet sitt. Det vil si at hun bærer på en drøm om å bli forfatter, og i mellomtiden er hun ringevikar på en sykehuskantine i Norrköping. Der må hun ha på seg en uformelig og ikke det minste sexy uniform, men hun drømmer om at den kjekke og noe eldre legen Carl Malmberg skal se forbi det og se henne for den hun egentlig er. Se at hun egentlig ikke hører hjemme der.

På fritiden er hun med Emilie, en venninne fra videregående som hun egentlig ikke liker så veldig godt og hun føler ikke seg hjemme blant  vennene hennes som lever et typisk studentliv, men hun har ikke så mange venner og Emilie er bedre enn ingenting.

På en av Emilies vorspiel blir hun kjent med Alex, en ung kvinne på hennes egen alder, som hun syntes  er spennende og helt annerledes enn andre jenter hun kjenner. De to blir ganske snart gode venner.

 

 

Det er  masse folk i studentpuben, og et band jeg aldri har hørt om har akkurat sluttet å spille, jeg er blitt full av vinen. Jeg er i et merkelig humør som gjør at jeg veksler mellom å finne situasjonen utholdelig og motbydelig, og så tenker jeg at denne kvelden kanskje er en metafor for lovet mitt:I beruset tilstand virker et slik miljø rimelig, at det egentlig er selve livet mitt som enten er utholdelig eller motbydelig, litt avhengig av hvordan man ser på det,men hva slags liv er det, tenker jeg, om det på sitt beste er utholdelig.

S.24

Jeg røper ikke for mye når jeg sier at hun og Carl møtes og innleder et lidenskapelig forhold. Hun på sin side drømmer om et annet liv og håper at Carl skal bli hennes inngangsbillett til dette livet mens han er gift og har barn, og har ingen umiddelbare planer om å forlate konen til fordel for henne.
Venninnen Emilie har advart henne mot å innlede et forhold til en som er gift og hun  snakker derfor lite om Carl til henne, mens til Alex forteller hun alt….

Jeg våkner nær ham, det er første gangen vi har sovet sammen. Han er varm og puster jevnt og rolig og ser samtidig både trygg og sårbar ut, det er så vakkert at det gjør vondt i hjertet mitt. Nå kommer han til å forstå det, akkurat slik som jeg har forstått det. Han kommer til å forstå at det er slik det skal være, at det er meg han skal ha hverdagen sin med. At det ikke lenger holder med stressende møter i den lille leiligheten min, hvor vi har sex og kanskje rekker å drikke en kopp kaffe før han må gå; til jobben, til familien, til butikken for å handle middag som han skal lage til kona og barna sine på det store,lyse kjøkkenet. Det er med meg han må ha hverdagen sin, for jeg gjør ham gladere enn kona gjør ham, jeg gjør alt bedre enn henne.

S.111

 

Denne boken var ikke helt som jeg først trodde, en historie om en ung jente som forelsker seg hodestups i en eldre kar og forventer at han skal forlate det livet han har til fordel for henne. Den er så mye mer enn det. Den handler like mye om det å ha nådd en viss alder hvor de fleste har staket ut kursen for livet sitt og kanskje allerede er etablert med fast jobb og mulig familie. Vår kjære protagonist er ikke helt der ennå. Hun har søkt på et fordypningskurs i litteraturvitenskap for hun har dette ønske om å skrive, bli forfatter men det kan virke som hun har store problemer med å bestemme seg og virkelig ta tak i voksenlivet. Hun kan til tider fremstå noe naiv, særlig i forhold til Carl og deres fremtid(?)

Dette er en stillferdig bok hvor det kanskje ikke skjer all verden sånn egentlig men den er spennende likevel. Vi får ta del i protagonistens tanker og meninger om forskjellige ting, og hun er veldig opptatt av klasse og hva det gjør med folk om man kommer fra en familie med mye penger eller ikke. Hun kan virke noe dømmende ovenfor folk med mye penger og går utifra at de er på en bestemt måte, og da særlig ovenfor de som ikke har like mye. I romanen vises det i hennes misnøye med personer som Niklas, en av Emilies rike kamerater, og her kommer også et av forfatterens mange feministiske innspill frem. Av og til har jeg tenkt at hele jeg er vulgær, at jeg er sammensatt av komponenter som hver for seg er litt for mye:Kroppen min er litt for yppig, munnen litt for kjøttfull,ingenting ved meg er nedtonet eller yndig, jeg liker høye hæler og mye sminke og tettsittende klær. Det er som om noe med holdningen min, eller utstrålingen,er mer påtakelig seksuell enn man ser hos nesten alle jenter jeg har møtt på festene til Emilie, på universitetet,på studentpuben, og det provoserer gutter som Niklas,eller frastøter dem, kanskje det egentlig skremmer dem, som om det er noe ved meg de ikke kan håndtere. Jeg har merket at det er gutter som ham,de opplyste, moderne,de som er mest bevisst på det forkastelige i å dele kvinner i madonnaer og horer,likevel er de som synes det er viktigst å være kjærester med en jente som aldri kan tas for det sistnevnte.

Første halvdel av boken fremstår som en typisk kjærlighetshistorie hvor den unge elskerinnen tror at om hun bare gjør som han sier og ikke stiller egne krav så vil han forlate kone og barn til fordel for henne. Men så skjer det noe høyst uventet når hun skal be Carl å velge mellom henne eller konen, og romanen skifter helt karakter. Til tross for at hun er den andre kvinnen så liker jeg henne umiddelbart og kanskje enda bedre mot slutten av boken.

Jeg liker bøker  hvor karakterene leser bøker og i dette tilfelle  leser hun bøker av forfattere som Dostojevskij( da særlig får vi små sitater fra Opptegnelser fra et kjellerdyp) og Thomas Mann.

Fikk også litt Helle Helle følelse når jeg leste for det er mye hverdagsrealisme å spore her,og i likhet med sin danske kollega får Bohman det til å høres interessant ut å rydde på kjøkkenet eller  få en utførlig beskrivelse av fukten på veggene. Det er ikke alle forfattere som klarer det altså.

Denne korte romanen er både lettlest og velskrevet, og er til tider noe poetisk. Den har et godt driv og hovedpersonen utviklet seg veldig gjennom fortellingen, noe jeg likte særs godt. Det var et par ting som skjedde underveis som jeg har vanskelig for å tro kunne skjedd i virkeligheten, men bortsett fra det var dette en god roman som man tildels kan kjenne seg igjen i.
Anbefales!

Kristin forteller har skrevet en veldig god omtale av boken.

 


Forlag: Cappelen Damm
Original tittel: Den andra kvinnan
Norsk tittel:Den andre kvinnen
Forfatter: Therese Bohman
Oversetter: Monica Aasprong
Format:Innbundet
Sideantall: 174
Utgitt:2014
Min utgave: 2017
Kilde: Leseeks

 

 

Forfatter

 

therese bohman
Foto: Cappelen Damm

Therese Bohman er født i 1978 og er en svensk kulturjournalist og forfatter. Hun debuterte som forfatter i 2010 med romanen Den druknade, deretter kom Den andra kvinnan i 2014 som hun ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for. I 2016 gav hun ut romanen Aftonblad. Den andra kvinnan er den eneste av bøkene hennes som er oversatt til norsk.

 

HILSEN BEATHE

Oppsummering #9:September 2017

Meme bokbloggerprisen 2016

Det har vært bokbloggertreff og ikke minst så er to verdige vinnere av Bokbloggerprisen 2016 kåret. Nicolai Houm vant i kategorien årets roman med boken «Jane Ashlands gradvise forsvinning» og Åsne Seierstad vant i åpen klasse med boken «To søstre». Gratulerer så mye til begge to!
Neste år skal treffet være i Stavanger og jeg må se å få kommet meg avgårde. Jeg har ikke vært på et eneste treff ennå så det er på høy tid.

Det er ikke all verden å skrive hjem om denne måneden, få bøker lest -men det har skjedd litt likevel.

 

BØKER LEST

Med 18 påbegynte bøker(14 av dem ferdiglest) forrige måned så ble det heller en stusselig september for min del hva lesing angår. Jeg har ikke lest ferdig de fire bøkene som gjensto heller og begynte i stedet på andre bøker. JA DA, for det hjelper jo veldig på leselysten å lage seg store hauger med halvleste bøker.  Litt sånn har det vært nå i september også med fem påbegynte bøker utenom de tre tynne flisene av noen bøker jeg faktisk har klart å bli ferdig med. Oktober kan bare bli bedre. Månedens NOTE TO SELF må være at jeg ikke skal begynne på så mange bøker om gangen og risikere at ingen blir lest ferdig, max to bøker samtidig heretter.

Det er plan Noora.png

 

  1. Krigeren på fanget av Hege Woxen- dikt-norsk2017-Leseeks
  2. Noen må være i’en under prikken også av Kaia Huuse – Visdomsord/sitater- norsk2017-Leseeks
  3. En liten bok om kjærlighet av Kaia Huuse- dikt/rim/sangtekster- Leseks

 

Som dere ser så har jeg «oppdaget» Kaia Huuse denne måneden og jeg skal definitivt høre mer av henne fremover, og skulle hun komme på å skrive flere bøker så leser jeg gjerne.

 

BØKER KJØPT

Denne måneden har jeg snopt meg de tre første bøkene i serien om Dina, og ser frem til å ta fatt på dem. Har såvidt begynt på den første.

 

FRA BOK TIL FILM/ TV-SERIER & FILMER

 

jævla homo

Den 18 september ble hele «Jævla homo» serien lagt ut på nrktv, og jeg måtte bingewatche hele sesongen på 5 episoder samme dag. En god og viktig serie for alle egentlig og ikke bare for dem som av ulike grunner måtte ha problemer med å komme ut. Serien viser  blant annet programleder Gisle Agledahl sin egen kamp mot egne fordommer. Serien finner du her.

 

Det var ikke bare «Jævla homo» som hadde premiere nå i september, det hadde også serien MELK som handler om to nybakte mødre som blir alene med barna sine. Serien er veldig artig, og ikke minst var det kjekt når det dukket opp noen kjente «Skam-fjes». Dr.Skrulle som er omtrent like skrullete her som hun var i Skam, og  Tarjei Sandvik Moe som er med i et par minutter i den ene episoden. Hege Skøyen er også med i serien.Vel verd å få med seg.

 

 

I kveld skal jeg se «The dressmaker» på Netflix, dette er en filmatisering av boken med samme navn skrevet av Rosalie Ham og er  med Kate Winslet i hovedrollen.

 

 

LITTERÆRE ARRANGEMENT

De litterære arrangementene har formelig stått i kø denne måneden og først ute var høstmøte med Cappelen Damm som ble holdt på Litteraturhuset. Få dager senere var både meg og Tine på plass på Litteraturhuset igjen og denne gangen var det en samtale med selveste Herbjør Wassmo som  fant sted. Her snakket hun om Dina og hvorfor det ble viktig for henne å fortsette historien mange år etter at den forrige boken kom ut.

herbjørg.jpg
Foto:Tine Sundal

Dette arrangementet skrev jeg ikke om men les gjerne Tine sitt referat fra kvelden.

Forlagene Stenersen og Kagge var de neste forlagene som hadde høstmøte og denne gangen tok vi turen til Verftet i Bergen, en idyllisk og fin plass ved sjøen. Jeg og Tine har vært her flere ganger og spist lunsj. Møte ble imidlertid holdt innendørs.

norway-bergen-restaurants-usf-verftet_tone_dsc01497b
Foto: TeamBjordal

Deretter var det forlagene Vega og Juritzen sin tur og denne gangen havnet vi på Hotel Terminus for anledningen. Her fikk vi blant annet slå av en prat med Jørgen Jæger som jeg kjenner best som kunde der jeg jobbet før siden jeg ikke har lest en eneste èn av bøkene hans -ennå. Når turen kom til cecilia Samartin sviktet motet helt og jeg fikk knapt hvisket hva jeg heter, og jeg som hadde planer om å slå av en liten prat med henne, neste gang Cecilia, neste gang.

Juritzen bilde 4

 

SER FREMOVER MOT OKTOBER

Jeg har erfart at for mange planer når det gjelder lesing er et stort NO GO her i gården. Da forsvinner leselysten med det samme og alt føles som et slit i stedet. MEN jeg vil gjerne lese ferdig de påbegynte bøkene og har satt opp en plan for hvordan jeg skal få gjennomført det på en skikkelig måte i løpet av høsten.

Når det gjelder arrangementer så er det noen av dem i oktober også. Forlagene Gyldendal og Aschehoug skal ha sine høstmøter kommende måned og først ute er Gyldendal med «Forfatterne kommer» allerede neste uke. Der får vi blant annet møte Herbjørg Wassmo igjen, jeg gleder meg.

Bloggen min fyller 5 år om en ukes tid og jeg nærmer meg snart 1500 innlegg, det skulle bli ca 300 innlegg pr år det. Ikke så gæli!

Har planer om å bli litt flinkere til å besøke andre blogger og legge fra meg noen spor i form av noen ord, der har jeg sviktet i lengre tid og savner det å prate med andre bloggere.

Natt til mandag er det 1 år siden første klipp av sesong 3(SKAM) kom ut og lite ante vi hvilket inntrykk disse to skulle gjøre på oss den høsten!

i&e

Jeg sov ikke på nesten to måneder, Isak gikk rett under huden på meg og jeg ble med ham på denne berg-og dalbanen som sesong 3 var. Jeg ble nesten en 17 år gammel gutt som ble forelsket i 19 år gamle Even( egentlig liker jeg Isak best, betyr det da at jeg ble forelsket i meg selv? :-D)

Siden vi er i September så passer det fint å avslutte med sangen fra Gabrielle(Åh ja, den spilte de i SKAM )

 

 

ØNSKER ALLE EN FIN LESEMÅNED I OKTOBER!

 

 

HILSEN BEATHE

Oppsummering#6: Juni 2017

meme tusen takk julie andem

Det er uten tvil SKAM som har stått i fokus her hos meg denne måneden og lørdag var det duket for den aller siste oppdateringen EVER når det gjelder den norske utgaven. Dere som ikke har sett SKAM kan bare scrolle forbi…og om du gidder å lese og ser mine innvendinger til den siste sesongen så ikke la det stoppe deg om du har planer om å se serien! Den ER god! Just saying.

Selv om sesong 4 var den sesongen jeg likte minst så hadde den sine fine øyeblikk den også  Usikker på om jeg lærte så veldig mye( eller jeg lærte jo litt da…) men det kom i hvert fall frem at ungdommer med muslimsk bakgrunn i det store og hele er som ungdommer flest her i Norge, med sine utfordringer og feil som alle andre. Den delen syntes jeg at Andem fikk fint til, og det var bra at Sana ikke måtte endre seg for å passe inn, for det var vel litt av poenget med sesongen , at Sana ikke trengte å kaste hijaben eller ha sex uten å være gift for å passe inn i det norske samfunnet.

Det jeg ikke var så fornøyd med i denne sesongen er at mye foregikk på bakrommet som jeg kaller det, etter min mening relevante ting ble henvist til en chat eller melding som hadde føltes mye sterkere om man hadde fått det i et klipp i stedet. Stakkars fredagsfolka sier jeg bare ( fredagsfolka = de som kun ser på klippene på tv og IKKE får med seg verken chat,sms,instabilder, eller youtubevideoer) de må ja ha et større hull i handlingen enn det jeg sitter med. Ta for eksempel intrigene mellom Sara og Sana som oppstod når Sana laget en fake instakonto for Sara og Sara og venninnene lagde en insta for Vilde og ting gikk utover henne.  «Oppgjøret» mellom Sana/Vilde og Sana/Sara ble ikke vist i et klipp men kun henvist til en melding. Det samme med vennskapet mellom Even og ballonggutta med Mikael i spissen, her sa Elias en ting om det som skjedde med Even på Bakka den gangen mens Yousef sa en annen ting. Satt med en følelse av at det ble bygget opp slik at det som skjedde den gangen når Even prøvde å kysse Mikael egentlig skjedde med Yousef siden han alltid ser trist ut på de YT videoene når Evens navn blir nevnt, samt at han er den eneste som nevner Evens selvmordsforsøk. Han står heller ikke sammen med gutta når alle er samlet til Evas bursdag, men sitter heller med Jonas og Mahdi som han ikke kjenner. Men her er det også et hull, for hvordan ble alle plutselig venner igjen?  Alt var bare helt chill?  Greit nok at man kan klare å gjette seg til hvordan det foregikk men hadde det ikke føltes litt sterkere om vi hadde fått sett hvordan det første møte eller kontakten fant sted? Even var langt nede og hadde mistet alle vennene sine, kanskje ting ikke var så ille mellom gutta som vi først kunna anta? Men likevel….Og hvor ble det av Evens samtale med Isak  om det som har skjedd og hvorfor fikk ikke vi ta del i det?  Det kunne vi selv om vi så ting fra Sanas POV denne sesongen.  Syntes også det ble litt drøyt å bringe frem at Even hadde prøvd å ta selvmord og så blir det ikke fulgt opp på en annen måte enn at Even selv nevner det i en bisetning i en setting hvor det egentlig ikke passer inn ( I en YT video med ballonggutta). Nesten som jeg tenker at skaperne har lest kommentarfelt hvor dette har vært etterlyst og man har funnet en nødløsning bare for å få det med liksom.  Om de ikke hadde tid til å behandle det på en god måte så hadde de ikke trengt å ta det med i det hele tatt, sammenbruddet hans på revygruppens facebookvegg hadde stått godt alene.

Syntes sesongen bar preg av for dårlig tid og mange «unødvendige» snarveier,det hadde vært bedre om de hadde tatt seg noe bedre tid slik at alle løse tråder hadde blitt nøstet opp i på en god måte. Det hadde Andem fint klart om det hadde vært laget 2 episoder til i sesongen. Jeg savnet virkelig den følelsen jeg satt med i høst hvor jeg ikke omtrent sov på flere måneder for jeg var innunder huden på Isak 17 år og stormforelsket i Even på 19.

Den siste uken inneholdt mange fine klipp og de er mine absolutte favoritter fra sesongen. Så all min frustrajon gjennom disse ukene over ting vi ikke fikk ta del i ble delvis tilgitt. Vilde og ikke minst jente-Chris fikk vist sider av seg selv vi ikke har sett før og det er synd at de ikke får skinne i hver sin sesong. På samme måte syntes jeg at det er trist at ikke Even får fortalt sin historie. Men som alltid med Andem, hun gir oss noe som er veldig bra men det er alltid en liten hake ved det og denne gangen  ble det i form av gode smakebiter med en noe bitter ettersmak fordi de minnet oss på hva vi kommer til å gå glipp av.

Sesong 3 er min absolutte favoritt av alle sesongene, skuespillerne har en utrolig kjemi sammen og ikke minst er de veldig dyktige  Isak er min favorittkarakter av alle i Skam, han har hatt en utrolig utvikling gjennom disse fire sesongene. Joda, det er flere som har hatt det men han er nå min favoritt likevel. Jeg ser virkelig frem til å følge  skuespilleren bak karakteren videre og har til og med bestilt billett til Grease showet han skal være med i februar neste år .  Sesong 1 er på en god andreplass når det gjelder favoritter og jeg likte løsningen som ble valgt for Eva og Jonas. Fint at det hele sluttet der det startet, med Jonas 

Blir spennende å se om den amerikanske versjonen, SHAME, kommer til å leve opp til den originale. Om Julie Andem får bestemme like mye der borte så blir det helt sikkert bra.

Gutten som ikke klarte å holde pusten under vann av Even Bech Næsheim

 

 

skamsluttmeme

 

takk for alt

 

Det er ikke akkurat så mye å skrive hjem om med to leste bøker i bagasjen denne måneden. Det kan kun bli bedre.

 

BØKER LEST

  1. Bare du av Anna Ahlund- Ungdomsroman – Oversatt – Leseeks
  2. Jente møter gutt av Ali Smith – Roman – Oversatt – Kjøpt

 

I tillegg har jeg begynt på tre bøker: Skinnet bedrar av Agnes L Matre, Ivy & Abe av Elizabeth Enfield og Et sted på grensen av Emilie Edland.
Har også lest et manus på en bok som kommer ut til høsten.

 

BØKER KJØPT

Tre bøker er kjøpt denne måneden og den ene er allerede lest.

  1. Jente møter gutt av Ali Smith
  2. Alberte og friheten av Cora Sandel
  3. Miniatyrlesingar av Gunnhild Øyehaug

 

 

FRA BOK TIL FILM/  TV-SERIE – FILM

 

Jeg følger med på mange tv-serier, og det dukker stadig opp «nye» som jeg ikke har sett før.

Akkurat nå holder jeg på med The 100, en sci-fi serie, som er basert på Kass Morgans bøker med samme navn. Holder på med den 3 sesongen, den siste som foreløpig ligger ute på Netflix. De skal i gang med sesong 5 i 2018.

 

 

 

Leste Margaret Atwoods Tjenerinnens beretning i fjor men har ikke fått skrevet om den ennå, men jeg tenkte å lese den på nytt i forbindelse med at jeg ser på serien som gikk på HBO tidligere. Jeg har kommet til episode 3 så jeg har heldigvis noen episoder igjen å kose meg med.

 

 

Jeg har  vært på kino denne måneden og sett Everything Everything som er basert på boken med samme navn av forfatter Nicola Yoon, på norsk har boken tittelen Verden er en boble.  Har ikke lest boken ennå.

 

 

 

LITTERÆRE ARRANGEMENT

 

Har vært på to boklanseringer sånn helt på tampen av juni. Den  første var boklanseringen av barneboken  Nesetyvene skrevet av Ragnhild Yndestad ( Datteren til Monika Yndestad)

ragnhild yndestad nesetyvene

 

Den andre var jeg på i går kveld, og da var det Gunnhild Øyehaug og Olav R Øyehaug som hadde en felles boklansering for sine nye bøker. Her var det også opplesinger av Cecilie Løveid og Tiril Broch Aakre i tillegg til de to nevnte forfatterne.

Her fikk jeg ikke tatt bilder da det var så dårlig lys i lokalet, men jeg fikk kjøpt med meg Gunnhild Øyehaugs nye bok Miniatyrlesingar.

 

 

 

 

HALVÅRSRAPPORT

 

Halvveis i 2017 så har jeg lest 51 bøker og da har jeg ikke regnet med de tre jeg har begynt på men ikke lest ferdig. Jeg tror  jeg skal få lest litt mer det neste halve året så jeg ligger an til å havne på rundt  130 bøker. Ikke at antallet spiller noen rolle men litt greit med en liten pekepinn på hvor jeg havner.

De siste månedene har jeg vært helt elendig med bloggingen men jeg har planer om å komme litt mer på banen fremover.

 

Norsk anno 2017

Ved utgangen av juni har jeg lest tilsammen 22 bøker fra i år, av disse er 8 i kategorien for romaner/ krim og 14 i åpen klasse.
Jeg har en del bøker liggende som jeg ikke har lest ennå, og med bokhøsten i sikte litt lenger fremme så satser jeg på at antall norske bøker skal doble seg ved utgangen av 2017.

Bokhyllelesingen

Her ligger jeg så dårlig an at det ikke er gøy en gang, vurderer sterkt å legge inn håndkle men jeg får gi det en liten sjanse til og se om jeg kommer i gang igjen. Her har jeg lest en del av bøkene men ikke alle og jeg har heller ikke fått skrevet om dem.

 

SER FREMOVER MOT JULI

 

Solen skinner og det er altfor drøyt å sitte inne og skrive i dette været men jeg skal straks ut å sette meg i solen med en god bok. Håper på mange flere slike dager nå i juli måned. Bokhøsten nærmer seg, postkassen har allerede vært fylt opp med bøker som kommer etter sommeren – men aller først skal sommeren faktisk nytes med mange forhåpentligvis gode bøker! Den 27 juli blir langlisten til den vanlige Bookerprisen lagt ut og foreløpig har jeg planer om å få lest en del fra den listen når vi kommer så langt.

 

Ønsker alle mine lesere i riktig god lesesommer!

 

god sommer 2017

 

HILSEN BEATHE

 

 

 

Ibsens dramaturgi i tv-serien «Skam»

Alle som fulgte s(k)amlesingen av «Um sakne springe blome» i april har fått med seg at jeg er ihuga SKAM-fan( okei, da ….så har jeg kanskje snakket litt om Skam før april også da! Djises!) Men helt serr? Det går jo ikke an å ikke se på Skam, eller det er jo teoretisk mulig da men….jeg forstår det ikke…..det er  Julie Andem og Skam liksom.

SKAMJENTENE

Skal ikke skryte på meg at jeg har lest for mye( usikker på om jeg har lest noe i det hele tatt) av Ibsen men jeg har sett «Et dukkehjem» for mange år siden, dog husker jeg ikke så mye at det gjør noe. Jeg skal definitivt lese Ibsen fremover, det er helt sikkert.  At det var en del av Ibsen i Skam har vært diskutert før i en av SKAM- gruppene jeg er med i så jeg ble ikke veldig overrasket over akkurat den biten.

Når  førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Dag Skarstein skulle holde foredrag om akkurat dette på «dramatiker-hjørnet»på Cornerteateret  var jeg ikke sen å be. Skarstein stilte seg undrende til hvorfor Skam, som er et norsk ungdomsdrama uten tekst og helt uten markedsføring plutselig ble så populær også langt utover norges grenser og han mener det er først og fremst det klassiske melodramaets dramaturgi – ikke de tidstypiske ungdomsfenomenene – som kan forklare Skam-suksessen. Det er også denne dramaturgien som kan forklare seriens internasjonale appell.  

Funfact 1: Skam ble populær i de andre nordiske landene i fjor vår,(omtrent samtidig som #Williammåsvare gikk som en farsott over landet og jeg hadde enda ikke «oppdaget Skam») samtidig skulle Skam selge rettigheter til andre europeiske land men få land var interessert og  mente at serien ikke var representativ for ungdommene i deres land ( Yeah right lissom)

Funfact 2: Skam tok helt av i resten av verden når sesong 3 var i gang og det var Isak som var hovedperson. Fans fra Kina og andre asiatiske land reiser helt til Norge i håp om å få treffe sine idoler. For ikke å snakke om alle danskene som kommer med danskebåten for å besøke både Henrik Holm( Even) og Tarjei Sandvik Moe (Isak). Tja…. jeg vet ikke om det er så veldig funny og nå kan ikke jeg snakke for de men jeg hadde syntes det var plagsomt om så mange oppsøkte meg. Ikke sikkert at det er like kjekt hele tiden.

skam evak

Funfact 3: Det arrangeres  Skam-safari turer hvor folk besøker stedene de ulike  episodene fra Skam er spilt inn, blant annet den legendariske benken Isak og Even satt på i første episode av sesong 3. Benken står i skolegården på Hartvig Nissens vgs hvor serien spilles inn og hvor også Tarjei  er elev.

evak benk

Dag Skarstein som kaller seg en klasseromsforsker sier videre at i Skam-seriens andre sesong gis det flere intertekstuelle referanser til Et dukkehjem, men Skarstein mener dette er ett av de mange blindsporene serien gjør bruk av for å skjerpe seerens oppmerksomhet. Kjærlighetshistorien mellom Eva og Jonas i den første sesongen, og Isaks utvikling i tredje sesong ligger tettere opp til den ibsenske dramaturgien.

ibsens nora

men disse to….

isakeva nora

Dramaturgien er i dag kjent fra amerikanske Hollywood-filmer som unge mennesker ser mye av, og er en dramaturgi som Hollywood har tatt over fra Ibsen – Vi kan kalle den melodramatisk.

I dag regnes ikke melodramaet til det høykulturelle feltet, men det vi sjelden tenker på, er at melodramaet ikke alltid har vært nedvurdert som populærkultur. Ibsen gjorde bruk av det i sine realistiske stykker, han trengte trolig melodramaet i sin realisme for å kunne skille mellom det ideelle og det reelle. Realismen strakk rett og slett ikke til for prosjektet hans om å fremstille humanistiske verdier.

I et Europa i der grunnleggende verdier var oppe til debatt, der bestående verdier ble utfordret av darwinisme, sekularisering, forholdet mellom vitenskap og religion, trengte Ibsen rett og slett melodramaets muligheter å inkludere et underliggende verdiunivers i stykkene sine.

På samme måte er vår samtid preget av sterke endringer. I dag kaller vi det globalisering. Skams verdiunivers aktualiseres i dag når krav om individuelle rettigheter og individuell autonomi møter verdier basert på fellesskap og tradisjon, sier Skarstein. – I dag brytes disse verdinormene over hele verden. Det globalt gjenkjennelige ved Skam-serien har altså å gjøre med den dramatiske strukturen og verdikodingen av plottet. Det er slik den internasjonale appellen må forklares.

 

skam ses 1

Dag Skarstein er tidligere norsklærer og liker slett ikke at ungdommen leser så lite, og han la merke til at ungdommene i Skam heller ikke leser så mye. Vi som var på foredraget fikk utdelt et ark med en berettermodell ( Harm Larsen) som viser de ulike dramaturgiske elementene som finnes i en tvserie eller en film med et vendepunktsplott.

Han snakker også om de ulike konfliktsnivåene som må til for at en fortelling skal være spennende og det er tre ulike hovedtyper: Ytre ( som aldri er personlig aka James Bond som aldri tar opp private konflikter), midtre ( som er privat og har ofte med venner og familiære relasjoner å gjøre) og indre ( det som går på hvilke konflikter en person opplever inni seg ).

 

tre konfliktnivåer

Norsktimen er i gang for alvor og vi følger dette skjema hvor vi først får en kort innføring i  selve modellen og deretter ser vi klipp fra sesong 1 som viser denne kurven.

spenningskurve

Det er ingen tvil om at Skarstein brenner både for faget og for Skam for det er en engasjert foredragsholder vi har med å gjøre her må vite. Etter hvert klipp så forklarer han de ulike punktene i berettermodellen og han forteller at ingen ting er tilfeldig. Akkurat DET vet jeg godt, ingenting i Andems univers er tilfeldig og  hun er en ekspert på metaforer. Her er alt og da mener jeg alt helt ned til hver minste detalj nøye planlagt. Det være seg klær de har på seg, gjerne en spesiell tekst på et plagg som har noe med det som skjer i klippet å gjøre. For ikke å snakke om når karakterene blir pakket inn i mange lag med klær i de situasjonene hvor de trenger ekstra beskyttelse eller er ekstra sårbare. Som når Eva kommer tilbake til skolen etter at det har skjært seg mellom henne og Jonas, eller når Even oppsøker Isak i gymtimen og skal egentlig finne ut om det kan bli de to, for ikke å snakke om  når Isak kommer tilbake til skolen 10 dager etter det fatale «Bros-klippet» og fraværsgrensen er føkka opp for lengst.

KLEKODE

Jeg må ikke glemme å nevne skapet Isak hadde problemer med i sesong 3,og da snakker jeg ikke om det skapet han skal ut av som homofil, men skapet han oppbevarer bøker i på skolen. Til å begynne med var skapet altfor fullt slik at han hadde problemer med å lukke skapet hver eneste gang han åpnet det ( aka problemene hans med å godta at han faktisk er homofil, og ikke minst fordommene hans mot dette, og at han bærer på alt alene)  men etter hvert som han ble fortrolig med sin egen situasjon og legning, og ikke minst tør å snakke om dette åpenlyst  så ordnet mirakuløst nok skapproblemet seg også. Og kult at Even so to speak hjalp han med å åpne skapet, altså der hvor bøkene ligger. Men Skam er som vi alle vet alltid fullt av dobbeltbetydninger.

Musikken er også en viktig metafor og som Andem bruker veldig mye, helt bevisst. Ta for eksempel episode 5 av den siste sesongen hvor Even synger Imagine av John Lennon og the balloonsquad kommer inn og Even stopper å synge, Isak er raskt på pletten og kommer Even til unnsetning og de første ordene han synger er «….. nothing to kill or die for…..And no religion too.» Tilfeldig? Neppe. Vi som ser på Skam vet at Even har prøvd å ta livet sitt etter at han skal ha prøvd å kysse Mikael og Mikael fikk helt noia og trakk seg unna religiøs som han er… men dette dramaet vet vi ikke alt om ennå. Jeg tenker også at dette kan være et frempek på at Even snart må / bør / skal fortelle Isak om det som skjedde på Bakka og det som ledet ham til å prøve og ta sitt eget liv.

 

imagine

Ord er også  mye brukt som metafor, for hvem kan vel glemme Even i «Bånder-klippet» hvor han sier at han ikke kan dumpe Sonja fordi da tror hun at han gjør det fordi hun har aluminumsben 😀 ( aka, hun er krykken hans, den han har støttet seg til og han forteller vel her at han egentlig vil bli kvitt den…)

Men tilbake til berettermodellen og spenningskurven som alle serier og filmer følger. Vi lærte blant annet om vendepunkter, spenninstopper, retrospektive teknikker og konfliktstrukturer. Og ikke minst om «Point of no return» som er ca midt i filmen om det er en spillefilm det er snakk om. Og nå er det ikke lenger håp om at filmens eller tvseriens hovedperson kan slippe fra konflikten på en enkel måte. Og for oss som ser på Skam så vet vi at hver eneste gang vi har fått et fint klipp, eller et klipp hvor det har skjedd noe positivt  for hovedpersonen så begynner nedoverbakken i klippet etter…. og Andem er kjent for å filleriste både karakterene og seerne. Det er ikke lenge vi skal kunne puste på vanlig måte og vi blir straffet for hvert eneste positive øyeblikk vi blir vitne til. Det er en berg-og dalbane uten like. Julie Andem are «The puppetmaster» and we are her puppets.

Tine skriver følgende i sitt referat fra arrangementet han (Skarstein) belyste hvordan Ibsens tekster var unik i forhold til at han skrev hvordan mennesket tenker og hvordan individet skapes på tross av omgivelsene, ikke i omgivelsenes bilde. Vi lærte om konstruksjonen av det moderne mennesket, at det er individet som styrer, og at i Skam er det relasjonen mellom de ulike karakterene og deres etiske valg som stiller spørsmålet Hvem er du?

Det som også er unikt med Skam er at man for hver sesong følger en POV( point of view), altså en hovedperson og de andre karakterene endrer seg litt for hver sesong fordi de skal gjenspeile hvordan hovedpersonen ser dem og det syntes jeg er veldig fascinerende. Andem bruker også veldig mye speiling av scener på tvers av sesongene, noe jeg liker godt.

Vel, jeg merker at det er vanskelig å avslutte men det jeg vil si er at det var et veldig interessant foredrag  og Skarstein var veldig flink og vi satt som lydige elever hele gjengen.  Jeg skal som nevnt lese Ibsen ganske snart, og jeg ser frem til de resterende fem episodene av Skam. Til de av dere som IKKE har sett Skam, vær så snill å gjør det, ikke bli skremt av hypen rundt serien og ikke glem at det er mange likheter mellom Ibsens «Et dukkehjem» og Skam. Skarstein er imponert over Andem og mener Skam er mye bedre enn det gjengse fordi Andem i sin serie klarer å blande inn alle konfliktnivåene.

Personlig tror jeg at litt av grunnen til at Skam har blitt så populært har med  skuespillerne å gjøre, særlig Henrik og Tarjei har fått en stor fanskare over hele verden. Det har også med konseptet å gjøre, at det spilles i «realtime»- man må følge serien på nett, og karakterene er på sosiale medier – ledet av dyktige Mari Magnus fra Bergen. Skjer det noe kl 02 om natten så kommer klippet eller sms/ chat eller hva det måtte være kl 02 om natten. Men selvfølgelig så hadde det ikke nyttet med dette konseptet uten Andems dyktige skrivetalent og øye for detaljer, hun er rett og slett et geni.

 

Det ligger et intervju ute med Skarstein hvor han prater om Ibsens dramaturgi i Skam og det intervjuet kan du lese her.

Foredraget  ble filmet i sin helhet av Christer Hjelmeland og det kan du se her.

Tine har skrevet et fint innlegg om arrangementet og det kan du lese her.

 

fordomsfulle vilde

I sesong 1 er Vilde ganske full av fordommer og er en ekskluderende person. Skarstein mener at det kanskje er Vilde som blir den Sana nå kan støtte seg til fremover, jeg har mine tvil om akkurat det og tror at det er  Jente-Chris som får et «Magnus-moment» når Skam dukker opp på skjermen igjen på mandag. Skal bli spennende å se hvem av oss som får rett.

Tusen takk til deg, Tine for en koselig kveld i går,det er alltid en fornøyelse og du er alltid like smilende og blid!

HILSEN BEATHE